Redigerer Gripsholm-runesteinen

[[Fil:SÖ179 Gripsholm Runestone.jpg|right|thumb|300px|Gripsholm-runesteinen.]]'''Gripsholm-runesteinen''' (SÖ 179) står i nærheten av [[Gripsholms slott]] i Mariefred, [[Södermanland]] i [[Sverige]]. Den er en av de mest kjente av flere såkalte «Ingvarssteiner», som er reist til minne de døde etter det svenske Ingvartogets ferd. Dette var et felttog ledet av høvdingen [[Ingvar den vidfarne]], til [[Svartehavet]]. Steinen har en tekststrofe skrevet i [[fornyrdislag]] (''fornyrðislag'') og er reist for å minnes Harald, bror av Ingvar, av Haralds mor Tola. 

==Runesteinens inskripsjon i latinske bokstaver ==
× tula : lit : raisa : stain : þinsa| |at : sun : sin : haralt : bruþur : inkuars : þaiR furu : trikila : fiari : at : kuli : auk : a:ustarla| |ar:ni : kafu : tuu : sunar:la : a sirk:lan:ti

==Transkipsjon til to norrøne dialekter==
Dette er en transkripsjon til den lokale [[Norrønt språk|øst-norrønt språk]], det som utviklet seg til [[svensk]] og [[dansk]] språk:

''Tola let ræisa stæin þennsa at sun sinn Harald, broður Ingvars''. 
:''ÞæiR foru drængila''
:''fiarri at gulli'' 
:''ok austarla'' 
:''ærni gafu'', 
:''dou sunnarla'' 
:''a Særklandi''.

Her følger en transskripsjon av [[Norrønt språk|vest-norrønt språk]], det som utviklet seg til [[norsk]] og [[islandsk]] språk:

''Tóla lét reisa stein þenna at son sinn Harald, bróður Ingvars''. 
:''Þeir fóru drengila'' 
:''fjarri at gulli'' 
:''ok austarla'' 
:''erni gáfu'', 
:''dóu sunnarla'' 
:''á Serklandi''.

Overført til moderne norsk blir det som følger:

:''Tola lot denne steinen reise etter sønn Harald, Ingvars bror.<br />
:''De dro som menn''<br />
:''fjernt etter gull''<br />
:''og østerled''<br />
:''gavmildt matet ørnen''<br />
:''De dro sørover''<br />
:''til Serkland''<br />

== Tolkning ==
Teksten forteller at de dro «som menn», det vil si at de var modige, og målet var rikdom, eksempelvis [[gull]]. De dro mot øst, det vil si fra Sverige og til [[Russland]]. I øst døde de, for [[Ørner|ørnen]] som symboler på [[rovfugler]] kunne spise seg mette på likene deres. Fra Russland dro de sørover til [[Serkland]], det vil si arabernes land eller [[sarasenerne]]s land, det vil si [[kalifat]]et av [[Bagdad]] ved [[Kaspihavet]].

At Ingvar ikke nevnes som Tolas sønn er blitt tolket slik at Tola var en frille av Ingvar og Haralds far Eymund. Harald og Ingvar var da halvbrødre. En annen tolkning er at de var våpenbrødre, og derfor ikke blodsslekt.

Ifølge ''[[Ingvar den vidfarnes saga]]'' var det kun ett skip av bortimot 30 som vendte tilbake til Sverige i [[1042]].

For mer informasjon om selv Ingvarstoget og ekspedisjonen, se artikkelen om [[Ingvar den vidfarne]].

== Runesteinens historie ==
Runesteinen ble gjenfunnet i [[1827]] av [[runologi|runologen]] [[Johan G. Liljegren]]. Den var da dekket av [[tjære]] og anvendt som dørstokk på innsiden av Gripsholm slott. Den var sannsynligvis blitt plassert der i løpet av [[1500-tallet]] etter å ha blitt brukt i kartusianerklosteret som den gang var i byen. I løpet av [[reformasjon]]en ble klosteret revet og brukt til bygningsstein til slottet. I [[1930]] ble det besluttet at runesteinen skulle fjernes fra gulvet og igjen plasseres på sin opprinnelige plass.

Steinen er av [[granitt]]. Runeslyngen består av et eneste dyr med ormehode som slynger seg i en spiral og peker med hodet på sin egen hale. Steinen er usignert, men som runehogger nevnes Åskil 2.

==Se også==
* [[Runer]]

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20041211230942/http://w1.581.telia.com/~u58110628/so179grip.html Sö179 Gripsholms slott]
* [http://www.snerpa.is/net/forn/yngvar.htm Ingvars saga på islandsk]
* [http://www.nordiska.uu.se/forskn/samnord.htm Felles nordisk database for runer]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn tid]]
[[Kategori:Runologi]]
[[Kategori:Runesteiner i Sverige]]

[[en:Ingvar runestones#Sö 179]]