Redigerer Grevskapet Flandern

{{Infoboks land
| lokalenavn = Graafschap Vlaanderen
| norsknavn = Grevskapet Flandern
| tidligere = 
| forrige land = 
| forrige land2–5 = 
| neste land = 
| neste land2–5 = 
| flagg = Generieke vlag van Vlaanderen.svg
| våpen = Arms of Flanders.svg
| plassering = Locator County of Flanders (1350).svg
| 1språk = 
| hovedstad = [[Brugge]], senere [[Gent]] og [[Lille]]
| styreform = [[Monarki]]
| statsoverhode = 
| kirke = [[Den katolske kirke]] og [[Protestantisme|den protestantiske kirke]]
| valuta = 
| areal = 
| befolkning = 
| eksistens = [[862]] - [[1795]]
| kart = 
}}
[[Fil:Institution of Baldwin I Bras de Fer, the first count of Flanders by Charles the Bald.jpg|thumb|right|Baldwin den første var den første [[greve|greven]] av [[Flandern]]<ref>Gilliat-Smith, Ernest (2009). The Story of Bruges. Stoddard Press. side 5. ISBN 978-1-4446-6629-8.</ref>]]
'''Grevskapet Flandern''' var en historisk region i [[Nederlandene]].

Det besto ikke bare av de to [[Belgia|belgiske]] provinsene [[Øst-Flandern]] og [[Vest-Flandern]], men også av store deler av dagens franske [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Nord (Frankrike)|Nord]] ([[Fransk Flandern]]) (hvor det fortsatt er en liten minoritet som snakker en fransk-flamsk dialekt av nederlandsk) og den sørlige delen av den nederlandske provinsen [[Zeeland]] kjent som Nederlandsk Flandern, [[Zeeuws-Vlaanderen]].

I [[Romerriket|romersk tid]] lå Flandern i de romerske provinsene [[Gallia Belgica]] og [[Germania Inferior]] og var bosatt av [[gallere|galliske]] stammer inntil [[germanere]] strømmet over elven [[Rhinen]] og ble assimilert med dem og samtidig fjernet det romerske keiserstyret. De viktigste byene var [[Gent]], [[Brugge]], [[Tournai]] (Doornik), [[Kortrijk]], [[Ieper]], [[Middelburg]], [[Oudenaarde]], [[Aalst]], [[Lille]] (Rijsel), [[Cambrai]] (Kamerijk), [[Douai]] (Dowaai), [[Dunkerque]] (Duinkerke) og [[Valenciennes]] (Valencijn).

I dag er det historiske området og grevskapet Flandern delt mellom [[Frankrike]], [[Belgia]] og [[Nederland]].

== Historie ==
[[Fil:VlaanderenArtesie1477.png|thumb|left|300px|Historisk kart av fylkene Flandern og Artois, også Calaisis (1477)]]
Grevskapet Flandern har sin opprinnelse med [[Judith av Flandern|Judith]], datter av den franske kongen, [[Karl den skallede]]. Hun giftet seg to ganger med [[Angelsaksere|angelsaksiske]] konger, men kom tilbake og gikk inn i et heftig kjærlighetsforhold til [[Balduin I av Flandern|Balduin «Jernarm»]]. Kongen nektet de to å opprettholde forbindelsen, men da de to rømte og til slutt fikk paven til å gå imellom, aksepterte han at ekteskap ble inngått. Han ga regionen Flandern, da kalt ''pagus Flandrensis'', til de to. I begynnelsen var området et [[markgrevskap]], senere kun et [[fylke]].

Flandern ble formelt etablert som et [[føydalisme|føydalt]] [[len]] i år [[862]] av Karl den skallede, konge av ''Francia Occidentalis'' ([[Vestfranken]]). Det var et av seks opprinnelige ''[[Pair av Frankrike|pairs]]'', adelige riker, i det franske kongedømme, og grevene av Flandern har vært tradisjonelle sverdbærere i kroningsseremoniene for de franske kongene.

Det opprinnelige flamske ''pagus'' ble utvidet i årenes løp; mot nord med herredømmet av ''De fire amts'' og de sørlige øyene av [[Zeeland]]; mot øst med borggrevskapet Aalst og i sør med [[grevskapet Artois]], en historisk region i dagens franske departement [[Pas-de-Calais]]. Det forble en del av Flandern inntil det ble et eget fylke i [[1237]]. Etter denne dato har Artois ved ulike tider vært kontrollert av grevene av Flandern gjennom en atskilt tittel inntil det til slutt ble lagt inn under den franske krone.

I løpet av [[senmiddelalderen]] gjorde handelsbyene, hovedsakelig Gent, Brugge og Ieper, landet til et av de mest urbaniserte delene av Europa ved veving av [[Ull (tekstil)|ull]] fra nabolandene, først og fremst [[England]], til tøy og klær som ble solgt innenlands og til eksport.

Flandern ble delt da de vestlige distriktene kom under fransk styre på slutten av [[1100-tallet]]. De gjenværende delene av Flandern lå kortvarig under nabo[[grevskapet Hainaut]] i [[1191]]. Flandern ble fra [[1200-tallet]] stadig rikere og mektigere områdets selvstyrte byer var medvirkende til å avverge franske forsøk på erobring ([[1300]]–[[1302]]). Franskmennene ble endelig beseiret i [[gyldne sporer-slaget]] ved [[Kortrijk]] den [[11. juli]] [[1302]].

Flanderns fremgang ble svekket i de påfølgende århundrene på grunn av den omfattende reduksjonen i folketallet i Europa [[svartedauden]] i [[1348]] resulterte i, svikt i handelen under den fransk-engelske [[hundreårskrigen]] ([[1338]]–[[1453]]) og økende produksjon av engelsk tekstiler. Flamske vevere hadde flyttet ut til blant annet [[Worstead]] og [[North Walsham]] i [[Norfolk]] på [[1100-tallet]] og startet engelsk tekstilindustri.

Ekteskap førte til en union mellom naboprovinsene, kalt for [[De sytten nederlandske provinsene]], og hele området ble gitt videre i [[1384]] til [[hertugdømmet Burgund]] under [[Huset Valois]]. Etter dette ble Flandern en del av de burgundiske Nederlandene. Disse ble De sytten provinsene i [[1477]] da området gikk til Huset Habsburg. I [[1512]] ble Flandern lagt inn under [[Den keiserlige sirkel]] (''Reichskreis''), men Flandern forble et len av Frankrike ved dets vestlige områder, og en del av [[det tysk-romerske rike]] i de østlige områdene. I [[1526]] avsto [[Frans I av Frankrik]]e Flandern til [[Karl V av Det tysk-romerske rike]] i [[Madridtraktaten av 1526]]. Det ble også fastlagt ved [[Fruenes Caimbraitraktat]] av [[1529]]. Herredømmet ble overført fra kongedømmet Frankrike til det tysk-romerske riket.

[[Fil:Quad Flandria.jpg|thumb|kart av Flandern, 1609]]
I [[1549]] utstedte Karl V en sanksjon hvor Flandern ble forent med Nederlandene og hvor hans familie skulle være arvinger. Nederland hadde en viktig posisjon i riket. Karl V hadde tilbrakt det meste av sin barndom i området, men på grunn av handelen og industrien og de rike byene var området også viktig for [[statskassen]]. Herredømmet ble overført til den [[Spania|spanske]] grenen av Huset Habsburg med [[Filip II av Spania]], og etter [[1556]] tilhørte Flandern kongene av Spania.

På grunn av kong [[Ludvig XIV av Frankrike]]s ekspansjonspolitikk kom de vestlige områdene av Flandern endelig under fransk styre gjennom flere påfølgende avtaler; [[1659]] (Artois), [[1668]] og [[1678]]. Distriktene ble en av de franske provinsene og til slutt departementet Nord.

I [[1715]] ble det gjenværende området av sørlige Nederlandene, inkludert Flandern, gitt tilbake til den [[Østerrike|østerrikske]] delen av Huset Habsburg. I [[1794]] ble det erobret av [[Den franske revolusjon|franske revolusjonsstyrker]], men etter at [[Napoléon Bonaparte]] var blitt beseiret, besluttet [[Wienerkongressen]] i [[1815]] å gi det til Det forente nederlandske kongedømme. I [[1830]] ble hoveddelen av Flandern en del av Belgia, mens en mindre del forble innenfor kongeriket Nederlandene.

== Se også ==
* [[Grevene av Flandern]]

==Referanser==
<references/>

{{Burgundisk Rikskrets}}
{{Portal|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den burgundiske rikskrets|Flandern, Grevskapet]]
[[Kategori:Nederlands historie|Flandern, Grevskapet]]
[[Kategori:Belgias historie|Flandern, Grevskapet]]
[[Kategori:Tidligere stater i Europa|Flandern, Grevskapet]]
[[Kategori:Tidligere fyrstedømmer|Flandern]]
[[Kategori:Flanderns historie]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 862]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1795]]
[[Kategori:Tidligere provinser i Frankrike|Flandern]]