Redigerer Greske havguder

{{Infoboks gud
|navn= Greske havguder
|bilde= Neptune and Amphitrite - Paris Bordone (1560).jpg
|bildetekst= ''Poesiedon og Amfitrite'', maleri av Paris Bordone, ca 1560
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= ''Theoi halioi''<br />''Halios geron''
|foreldre= 
|søsken= 
|make= 
|barn=
|aspekt= 
|bosted= Elver og havet
|symboler= Fiskehale, fiskeskjell, [[trefork]] etc
|tekster= [[Homer]]<br/>[[Apollonios Rhodios]]<br/>etc
|andremytologier= 
}}
'''Greske havguder''' var mangfoldige i henhold til [[gresk mytologi]], og filosofen [[Platon]] bemerket at grekere var som frosker som satt rund en dam<ref>Platon: ''[[Faidon]]'', 109b.</ref> — deres mange byer lå langs kysten av [[Middelhavet]] fra [[Hellas|det greske fastlandet]] til [[Anatolia]], [[Oldtidens Libya|Libya]], [[Sicilia]] og sørlige [[Italia]]. Således æret de en rekke akvatiske guddommer.

Rekkevidden av greske havguder i den [[Klassisk tid|klassiske tiden]] strakte seg fra de opphavelige kreftene og en [[Olympos|olympisk]] på den ene siden, til sagnhelter, [[Ktoniske guder|ktoniske]] [[Nymfe (mytologi)|nymfer]], [[luring]]er, og havmonstre på den andre siden. Det antikke greske begrepet for havguder var ''theoi halioi'' eller ''theoi einalioi''. Disse ble ledet av havkongen [[Poseidon]] og hans dronning [[Amfitrite]]. Maritime scener med en rekke havguder var et populært emne i gresk-romerske [[mosaikk]]er.<ref>[http://www.theoi.com/greek-mythology/sea-gods.html «Sea Gods»], ''Theoi Project''</ref>

== Tre typer havguddommer ==
[[Fil:Poseidon enthroned De Ridder 418 CdM Paris n2.jpg|thumb|upright|left|Poseidon avbildet som rødfigur på en [[kratér]].]]
=== De opphavelige maktene ===
[[Okeanos]] og [[Tethys]] er far og mor til gudene i ''[[Iliaden]]'', men på 600-tallet f.Kr. gjorde den [[sparta]]nske poeten [[Alkman]] havnymfen [[Thetis]] til en [[demiurg]]figur, som han oppfattet som det første, guddommelig skapende kraft, det fruktbare prinsippet av [[universet]].<ref>Slatkin, Laura M. (1995): [http://books.google.no/books?id=j7Ubgir2Dd4C&pg=PA82&lpg=PA82&dq=Thetis+%2B+Demiurge&source=bl&ots=0cz2HlA5Mk&sig=ilRApkLcAinUsHR-pqHQ09NaGj0&hl=no&sa=X&ei=LaJnVLHuFKG3ygOisoDoDg&ved=0CB8Q6AEwAg#v=onepage&q=Thetis%20%2B%20Demiurge&f=false ''The Power of Thetis: Allusion and Interpretation in the Iliad''], University of California Press, s. 82</ref><ref>Cook, Albert Spaulding (1995): [http://books.google.no/books?id=a7pM2-dfhIcC&pg=PA245&lpg=PA245&dq=Thetis+%2B+Demiurge&source=bl&ots=JAr7vBI6VF&sig=WGh5NFORBcQhiDhE4OiNJynqr8s&hl=no&sa=X&ei=LaJnVLHuFKG3ygOisoDoDg&ved=0CCIQ6AEwAw#v=onepage&q=Thetis%20%2B%20Demiurge&f=false ''The Reach of Poetry''], Purdue University Press, s. 245</ref> [[Orfeus]]' sang i bok 1 av ''Argonautika'', forfattet av [[Apollonios Rhodios]], hyllet havnymfen [[Eurynome (mytologi)|Eurynome]] som gudenes første dronning som hustru av den havfødte giganten [[Ofion]]. [[Robert Graves]] har i boken ''The Greek Myths'' rekonstruert en [[Pelasgere|pelasgiansk]] (urgresk) [[skapelsesmyte]] hvor Ofion fungerer som en [[slange (symbol)|slange]] skapt av en høyeste gudinne kalt Eurynome («gudinne av alle ting») danser på bølgene. Hun befruktes av slangen og form av en due legger et egg i vannene som Ofion krøller seg om til det klekker og verdens skapes.<ref>Graves, Robert ([1955] 1990): ''The Greek Myths'' '''1'''. Penguin Books. ISBN 978-0-14-001026-8.</ref>

Den [[Førsokratikerne|førsokratiske]] [[kosmogoni]]en (læren om verdens tilblivelse og utvikling) til [[Tales fra Milet]] gjorde vann til det første element og kan bli oppfattet som en naturlig vekst fra denne poetiske tenkningen.<ref>[http://www.iep.utm.edu/thales/ «Thales of Miletus»], ''Internet Encyclopedia of Philosophy''</ref>

[[Fil:Sea thiasos Nereis Glyptothek Munich 239 front n1.jpg|thumb|right|Nereide som rir på havokse, 100-tallet f.Kr.]]
[[Fil:Phorkys Mosaic Bardo.jpg|thumb|Forkys i romersk mosaikk i Bardo Museum]]
[[Fil:Amphitrite Penteskouphia Louvre MNC208.jpg|thumb|Amfitrite på en korintisk plakett, ca. 575-550 f.Kr..]]
Forrangen til de akvatiske gudene minner om, og kan også ha vært lånt fra eldre mytologi i [[Midtøsten]] hvor [[Tiamat]] (saltvannet) og Apsu (ferskvannet) er det første gudene av den [[Babylonsk mytologi|babylonske]] skapelsesmyten ''[[Enuma Elish]]''.<ref>[http://faculty.gvsu.edu/websterm/Enuma_Elish.html The Babylonian Creation Story] (Enuma elish)</ref> Da den greske mytologien begynte å manifestere seg i dens [[kronologi]] og [[genealogi]] ble [[Pontos (mytologi)|Pontos]] den opphavelige, førstefødte, førolympisk guddom for havet. Han var sønn av [[Gaia]], og i henhold til poeten [[Hesiod]] ble han født uten innvirkning av en far.<ref>Evelyn-White, Hugh G. red. (1914): ''The Homeric Hymns and Homerica with an English Translation''. London: William Heinemann Ltd.</ref>

=== Poseidon og heltene ===
[[Poseidon]], som gud for havet, var en viktig [[De tolv olympiske guder|olympisk]] makt; han var den fremste skytsguden for Korint, for mange av byene i [[Magna Graecia]] (sørlige Italia og Sicilia), og også for Platons legendariske [[Atlantis]]. Han kontrollerte havene og skapte hestene. Som sådan var han inngående forbundet med forhistoriske kongeposisjonen, hvis fremste merke på makt og offerdyr var hesten. På [[Mykene|mykenske]] tavler med [[linear B]] funnet ved [[Pylos]] opptrer navnet Poseidon jevnlig i forbindelse med ''wa-na-ka'', [[Anaks|''wanaks'']] («konge»), men hvor dennes makt og rikdom i økende grad ble maritim framfor knyttet hesten.<ref>[http://www.utexas.edu/research/pasp/publications/pdf/wanax.pdf The Role of the Ruler in the Prehistoric Aegean] (PDF), ''Aegaeum'' '''11''', 1992</ref> Kanskje overraskende opptrer navnet Poseidon hyppigere enn navnet til [[Zevs]], og er vanligvis forbundet (ofte i en sekundær rolle) med [[Demeter]]. Poseidon er bror av Zevs og [[Hades]], og deres far var [[Kronos]], som høvding av [[Titaner|titanene]] gjorde mot sin far [[Uranos]] før han selv ble veltet av sine sønner.

Da posisjonen som ''wanaks'' forsvant i løpet av [[De mørke århundrer i Hellas|de gresk mørke århundrene]] ble forbindelsen mellom Poseidon og kongedømmet i stor grad, men ikke helt, glemt. I klassiske Athen ble Poseidon husket både som motstander og dublett av mytologiske [[Erekhtheus]], den første kongen av Athen. Erekhtheus ble gitt en heltekult i sin grav som ''Poseidon Erekhtheus''.<ref>Papachatzis, Nicolaos (1989): [http://kernos.revues.org/pdf/247 ''The Cult of Erechtheus and Athena on the Acropolis of Athens''] (PDF), ''Kernos'' '''2''', Varia</ref><ref>Mikalson, Jon D. (2011): [http://books.google.no/books?id=_0Xa5uL8ZOEC&pg=PA57&lpg=PA57&dq=Poseidon+Erechtheus&source=bl&ots=PjVf2Z5yai&sig=IpRdXseYW1Fs1XL38NI2bu-W2kA&hl=no&sa=X&ei=sq1nVOiqIoWkygO5iICACw&ved=0CDIQ6AEwBQ#v=onepage&q=Poseidon%20Erechtheus&f=false ''Ancient Greek Religion''], John Wiley & Sons, s. 57</ref>

I et annet mulig ekko av denne arkaiske tilknytningen er det fremste ritualet av [[Atlantis]], ifølge Platons dialog ''[[Kritias (Platon)|Kritias]]'', var et nattlig hesteoffer gitt til Poseidon av kongene på den mytologiske øya.<ref>Platon: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0180%3Atext%3DCriti.%3Apage%3D119 ''Kritias'', 119], Perseus.tufts.edu</ref> For holde på tematikken mellom ridning og sjømannskap, de ridende heltene [[Dioskurene|Kastor og Polydevkes]] ble påkalt av sjøfolk for å be om beskyttelse mot skipbrudd.<ref>Olcott, William Tyler (2012): [http://books.google.no/books?id=ODJM51UvfzEC&pg=PA204&lpg=PA204&dq=Castor+and+Pollux+%2B+shipwreck&source=bl&ots=mnrIwOXcOC&sig=hbNuTrQaeO3Cmr2KXyUMhtlT-G8&hl=no&sa=X&ei=g9JnVL2gCMjMyAPZkYFw&ved=0CCcQ6AEwBjgK#v=onepage&q=Castor%20and%20Pollux%20%2B%20shipwreck&f=false ''Star Lore: Myths, Legends, and Facts''], s. 204-205</ref> Antikkens grekere tolket fenomenet som i dag er kalt for [[Sankt Elms ild]], en svak duskformet elektrisk utladning, som den synlige tilstedeværelsen av de to halvgudene.<ref>[http://books.google.no/books?id=M9E3AAAAIAAJ&pg=PA32&dq=Castor+and+Pollux+%2B+St.+Elmo's+Fire&hl=no&sa=X&ei=09NnVIDrLImqywOW3ICACg&ved=0CBMQ6AEwAA#v=onepage&q=Castor%20and%20Pollux%20%2B%20St.%20Elmo's%20Fire&f=false Manual Of Meteorlogy], II, CUP Archive, s. 32</ref>

=== Gamle menn og nymfer ===
Flere typer av havguder er tilpasset en bestemt type, den av [[Homer]]s ''halios geron'', eller «Den gamle mann av havet»: [[Nerevs]],<ref name="«Nereus»">[http://www.theoi.com/Pontios/Nereus.html «Nereus»], ''Theoi Project''</ref> [[Protevs]],<ref name="«Nereus»"/> [[Glaukos]],<ref>[http://www.theoi.com/Pontios/Glaukos.html «Glaucus»], ''Theoi Project''</ref> og [[Forkys]].<ref>[http://www.theoi.com/Pontios/Phorkys.html «Phorkys»], ''Theoi Project''</ref> De er mindre guddommer og underlagt de mer betydningsfulle gudene. Disse havgudene er ikke like mektige som Poseidon, den øverste guden for havene. Hver av dem er [[hamløper]]e, det vil si at de kan skifte form og vesen, [[profeti]]ske, og fedre av enten strålende vakre nymfer eller forferdelige monstre (eller begge instanser, som med Forkys). Skillet mellom nymfer og monstre er tidvis uskarpt, for [[Hesiod]] forteller at Forkys var gift med «kinnvakre» [[Keto]], hvis navn er kun hunkjønnsutgaven av [[Ketos]], «havmonster»,<ref>[http://www.theoi.com/Ther/KetosAithiopios.html «Ketos Aithiopios»], ''Theoi Project''</ref> som den vakre [[Andromeda (mytologi)|Andromeda]] ble lenket til en klippe for å bli ofret til. Hver gang en av disse guddommene opptrer i mytene tenderer det til å framheve et annet aspekt av [[arketype]]n. Protevs og Nerevs er hamløpere og luringer; Forkys er far til havmonstre; Nerevs og Glaukos er sannhetsfortellere; Nerevs er framhevet for skjønnheten til sine døtre.

Hver av disse Gamle menn av havet er far eller bestefar av mange nymfer og/eller monstre, som ofte har navn som er enten [[metafor]]iske ([[Thetis]], «etablere»; [[Telesto (mytologi)|Telesto]], «suksess») eller [[geografi]]ske ([[Rhode (mytologi)|Rhode]] fra [[Rhodos]]; Neilos fra [[Nilen]]).<ref>[http://www.theoi.com/Potamos/PotamosNeilos.html «Neilos»], ''Theoi Project''</ref> Hver klasse av gamle menn og døtre er derfor en form for gudeverden i miniatyr, hver av dem har et annet mønster for det åndelige, moralske og fysiske verden, om enn mindre og om enn i havet, men de antikke grekerne var omgitt av hav og fjell og sjøveien var deres viktigste framgangsmåte.

Den straffende figuren ''halios geron'' har vært et yndet emne for akademisk forskning. Den gamle mann av havet har blitt vurdert som eksempelvis levninger av gamle egeiske guder som hersket over bølgene i en tid før Poseidon<ref>[[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): ''The Gods of the Greeks'', kapittel 5: «The Old Ones of the Sea»</ref> eller som legemliggjørelsen av arkaiske spekulasjon om forholdet mellom sannhet og utspekulert sluhet.<ref>Detienne, Marcel (1996): The Masters of Truth in Archaic Greece'', Zone Books</ref>

Homers ''[[Odysseen]]'' inneholder en uforglemmelig beskrivelse av en [[grotte]] tilhørende [[Nereider|nereidene]] på øya [[Ithaka]], nær en havn som var hellig for [[Forkys]]. Den [[Nyplatonisme|nyplatoniske]] forfatteren [[Porfyrios]] leste dette avsnittet som en [[allegori]] for hele [[universet]].<ref>Porphyry (1917): [http://www.tertullian.org/fathers/porphyry_cave_of_nymphs_02_translation.htm «On the Cave of the Nymphs»], ''Tertullian.org'', engelsk oversettelse.</ref><ref>Akcay, Nilufer: [http://www.academia.edu/2448021/Porphyrys_On_the_Cave_of_the_Nymphs_and_the_cult_of_Mithras «Porphyry's On the Cave of the Nymphs and the cult of Mithras»], ''Academia.edu''</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.theoi.com/greek-mythology/sea-gods.html «Sea Gods»], ''Theoi Project''

{{gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk mytologi]]
[[Kategori:Vannguddommer| ]]