Redigerer Grisaille

[[Fil:Matthias Gruenewald-Heller-Altar-Heilige Elisabeth.jpg|thumb|Vingedel av [[Heller-alteret]] av [[Matthias Grünewald]], utført i Grisaille]]
[[Fil:Sarto life.jpg|thumb|''Jesu dåp'', et av [[Andrea del Sarto]]s grå og brune [[fresko]]er i ''Chiostro dello Scalzo'', [[Firenze]] (1511–26).]]
[[Fil:Willet-holthuysen-jdewit.jpg|thumb|[[Trompe-l'œil]] vegg-grisaille i [[Amsterdam]] malt av [[Jacob de Wit]] på 1730-tallet.]]
'''Grisaille''' (av [[fransk]]: ''gris'', «[[grå]]») er et [[malerkunst|maleri]] som så godt som utelukkende er holdt i gråtoner. Grisaillen er dermed mest en form for [[skyggelegging]]. Brukes andre farger i stedet for [[sort]] og [[hvitt]], snakker vi om [[monokrom]] fargevirkning. Teknikken er best kjent fra [[middelalderen]]. 

== Teknikk ==
Grisaille kan stå som selvstendig verk enten på plate eller lerret, som [[glassmaleri]], som undermaling til et [[oljemaleri]] som deretter [[lasering|laseres]], eller som skisse til [[gravering]] eller [[relieff]]arbeid.

Undermaling i andre farger forekommer. Det italienske begrepet [[chiaroscuro]], (på fransk ''claire-obscure'' , «lys-mørke») beskriver noe av det samme, men brukes mere omfattende. Der finnes chiaroscuroer med flere fargetoner. En variant er på monokromt grønt underlag som på [[italia|italiensk]] kalles [[verdaccio]]. Typisk for denne typen bilder er at fargetoningen blir underordnet plastisiteten i bildet.

Hel fargesetting av store bilder stilte store krav til maleren, ikke minst fordi nesten alle farger måtte klargjøres på stedet fra råstoffer. Grisaillen ble rimeligere. Det synes også klart at grisaillen ofte ble valgt som estetisk passende. I likhet med tegninger bidro teknikken til å skille mellom talent og middelmådighet blant lærlingene, lettere enn når slurv og upresishet ble pakket inn i farger.

== Eksempler ==
Et godt kjent eksempel på grisaille-teknikken er [[Heller-altertavlen]] som ble bearbeidet av både [[Albrecht Dürer]] og [[Matthias Grünewald]]. Andre eksempler er [[Rembrandt van Rijn|Rembrandt]]s ''Døperen Johannes prediker'' (1634/1635), som er i Berlin, og [[Pablo Picasso]]s [[Guernica (Bilde)|Guernica]]. [[Giotto]] brukte grisaille som del av sine [[fresko|freske]]r i [[Scrovegnikapellet]], og [[Jan van Eyck]] malte grisailler på utsiden av [[triptyk]]er til alterskap, [[Gent]]-alteret er kanskje mest kjent. Normalt var skapene lukket, slik at utsiden viste mest. Begge kunstnerne har søkt å lage skulpturlignende motiver. Også i freskomaleriene i taket i [[det sixtinske kapell]] finnes grisaillepartier. Veggen ved den store trappen i [[Hampton Court]] er utført av [[Antonio Verrio]].

=== Manuskripter ===
Illuminerte manuskripter ble ofte utstyrt med pennetegninger som ble fylt ut med akvarellfarger som var svært uttynnet. Renessansekunstnere som [[Jean Pucelle]] og [[Matthew Paris]] ble spesialister på slike effekter. Andre, som [[Mantegna]] og [[Polidoro da Caravaggio]] brukte teknikken for å understreke noe [[klassisismen|klassisistisk]], som en gammel skulptur, et relieff eller eldre romersk maleri.

== Emaljering og glassmaleri ==
{|
|[[Fil:Tondo St Peter MNMA Cl23759.jpg|180px|left|thumb|St.Peter: Farget glass, hvitt glass, grisaille og sølvsulfid i blyinnfatning, Frankrike, ca. 1500–1510.]]
Begrepet grisaille brukes også om monokrome [[emalje]]motiver og [[glassmaleri]]er. Deler av vinduer kan gjøres i grisaille med sølvoppløsning eller andre malinger, mens resten kan være farget glass (eventuelt i blyinnfatning). Et godt eksempel finnes i [[katedralen i York]]<ref>{{kilde www |url=http://www.yorkminster.org/screens/explore/2a.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-10-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20031010020712/http://www.yorkminster.org/screens/explore/2a.htm |arkivdato=2003-10-10 }}</ref> kalt «de fem søstrene».
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Joachim Kaak, ''Rembrandts Grisaille Johannes der Täufer predigend – Dekorum-Verstoß oder Ikonographie der Unmoral?'' (Studien zur Kunstgeschichte Band 81), Georg Olms Verlag Hildesheim 1994, 194 S. mit 54 Abb., ISBN 3-487-09862-8.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.geocities.com/cjfearon/ Grisaille]
* [http://www.metmuseum.org/works_of_art/viewonezoom.asp?dep=11&viewmode=1&mark=1&item=38.65 (Metropolitan Museum of Art) Jean-Auguste-Dominique Ingres and workshop, ''Odalisque en Grisaille'']
* [http://www.rijksmuseum.nl/aria/aria_encyclopedia/00046966?lang=en (Rijksmuseum) Grisaille] 
* [https://web.archive.org/web/20070127052850/http://www.danielsmith.com/Learn/Articles/Watercolor-Cathedral-Grisaille.asp A Watercolour Demonstration Using Grisaille]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malerkunst]]
[[Kategori:Franske ord og uttrykk]]