Redigerer Gresk

{{språkpeker|annet=Denne artikkelen omhandler det moderne språket gresk. '''Gresk''' kan også referere til landet [[Hellas]], folkeslaget [[grekere]] eller det klassiske språket [[gammelgresk]].}}
{{Infoboks språk
 | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
 | slekt2 = [[Greske språk|Gresk]]
 | slekt3 = [[Attiske språk|Attisk]]
 | slekt4 = '''Gresk''
 | offisielt = {{flagg|Hellas|lenke}} <br>{{flagg|Kypros|lenke}} <br>{{flagg|Den europeiske union|lenke}}
}}
'''Gresk''' (på gresk ''ἑλληνικά'', ''ʰellēniká'') er en egen gren av de [[indoeuropeiske språk]]ene, og offisielt språk i [[Hellas]] og et av de offisielle språkene på [[Kypros]].

[[Fil:NAMA Alphabet grec.jpg|miniatyr|Greske bokstaver på et kar.]]

Språket kan dokumenteres minst 3000 år tilbake i tid, og regnes for å være enda eldre. [[Gammelgresk]] var hovedspråk for den klassiske greske sivilisasjon, og et [[lingua franca]] for store deler av [[Lilleasia]] i [[Romerriket|romersk tid]]. Det var også et språk som dannede romere ble forventet å kunne. Siden [[renessansen]] har det vært et viktig akademisk språk, dog under [[latin]] i status i de fleste slike sammenhenger. [[Det nye testamente]] ble forøvrig nedskrevet på gresk, hvilket har ført til språket har hatt uvurderlig innflytelse på de fleste [[Europa|europeiske språk]], ikke minst gjennom [[latin]] hvor det har gitt opphav til en rekke [[lånord]] i andre språk, spesielt innen medisin, men også i dagligtale i mange språk. Et eksempel i så måte er ''demokrati'', dvs. folkestyre.

[[Nygresk språk|Nygresk]] er på mange måter forskjellig, blant annet gjennom påvirkning fra andre språk gjennom middelalderen, og ved store endringer i grammatikken. Slektskapet er dog meget klart, og en som leser nygresk vil oftest kunne forstå en stor del av en klassisk tekst og det meste av en nytestamentlig tekst.

== Historie ==
Gresk er et [[indoeuropeisk]] språk på lik linje med eksempelvis [[norsk]], [[tysk]], og [[fransk]], men innenfor den indoeuropeiske språkfamilie synes det som om er gresk er nærmest beslektet med de [[indoariske språk]] (som [[sanskrit]], [[hindi]], [[urdu]]), [[iranske språk]] (for eksempel [[avestisk]], [[persisk]], [[kurdisk]]) og [[armensk]]. Disse språkgruppene er derfor sannsynligvis etterkommere av indoeuropeiske dialekter som ble snakket i nærheten av hverandre i det (hypotetiske) indoeuropeiske urhjem, det vil si [[urindoeuropeisk]].

Når urformen av gresk kom til Hellas er omdiskutert blant forskerne. Det er de som mener at det [[indoeuropeisk]]e urhjem befant seg i [[Anatolia]] ([[Lilleasia]]), og er derfor tilbøyelig til at hevde at språket kom til Hellas direkte derfra sammen med de første [[Jordbrukets historie|jordbrukerne]]. Det er også de som plasserer urhjemmet på steppene nord for [[Svartehavet]] og [[Det kaspiske hav]], og forestiller seg derimot hovedsakelig en senere dato, omkring 3300 fvt, 2000 fvt. eller 1650 fvt., alt etter om man setter de første grekere i forbindelse med kurganbegravelser (store [[gravhaug]]er), med en særlig type keramikk eller med innføringen av den hestetrukne stridsvogn.

Generelt mener man at gresk har blitt snakket på [[Balkan]] og særlig på [[Hellas’ geografi|den greske halvøya]] siden 2000-tallet fvt. Det tidligste beviset er [[linear B]]-tavler fra omkring 1500 fvt. Senere, i det 700-tallet fvt., ble det [[fønikisk alfabet|fønikiske alfabetet]] modifisert og tatt i bruk.

Man deler gjerne gresk språkhistorie inn i følgende faser:

* [[Bronsealder]], –[[1100 fvt.]]
* [[Jernalder]], [[1100 fvt.]]–[[700 fvt.]] (mykensk)
* [[Antikken]], [[700 fvt.]]–[[600]] evt.
** Arkaisk tid, [[700 fvt.]]–[[480 fvt.]]
** Klassisk tid, [[480 fvt.]]–[[333 fvt.]]
** [[Hellenistisk tid]], [[333 fvt.]]–[[600]] evt. (koinégresk)
* [[Bysants|Bysantinsk]] tid, [[600]] evt.–[[1453]] evt. (og middelaldergresk)
* [[Nygresk språk|Nygresk]]

=== Historisk enhet ===
Historisk enhet og vedvarende identitet mellom de ulike trinnene i det greske språkets utvikling er ofte framhevet. Selv om gresk som andre språk har gjennomgått [[Morfologi (lingvistikk)|morfologiske]] og [[fonologi]]ske endringer som andre språk, har det aldri vært noen tid i historien siden [[klassisk tid]] i [[antikken]] hvor det kulturelt, litterært og ortografisk ble forstyrret i en slik grad at man kan si at et nytt språk oppsto. De som snakker gresk i dag kan fortsatt vurdere et litterært verk fra antikkens grekere som en del av deres eget framfor en annet språk.<ref> Browning, Robert (1983): ''Medieval and Modern Greek''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-29978-0</ref> Det er også ofte beregnet at de historiske endringene har vært relativt små sammenlignet med andre språk. I henhold til en beregning, «homerisk gresk er antagelig nærmere til ''dēmotikḗ'' enn mellomengelsk på 1100-tallet er til moderne talt engelsk».<ref> Margaret Alexiou (1982): «Diglossia in Greece» i: William Haas (1982): ''Standard Languages: Spoken and Written''. Manchester University Press ND. ISBN 0-389-20291-6, ISBN 978-0-389-20291-2</ref>
Antikke greske tekster, særlig bibelsk [[koine]] og framover, er således relativt enkle å forstå for utdannede moderne gresk-talere. Oppfatningen av den historiske enheten er også styrket av det faktum at gresk ikke er delt opp i en gruppe av særskilte, regionale datterspråk, hvilket skjedde med latin.

=== Lånord til andre språk ===
Greske ord har i stor grad blitt lånt inn i andre språk, også norsk: [[matematikk]], [[fysikk]], [[astronomi]], [[demokrati]], [[filosofi]], [[atlet]], [[teater]], [[retorikk]], og flere andre. I tillegg har greske ord og ordelementer fortsatt å være produktivt som grunnlag for [[nyord]] som [[antropologi]], [[fotografi]], [[telefoni]], [[isomer]], [[biomekanikk]], [[kinematografi]] og videre, og former (med latinske ord), grunnlaget for det internasjonale [[vitenskap]]elige og [[Teknikk|tekniske]] ordforrådet, det vil si alle ord som slutter med ''-logi'' («lære»). Et beregnet antall på 12 prosent av det [[engelsk]]e ordforrådet er av gresk opprinnelse.<ref> [http://www.bartleby.com/65/gr/Greeklan.html «Greek language»] {{Wayback|url=http://www.bartleby.com/65/gr/Greeklan.html |date=20051013090119 }}. ''Columbia Encyclopedia''. Bartleby.com. </ref>

=== Nygresk ===
{{Utdypende artikkel|Nygresk språk}}

Nygresk er et levende språk og et av EUs tyve offisielle språk. Gresk snakkes også som et minoritetsspråk i sørlige Italia, Albania og fram til 1923 også i Tyrkia. Det er rundt 13 millioner mennesker som har gresk som morsmål.<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=ell Languages of the World], ''Ethnologue''</ref> Selv om det ikke er galt å kalle moderne gresk for gresk, er det mulig å bli misforstått da det er lang tradisjon med at gresk betyr gammelgresk, det språk som antikkens greske kultur og som Det nye testamente ble skrevet på. Det er derfor vanlig å bruke betegnelsene nygresk eller moderne gresk.

Siden slutten på [[middelalderen]] har det eksistert i to former: Dēmotikḗ (''Δημοτική'', «det folkelige») og katharévusa (''Καθαρεύουσα (Kaŧareúousa)'', «det rene»). Katharevusa er en klassiserende form, som særlig på [[1800-tallet|1800-]] og [[1900-tallet]] ble brukt i litteratur, lover, vitenskapelige publikasjoner og på offentlige dokumenter. Demotiki er den vanligste formen for nygresk, som ligger nær talespråket, og det er denne som nå er offisielt språk i Hellas, selv om man fortsatt ofte kan se katharevusa-former.

== Alfabet ==
{{Utdypende artikkel|Gresk alfabet}}

Det greske alfabetet var opprinnelig en modifisert form av det [[fønikisk alfabet|fønikiske]]. Det ble tatt i bruk i det 800-tallet fvt., og gjennomgikk en rekke forandringer. I [[arkaisk tid]] finner man regionale forskjeller, der noen dialekter har ekstra tegn for særegne lyder. I klassisk tid ble det [[Attika|attiske]] alfabetet det dominerende, og det er dette som brukes i dag.

Det moderne greske alfabet består av 24 bokstaver, hver med [[majuskel]]er (store bokstaver eller versaler) og [[minuskel]]er (små bokstaver). Bokstaven [[sigma]] har ytterligere to minuskelform (σ) og (ς) hvor sistnevnte benyttes kun når bokstaven er på slutten av et ord og ordet ikke er i store bokstaver:
{| class="wikitable" style="text-align: center;"
! colspan="33" | [[Majuskel]]
|-
|[[Alfa|Α]]||[[Beta|Β]]||[[Gamma|Γ]]||[[Delta (bokstav)|Δ]]||[[Epsilon|Ε]]||[[Zeta|Ζ]]||[[Eta (bokstav)|Η]]||[[Theta|Θ]]||[[Iota|Ι]]||[[Kappa (bokstav)|Κ]]||[[Lambda|Λ]]||[[My|Μ]]||[[Ny (bokstav)|Ν]]||[[Ksi (bokstav)|Ξ]]||[[Omikron|Ο]]||[[Pi (bokstav)|Π]]||[[Rho|Ρ]]||[[Sigma|Σ]]||[[Tau (bokstav)|Τ]]||[[Ypsilon|Υ]]||[[Phi|Φ]]||[[Khi|Χ]]||[[Psi (bokstav)|Ψ]]||[[Omega|Ω]]
|-
! colspan="33" | [[Minuskel]]
|-
|α||β||γ||δ||ε||ζ||η||θ||ι||κ||λ||μ||ν||ξ||ο||π||ρ||σ/ <br>ς||τ||υ||φ||χ||ψ||ω
|}

==Litteratur==
{{utdypende|Gresk litteratur|Den greske antikkens litteratur}}

Gresk litteratur er den eldste i Europa og begynte i [[arkaisk tid]] med [[Homer]]s eposer og [[Hesiod]], og videre fram til og med [[hellenistisk tid]], med et høydepunkt i [[klassisk tid]] med tragedie- og komedieforfattere som [[Aiskhylos]], [[Sofokles]] og [[Aristofanes]], filosofer som [[Platon]] og [[Aristoteles]] og historikere som [[Herodot]] og [[Xenofon]], for bare å nevne noen. 

Moderne gresk litteratur, før skrevet nesten utelukkende på katharevusa, men etterhvert mer og mer på demotiki, er særlig kjent gjennom forfattere som [[Nikos Kazantzakis]] og [[Elias Venezis]]. Språket og nasjonalfølelsen fikk et kraftig oppsving etter at Hellas fikk sin uavhengighet på 1800-tallet, og frigjøringskampen var lenge et fremtredende tema i litteraturen. Mange greske forfattere i nyere tid har også vært sterkt inspirert av den klassiske greske litteratur, særlig innen [[lyrikk]].

== Navnet ==
«Hellas», «gresk» og «[[grekere]]» er de [[norsk]]e navnene på landet, språket og folket. Med unntak av nasjonsbetegnelsen [[Hellas]] (i [[Sverige]] kalt for «Grekland»), stammer gresk og greker fra latin (''Graecia'', ''Graecus''; ytterst av ''graierne''). Grekerne selv kalte seg i fortiden for ''hellener'' (Ἕλληνες) og hele landet for ''Hellas'' (Ἑλλάς). Dette navnet ble gjenopptatt da den moderne greske staten ble grunnlagt på [[1800-tallet]]. [[Homer]] benyttet derimot ikke navnet ''hellener'' i [[arkaisk tid]], men refererte til grekerne som [[akajere]], ''argeiere'' eller ''danaere'' blant flere navn. «Hellener» dukket først opp i slutten av antikk tid, og betegnelsen [[hellenisme]] har blitt værende på norsk og andre språk som særskilt for den spesifikke greskspråklige og kulturelle epoken etter [[Aleksander den store]].

Grunnen for at grekerne ikke hadde en fellesbetegnelse var at for grekerne var Hellas eller «vårt land» en abstraksjon på lik linje som [[kristendom]]men var det i [[middelalderen]] eller [[Arabere|araberverden]] er det i dag ettersom de gamle grekerne aldri var politisk eller geografisk samlet. Men de var seg selv bevisst at alle grekere, uansett om de bodde på det greske fastlandet, eller ved kysten av Anatolia, eller i sørlige Italia, tilhørte en felles kultur; «vår felles avstamning, felles språk, felles templer og ritualer, våre felles seder og skikker», som historikeren [[Herodot]] uttrykte det (VIII 144).<ref>Finley, M. I. (1980): ''Grekerne i antikken. Et møte med mennesker og kultur''. Oslo, s. 17–18</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20101230081500/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?menu=004&LangID=30 Modern Greek] – UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).

{{EUs offisielle språk}}
{{Språk på Kypros}}
{{Indoeuropeiske språkgrupper}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk| ]]
[[Kategori:Språk i Albania]]
[[Kategori:Språk i Egypt]]
[[Kategori:Språk i Hellas]]
[[Kategori:Språk i Italia]]
[[Kategori:Språk på Kypros]]
[[Kategori:Språk i Romania]]
[[Kategori:Språk i Russland]]
[[Kategori:Språk i Storbritannia]]
[[Kategori:Språk i Tyrkia]]
[[Kategori:Språk i Ukraina]]
[[Kategori:Den europeiske unions offisielle språk]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]