Redigerer
Granateple
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Taksoboks | bilde=Pomegranate02 edit.jpg | bildetekst=Granateple | norsknavn=granateple | vitenskapsnavn= | autor=[[Carl von Linné|L.]] | overgrupper=[[granatepler]], <br />[[Myrtales]], <br />[[Rosidae]]}} {{Taksoboks-art | habitat=terrestrisk | utbredelse=opprinnelig trolig fra østre [[Iran]] eller søndre [[Afghanistan]]}} '''Granateple''' (''Punica granatum'') er en [[frukt]]bærende [[Lauvfellende|løvfellende]] busk i [[kattehalefamilien]] (''Lythraceae''), underfamilien [[granateplefamilien]] (''Punicoideae''), som blir mellom 5 og 10 m høy. Dens frukt er høyt verdsatt i tropiske områder, og granateplet er rikt på [[symbol]]ske og [[mytologi]]ske assosiasjoner i mange kulturer. er en [[frukt]] som hører til de fruktene som er høyt verdsatt i tropiske områder. De er rødlige frukter som vokser på hovedsakelig små [[Tre|trær]]. På avstand kan de ha en viss likhet med [[eple]]r, men til tross for navnet er ikke granateplet i slekt med eplet. Derimot har fruktene et hardt skall og er utstyrt med en rosett. Frukten er fylt med mange små [[frø]] som er omgitt av røde, saftige kjerner. Disse kjernene har en syrlig smak. [[Blomst]]ene er rødoransje og har fra gammelt av blitt brukt til utvinning av en [[saft]] som har vært brukt i [[medisin]]ske formål.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK92772/ «Pomegranate Ellagitannins - Herbal Medicine»], ''National Institutes of Health (NIH)''</ref> Granateplet antas å ha sin opprinnelse fra [[Afghanistan]] og [[Iran]] før det ble introdusert og eksportert til andre deler av [[Asia]], [[Afrika]] og [[Europa]].<ref>Langley, Patricia (4. november 2000): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1118911 «Why a pomegranate?»], ''BMJ: British Medical Journal''. '''321''' (7269): 1153–1154. doi:[https://doi.org/10.1136%2Fbmj.321.7269.1153 10.1136/bmj.321.7269.1153]. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/0959-8138 0959-8138]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1118911 1118911]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11061746 11061746].</ref><ref>[https://www.kew.org/read-and-watch/surprising-pomegranate-facts «5 things you didn't know about pomegranates»], ''Kew.org''.</ref><ref>Sass, Lorna J. (31. oktber 1979):[https://www.nytimes.com/1979/10/31/archives/pomegranates-rich-in-history-and-taste.html Pomegranates: Rich In History and Taste], ''The New York Times''. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/0362-4331 0362-4331].</ref> Den ble introdusert i det spanske [[Amerika]] på slutten av [[1500-tallet]] og i [[California]] av [[Ny-Spania|spanske nybyggere]] i [[1769]].<ref name="Morton">Morton, J.F. (1987): [https://www.hort.purdue.edu/newcrop/morton/pomegranate.html «Pomegranate, Punica granatum L»], ''Fruits of Warm Climates''. Purdue New Crops Profile. s. 352–255.</ref> Det er mye dyrket i hele [[Vest-Asia]] og [[Kaukasus]]regionen, [[Sør-Asia]], [[Sentral-Asia]], nordlige og [[Afrotropis|tropisk Afrika]], de tørrere delene av [[Sørøst-Asia]] og landene rundt [[Middelhavet]].<ref name="Morton"/> Frukten er typisk i sesong på den sørlige halvkule fra mars til mai, og på den nordlige halvkule fra september til februar.<ref>Nirmal K. Sinha; Jiwan Sidhu; Jozsef Barta; James Wu; M.Pilar Cano, red. (20. juni 2012): [https://books.google.com/books?id=1qwuBXeczzgC&pg=PT1696 ''Handbook of Fruits and Fruit Processing''], 2. utg., John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-35263-2. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/1100459240 1100459240].</ref><ref> Kosseva, Maria; Joshi, V.K.; Panesar, P.S., red. (1. november 2016): [''Science and Technology of Fruit Wine Production'']. Academic Press. s. 24–. ISBN 978-0-12-801034-1. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/1020127413 1020127413].</ref> Granateple og dens juice brukes på forskjellige måter i [[baking]], matlaging, juiceblandinger, garnityr, alkoholfrie drinker og [[cocktail]]er. Granateple er en god kilde til [[Vitamin C|C-vitamin]], [[Vitamin K|K-vitamin]] og [[folat]]. Den [[Spania|spanske]] [[by]]en [[Granada]] er oppkalt etter frukten, og som er avbildet i byens emblem.<ref>[https://www.notintheguidebooks.com/features/a-city-named-after-a-fruit/ «A city named after a fruit»], ''Not In The GuideBooks''</ref> == Frukten == [[Fil:1-albero, Taccuino Sanitatis, Casanatense 4182..jpg|thumb|left|Et granatepletre i en illustrasjon for ''Tacuinum Sanitatis'', laget i Lombardia, sent på 1300-tallet (''Biblioteca Casanatense'', Roma).]] [[Fil:Pomegranate (opened).jpg|thumb|Et granateple som er åpen.]] [[Fil:Flower of Pomegranate.jpg|thumb|Blomsten på et granatepletre.]] Fruktskallet til granateple er rødlilla i fargen med en ytre, hard frøgjemme og en indre, svampete fruktkjøtt, som består av fruktens indre vegg der frø fester seg.<ref name="Stover">Stover, E.; Mercure, E.W. (2007): [https://doi.org/10.21273%2FHORTSCI.42.5.1088 «The Pomegranate: A New Look at the Fruit of Paradise»], ''HortScience''. '''42''' (5): 1088–1092. doi:[https://doi.org/10.21273%2FHORTSCI.42.5.1088 10.21273/HORTSCI.42.5.1088].</ref> fruktkjøttets [[membran]] er organisert som ikke-symmetriske kamre som inneholder frø som er innebygd uten feste til fruktkjøttet.<ref name="Stover"/> Granateplefrø kjennetegnes ved å ha ''sarcotesta'', tykke kjøttfulle frøskaller avledet fra integumentene eller ytre lag av frøanlegget epidermale celler.<ref name="Holland">Holland, D.; Hatib, K.; Bar-Ya'akov, I. (2009): [https://web.archive.org/web/20160303184824/http://ucanr.edu/sites/Pomegranates/files/164442.pdf «Pomegranate: Botany, Horticulture, Breeding»] (PDF). ''Horticultural Reviews''. '''35''', s. 127–191. doi:10.1002/9780470593776.ch2. ISBN 9780470593776. Arkivert fra [https://ucanr.edu/sites/pomegranates/files/164442.pdf originalen] (PDF) 3. mars 2016</ref><ref>Dahlgren, R.; Thorne, R. F. (1984): [https://www.biodiversitylibrary.org/item/54734#page/653/mode/1up «The order Myrtales: circumscription, variation, and relationships»], ''Annals of the Missouri Botanical Garden''. '''71''' (3), s. 633–699. doi:[https://doi.org/10.2307%2F2399158 10.2307/2399158]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/2399158 2399158].</ref> Antall frø i et granateple kan variere fra 200 til rundt 1400.<ref>[https://web.archive.org/web/20061104163317/http://www.aquaphoenix.com/misc/pomegranate/ «Does a larger pomegranate yield more seeds?»], ''AquaPhoenix''. Arkivert fra [http://www.aquaphoenix.com/misc/pomegranate/ originalen] 4. november 2006.</ref> [[Botanikk|Botanisk]] sett er frukten et bær med spiselige frø og fruktkjøtt produsert fra frøanlegget til en enkelt blomst.<ref name="Holland"/> Frukten er mellomstor, omtrent som mellom en [[sitron]] og en [[grapefrukt]], 5–12 cm i diameter med en avrundet form og med tykt, rødlig skall.<ref name="Morton"/> I modne frukter gir saften som oppnås ved å komprimere frøene en syrlig smak på grunn av lav [[pH]] (4,4) og høyt innhold av [[polyfenol]]er,[21] som kan forårsake en rød uutslettelig flekk på tekstiler.<ref name="Fernandes">Fernandes, L.; Pereira, J. A.; López Cortés, I.; Salazar, D. M.; Ramalhosa, E. C. (2015): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5079168 «Physicochemical Changes and Antioxidant Activity of Juice, Skin, Pellicle and Seed of Pomegranate (cv. Mollar de Elche) at Different Stages of Ripening»], ''Food Technology and Biotechnology''. '''53''' (4), s. 397–406. doi:[https://doi.org/10.17113%2Fftb.53.04.15.3884 10.17113/ftb.53.04.15.3884]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5079168 5079168]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27904374 27904374].</ref> Pigmenteringen av granateplejuice skyldes først og fremst tilstedeværelsen av [[antocyanin]]er og ellagitanniner.<ref name="Fernandes"/><ref name="Gómez">Gómez Caravaca, A.M.; Verardo, V.; Toselli, M.; Segura Carretero, A.; Fernández Gutiérrez, A.; Caboni, M.F. (2013): "Determination of the major phenolic compounds in pomegranate juices by HPLC−DAD−ESI-MS", ''Journal of Agricultural and Food Chemistry''. '''61''' (22): 5328–37. doi:[https://doi.org/10.1021%2Fjf400684n 10.1021/jf400684n]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23656584 23656584].</ref> == Produksjon og eksport == De ledende produsentene globalt er [[India]] og [[Kina]], fulgt av [[Iran]], [[Tyrkia]], [[Afghanistan]], [[USA]], [[Irak]], [[Pakistan]], [[Syria]] og [[Spania]].<ref> [https://unece.org/sustainable-development/press/new-unece-standard-will-boost-international-trade-pomegranate «New UNECE standard will boost international trade in pomegranate»], ''UNECE'' 1. mars 2022</ref> I løpet av 2019 leverte Chile, Peru, Egypt, Israel, India og Tyrkia granatepler til det europeiske markedet.<ref name="FreshPlaza">[https://www.freshplaza.com/article/9143157/overview-global-pomegranate-market/ «Overview: Global pomegranate market»], ''FreshPlaza''. 13. september 2019.</ref> Chile var hovedleverandøren til markedet i USA, som selv har et begrenset tilbud fra sørlige California.<ref name="FreshPlaza"/> Kina var selvforsynt med sin granatepleforsyning i 2019, mens andre markeder i Sør-Asia ble hovedsakelig levert fra India.<ref name="FreshPlaza"/> Granatepleproduksjon og eksport i [[Sør-Afrika]] konkurrerte med [[Sør-Amerika|søramerikanske]] forsendelser i 2012–2018, med eksportdestinasjoner som omfattet [[Europa]], [[Midtøsten]], [[Storbritannia]] og [[Russland]].<ref name="Louw"> Louw, Marinda (2021): [https://southafrica.co.za/pomegranate-production-south-africa.html «Pomegranate production in South Africa»], ''South Africa Online''</ref> Sør-Afrika importerer granatepler hovedsakelig fra Israel.<ref name="Louw"/> == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Artslenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Røde blomster]] [[Kategori:Granateplefamilien]] [[Kategori:Frukt]] [[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]] [[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Artslenker
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:EndemiskTil
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Taksoboks
(
rediger
)
Mal:Taksoboks-art
(
rediger
)
Mal:Taksoboks/kjernekode
(
rediger
)
Mal:Taksoboks/styles.css
(
rediger
)
Modul:EndemiskTil
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Arter
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Taksoboks
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon