Redigerer Grammatikk

{{lingvistikk}}
'''Grammatikk''' er studiet av reglene som gjelder et [[språk]]. Reglene som styrer et spesielt språk kalles språkets grammatikk.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=grammatikk|url=http://snl.no/grammatikk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-11-07|besøksdato=2023-01-05|språk=no|fornavn=Kristin|etternavn=Hagemann}}</ref> Grammatikk er del av den generelle læren om språk ([[lingvistikk]]).

Undertemaer i moderne grammatikk er [[syntaks]], [[fonologi]], [[fonetikk]], [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]], [[semantikk]], [[pragmatikk]]. Tradisjonell grammatikk inkluderer bare [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]] og [[syntaks]].

Den ''[[Deskriptiv lingvistikk|deskriptive]] grammatikken'' kan deles inn i:
* [[Synkron grammatikk]]
* [[Diakron grammatikk]]

== Utviklingen av grammatikk ==
Grammatikk har utviklet seg ved bruk av [[språk]] (skriftlig og muntlig), og ved [[separasjon]] av menneske[[populasjon]]er. Ved skriftlig bruk har formelle regler oppstått. Formell grammatikk er standardisering av ordbruken, som bygger på observasjoner. Ettersom reglene blir etablert og utvikler seg, oppstår et standardisert konsept om grammatisk korrekthet. Dette skaper ofte et gap mellom midlertidig ordbruk, og det som er akseptert som korrekt.  

Tidligere var grammatikk også betegnelsen for arbeid med lærde historiske skrifter, særlig fra den greske [[antikken]]. Slik bruk av ordet gjenspeiles i navnet [[Saxo Grammaticus]] (dvs. Saxo Grammatikeren) – han var [[historiker]]. Slik opptatthet av antikken gjorde grammatikk til noe tvilsomt i kristnes øyne. Da pave [[Gregor den store]] fikk vite at en viss [[biskop]] underviste i grammatikk og leste [[romersk]]e diktere, bebreidet han ham: «Det har nådd frem til oss, som vi ikke kan nevne uten å [[rødme]], at du underviser noen venner i grammatikk; hvorved vi er så [[Krenkelse|krenket]] og full av [[forakt]] at vår tidligere oppfatning av deg er snudd til [[sorg]]. Den samme munn synger ikke [[lovprisning]]er av [[Jupiter (gud)|Jupiter]] og lovprisninger av [[Kristus]].» [[Tertullian]] og [[Hieronymus]] delte pave Gregors holdning, for grammatikk var på det nærmeste [[synonym]]t med [[hedensk]] [[litteratur]]. <ref>Professor W.G. de Burgh: ''The legacy of the ancient world'' b. 2, (s. 441) Penguin books, 1923, gjenopptrykt i 1955.</ref>

Den formelle grammatikklæren er en viktig del av [[utdanning]]en, men reglene som læres i skolen er ikke «grammatikk» på samme måte som språkforskere bruker uttrykket, da skolegrammatikken ofte er mer [[Preskriptiv lingvistikk|preskriptiv]], og ikke [[Deskriptiv lingvistikk|deskriptiv]].

[[Kunstige språk]] blir mer og mer vanlig i moderne tid. Mange av dem har blitt laget for å hjelpe menneskelig [[kommunikasjon]] (f.eks. [[interlingua]], [[esperanto]] eller [[lojban]]), eller laget som del i fiksjon (f.eks. [[Klingon (språk)|klingon]] eller [[alvisk]]). Begge disse språkene har sin egen grammatikk.

Grammatikk i [[isolerende språk]] er forskjellig fra i [[syntetiske språk]]. Isolerende språk bruker [[syntaks]] for å overbringe informasjon som er vist med [[Bøyning (grammatikk)|bøyning]] i syntetiske språk. Med andre ord er ordplassering  ikke viktig, mens [[morfologi (lingvistikk)|morfologi]] er viktig i et rent syntetisk språk. I isolerende språk er motsatt. [[Kinesisk]] og [[afrikaans]], for eksempel, er svært isolerende, og meningen er derfor avhengig av sammenhengen. (Begge har noe bøyning, og hadde flere før; altså blir de mer og mer isolerende). [[Latin]], som er svært syntetisk, bruker [[affiks]]er og [[Bøyning (grammatikk)|bøyninger]] for å overbringe den samme informasjonen som kinesisk overbringer ved syntaks. Siden latinske ord er nesten (men ikke helt) selvforklarende, kan en forståelig latinsk setning bli sammensatt av elementer plassert i en nærmest vilkårlig orden.

== Se også ==
*[[Ordklasse]]
*[[Isolerende språk]]
*[[Syntetisk språk]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.språkrådet.no Hjemmesidene til Språkrådet i Norge]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grammatikk| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]