Redigerer Greve

:''For etternavnet og slekten se [[Greve (slekt)]].''
:''For den [[Danmark|danske]] kommunen, se [[Greve kommune]].''
{{Adelens rangering}}
'''Greve''' (tysk ''Graf'', engelsk ''earl'' eller ''count'', fransk ''Comte'', italiensk ''Conte'') er en adelstittel, som er høyere enn [[baron]], men lavere enn [[fyrste]]. Andre grevetitler inkluderer landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever. Tittelen kommer fra [[Romerriket]], der den ble gitt til enkelte høyere embetsmenn. Den ble brukt hos frankerne, etterhvert om de personer som hadde ansvaret for administrasjonen av kongens landskaper, og ble gradvis arvelig fra 700-tallet i mange slekter. I Frankrike og Tyskland ble grevskapene etterhvert stadig mer suverene, noe som førte til oppsplitting av landene. Frankrike ble senere samlet igjen, mens oppsplittingen i Tyskland fikk mer varige konsekvenser. Her ble mange grever opphøyet i [[fyrste|riksfyrstestanden]].

I noen land, spesielt i [[Storbritannia]] og [[USA]], er et grevskap (county) et administrativt område som tilsvarer et norsk [[fylke]].

I tidlig middelalder ble grevskapene i England styrt av en greve, men senere ble grevskapene administrert av en [[Sheriff]] som var utnevnt av kongen, og som på vegne av kongen var både både dommer, politimester, skatteinnkrever, etc. i grevskapet.

== Danmark og Norge ==
Tittelen [[jarl]] eksisterte i Norge til 1200-tallet, da den ble erstattet av [[hertug]], som ble avskaffet etter kort tid. Jarletittelen har samme opprinnelse som den engelske tittelen ''Earl'', som nå tilsvarer greve.

Titlene greve og baron ble innført i Danmark og Norge i 1671 som en ny hoffadel, og var et forsøk på å styrke kongemakten på bekostning av den eldre adelen. Man kunne i praksis kjøpe disse titlene dersom man var velstående nok. Man skilte mellom [[lensgreve]]r og grever uten [[len]] knyttet til tittelen (og på samme måte fantes det lensbaroner og rent titulære baroner). I det nye rangsystemet var lensgreve den høyeste adelstittelen som ble tildelt av kongemakten. Før 1671 var den norske adelen delt i to klasser, [[ridder]]e og [[væpner]]e. 

I Norge ble det opprettet to grevskap (len knyttet til en grevetittel), [[Laurvigen grevskap|Laurvigen]] og [[Jarlsberg grevskap|Griffenfeld]] (senere [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]]), som ble innehatt av forskjellige personer og slekter. Jarlsberg ble innehatt av slekten [[Wedel-Jarlsberg]], som dermed hadde lensgrevetittel. I tillegg til slektene som har innehatt disse to grevskapene hadde slekten [[Trampe]] (en titulær) grevetittel i Norge. Dessuten har et medlem av slekten [[Paus]], som var norsk statsborger og bodde i Sverige, blitt tildelt en grevetittel av [[Paven]].

«Adelsloven» (egentlig ''Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder'') fra 1821 avskaffet gradvis de adelige privilegiene i Norge.

== Suksesjonssystemer ==

I de fleste land er grevetitlene idag kun av titulær verdi, men i noen få land (f.eks. Storbritannia) kan det stadig være knyttet enkelte forrettigheter til dem. Titlene arves ytterst forskjellig. I henhold til det tyske systemet, der alle mannlige medlemmer av en slekt i prinsippet anses som likemenn, arver alle mannlige medlemmer grevetitelen. I Storbritannia er det kun slektens overhode som arver titler. Danmark-Norge hadde et mellomsystem, som bygde på det tyske suksesjonssystemet, men gjorde unntak for grever. Kun slektens overhode var greve (og hans hustru grevinne); alle andre medlemmer av slekten var baroner og baronesser. En datter av en greve kaltes i Danmark-Norge komtesse.

== Rangkroner ==

Det finnes [[rangkrone]]r for greve, men rangkronens utforming varierer med de forskjellige land og tidsperioder. 

Rangkroner for dansk-norsk adel:
<gallery widths="170px">
File:T04 Danish Count.svg|Greve
File:T05 Danish Baron.svg|Baron
File:T06 Danish Nobility.svg|[[Ubetitlet adel]]
</gallery>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Adelige titler]]