Redigerer Grensekonflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan (2021–)

{{aktuell}}
{{Infoboks slag
|konflikt=Grensekonflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan 2021–
|sted=Grenseområdene mellom Armenia og Aserbajdsjan
|dato=12. mai 2021-
|status=Pågående
|resultat=
|bilde=2021 Armenia-Azerbaijan Border Clashes.svg
|bildetekst=Steder hvor grensekonflikter har pågått
|kart_navn=
|kart_stedsnavn=
|part1={{flag|Aserbajdsjan}} [[Aserbajdsjan]]
|part2={{flag|Armenia}} [[Armenia]]
|kommandant1={{flag|Aserbajdsjan}}[[Ilham Aliyev]]
|kommandant2={{flag|Armenia}}[[Nikol Pasjinjan]]
|styrke1=
|styrke2=
|tap1=
|tap2=
|tap3=
|territorie=
}}
[[Fil:Armenia-Azerbaijan Border Crisis.svg|250px|thumb|Territorier i Armenia okkupert av Aserbajdsjan (2023).]]
En '''grensekonflikt mellom [[Armenia]] og [[Aserbajdsjan]]''' har pågått siden 2021. Denne konflikten er en fortsettelse av [[Nagorno-Karabakh-konflikten]], og blusset opp igjen den 12. mai 2021 idet aserbajdsjanske soldater trådde flere kilometer inn i de armenske provinsene [[Siunik]] og [[Gegharkunik]], og okkuperte dermed cirka 41 kvadratkilometer armensk territorium.<ref>{{Kilde www|url=https://eurasianet.org/armenia-and-azerbaijan-in-new-border-crisis|tittel=Armenia and Azerbaijan in new border crisis {{!}} Eurasianet|besøksdato=2022-09-22|språk=en|verk=eurasianet.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurasianet.org/as-azerbaijan-pushes-advantage-against-armenia-russias-role-again-under-scrutiny|tittel=As Azerbaijan pushes advantage against Armenia, Russia’s role again under scrutiny {{!}} Eurasianet|besøksdato=2022-09-22|språk=en|verk=eurasianet.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.europarl.europa.eu/doceo/document/RC-9-2021-0277_EN.html|tittel=JOINT MOTION FOR A RESOLUTION on prisoners of war in the aftermath of the most recent conflict between Armenia and Azerbaijan|språk=en|verk=www.europarl.europa.eu}}</ref> Aserbajdsjan nektet å trekke troppene sine tilbake fra det armenske området til tross for at [[EU]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.europarl.europa.eu/delegations/en/dsca/documents/communiques|tittel=Communiqués {{!}} Documents {{!}} DSCA {{!}} Delegations {{!}} European Parliament|besøksdato=2022-09-22|språk=en|verk=www.europarl.europa.eu}}</ref> [[USA]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.euronews.com/2022/09/18/us-house-speaker-nancy-pelosi-blames-azerbaijan-for-armenia-conflict|tittel=Nancy Pelosi blames Azerbaijan for renewed Armenia conflict|besøksdato=2022-09-22|dato=2022-09-18|språk=en|verk=euronews}}</ref> og [[Frankrike]] ønsket det.<ref>{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/europe/20220916-macron-voices-his-support-for-armenian-sovereignty-amid-azerbaijan-ceasefire|tittel=Macron voices his support for Armenian sovereignty amid Azerbaijan ceasefire|besøksdato=2022-09-22|dato=2022-09-16|språk=en|verk=France 24}}</ref>

== Bakgrunn ==
[[Nagorno-Karabakh-krigen|Krigen i 2020]] varte i seks uker og endte med en våpenhvileavtale som ga Aserbajdsjan tilbake store deler av [[Nagorno-Karabakh]] og de omkringliggende områdene. Avtalen ble meklet fram av Russland, som også sendte fredsbevarende styrker til regionen. Lachinkorridiren, en del av distriktet [[Laçın (distrikt)|Laçın]], ble brukt som en korridor mellom Nagorno-Karabakh og Armenia. Den ble bevoktet av russiske fredsbevarende styrker.<ref>{{Kilde www|url=https://globalbar.se/2023/09/nagorno-karabakh-allt-svarare-for-civilbefolkningen/|tittel=Nagorno-Karabach: Allt svårare för civilbefolkningen|besøksdato=2023-09-25|dato=2023-09-15|språk=sv-SE|verk=Global Bar Magazine}}</ref>

== 2021 ==
Konflikten eskalerte i juli 2021 ved Armenias grense til [[Nakhitsjevan]].<ref>{{Kilde www|url=https://jamestown.org/program/tensions-escalate-again-in-armenian-azerbaijani-relations/|tittel=Tensions Escalate Again in Armenian-Azerbaijani Relations|besøksdato=2022-09-22|språk=en-US|verk=Jamestown}}</ref> I november 2021 fortsatte konflikten rundt Gegharkunik og [[Kəlbəcər (distrikt)|Kəlbəcər]], med omkomne på begge sider. EU kalte Aserbajdsjans aggresjon i november for den største overtredelsen til da  av våpenhvilen som ble avtalt mellom landene i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.europarl.europa.eu/delegations/en/joint-statement-on-the-escalation-on-the/product-details/20211117DPU31721|tittel=Joint statement on the escalation on the border between Armenia and Azerbaijan and the Nagorno-Karabakh conflict {{!}} Communiqués {{!}} Documents {{!}} DSCA {{!}} Delegations {{!}} European Parliament|besøksdato=2022-09-22|språk=en|verk=www.europarl.europa.eu}}</ref>

== 2022 ==
[[Fil:Armenian positions in the northeastern direction of Armenia on 28 July 2021.jpg|250px|thumb|Militære stillinger til de armenske styrkene i Gegharkunik-provinsen (nordøstlig retning) av Armenia, som ble angrepet av aserbajdsjanske styrker 28. juli 2021, ifølge det armenske forsvarsdepartementet.]]
I september 2022 eskalerte konflikten nok en gang. Den blusset opp igjen kort tid etter den ukrainske motoffensiven i [[Kharkiv]] etter [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands invasjon av Ukraina]] tidligere på året, hvilket gjorde fikk Russlands posisjon som fredsbevarer i regionen og alliert til Armenia til å virke svak, hvilket ga Aserbajdsjan muligheten til å eskalere videre.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/azerbaijan-has-used-russias-weakness-in-ukraine-expert-says/a-63121660|tittel=Azerbaijan has used Russia's weakness in Ukraine, expert says {{!}} DW {{!}} 14.09.2022|besøksdato=2022-09-22|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref> Det at EU økte sin import av gass fra Aserbajdsjan for å gjøre opp for mindre import fra Russland gjorde det vanskelig for EU å rettferdig megle mellom partene.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/azerbaijan-armenia-war-eu-energy-crisis/|tittel=Azerbaijan and Armenia plunge back into war, complicating EU hunt for energy|besøksdato=2022-09-22|dato=2022-09-13|språk=en-US|verk=POLITICO}}</ref>

== 2023 ==
I 2023 blusset konflikten opp igjen, etter at Aserbajdsjan lanserte en stor militæroffensiv i Nagorno-Karabach 19. september 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/konflikten-blusser-opp-i-nagorno-karabakh-overraskende/16059791/|tittel=Konflikten blusser opp i Nagorno-Karabakh: - Overraskende|besøksdato=2023-09-25|dato=2023-09-19|fornavn1=Henrik|etternavn1=Røyne|fornavn2=Simen Hunding|etternavn2=Strømme|språk=no|verk=TV 2}}</ref>  Målet for offensiven var å ta tilbake resten av regionen, inkludert hovedstaden [[Stepanakert]], som fortsatt var under kontroll av armenere. Offensiven ble støttet av Tyrkia og Pakistan, som har nære bånd til Aserbajdsjan.

Offensiven møtte sterk motstand fra de armenske styrkene i Nagorno-Karabakh, som fikk støtte fra Iran, som har en stor armensk minoritet.  Offensiven førte også til internasjonal fordømmelse og bekymring, spesielt fra Frankrike og USA, som har anerkjent [[folkemordet på armenerne]] i 1915 og har store armenske diasporaer.

Konflikten har hatt store humanitære konsekvenser for sivilbefolkningen i Nagorno-Karabach, som har blitt utsatt for bombing, skyting og artilleriangrep. Mange etniske armenere har flyktet fra regionen til Armenia, mens noen har blitt igjen i håp om å forsvare sitt historiske hjemland  Konflikten har også truet stabiliteten og sikkerheten i [[Transkaukasia|Sør-Kaukasus]], som er en strategisk viktig region med olje- og gassrørledninger og rivalisering mellom stormaktene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195950538/|tittel=Svært mange etniske armenere forlater Nagorno-Karabakh|besøksdato=2023-09-25|dato=2023-09-25|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

[[Kategori:Kriger med deltagelse av Armenia]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Aserbajdsjan]]
[[Kategori:Konflikter i 2021]]
[[Kategori:Konflikter i 2022]]
[[Kategori:Konflikter i 2023]]