Redigerer Gratian

:''[[Gratian (kanonist)|Gratian]] var også en katolsk kirkerettsekspert på 1100-tallet.''
{{Infoboks biografi}}
[[fil:Gratian Trier.JPG|thumb|Marmorbyste av Gratian i [[Rheinisches Landesmuseum Trier]]]]
'''Gratian''' (latin: ''Flavius Gratianus'', født [[18. april]] [[359]] i [[Sirmium]] i [[Pannonia]], død [[25. august]] [[383]] i [[Lugdunum]]) var romersk keiser 4. august 367 – 25. august 383. Han var sønn av [[Valentinian I]]. Som den første keiser favoriserte han kristendommen på bekostning av den tradisjonelle religion. Han avviste de hedenske titler som keiseren normalt hadde, som ''pontifex maximus'', og forbød alle religiøse seremonier i senatet.

== Liv og virke ==
===Bakgrunn, medkeiser===
Gratian var sønn av den romerske keiser [[Valentinian I]] og Marina Severa, han ble oppkalt etter sin bestefar Gratianus den eldre. 

===Medkeiser, med stadig økende makt og myndighet===
Som gutt ble Gratian utnevnt til medkeiser (''augustus'') av sin far, Valentinian I, i 367. Farens bror [[Valens]] var likeledes medkeiser. 

Da Valentinian I døde i [[375]] var det imidlertid Gratians yngre halvbror [[Valentinian II]] som i første omgang ble utnevnt til vestromersk keiser av troppene i Pannonia. Gratian aksepterte avgjørelsen og overlot den formelle keiserverdighet til Valentinian II, han beholdt selv overhøyheten over de [[Gallia|galliske]] provinser, mens Valentinian fikk de øvrige provinser. Reelt forble makten over [[det vestromerske rike]] imidlertid i Gratians hender, og de [[Det østromerske rike|østlige deler]] forble under onkelen Valens' kontroll.

I august [[378]] døde Valens i et [[Slaget ved Adrianopel (378)|slag ved Adrianopel]], der han ikke ville vente på at Gratian nådde frem med forsterkninger. Resultatet ble at to tredjedeler av den østromerske hær ble utslettet av [[goterne]]. Gratian sat nå også med makten over de østromerske provinser, men følte at det ikke var mulig for én mann at regjere hele riket. Derfor utnevnte han den 19. januar [[379]] [[Theodosius I]] til østromersk keiser, og sammen beseiret de goterne på Balkan i [[goterkrigen (377–382)]].

Etter noen år mistede Gratian den energi hvormed han hadde begynt sin regjering. Han forsømte sine plikter som regent og kom med tiden under sterk innflytelse av sin frankiske general [[Merobaudes]] og biskopen av [[Milano]], [[Ambrosius]]. Hans popularitet var sterkt fallende i den romerske befolkning, særlig da han ansatte en gruppe [[alaner]] som sin livvakt og offentlig opptrådte kledt som en [[Skytere|skytisk]] kriger; i en periode med hyppige invasjoner av barbarer var det ikke populært. 

En romersk general, Magnus Maximus, utnyttet utilfredsheden til å starte et opprør i [[Romersk Britannia|Britannia]], hvorfra han invaderte Gallia med en stor hær. Gratian som oppholdt seg i [[Lutetia]] ([[Paris]]) ble sviktet av sine menn og flyktet til [[Lugdunum]] ([[Lyon]]). Her ble han av byens guvernør utlevert til opprørerne som henrettet ham den 25. august 383.

=== Favorisering av kristendommen ===
For kristendommen ble Gratians regjering en viktig epoke for utviklingen for den moderne kirke, idet den for første gang ble den helt dominerede religion i hele [[Romerriket]]. Under Ambrosius' innflytelse forbød Gratian den offentlige dyrkelse av den tradisjonelle hedenske religion. Han fjernet [[Seiersalteret]] fra Senatet, trass i protester fra flere medlemmer og konfiskerte dets inntekter. Han inndro [[vestalinnene]]s eiendom og fratok dem og de øvrige presteskapene alle deres privilegier. Samtidig nektet han å bære tittelen Pontifex maximus, men overlot den til paven. Til tross for disse tiltak besluttet senatet, som det var blitt tradisjon, likevel a deifisere ham etter hans død. 

Gratian utstedte et [[edikt]] som påbød alle kristne at de skulle bekjenne seg til biskopene av Roma og Alexandrias tro (det vil sifølge Nikæa), dette rettet seg primært mot [[arianerne]], men mindre sekter som avvek fra den ortodokse kirke ble også rammet.

== Litteratur ==
* Thomas S. Burns: ''Barbarians within the Gates of Rome. A Study of Roman Military Policy and the Barbarians (ca. 375–425).'' Indiana University Press, Bloomington 1994, ISBN 0-253-31288-4 (militærhistorisk fremstilling).
* Alan Cameron: ''The Last Pagans of Rome.'' Oxford University Press, Oxford/New York 2011, ISBN 978-0-19-974727-6.
* Alan Cameron: ''Gratian’s Repudiation of the Pontifical Robe.'' I: ''[[Journal of Roman Studies]].'' Band 58, 1968, S. 96–102.
* Gunther Gottlieb: ''Gratianus.'' I: ''[[Reallexikon für Antike und Christentum]].'' Band 12, Hiersemann, Stuttgart 1983, ISBN 3-7772-8344-4, Sp. 718–732.
* Otto Seeck: ''Geschichte des Untergangs der antiken Welt.'' Band 5, Primus, Darmstadt 2000, ISBN 3-89678-161-8
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070609064447/http://www.bautz.de/bbkl/g/gratian_f_g.shtml |band=2|spalten= 289-290| autor= Friedrich Wilhelm Bautz}}

==Eksterne lenker==
* {{Commons|Gratian}}


{{romerrikets keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Personer fra Srem]]
[[Kategori:Valentinske dynasti]]