Redigerer Grindverk

[[Fil:Grindverk.jpg|thumb|Snitt gjennom et typisk grindverkshus.]]
[[Fil:Grindnaustband.jpg|thumb|Detalj av grindverk i et naust, sammenføyning mellom bete, stav, stavlegje og sperre.]]
[[Fil:2004-05-28-YtsteSkotet04B.JPG|thumb|Grindverkskonstruksjon fra [[Ytste Skotet]], [[Sunnmøre]]. Taksperrene går et stykke forbi stavene som står midt i rommet.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
'''Grindverk''' eller '''grindbygg''' er en byggeteknikk basert på grinder satt etter hverandre på tvers av byggets lengderetning og bundet sammen på langs av bygget. Det er en gammel byggeteknikk i [[Norge]] særlig brukt i [[uthus]] på [[Vestlandet]]. Vekten bæres av stolper (også kalt staver) som hviler på et fundament av stein. I grindverk står som oftest stavene (stolpene) fritt og hver for seg på fundamentet. Typisk for grindbygg er at avstivingen skjer i øvre del av konstruksjonen.<ref name=":3" /> 

I likhet med i [[stavkirke]]r og [[stavline]]hus bæres vekten av stolper (staver).  I andre stavkonstruksjoner er stavenes nedre ende som regel sammenbundet av en [[svill|bunnsvill]] i byggets lengderetning.<ref name=":3">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Grindbygde hus i Vest-Norge. Eksempelsamling. | isbn = 8242611866 | forlag = Norsk institutt for kulturminneforskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120904029 | side =5, 15, 43 }}</ref> I stavlinebygg står stavene som regel på en langsgående bunnsvill. Mens grindverket ble reist grind for grind, ble stavlinehusets langvegger reist først.<ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Grindbygde hus i Vest-Norge. NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens museum 23.-25.03.98 | isbn = 8242610495 | forlag = Norsk institutt for kulturminneforskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120300109 | side = }}</ref> Nord for [[Romsdalsfjorden]] har [[bukkehus]] vært brukt og denne konstruksjonen skiller seg fra grindverk ved måten bete og raftlegje er sammenføyd.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=bukkehus|url=https://snl.no/bukkehus|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-06-10|besøksdato=2023-08-29|språk=no|fornavn=Arne|etternavn=Gunnarsjaa}}</ref><ref name=":1" />

På Vestlandet, fra helt vest i Agder nordover til Romsdal, har grindbygg vært vanlig i [[naust]] og låver. Grindbyggene er en lett og luftig stavkonstruksjon som egner seg til bygg uten krav til varmeisolering og/eller ønske om god utlufting. Det er bevart grindbygg fra 1500-tallet.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> I det store klyngetunet på [[Eide (Gloppen)|Eide]] i [[Gloppen]] var i 1890 omtrent halvparten av byggene i grindverk og halvparten i laft. Dette var trolig typisk for bygdene på Vestlandet på den tiden.<ref name=":3" /> 

Det finnes arkeologisk spor fra steinalderen av bygg som kan ha vært en tidligere variant av grindbygg blant annet med jordgravde stolper.<ref name="bryggensmuseum">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Middelalderens landskap | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082408153 | side = }}</ref> På Bryggen i Bergen er det funnet spor etter det som antas å være en grindbygget sjøbod fra omking år 1170; sjøboden hadde jordgravde stolper og bunnsviller både på kort- og langvegg med spor for veggtiler i svillene.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Norges kunsthistorie | isbn = 8205122652 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105002 | side = }}</ref>

Det er alminnelig antatt at denne konstruksjonsteknikken er en videreutvikling av forhistoriske byggemåter for [[langhus (bygning)|langhus]] hvor folk og fe bodde under ett tak, båret av parstilte, jordgravde stolper.<ref name=":0" /> [[Arkeologi]]ske undersøkelser har påvist stolpehull etter langhus  som kan være over 4000 år gamle. I dag finner vi grindverk i gamle [[eldhus]], [[løe]]r, [[naust]], skjul og andre uthus.<ref name=":2" /> 

== Stavkirkene ==
Stavkirker av Møretypen, for eksempel [[Rødven stavkirke]], har flere likhetstrekk med grindverk blant annet i form av mellomstaver i langveggene og beter (gjennomgående takbjelker) på tvers av kirkerommet slik at det dannes grinder eller bukker. I lengderetningen er bukkene i Rødven sammenbundet med stavlegjer.<ref>Hag, L. (2020). ''Stavkirkens opprinnelse i førkristen bygningstradisjon.'' En forskningsoversikt (Master's thesis, The University of Bergen).</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = reise gjennom norsk byggekunst | isbn = 8290052448 | forlag = Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107015 | side = }}</ref> I middelalderen fantes det trolig både stavkirker og grindbygg på Vestlandet og på grunn av en del likhetstrekk fantes det trolig en del overgangsformer mellom de to konstruksjonene.<ref name="NIKU2005">Storsletten, O. (2005). ''«Dei kjem frå gamlekyrkja». På jakt etter materialer fra tidligere stavkirker i Hordaland.'' Rapport nr 8/2005. [[NIKU]].</ref>

== Konstruksjon ==
Grindbygde hus har to eller flere ''grinder'' etter hverandre på tvers av husets lengderetning. Antallet avhenger av lengden på huset. En grind består av to ''staver'' som knyttes sammen med en [[bete (bygningsdel)|bete]] (tverrbjelke) og to (eller to par) ''snedband'' (skråband).  I grindverk står som oftest stavene (stolpene) fritt og hver for seg på fundamentet, til forskjell fra andre stavkonstruksjoner der stavenes nedre ende er sammenbundet av en [[svill|bunnsvill]] i byggets lengderetning. Typisk for grindbygg er at avstivingen skjer øvre del av konstruksjonen: Stavlegjer (eller rafthald) binder grindene sammen på langs og skråbånd sørger for avstiving. I noen tilfeller danner stavene yttervegg, mens i store bygg, særlig store løer, fortsetter sperrene et stykke forbi stavlegjene slik at grindene står som ukledde stativer inne i rommet. I [[Hardanger]] og [[Sunnhordland]] er det eksempler på grindbygg der stavene står på bunnsvill. I [[Hornindal]] er det eksempel på grindbygde løe med laftet fjøs inne i høye grinder med plass til høy over fjøset.<ref name=":3" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bugge, Gunnar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Stavkirker | isbn = 8250420721 | forlag = Grøndahl Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071007133 | side = }}</ref> 

Det ble ikke brukt spiker, men snedbandene er festet med trenagler laget i et hardt tremateriale. Over beten, inntil stavene, ligger to [[stavlegje]]r som binder huset sammen i lengderetningen og støtter tak[[sperre]]ne. Knutepunktet mellom stav, bete og stavlegje er utformet slik at alle delene låses fast sammen. Stavene i grindhus er ikke nedgravd i jord slik som i forhistoriske hus, men står på stein.

I grindverkene blir bygget bundet sammen i lengderetningen med stokk (kalt ''raftall'') ble tredd over stav (også kalt ''stolpe'') og bete. Dette førte til at grindbyggene ble reist på tvers (hver grind for seg), mens stavlinebygg ble reist på langs (veggene reist først og hver for seg).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2017 | tittel = Fortidsvern: medlemsblad for Fortidsminneforeningen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fortidsminneforeningen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018072381223_001 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Grindbygde hus i Vest-Norge: NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens museum 23.-25.03.98 | isbn = 8242610495 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk institutt for kulturminneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120300109 | side = }}</ref>

Grindkonstruksjonen har i nyere tid bare vært brukt til uthus som ikke trenger oppvarming. Veggene er som regel kledd med bord utenfor stavene. Kvister av [[einer]] og kasserte båtbord har også vært brukt.<ref name=":2" /> I for eksempel [[Havråtunet]] har det blant annet vært brukt einer (øverst) og steinheller (nederst) som utvending beskyttelse. I Kvingedal i [[Masfjorden]] står en grindebygget løe omgitt av metertykke steinmurer.<ref name="bryggensmuseum" /> Bindingsverket i ytterveggene kan være frittstående utenfor rekken av staver, eller det kan være festet til stavene i hver grind.

I bygningsfunksjoner der det er behov for en luftig konstruksjon med gode tørkemuligheter, som naust og løer, var grindverk naturlig. Til bygninger hvor det var ønske om varmeisolasjon var tømmervegger med lafting å foretrekke; i mange tilfelle ble det til slike funksjoner bygd egne rom inne i grindverkskonstruksjonen. 

Grindverk er materialbesparende sammenlignet med [[lafteverk]] og var derfor vanlig byggemåte for uthus bare i skogfattige strøk, mens hus for folk og fe som regel måtte laftes. I skogrike bygder kunne alle slags uthus være laftet.<ref name=":1" />

== Geografisk utbredelse ==
Grindbygg har særlig vært vanlig på Vestlandet sør for [[Romsdalsfjorden]]. På Voss og i deler av Indre Sogn har det vært vanlig med laftede (ikke grindbygde løer). På Evanger og i Granvin tok grindverk i løebygg over for laft på 1800-tallet.<ref name=":2" /> 

Fra og med [[Nordmøre]] og nordover kysten har [[stavline]]hus og [[skjelterverk]]shus, som ligner på grindbygg og på [[stavkirke]]nes konstruksjon, vært vanlig.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Grindbygde hus i Vest-Norge: NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens museum 23.-25.03.98 | isbn = 8242610495 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk institutt for kulturminneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120300109 | side = }} </ref>

På [[Nordmøre]] har trøndersk/nordnorsk [[stavline]]konstruksjon dominert, mens på [[Sunnmøre]] har vestnorsk grindverk dominert. Grindverk har vært vanligere på sørsiden av Romsdalsfjorden enn på nordsiden, og vanligere i ytre strøk (som [[Fræna]]) enn indre strøk. For eksempel i Eresfjord, [[Måndalen]] og Innfjorden (indre strøk) ble en del naust oppført i laftet tømmer. Tilgangen på skog og tømmer har trolig vært medvirkende i valg mellom laft og grindverk. Nord for Romsdalsfjorden har såkalte [[bukkehus]], en variant av vestlandsk grindverk, vært brukt.<ref name=":1">Sylthe, Christ Allan: Tendenser i romsdalsk byggeskikk. ''Romsdalsmuseet Årbok 1999'', Romsdalsmuseet, Molde 1999, s. 42.</ref>

== Se også ==
*[[Stavline]]

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* Kåre Herfindal. ''Grindbygningen – Innføring i ein byggjeteknikk'', [[Norges Husflidslag]]/Vestnorsk Kulturakademi, 2004. ISBN 82-91195-26-9
*[[Jon Bojer Godal]]: Beresystemet i eldre norske hus. 1994

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggeteknikk i tre]]
[[Kategori:Bygningsdetaljer]]
[[Kategori:Norsk trearkitektur]]