Redigerer Gregorius Dagsson

{{Infoboks biografi}}
'''Gregorius Dagsson''' (død [[1161]]) var en norsk [[høvding]] i [[borgerkrigstiden i Norge|borgerkrigstiden]].
[[File:Dronning Ingerid og Gregorius egger kong Inge.jpg|thumb|left|''Dronning Ingerid og Gregorius egger kong Inge'', tegning av [[Erik Werenskiold]]. Gregorius Dagsson var [[lendmann]] for kong [[Inge Krokrygg]], og [[Snorre]] forteller i ''[[Haraldssønnenes saga]]'' at Gregorius og Inges mor [[Ingerid Ragnvaldsdatter]] forsøkte å styre den vanføre kongen.]]
Han var sønn av [[Dag Eilivsson]], som grunnla [[Gimsøy kloster]], og gjennom moren var han beslektet med [[Giskeætten]]. Søsteren [[Baugeid Dagsdatter|Baugeid]] var [[abbedisse]] ved klosteret.<ref>Snorre: Håkon Herdebreis saga s. 647 (kapittel 14)</ref> En annen søster, Borghild, var gift med Kåre kongsbror, sammødre halvbror av kong [[Olav Magnusson]].<ref>Snorre: Magnus Blindes og Harald Gilles saga s. 606 (kapittel 13)</ref> Gregorius var en av de fremste [[lendmann|lendmennene]] i sin tid, og bodde på gården [[Bratsberg gård|Bratsberg]] i [[Grenland]]. Da han hadde påkalt seg kong [[Sigurd Munn]]s vrede, gikk han over til kongens bror [[Inge Krokrygg]], og ble en av dennes sterkeste støtter i de følgende urolighetene, da Inges brødre, Sigurd og [[Øystein Haraldsson]] slo seg sammen for å berøve ham hans del av riket. Inge var sterkt funksjonshemmet, og lot høvdingene (deriblant Gregorius) rå for det meste av landsstyringen.<ref>Snorre: Haraldssønnenes saga s. 626 (kapittel 22)</ref> Inges bror Øystein forsøkte å ta Gregorius til fange, men Gregorius klarte å rømme, og Øystein brente gården hans.<ref>Snorre: Haraldssønnenes saga s. 633 (kapittel 29-30)</ref>

Gregorius vendte seg først mot Sigurd og fikk ham drept i [[Bergen]] i [[1155]], og da Øystein ville hevne drapet, overrumplet Gregorius ham noen år senere ved Foss i [[Ranrike]], hvor Øystein falt. Da Sigurd Munns sønn [[Håkon Herdebrei]] senere tok kongsnavn, var Gregorius en av førerne for den hæren som slo ham ved [[Konghelle]] i [[1159]]. Men da han med få menn ville angripe Håkons bønder i nærheten av [[Uddevalla|Oddevoll]] i januar 1161, ble han drept. Liket ble gravlagt i Gimsøy kloster.<ref>Snorre: Håkon Herdebreis saga s. 647 (kapittel 14)</ref>

Gregorius ble i «[[Gerhard Schøning]]s [[våpenrulle|våpenbok]]» <ref> [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og [[Terje Bratberg]]: ''[[Gerhard Schøning|Schønings]] [[våpenrulle|våpenbok]] – Gamle Norske Adel Efter et gammelt [[Manuskript]] [[Assessor]] [[Iver Hirtzholm|Ifver Hirtzholm]] tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013 sidene 80-81, 164-165 og 251-252. Samme våpen, navn og tekst finnes i et håndskrift fra Oluf Bang (død 1783): «En gammel fortegnelse på den norske adel». Våpenet er også med under navnet Orm Dagson i ''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'', bind I, København 1787, side 109.</ref>
fra sist på 1700-tallet, påstått å ha hatt et [[våpenskjold]], uten at dette er bekreftet i kilder fra middelalderen. Påstanden finnes ikke i [[Iver Hirtzholm]]s våpenbok fra 1600-tallet. Antakelig er våpenet en forveksling med våpenet til sysselmannen i Skien, ''Stig Håkonsson'', som er kjent fra 1335.<ref>[[H.J. Huitfeldt-Kaas]] m.fl.: ''Norske [[segl|Sigiller]] fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950, segl nr. 274 og Stigs farfar, baronen Tore Håkonsson, med samme skjold i segl nr. 27 fra 1303.</ref>

Gregorius har en [[Gregorius Dagssons gate (Skien)|gate]] i Skien oppkalt etter seg.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «Ikke Gregorius Dagsson», ''Våpenbrevet'' nr. 94 mars 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015. Artikkelen justert i ''Ætt og Annet'' nr. 96, Grenland Ættehistorielag, Skien 2015, side 37-38
* Johan Marius Setsaas: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Genealogen]]'' nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51
* ''[[Nordisk familjebok]]. Uggleupplagan''. Bd. 10 (1909), «Gregorius Dagssön» [https://runeberg.org/nfbj/0116.html]
* [[Snorre]]: [[Heimskringla|Norges Kongesagaer]]. Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip. Gyldeldal, Oslo 1979
* {{SNL}}
* {{NBL}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Norske lendmenn]]
[[Kategori:Borgerkrigstiden]]
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Dødsfall i 1161]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Nordmenn på 1100-tallet]]
[[Kategori:Nordmenn fra middelalderen]]