Redigerer Greske mytologiske vesener

[[Fil:Funerary siren Louvre Myr148.jpg|thumb|Sirene var et vesen som var halvt kvinne, halvt fugl.]]
'''Greske mytologiske vesener''' viser til overmenneskelige eller umenneskelige vesener i [[gresk mytologi]], som store kjemper, uhyrer, [[monster]], [[drage]]r og [[fabeldyr]]. Monstre i antikkens mytologi framsto i alle former og farger, tidvis fryktelige og heslige, men andre ganger rettmessige, tidvis halvmenneskelige og andre ganger helt og holdent [[demon]]iske. Monstrene generelt [[symbol]]iserte de mørke og uforsonelige kreftene i livet og i menneskelig vesen. Gresk mytologisk tenkning er rik på sammensatte vesener, slike som [[Kimære (uhyre)|kimæren]] (sammensatt av [[løve]], [[geit]] og [[slange]]); [[sfinks]]en (menneskehode på løvekropp, lånt fra orientalsk mytologi), [[Skylla]] og [[Kharybdis]] (to store havmonstre som voktet hver side av et trangt sund til fare for skipstrafikken). Noen var store menneskelignende vesener og delvis merkelige, slik som [[kyklop]]ene som hadde bare et øye, og minner om [[troll]] fra [[norske folkeeventyr]]. 

Ikke alle uhyrer og monstre var ondskapsfulle og farlige. Andre, som [[Ladon (mytologi)|Ladon]] voktet en kostbar skatt mens sfinksen voktet ankomsten til byen [[Theben (Hellas)|Theben]]. Andre igjen oppsto grunnet en forbannelse, som da havguden [[Poseidon]] sendte et havmonster som svar på [[Thesevs]]' raseri. Mange av uhyrene var også i slekt med gudene, og representerte enten deres motsetning, eller andre ganger deres eksterne krefter som de kunne være allierte med. Ville dyr, slike som [[satyr]]er og [[kentaur]]er, var delvis dyr og delvis mennesker, og kan bli forstått som menneskets farlige, uregjerlige og instinktive vesen, men var fortsatt en fare for mennesker og deres samfunn.<ref>Cotterell, Arthur (1999): ''The Encyclopedia of Mythologhy'', Lorentz Books, s. 58</ref>

Konflikten mellom et menneske eller en gud på den ene siden og et uhyre på den andre siden har vært et yndet tema i fortellingene og i kunsten siden de eldste tider. Tidvis står denne kampen som en framstilling av en [[skapelsesmyte]], eller til den årlige gjentagelsen av skapelsen som skjer ved nyttårsfestivalene. Striden med uhyrene ble etter hvert knyttet til [[helt]]efortellingene. Blant de heltene som kjempet mot monstrene og uhyrene var [[Herakles]], [[Persevs]] og [[Bellerofon]]. De to sistnevnte har begge fått tilnavn fra sine bedrifter; Persevs var ''ødeleggeren'', og Bellerofon var ''uhyredreperen''. Mens Persevs var knyttet til [[Athen]] var Bellerofon knyttet til [[Korint]].<ref>Pinsent, John (1969): ''Greske myter og sagn'', Chr. Schibesteds Forlag, Oslo, s. 54</ref>

* [[Kerberos]]
* [[Enhjørning]]
* [[Giganter]]
* [[Kentaur]]er
* [[Kyklop]]er
* [[Medusa]]
* [[Minotaur]]
* [[Nymfe (mytologi)|Nymfe]]r
* [[Pegasus]]
* [[Satyr]]er
* [[Sirene (mytologi)|Sirene]]r

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Gresk mytologi}}
[[Kategori:Vesener i gresk mytologi| ]]