Redigerer Grete H.H. Nash

{{Infoboks biografi}}
'''Grete Helland-Hansen Nash''' (1939–1999) var en norsk keramiker. Hun er mest kjent som Norges [[Raku (keramikk)|raku]]-mor, hun som introduserte den spesielle japanske rakuteknikken innen keramisk brenning.<ref>Norsk og britisk keramikk, hefte i forbindelse med utstilling på Galleri F 15 og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum høsten 1986, s. 1</ref>

Grete Nash tok diplomutdanning ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i Oslo i 1962. Etter eksamen i Oslo, ble hun sammen med kunstkolleger [[Kari Margrethe Christensen]] og [[Beth Breyen]] fra Norge, invitert til København for å være med å designe en helt ny og moderne kunstfajanseserie ved [[Aluminia]] fajansefabrikk. Under ledelse av [[Nils Thorsson]], skapte hun – sammen med 5 andre kvinnelige skandinaviske designere – tidenes salgsuksess med sin lekne og fargerike fajanseserie kalt «Tenera». Hennes dekor bestod av stiliserte blåbær, og i dag har serien fått sin renessanse og er igjen etterspurt blant samlere.<ref>''Antik og Auksjon'', Bolette Bramsen: «Dekorationerne der reddede en fabrik» nr. 7/2011, s. 20–24</ref>

I perioden 1966–1972 hadde Grete Nash et opphold i USA, noe som påvirket hennes veivalg videre. Ved University of Minnesota lærte hun den japanske rakuteknikken, som hun etter hvert ble så kjent for. Sommeren 1972 returnerte hun sammen med sin familie til Norge og bosatte seg på småbruket de kalte «Nashville» utenfor Kristiansand.<ref>''Bonytt/Hjem og fritid'': nr. 8, oktober 1990, s. 6–12</ref> I 1974 viste hun fram rakubrente arbeider på [[Vestlandske kunstindustrimuseum]]. Det vakte stor oppmerksomhet. Med stor energi arrangerte hun kurs i [[rakuteknikk]] og bidro til at den spesielle brenningsmetoden økte i popularitet og utbredelse. I 1979 arrangerte hun et kurs i Kristiansand under ledelse av rakuspesialisten Richard Hirsch. Han definerte raku som en egen måte å tenke keramikk på. Prosessen er delvis kontrollerbar, men en del av uttrykket blir overlatt til tilfeldighetene. Raku har etter hvert fått stor utbredelse i Norge, sammenliknet med våre naboland Danmark og Sverige.<ref>''Tidsskriftet Kunsthåndverk'', Frank Falch, kurator Sørlandets kunstmuseum: «Spontanitet i brent leire» 1997, s. 30–32</ref>

Grete Nash har en utstrakt utstillingsvirksomhet bak seg, både nasjonalt og internasjonalt. Hun var medlem av International Academy of Ceramics og [[Norske kunsthåndverkere]]. Hennes arbeider er representert i våre tre kunstindustrimuseer i Trondheim, Bergen og Oslo samt i flere utenlandske samlinger. [[Sørlandets kunstmuseum]] (SKMU) har et eget rom viet hennes kunst. Hun har mange separatutstillinger bak seg, blant annet festspillene i Bergen «Tendenser» i 1974, Kunstnerforbundet Oslo i 1978 og 1983, festspillutstillingen «Treklang» i Elverum 1979, Galleri Bi-Z i Kristiansand 1984 og [[Galleri F 15]] i Moss 1986. I 1975 mottok Nash Statens treårige arbeidsstipend, og i 1996 mottok hun [[Vest-Agder fylkes kulturpris]]. Sommeren 1997 viste Sørlandets kunstmuseum en stor retrospektiv utstilling med hennes arbeider. 1998 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk keramikk.<ref>''Tidsskriftet Kunsthåndverk'', Frank Falch, kurator Sørlandets kunstmuseum: «Spontanitet i brent leire» 1997, s. 30–32</ref>

I 1988 fikk Grete Nash et stort utsmykkingsoppdrag av Kristiansand folkebibliotek. Oppdraget gikk ut på å lage et tre meter langt monumentalt relieff i avislesesalen, i samarbeid med lyriker [[Paal-Helge Haugen]]. Tema for kunsten var ord – og lyrikkbiter, steintavler, pyramider og helleristninger var inspirasjonskilder for de to kunstnerne.<ref>''Fædrelandsvennen'', Paul Leer-Salvesen: «Bryte isen inni meg» 12. februar 1988</ref> [[Paal-Helge Haugen]] sier følgende i minneordet «Grete Nash til minne»:

{{Sitat|Det er knapt mogeleg å overskode kor mykje Grete Nash har betydd for utviklinga av det keramiske kunsthandverket, av keramikken som kunstform – ikkje no, ikkje ennå. Men den tid skal kome, når vi ser heile omfanget av hennar livsverk og kan setje det inn i ein større samanheng. At ho var landsdelens betydelegaste utøvar av denne kunstforma, er det vel ingen tvil om – men det er først når vi ser hennar verk i nasjonal – og internasjonal samanheng at hennar verkelege format kan kome til syne|Nekrolog av Paal-Helge Haugen i ''[[Aftenposten]]'' 24. mars 1999, s. 11}}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Solberg, Harald: ''Norske kunsthåndverkere Agder'', s. 27 og 54
* ''Norsk og britisk keramikk'', hefte i forbindelse med utstilling på Galleri F 15 og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum høsten 1986, s. 1
* ''Bonytt/Hjem'' og fritid: nr. 8, oktober 1990, s. 6–12
* ''Antik og Auksjon'', Bolette Bramsen: «Dekorationerne der reddede en fabrik» nr. 7/2011, s. 20–24
* ''Fædrelandsvennen'', Paul Leer- Salvesen: «Bryte isen inni meg» 12. februar 1988
* ''Tidsskriftet Kunsthåndverk'', Frank Falch, kurator Sørlandets kunstmuseum: «Spontanitet i brent leire» 1997, s. 30–32

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nash, Grete Helland-Hansen}}
[[Kategori:Norske keramikere]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]