Redigerer Grasmobanen

{{Koord|59.8757|11.8113|vis=tittel}}
{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Grasmobanen<br />Sootbanen
| bilde =Grasmobanen.jpg
| bildetekst = Tegning av banen etter beskrivelse. Møteplasser er markert med sidespor.
| type = Hestejernbane
| system = Énsporet og smalsporet
| status = Nedlagt
| start = [[Mortsjølungen]]
| slutt = [[Tvillingtjern]] 
| stasjoner =
| åpnet = [[1849]]
| nedlagt = [[1938]]
| eier = 
| operatører =
| type trafikk = Tømmertransport
| lok =
| lengde = 1460 meter
| lengde dobbeltspor = 5 møteplasser
| krysningsspor = 
| broer = 
| tunneler = 
| planoverganger = 
}}
'''Grasmobanen''' eller ''Sootbanen'' var en [[Jernbane i Norge#Jernbaner i Norge f.C3.B8r 1850.2C hestejernbanene|hestejernbane]] som lå i [[Aurskog-Høland]] kommune.<ref>Flere kilder sier [[Eidskog]] kommune. Fylke- og kommunegrense går i Mortsjølungen. Slusesystemet ligger i [[Eidskog]] kommune, men Grasmobanen ligger i nåværende [[Aurskog-Høland]] kommune.</ref> Jernbanen ble bygd på [[grunneiendom]]men ([[gård]]en) Grasmo, derav navnet Grasmobanen.

==Historie==
Den var en del av [[tømmerfløting|transportsystemet]] som [[Engebret Soot]] bygde i årene [[1847]]–[[1849]] for å få [[tømmer]]et fra [[Mangenvassdraget]] til [[Haldenvassdraget]]. Den transportetappen som er motstrøms, er i dag mest kjent under navnet [[Sootkanalen]]. Det var ikke bare en [[Kanal (vannvei)|kanal]], men et helt system med [[Kanal (vannvei)|kanaler]], [[sluse]]r, [[tømmerrenne]]r og [[Jernbane i Norge#Jernbaner i Norge f.C3.B8r 1850.2C hestejernbanene|hestejernbane]].  Grasmobanen var en del av [[Sootkanalen]], en [[Jernbane i Norge#Jernbaner i Norge f.C3.B8r 1850.2C hestejernbanene|hestejernbane]] som ble bygget mellom vannene [[Mortsjølungen]] og [[Tvillingtjern]].

Over den 2,5&nbsp;km lange [[Mortsjølungen]] ble tømmeret, i [[Flak (flåte)|flaker]], trukket med båt fram til «Lessinga». Lessinga er en liten 100 meters kanal gravd inn i terrenget. Kanalsidene ble murt med stein. Fra mur til mur gikk det tre gangbruer. I fra Lessinga og opp er det en stigning på 37<ref name="and33">«Gubben mot strømmen», s. 33, står det 38 meter</ref><ref name="and34">«Gubben mot strømmen», s. 34, på kartet er Tvillingtjern oppgitt med 239 meter over havet (moh). I NVEs geografiske databaser. Vassdragsbase er samme sjø oppgitt til 238 moh. I begge kilder er Mortsjølungen oppgitt til 201 moh. Høydeforskjell blir 37 meter.</ref> meter. En mindre bekk renner ut i kanalen.<ref name="and33" /> Det var mulig å bygge sluser, men [[Engebret Soot]] trengte vannet fra Tvillingtjern til den videre fløtinga.  Derfor foretrakk han å bygge en hestejernbane.<ref name="and33" /> 
I begynnelsen ble tømmeret heist opp på jernbanevognene. Seinere fant man at det var mer praktisk å kjøre vognene ut i kanalen for å fløte stokkene på vognene. Fløterne sto på trebruene når de utførte dette oppdraget.<ref name="and33" />
Den 1,5<ref>Nyere kilder sier 1,8 km, måling på økonomisk kartverk viser 1460 meter. Fem møteplasser pluss skinnearrangement ved begge endestasjoner kan kanskje gi 1,8 km.</ref> km lange [[Jernbane i Norge#Jernbaner i Norge f.C3.B8r 1850.2C hestejernbanene|hestejernbanen]] var ens- og smalsporet. Den startet ved Lessinga i Mortsjølungen og hadde fem møteplasser som lå like langt fra hverandre<ref name="and35">«Gubben mot strømmen», s. 35</ref> Fra Tvillingtjern ble stokkene fløtet videre i en [[tømmerrenne]] ned til innsjøen [[Setten]].

==Arbeidsdeling==
Et skift besto av to beiter.<ref>Ordet brukt i kilde. Hestene trengte også hvile.</ref> Et beite besto av tolv mann med to hester hver. Hvert hestespann hadde tre vogner å trekke oppover. Et beite kjørte tre vendinger, deretter hvilte de mens det andre beitet tok over. Sommerstid var det flere skift i døgnet.<ref name="and35"/><ref>Hestekjører Embret Godnes i [[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]] 18. juli 1953</ref> I 1871 passerte 6000 [[tylft]]er Grasmobanen.<ref name="and35"/>
==Modernisering og nedleggelse==
Hestedriften tok slutt i [[1918]]. Da overtok en stasjonær dampmaskin som ble plassert på banens endepunkt ved Tvillingtjern. Etter bare to år ble dampmaskinen byttet ut til fordel av en bensinmotor. Tømmervognene ble trukket opp med vaiere.<ref name="and35"/>
Grasmobanen var i drift fram til [[1938]].<ref name="and35"/>

==Se også==
*[[Jernbane i Norge]]

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
*{{Kilde bok
  | ref= and
  | forfatter= 
  | redaktør= Bjørn Andresen, Sverre Eier, Svein Hjerpeset
  | utgivelsesår= 1987
  | artikkel=
  | tittel= «Gubben mot strømmen» [[Engebret Soot]] & [[Sootkanalen|Soot-kanalen]]
  | bind=
  | utgave= 
  | utgivelsessted= Eidskog
  | forlag= Eget forlag 
  | side= 
  | isbn=
  | id=
  | språk= norsk
  | kommentar=
  | url=
 }}
* [http://jernbane.net/bo/subpage.php?s=3&t=13056 Jernbane.net side om Grasmobanen]

== Eksterne lenker ==
*[http://www.eidskogmuseum.no/Anlegg/Sootkanalen/sootkanalen.html Eidskog museum om Sootkanalen] {{Wayback|url=http://www.eidskogmuseum.no/Anlegg/Sootkanalen/sootkanalen.html |date=20110724175132 }}
*[https://www.openstreetmap.org/way/865777805 Grasmobanen i OpenStreetMap]

{{Navigasjonsboks Sootkanalen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fløting i Haldenvassdraget]]
[[Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Akershus]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Østfold]]