Redigerer Grete Prytz Kittelsen

{{Infoboks biografi}}
'''Grete Prytz Kittelsen''' (født Adelgunde Margrethe Prytz [[28. juni]] [[1917]], død [[25. september]] [[2010]]) var en norsk designer og [[gullsmed]]. Gjennom sin virksomhet bidro hun til internasjonalisering, innovasjon og forskning. Hun var en av de få norske utøverne som var med på å forme [[Scandinavian design]]-stilen i [[etterkrigstiden]] og er denne periodens mest kjente norske utøver. Kittelsen arbeidet for at vakre og bruksvennlige hverdagsvarer skulle bli oppnåelig for alle. Med sine [[emalje]]gjenstander og smykker har hun vært en banebryter i etterkrigstidens formgivning og en veiviser for neste generasjon av utøvere. Gjenstandene er i dag designikoner og ettertraktede samlerobjekter. Gjennom vel et halvt århundre har Grete Prytz Kittelsen – blant annet sammen med sin første ektemann, arkitekten [[Arne Korsmo]] – vært del av et miljø av modernistiske [[arkitekt]]er og designere som [[Ray Eames|Ray]] og [[Charles Eames]], [[Walter Gropius]], [[Frank Lloyd Wright]] og [[Ludwig Mies van der Rohe]]. Blant hennes europeiske venner og samarbeidspartnere er [[Lis Utzon|Lis]] og [[Jørn Utzon]], [[Alvar Aalto]] og [[Paolo Venini]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Grete Prytz Kittelsen|url=http://nbl.snl.no/Grete_Prytz_Kittelsen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-08-24|språk=no|fornavn=Astrid|etternavn=Skjerven}}</ref>

== Bakgrunn og familie ==
Grete Prytz Kittelsen var datter av [[Jacob Prytz|Jacob Tostrup Prytz]] og Ingrid [[Juel (slekt fra Lolland)|Juel]]. Hun var søster av blant annet gullsmeden [[Torolf Prytz jr.|Torolf Prytz jr]]., og utgjorde femte [[generasjon]] i gullsmed-firmaet J. Tostrup. Det var en familie med en sterk internasjonal orientering, og et firma som helt siden etableringen i 1832 hadde en internasjonal profil. [[Jacob Tostrup|Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]], grunnleggeren av firmaet, studerte blant annet i [[København]] og [[St. Petersburg]]. Sønnen [[Oluf Tostrup]] arbeidet for en rasjonell forbindelse mellom kunsten, håndverket og industrien, og var en av ildsjelene da [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Kunstindustrimuseet i Oslo]] ble grunnlagt i 1876. Hennes far, Jacob Tostrup Prytz, var direktør i familiefirmaet og rektor ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] (nå [[Kunsthøgskolen i Oslo]]). Han var med på å stifte [[Foreningen Brukskunst]] og var en ledende skikkelse i fornyelsen av norsk formgivning i mellomkrigstiden. 

I 1912 giftet Kittelsens far, [[Jacob Prytz|Jacob Tostrup Prytz]], seg med Ingrid [[Juel (slekt fra Lolland)|Juel]]. Hun var datter av en trelasthandler i [[Fredrikstad]], [[Julius Christian Juel]] (f. 1853 på [[Tangen (Drammen)|Tangen]]), som kom fra en handelsfamilie fra [[Skoger]] og [[Tangen (Drammen)|Tangen]] i dagens Drammen. Hennes foreldre bodde da i «Villa Juel» med grunnareal på 450 kvm på den da 25 mål store eiendommen «Lønnhaugen» på [[Vindern]] i Oslo. Farens foreldre bodde heller ikke langt unna, i [[villa]]en «Solhaugen» (som Torolf Prytz selv hadde tegnet) i [[Ivar Aasens vei (Oslo)|Ivar Aasens vei]] på Vindern. Tostrup Prytz-familiens hjem lå like ved, i Villaveien på [[Marienlyst]]. Den [[engelsk]]inspirerte dobbeltvillaen har i dag adressen Apalveien 42. 

Kittelsen vokste opp i et hjem der utenlandske gjester var vanlig. Faren var [[rektor]] ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], og [[design]]ere og arkitekter som var i Norge for å forelese, studere norsk design eller liknende bodde gjerne hos Jacob og Ingrid. Kittelsen har fortalt at to av de hun husker best fra barndommen er [[finsk]]e [[Alvar Aalto]], og den [[svensk]]e kunsthistorikeren [[Gregor Paulsson]], fra [[Foreningen Brukskunst]]s svenske motstykke, [[Svenska Slöjdföreningen]]. Paulsson utformet slagordet «vackrare vardagsvara», som ble de nordiske [[brukskunst]] foreningenes parole.

Kittilsen hadde et nært forhold til farens søster Anne-Margrethe ("Mosse") [[Knudsen (slekt fra Saltrød)|Knudsen]], [[Borgestad gård]] og hennes barn, bl.a. var hun «brudepike» da kusinen [[Gudrun Cappelen|Gudrun Knudsen]] i 1931 giftet seg  med [[Didrik Cappelen (1900-1970)|«Dixe» Cappelen]] hos besteforeldrene Prytz på «Solhaugen» og de møttes igjen som flyktninger i Stockholm under 2. verdenskrig.<ref> Fotografier og opptegnelser hos Gudrun og Dixes sønn, advokat [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]  Oslo.</ref>

{{Ahnentafel
|collapsible = yes
|boxstyle_1=background-color: #fcc;
|boxstyle_2=background-color: #fb9;
|boxstyle_3=background-color: #ffc;
|boxstyle_4=background-color: #bfc;
|boxstyle_5=background-color: #9fe;
|boxstyle_6=background-color: #fcc;
|1= 1. '''Adelgunde Margrethe («Grete») Prytz'''
|2= 2. [[Jacob Tostrup Prytz]], gullsmed
|3= 3. Ingerid [[Juel (slekt fra Lolland)|Juel]]
|4= 4. [[Torolf Prytz]], arkitekt, gullsmed, statsråd
|5= 5. Hilda Nicoline Marie Tostrup (død 1948)
|6= 6. [[Julius Christian Juel]], trelasthandler
|7= 7. Adelgunde Margrethe («Gunda») Jacobsen
|8= 8. Eiler Hagerup Krog Prytz (død 1890), fogd
|9= 9. Anne Margrethe Thommesen (død 1900)
|10= 10. Einar Tostrup (død 1905), gårdbruker Nittedal og Hakadal
|11= 11. Randi Dorothea Bergh (død 1927)
|12= 12. [[Iver Albert Juel]], trelasthandler
|13= 13. Frederikke Wilhelmine Thorne
|14= 14. [[Julius Nicolai Jacobsen]], trelasthandler
|15= 15. Olivia Bredesen
|16= 16. Lars Eliassen Prytz (død 1850), fogd
|17= 17. Christine Marie Hagerup Krog (død 1819)
|18= 18. Thomas Christophersen (død 1843), kolonialhandler, Bodø
|19= 19. Maren Marie Nielsen Hundholmen
|20= 20. [[Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]], gullsmed
|21= 21. Nicoline Jeanette Tyrholm Hjorthøy (død 1890)
|22= 22. Ole Bergh, landhandler, Jevnaker
|23= 23. Randi Maria Andersdatter
|24= 24. [[Anders Juel]], proprietær, lensmann mm.
|25= 25. Sara Marthine [[Fegth]]
|26= 26. [[Johan Frederik Thorne]], kjøpmann
|27= 27. Gurina («Rina») Johanne Paasche
|28= 28. Andreas Jacobsen, klokker på Strømsø og Tangen
|29= 29. Adelgunda Margaretha Schive
|30= 30. [[John Collet Bredesen]], verkseier
|31= 31. Anne Pedersdatter Sæter
|32= 32. Elias Eliassen Prytz (død 1802), [[stiger]], Røros
|33= 33. Marit Larsdatter Halden (død 1815)
|34= 34. Eiler Hagerup Krog (død 1812), fogd
|35= 35. Gjertrud Magdalene Bruun Irgens (død 1838)
|36= 36. Christopher Hansen Lamholmen
|37= 37. Christianna Ellingsdatter (død 1804)

|40= 40. Nicolay Tostrup død 1858), infanterikaptein, Holmestrand
|41= 41. Thale Margrethe Resen Holfeldt (død 1860)
|42= 42. Hugo Laurentius Hjorthøy (død 1849), sogneprest, Holmestrand
|43= 43. Severine Petronelle Tonning (død 1877)
|44= 44. Ole Andreas Bergh (død 1832), lensmann, landhandler, Jevnaker
|45= 45. Oline Jonsdatter
|46= 46. Anders Andersen, gårdbruker, organist, Ulven, Jevnaker
|47= 47. Margrethe Iversdatter
|48= 48. Reier Andersen Juel, proprietær, lensmann
|49= 49. Anne Marie Ellefsdatter
|50= 50. [[Jacob Fegth]], trelasthandler
|51= 51. Karen Sophie Mathisdatter Westbye
|52= 52. Amund Linnaes Thorne
|53= 53. Frederikke Wilhelmine Schwencke
|54= 54. Johan Henrich Paasche
|55= 55. Sara Margrethe Reimers
|56= 56. Jacob Nielsen Schyberg, husmann
|57= 57. Mari Andersdatter Aalstadstuen
|58= 58. Laurits Møller Schive
|59= 59. Birthe Cathrine Snour
|60= 60. Lars Bredesen, tømmermerker og gårdbruker
|61= 61. Ragnhild Olsdatter Brauter
|62= 62. Peder Hansen Sæther
|63= 63. Anne Olsdatter	
}}

== Liv og virke ==
Kittelsen tok [[diplomutdannelse]] som gullsmed ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i 1941. Under [[andre verdenskrig]] drev hun illegalt arbeid og måtte i 1943 flykte til [[Stockholm]]. I Stockholm giftet Kittelsen seg med arkitekten [[Arne Korsmo]], og ble kjent med flere nordiske arkitekter og designere som skulle komme til å sette sitt preg internasjonalt i etterkrigstiden – fremst blant disse er Lis og [[Jørn Utzon]]. Etter andre verdenskrig kom hun tilbake til Oslo og arbeidet for familiebedriften.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Grete Prytz Kittelsen|url=http://snl.no/Grete_Prytz_Kittelsen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-05-27|besøksdato=2019-05-27|språk=no|fornavn=Mats|etternavn=Linder}}</ref>

Året 1949–1950 var Kittelsen i USA som [[Fulbright-programmet|Fulbright]]-stipendiat og studerte ved [[Illinois Institute of Technology]] i [[Chicago]]. Sammen med sin mann, [[Arne Korsmo]], reiste hun rundt i [[USA]] og [[Mexico]], og møtte andre designere og arkitekter, slik som [[Frank Lloyd Wright]], [[Ray_Eames|Ray]] og [[Charles Eames]], [[Ludwig Mies van der Rohe]], [[Walter Gropius]], [[James Prestini]] (kjent for sine boller og skåler i ''papirtynt'' tre), og lederen av [[Museum of Modern Art]]s (MoMA) designavdeling, [[Edgar_Kaufmann_Jr.]]. Året før ekteparet dro til USA hadde Edgard Kaufman jr. besøkt Norge. Han var ikke særlig imponert over det han så av samtidens design der, men ble begeistret for et fat av Kittelsen – som senere ble utstilt i [[Museum of Modern Art|MoMA]]. Ekteparet opparbeidet seg et faglig nettverk av tidens fremste utøvere, noe som senere åpnet for utstilling om Amerikansk form og seminar. Seminaret ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] ble banebrytende for designutdanningens innhold og pedagogiske metode.

Etter hjemkomsten fra USA utviklet Kittelsens formspråk seg i en mer [[Organisk arkitektur|organisk]] retning.

Takket være Kittelsens initiativ ble Norge for første gang representert ved den toneangivende [[Triennale di Milano|Triennalen]] i [[Milano]] i 1954. Her oppnådde hun Grand Prix for et stort emaljert sølvfat, og hun fikk senere flere utmerkelser på Triennalen.

Kittelsen hadde senere flere utenlandsopphold, som i hovedsak var knyttet til deltakelse på utstillinger og konferanser. Kittelsen var også engasjert i [[World Crafts Council]], og var med på å stifte foreningen i [[New York]] i 1964, hvor hun var sentral i ledelsen. 

=== Arbeider ===
Etter andre verdenskrig fikk Kittelsen oppdraget med å fornye J. Tostrups kolleksjon, noe hun gjorde i samarbeid med sin mann. Det ble skapt en rekke nye bruksgjenstander til hjemmet som var tilpasset moderne produksjonsmetoder og mer uformell livsstil. Et eksempel på dette er bestikket Korsmo fra 1954, som (for tiden) besto av svært få deler, og var enkelt å produsere ved hjelp av et fåtall stanser. Dessuten formga hun smykker inspirert av tidens abstrakte billedkunst – mange av dem utført på en usedvanlig rasjonell måte.

Høsten 1950 innledet Kittelsen og J. Tostrup et forskningssamarbeid med [[Sentralinstitutt for industriell forskning|Sentralinstituttet for industriell forskning]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Dette førte til nye emaljetyper som hun hadde stor nytte av i samarbeidet med metallvareprodusenten [[Cathrineholms Jernværk|Cathrineholm]]. Fra 1955 serieproduserte Cathrineholm flere av Kittelsens modeller, deriblant husholdningsutstyr i emaljert jern og stål, slik som boller, fat, bestikk og kasseroller.<ref name=":0" />

I samarbeid med [[Paolo Venini]], eier og leder av glassverket Venini i [[Murano]] utenfor [[Venezia]], formga hun i 1957-58 smykker i glass og sølv. Disse arbeidene er regnet blant det fremste av hennes produksjon.

== Kunstnerisk teknikk ==
Kittelsen var vokst opp med den kunstindustrielle bevegelses idealer om at enkel og vakker hverdagsvare burde gjøres tilgjengelig for alle, noe som sammen med en sterk teknisk interesse og praktisk innsikt ble betegnende for hennes egen virksomhet. Både teknisk og formalt var tingene preget av en eksperimenteringslyst og modernitet som gjorde dem originale – også i internasjonal sammenheng. 

Kittelsen er spesielt kjent for oppfinnelsen av, og eksmperimentering med, nye teknikker for bunnbehandling av metallet under [[emalje]]n. For å optimalisere lysstyrken og skyggeeffektene i emaljen fant hun nye måter å bunnbehandle sølvoverflaten på. I den tradisjonelle teknikken er [[guillochering]]en grunnere enn den vi finner i Kittelsens arbeider. Det at hun gikk dypere ned i sølvet ga en mer distinkt tredimensjonal virkning<ref name=":0" /> og mer intense farger i emaljen. 

Kittelsens utforskning av teknikker fortsatte med tester av blant annet pregning, [[siselering]], [[sandblåsing]] og gravering. Hun nådde en milepæl da hun på begynnelsen av 1950-tallet kom frem til en måte å bruke håndfres på. Håndfres er et bor ikke ulikt det tannleger bruker, men opprinnelig beregnet på stål. Med dette boret kunne hun arbeide både i frie, store bevegelser og presist i liten skala. Dette verktøyet ble siden brukt i de fleste av korpusarbeidene hennes. 

Kittelsen har alltid selv stått for fresingen i sine egne unikater (noe – for eksempel smykke eller møbel – som det er laget bare én av). Dette er en krevende manuell øvelse som ikke gir utøveren angrefrist når en linje først er gravert i sølvflaten. Arbeidet krever en simultan oppmerksomhet, i og med at den kunstneriske bearbeidingen skjer samtidig med den avgjørende fresingen. Studerer man fresingen i detalj, kommer tidens skiftende tendenser til syne, fra 1950-tallets beherskede linjedekorer til 1970-tallets friere strek. Foruten fresemetoden har hun også gjort eksperimenter med en annen emaljemetode som hun selv har kalt for ''skrapeteknikken''. Denne teknikken går ut på at hele sølvfatet først dekkes av emaljepulver, og deretter skrapes tegningen inn i pulveret og det overflødige børstes bort, før et nytt, klart emaljelag legges over. Et av de mest kjente arbeidene i denne teknikken ble laget til den store utstillingen H55 i [[Helsingborg]], [[Sverige]].

== Høydepunkter i karrieren ==
En av de første større utstillingene hun deltok på etter hjemkomsten fra USA, var ”Scandinavia at Table” i [[London]] i 1951. Samme året deltok hun på seks andre utstillinger utenlands. 

Et høydepunkt i karrieren er [[Triennalen i Milano]] i 1954, der hun fikk Grand Prix for en kolleksjon med emaljerte sølvarbeider. [[Gio Ponti]], Triennalens far, skrev i tidsskriftet Domus at «''det er en ny teknikk som vises i de vakre gjenstandene på Triennalen, utført av Grete Korsmo i samarbeid med Oslo Universitets Forskningsinstitutt. … Gjennom emaljen skimter man sølvets furete overflate. Gravert, ikke med den sedvanlige mekaniske og regelmessige teknikk, men med en ny fremgangsmåte for hånd, som gir sølvet lys- og skyggevirkninger. Fargene eier et voldsomt liv, de er lysende og har ingen affektbetonet tyngde''».<ref>{{Kilde bok|tittel=Grete Prytz Kittelsen : Emalje – Design|etternavn=Gilje|fornavn=Karianne Bjellås|utgiver=Gyldendal|år=2008|isbn=9788205376533|utgivelsessted=Oslo|side=90|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
[[Fil:Kaffekjele, Norsk Folkemuseum, NF.2007-0149AB.jpg|miniatyr|Kaffekjele produsert på Cathrineholm i Halden omkring 1965. Designet av Grete Prytz Kittelsen, dekoren «Lotus» utformet av Arne Clausen. Diameter 13. cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum, NF.2007-0149AB.]]
Suksessen i Milano ble starten på et lite industrieventyr i Norge, hvor samarbeidet med emaljeverket Cathrineholm i Tistedalen ved Halden utpeker seg. Her produserte de flere titalls ulike gjenstander og former i en rekke ulike emaljer og dekorer. Kittelsen designet flere kolleksjoner i samarbeid med Cathrineholm, hvor Cathrineserien – som er i opak emalje med ulike dekorer – og Cathedralserien – som er med transparent emalje over frest bunn med mønstrene "Strek" og "Fjær" – ble særlig viktige. Kittelsens samarbeid med Cathrineholm anses som hennes virkelig store gjennombrudd i design av kasseroller, boller og andre bruksgjenstander til hjemmet.

I et brev til [[Norges Eksportråd]] i 1956 kunne direktør Gunnar Klein ved Cathrineholm informere om at de nå hadde eneforhandlere i Sverige, Danmark, USA, Canada, Syd-Afrika, Rhodesia og Venezuela, og at de gjerne ville ha hjelp med å nå flere land. Cathrineholm hadde et spesielt godt marked i USA, og eneforhandler var Scandinavian House Importing i New York. De nådde også ut på det japanske markedet, og i USA og i Japan er det den dag i dag stor samlerinteresse for Cathrineholm-gjenstander og Kittelsens arbeider.

Et internasjonalt høydepunkt i Cathrineholm-samarbeidet var at flere av gjenstandene fikk gull på Triennalen i Milano i 1957. Ved denne Triennalen ble det også fart i et samarbeid som hadde startet med en kontakt ved Triennalen i 1954, nemlig med den italienske glasskunstneren [[Paolo Venini]]. Året etter Triennalen var noen smykker klare, og de som var laget for salg ble så vidt lansert i 1959, før samarbeidet opphørte da Paolo Venini brått døde.

== Ettermæle ==
I 2018 ble et auditorium ved [[Oslomet – storbyuniversitetet]] gitt navnet Grete Prytz Kittelsens auditorium.<ref>{{Kilde www|url=https://ansatt.oslomet.no/siste-nytt/-/nyhet/kaller-opp-bygg-etter-kvinnelige-pionerer|tittel=Kaller opp bygg etter kvinnelige pionerer|besøksdato=12.09.2019|forfattere=|dato=27.11.2018|forlag=OsloMet|sitat=}}</ref>

== Lister og oversikter ==

=== Stillinger og verv ===
* [[1945]]&ndash;1986: Ansettelse hos J. Tostrup, Oslo, som designer. Ansettelsesforholdet/eierforholdet varte helt til firmaet ble solgt i 1986. Grete fortsatte da sitt arbeid fra arbeidshjemmet i Planetveien 12, der hun hadde jobbet aktivt i hjemmeverkstedet fra huset sto ferdig i 1955. Samme år ble hun medlem av [[Foreningen Brukskunst]] i Oslo.
* [[1955]]–1972: Designer på kontrakt hos Cathrineholm, Halden. Samarbeidet varte helt til firmaet ble nedlagt i 1972.
* [[1964]]: Kittelsen var med på grunnleggelsen av World Crafts Council International i New York.
* [[1968]]–1978: Kittelsen var rådsmedlem i World Crafts Council (WCC).
* [[1975]]–1978: President i [[Landsforbundet Norsk Brukskunst]].
* [[1978]]–1981: Styremedlem i [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] (SHKS).
* [[1978]]–1983: Etter en omorganisering av WCC ble Kittelsen medlem av det internasjonale styret.
* [[1979]]: Redaktør av utredningen ”Informasjon til brukskunstfagene”, et forprosjekt finansiert av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige forskningsråd, NTNF. <br />Medvirket til gjenopprettelsen av Foreningen Brukskunst og medlem av foreningens yrkesaktive gruppe.
* [[1983]]: Medlem i komitéen for vurdering av ”formingens plass i forskningssystemet”, [[Norges almenvitenskapelige forskningsråd]].
*1983: Styremedlem i ”Haakon VIIs utdannelsesfond for Norsk Ungdom”.
* [[1984]]: Koordinator for WCCs internasjonale møte og generalforsamling på Soria Moria i Oslo.
*[[1987]]–1988: Starter Gruppe for Norsk Samtidssølv (GNS) sammen med ledelsen for Metallavdelingen ved SHKS, og er samtidig styreleder i GNS Materialfond.

=== Utstillinger ===
* [[1946]]: Deltar på den første Nordiske Kunsthåndverk-utstillingen etter krigen på Liljevalchs Konsthall i Stockholm.
* [[1949]]: Deltar på utstillingen ”Kvalitetsarbeider” i Foreningen Brukskunsts regi, Kunstnernes hus april–mai.
* [[1949]]–1960: Deltar på Foreningen Brukskunsts høstmønstringer i Oslo (-49, -51, -53, -55, -56, -57, -58, -59 og -60). I 1959 også i Kristiansund.
* [[1950]]: Deltar på ”Norway Arts and Crafts”, Manchester, Storbritannia.
* [[1951]]: Deltar på ”Norsk Brukskunst 1951” i Rhösska Museet i Göteborg og Kunstindustrimuseet i København.
*1951: Deltar på “Norway Design for Living”, Elsie Melbyes Møbelforretning, [[Michigan Avenue (Chicago)|Michigan Avenue]] 671-73, Chicago. 
*1951: Deltar på “Good Design”, MOMA, New York.
*1951: Deltar på ”Scandinavia at Table”, arrangert i London (The Tea Center i Regent street) av The Council of Industrial Design i samarbeid med brukskunstforeningene i Danmark, Sverige og Norge. Gikk så på turné til Göteborg, Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen.
* [[1952]]: Deltar på ”Norsk emaljekunst i Lyset” på OK.
* [[1953]]: Separatutstilling sammen med Arne Korsmo i Galleri Artek, Helsingfors.
* [[1954]]: Deltar på den 10. Triennalen i Milano. 
*1954: Deltar på utstillingen ”Til bords i mange land”, Kunstnernes hus, Oslo.
* [[1954]]–1957: Deltar på ”Design in Scandinavia”, vandreutstilling i USA og Canada. 24 visningssteder.
* [[1955]]: Deltar på ”H-55”, Helsingborg. 
*1955: Separatutstilling ”Arkitektur og Design – Experiment og Produksjon” sammen med Arne Korsmo arrangert av Svenska Slöjdföreningen i Skansenhallen, Stockholm. Del av Scandinavian Design Cavalcade.
*1955: Separatutstilling med Arne Korsmo av deres arbeider fra Triennalen i Milano i NK.
* [[1956]]: Separatutstilling sammen med Arne Korsmo, Halvdan Ljøsne og Gunnar S. Gundersen, NK.
*1956: Deltar i [[Lunningpris]]utstillingen, Kunstnernes Hus, Oslo.
* [[1957]]: Deltar på den 11. Triennalen i Milano.
*1957: Separatutstilling sammen med Arne Korsmo, Universitetet i Brussel som del av kulturavtalen med Belgia.
*1957: Deltar på ”12 [[Lunningpris]]vinnere” hos Georg Jensen, 5th Avenue, New York.
*1957: Deltar på ”The Arts of Norway” arrangert av Utenriksdepartementet, som turnéutstilling i USA, åpnet i New York.
*1957: Utstilling hos J. Tostrup som feiret firmaets 125-årsjubileum.
* [[1958]]: Deltar på Biennalen i Venezia som spesielt invitert.
*1958: Deltar på Verdensutstillingen i Brussel.
*1958: Deltar i gruppeutstilling i Oslo Kunstforening sammen med Arne Korsmo, Olaf Liisberg, Gunnar S. Gundersen, Eric H. Olsson og Odd Tandberg.
*1958: Deltar på ”Norsk Brukskunst av i dag” arrangert av Foreningen Brukskunst på turné til Värmlands Museum, Karlstad, Röhsska Museet, Göteborg, Malmö Museum, Ôstergötlands Museum, Linköping, Öebro Läns Museum og Sundsvalls Museum.
*1958: Deltar på ”Brukskunstuka”, Faye Gården, Halden.
* [[1958]]–1959: Deltar på ”Formes Scandinaves” i Musée des Arts Décoratifs, Paris.
* [[1960]]: Deltar på ”Silberne Schale mit Email”, internasjonal emaljeutstilling, Hanau, Vest-Tyskland. 
*1960: Deltar på ”Floriaden” i Rotterdam.
*1960: Deltar på den 12. Triennalen i Milano. 
*1960: Separaturstilling i Halden i forbindelse med Cathrineholm A/S 130-årsjubileum.
* [[1962]]: Deltar på Riksmessen på Norges Varemesse, Oslo
*1962: Deltar på Deutsche Handwerksmässe, München.
* [[1963]]: Deltar på ”Norsk/Norwegian Industrial Design”, OK.
* [[1963]]–1965: Deltar på ”Art et maison”, vandreutstilling i regi av Utenriksdepartementet, Brussel, Tsjekkoslovakia.
* [[1964]] &ndash; Deltar på [[Lunningpris]]-takernes utstilling hos Georg Jensen, New York.
*1964: Deltar på ”Scandinavian Design Cavalcade”, hos J. Tostrup, Oslo.
* [[1965]]: Deltar i sommerutstilling på [[Galleri F15]], Jeløya, Moss.
* [[1966]]: Deltar på ”Fiskerimessen” arrangert av Norges Varemesse, Trondheim.
* [[1967]]: Deltar på Verdensutstillingen i Montreal.
*1967: Deltar på ”Skandinaviske [[Lunningpris]]tagere” i Den Permanente, København.
*1967: Deltar på 135-årsjubileumsutstilling hos J. Tostrup, Oslo.
* [[1968]]: Deltar på ”Design in Scandinavia”, vandreutstilling i Australia (Sydney, Hobart, Melbourne, Adelaide, Perth, Brisbane, Canberra).
*1968: Deltar på ”Norsk Kunsthåndverk”, [[Foreningen Brukskunst]]s 50 årsjubileum, Oslo/Lillehammer.
* [[1970]]: Deltar på turnéutstillingen ”Craftsmen from Norway” arrangert av The American Federation of Arts 1970-72, åpnet i New York.
* [[1971]]: Deltar på Brukskunstmønstring på Maihaugen, Lillehammer.
* [[1972]]: Deltar på ”Knut Knutsen og Arne Korsmo”, Henie-Onstad Kunstenter, Høvikodden, med fellesarbeider med Arne.
*1972: Separatutstilling i Norsk Form i forbindelse med tildeling av Jacobprisen, Norsk Forms høyeste utmerkelse til aktive formgivere i Norge.
* [[1974]]: Deltar på ”Hedendaags Noors Kunstambacht”, Stedeljik Museum, Schiedam, Holland.
*1974: Deltar på ”Scandinavian Design ”,Tel Aviv, Israel.
* [[1977]]: Deltar på 20-årsjubileumsutstillingen for [[Jacobprisen]] på Maihaugen, Lillehammer.
*[[1978]]: Retrospektiv separatutstilling, OK og NK.
*1978: Deltar på ”The Bowl”, vandreutstilling arrangert av World Craft Council in Europe.
*[[1978]]–1979: Deltar på ”Scandinavian Crafts”, utstilling i Tokyo og Kyoto, Japan.
*[[1982]]: Arrangerer og deltar på J. Tostrups 150-årsjubileumsutstilling.
*1982: Deltar på ”Scandinavian Modern Design 1880-1980”, Cooper-Hewitt Museum, New York.
*[[1982]]–1983: Deltar på ”Norwegen, Bildweberei und Email von der Jahrhunertswende bis zur Gegenwart”, vandreutstilling i Roemer- und Pelizaeus Museum, Hildesheim, Museum für Kunst und Gewerbe, Hamburg, Hessisches Landesmuseum, Darmstadt, de Zonnenhof, Amersfoort.
*1982–1983: Deltar på ”Scandinavian Modern Design 1880-1980”, vandreutstilling i New York, St. Paul, Washington i USA og København.
*[[1983]]: Deltar på Utenriksdepartementets utstilling i Nordic Heritage Museum, Seattle, USA.
*1983: Deltar på utstilling i Stavanger kunstforening.
*1983: Deltar på ”Norsk emaljekunst” i Tokyo, Japan.
*[[1985]]: Separatutstilling i Stockholm på invitasjon fra Föreningen Nutida Svenskt Silver.
*[[1986]]: Deltar på [[Lunningpris]]-takernes vandreutstilling i København, Stockholm, Göteborg, Oslo, Helsingfors og Reykjavík.
*[[1987]]: Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Brukbare ting i 1980-årene”, [[Galleri Vognremissen]], Oslo.
*[[1989]]: Deltar på ”Sølvarbeider – Korpus”, utstilling i regi av Gruppe for Norsk Samtidssølv, Det Norske Teater, Oslo.
*1989: Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Vi dekker høytidsbord”, Galleri Vognremissen, Oslo.
*[[1990]]: Deltar på ”Nordform 90”, Malmö.
*[[1991]]: Separatutstilling ”Sykkylven kirke – et samarbeidsprosjekt”, Galleri Vognremissen, Oslo.
*1991: Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Blott i blått”, Galleri Vognremissen, Oslo.
*[[1992]]: Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Frokost i det grønne”, Galleri Vognremissen, Oslo.
*1992: Deltar på 2. Nordiske emaljetriennale, NK.
*[[1993]]: Deltar på ”SHKS 175-årsjubileum”, OK.
*[[1994]]: Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Kunst i Brukskunst”, Det Norske Teater, Oslo.
*1994: Deltar på ”Tradisjon og kunst i kirken”, Karljohansvern, Horten.
*1994: Deltar på ”Gioelli Norvegesi”, Palazzo delle Esposizioni, Roma, ved Det Norske Utenriksdepartement.
*[[1995]]: Deltar på Foreningen Brukskunsts ”Fra Stavkirke til Arbeidskirke – Kirke-brukskunst i går og i dag”, Oslo Domkirke.
*1995: Deltar på ”Norske Smykker 1945-1994”, Nordisk ministerråd, København.
*[[1996]]: Deltar på ”Bare Plast?! – revolusjon i hverdagen”, vandreutstilling arrangert av OK og Norsk Form: Maihaugen, OK, Sølvberget/Stavanger Kulturhus, VK, NK, Tromsø Museum.
*[[1997]]: Deltar på ”Design 70”, Norsk Form og Maihaugen.
*1997: Deltar på ”Arvesølvet – norsk sølv i tusen år”, OK.
*1997: Deltar på ”Norske Smykker 1945-1997”, Det Russiske Museum, St. Petersburg.
*1997: Deltar på ”Norske Smykker 1945-1997”, Det Nye Rådhus, Praha.
*1997: Deltar på ”Norske Billedtepper og Smykker 1945-1998”, Nasjonalmuseet, București
*1997: Deltar på ”Norske Smykker 1945-1999”, Ilias Lalaounis Jewelry Museum, Athen.
*[[2001]]: Deltar på ”Inspirert design”, OK.
*[[2002]]: Deltar på ”Vakre bord, Design i tiden”, Oslo Bymuseum.
*[[2003]]–2007: Deltar på ”Scandinavian Design Beyond the Myth”, vandreutstilling i regi av Nordisk ministerråd til Berlin, Milano, Gent, Praha, Budapest, Glascow, Riga, København, Gøteborg, OK, Vigo, La Coruña, Sofia, Beograd og Zagreb.
*[[2004]]: Deltar på ”Norway Said”, NK.
*2004: Deltar på ”Vakre bord, Design i tiden”, Oslo Bymuseum.
*[[2004]]: Deltar på ”Stockholm Furniture Fair” med ”Kinakolleksjonen” fra Chang og Biörck.
*[[2005]]: Egen avdeling i den permanente utstillingen ”Design og kunsthåndverk 1905-2005”, OK.
*2005: Separatutstilling av ”Kinakolleksjonen” fra Chang og Biörck, utstilt sammen med museets øvrige samling av GPK-arbeider, NK.
*[[2006]]–2007: Deltar på ”Samle sammen”, OK.
*[[2008]]: Separatutstillingen ”Grete Prytz Kittelsen. Emalje og design”. Nasjonalmuseet – Design i Oslo, 17.1.2008–31.8.2008.

=== Priser og utmerkelser ===
* [[1952]]: [[Lunningprisen]], første norske formgiver som mottar denne utmerkelsen. Prisen ble innstiftet i 1951 av den dansk-amerikanske forretningsmannen Frederik Lunning, eier av Georg Jensen forretningen i New York, for å hedre nordiske designere og kunsthåndverkere som laget gjenstander til ”hjemmets forskjønnelse”.
* [[1954]]: Grand Prix på den 10. Triennalen i Milano
* [[1957]]: Gullmedalje på den 11. Triennalen i Milano
* [[1960]]: Gullmedalje på den 12. Triennalen i Milano
*1960: Gullmedalje på ”Silberne Schale mit Email”, internasjonal emaljeutstilling, Hanau, Vest-Tyskland
* [[1962]]: Gullmedalje på ”Deutsche Handwerksmässe”, München
* [[1964]]: Førstepremie på ”Scandinavian Design Cavalcade”, Oslo
* [[1967|1967:]] [[Merket for god design]] fra Norsk Designråd
* [[1968]]: [[Merket for god design]] fra Norsk Designråd
* [[1972]]: [[Jacobprisen]], [[Norsk Form]]s høyeste utmerkelse til aktive formgivere i Norge
* [[1984]]: Æresmedlem av World Crafts Council
* [[1986]]: [[St. Olavs Orden|Ridder av 1. kl. Den Kongelige Norske St. Olavs orden]]
*[[2008]]: [[Prins Eugen-medaljen]]

=== Representert ===
''(i utvalg)''
* [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]], Trondheim
* [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]], Oslo
* [[Vestlandske Kunstindustrimuseum]], Bergen
* [[Drammen Museum]]
* [[Nasjonalmuséet i Stockholm]]
* [[Dronning Margrethe II]]s samling, København
* [[Kong Harald V]]s samling, Oslo

== Referanser ==
<references />

== Videre lesning == 
* Opstad, J.-L. (1978). ''Grete Prytz Kittelsen : Emaljekunst og design''. Oslo: Kunstindustrimuseet i Oslo.
*Skjerven, A. (1996). ''Arne Korsmo : Designvirksomhet i etterkrigstiden''. Oslo: Universitetet. Hovedoppgave i kunsthistorie.

== Eksterne lenker ==
* [http://samling.nasjonalmuseet.no/no/term/producer/Kittelsen%20Grete%20Prytz Verk av Grete Prytz Kittelsen på nasjonalmuseet.no]


{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Kittelsen, Grete Prytz}}
[[Kategori:Norske kunstnere]]
[[Kategori:Norske designere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Norske Fulbright-stipendiater]]
[[Kategori:Norske gullsmeder]]