Redigerer Gravmyrt

{{Taksoboks
| bilde=Vinca minor - 2 blaue Blüten.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=gravmyrt<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[søteordenen]]
| familia = [[gravmyrtfamilien]]
| subfamilia = [[Rauvolfioideae]]
| genus = [[gravmyrtslekta]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|SE|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=skog, kratt, skråninger, steinete steder
| utbredelse=[[Europa]], [[Anatolia]]}}
'''Gravmyrt''' (''Vinca minor'') er en eviggrønn halvbusk i [[gravmyrtfamilien]].

Den har vegetative, krypende stengler som [[Utløper|slår rot]] i leddene. Blomstene sitter enkeltvis i bladhjørnene på opprette stengler som blir 10–20 cm høye. Bladene sitter motsatt og er læraktige, elliptiske eller lansettformede, 15–45 mm lange og 5–30 mm brede. [[Begerblad]]ene er glatte og 3–4 mm lange. Blomstene er 25–30 mm i diameter og som regel blåfiolette, mer sjeldent klart blå, rødpurpur eller hvite. [[Kronblad]]ene er vokst sammen til et 9–11 mm langt rør. Kronflikene er asymmetriske, så blomsten minner litt om en propell. Blomstringstida er februar–mai. Den befruktede blomsten utvikler seg til to [[Belgkapsel|belgkapsler]], men frukten dannes sjelden i nordvestlige Europa.

Gravmyrt vokser i skog, kratt, skråninger og på steinete steder. Den naturlige utbredelsen strekker seg fra [[Portugal]] og [[Tyrkia]] nordover til [[Nederland]] og [[Latvia]]. Arten er mye dyrket i hager og finnes naturalisert på [[De britiske øyer]] og i [[Norden]], [[Australia]], [[New Zealand]] og [[Nord-Amerika]]. I Norge er den funnet forvillet nordover til [[Sør-Trøndelag]], men den er vanligst rundt [[Oslofjorden]] og i [[Agder]].

I hager brukes gravmyrt som bunndekker. Den er svært nøysom og danner et tett, eviggrønt teppe der ugras ikke trives. Artsnavnet viser til at den først ble brukt på kirkegårder. Det finnes mange [[kultivar]]er med spraglete blad, forskjellige blomsterfarger eller doble blomster.

Vekstformen gjør gravmyrt til en skadelig [[invaderende art]] der den ikke hører hjemme. De tette teppene fortrenger alle andre lavvokste planter. I Norge er man særlig bekymret for at den skal ødelegge de få lokalitetene der [[kvitmure]] (''Drymocallis rupestris'') vokser. I [[Fremmedartslista]] er arten vurdert til å ha ''svært høy risiko''.<ref name="fremmedart" />

Gravmyrt er svakt giftig, og de blomstrende skuddene inneholder en rekke [[alkaloid]]er, [[Tannin|garvestoffer]] og [[saponin]]er. Disse stoffene gjør at planten brukes til medisinske formål. Planten har styrkende, [[astringerende]], blodstillende, blodtrykkssenkende, blodåreutvidende og urindrivende egenskaper. [[Droge]]navnet er ''Vincae minoris folium''. Det viktigste virkestoffet er alkaloidet vincamin. Gravmyrt inneholder ikke de krefthemmende alkaloidene vinblastin og vinkristin som finnes i slektningen [[rosegravmyrt]] (''Catharanthus roseus'').

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2955
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for gravmyrt ''Vinca minor'' som SE for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-13
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/102167
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-04-07
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-04-07
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=C. Grey-Wilson og M. Blamey
| andre=Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding
| utgivelsesår=1992
| tittel=Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa
| side=310–311
| forlag=Teknologisk Forlag
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021107578
| isbn=82-512-0355-4}}
* {{Kilde bok
| redaktør=J. Cullen, S.G. Knees og H.S. Cubey
| utgivelsesår=2011
| tittel=The European Garden Flora Flowering Plants: A Manual for the Identification of Plants Cultivated in Europe, Both Out-of-Doors and Under Glass
| utgave=2
| side=476–478
| forlag=Cambridge University Press
| isbn=978-0-521-76160-4}}
* {{Kilde www
| url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameId=2536&PTRefFk=7200000
| forfatter=K. Marhold
| utgivelsesår=2011
| tittel=''Vinca minor''
| besøksdato=2017-11-14
| verk=Apocynaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity}}
* {{Kilde www
| url=https://artsdatabanken.no/fremmedarter/2018/N/864
| tittel=Gravmyrt ''Vinca minor''
| besøksdato=2019-11-12
| verk=Fremmedartsbasen 2018
| utgiver=Artsdatabanken}}
* {{Kilde www
| url=http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/vinc_min.htm
| tittel=Gravmyrt
| utgiver=Urtekildens planteleksikon
| besøksdato=2017-11-14}}

== Galleri ==
<gallery>
20140325Vinca minor3.jpg|Blomst fra siden, legg merke til glatte begerblad
Fruchtstand Vinca minor.jpg|Bladverk og umodne belgkapsler
Vinca minor11.jpg|Kulivaren 'Minor'
Vinca minor Variegata kz1.jpg|Kultivaren 'Variegata'
Vinca minor SCA-04161.jpg|Som invaderende art i [[New York (delstat)|New York]]
</gallery>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gravmyrtfamilien]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]
[[Kategori:Medisinplanter]]