Redigerer Graffiti

{{Referanseløs}}
[[Fil:Jesus graffito.jpg|thumb| Eksempel på tidlig graffiti fra [[Palatinerhøyden]] i [[Roma]]. Innskriften «''Alexamenos ber til Gud''» gjør antakelig narr av en [[kristen]], [[romerriket|romersk]] [[soldat]].]]
[[Fil:Pireuslejonet.jpg|thumb|Statuen [[Pireusløven]] i [[Hellas]] er utstyrt med [[rune]]r fra [[800-tallet]], jfr [[runer i Hagia Sofia]].]]
[[Fil:Mur de tags au Forum de Barcelone.jpg|thumb|Moderne graffiti på en offentlig vegg i [[Barcelona]].]]
[[Fil:RNC 04 protest 63.jpg|thumb|En tagger i aksjon under et politisk toppmøte i [[New York]] i [[2004]].]]
[[Fil:Vær tro mot H7.jpg|thumb|[[Verneverdig|Vernet]] graffiti-tekst i [[Uranienborg]]veien i Oslo. Den patriotiske teksten til støtte for kong [[Haakon VII|Håkon den sjuende]] stammer fra [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]].]]
[[Fil:Dresden-Jordanstraße-gp.jpg|thumb|Graffiti[[veggmaleri]] i [[Dresden]].]]
'''Graffiti''' er [[tekst]] eller [[Tegnekunst|tegning]] på vegg eller annen overflate, oftest uten tillatelse og fullt synlig for offentligheten, ofte med karakter av [[hærverk]]. Etter [[andre verdenskrig]] ble graffitien påført med [[sprayboks]], i en spontan stil som har påvirket design og [[reklame]].<ref>Moi, Morten: «graffiti» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. august 2024 fra [https://snl.no/graffiti]</ref> I ''[[hiphop]]''-miljøet kalles verkene ''[[piece]]s'', og kunstnerne ''[[Writer (graffiti)|writers]]''.

[[Etymologi]]sk er ordet ''graffiti'' flertallsform av det [[italiensk språk|italienske]] ''graffito'' («skribling»), [[diminutiv]] av ''graffiare'' («å skrible»), fra [[gresk]] ''grafein'' («å tegne, skrive»).<ref>[https://www.etymonline.com/word/graffiti «graffiti», ''etymonline]</ref>
 
== Historikk ==
[[Bordell]]veggene i [[Pompeii]] og [[Herculaneum]] var nedrablet med betraktninger om det som foregikk i lokalene.<ref>[https://kashgar.com.au/blogs/history/the-bawdy-graffiti-of-pompeii-and-herculaneu Linda Heaphy: ''The bawdy Graffiti of Pompeii and Herculaneum]</ref> I keisertidens [[Roma]] brukte blant andre forfulgte kristne graffiti som samlingspunkt og tegn på motstand. Utvalgte [[statue]]r i Roma har tradisjonelt fungert som «snakkende statuer» ved hjelp av graffiti og andre uttrykk for misnøye med tingenes tilstand.<ref>[https://www.smithsonianmag.com/history/romes-talking-statues-have-served-as-sites-of-dissent-for-centuries-180984437/ Elizabeth Djinis: ''Rome's talking statues have served as sites of dissent for centuries'', 31. mai 2024]</ref>

Fra norsk middelalder finnes også graffiti i gamle [[stavkirke]]r, og ikke minst på [[Nidarosdomen]]s yttervegger.<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/xl/nidarosdomen-_-ei-skikkeleg-arrete-kyrkje-1.16850503 Hanne Bernhardsen Nordvåg: «En skikkelig arrete kirke», NRK 2024]</ref> Det samme gjelder [[Tower of London]].<ref>[https://spitalfieldslife.com/2024/07/14/graffiti-at-the-tower-of-london-i/ «Graffiti at the Tower of London», ''spitalfieldslife.com]</ref> [[Camilla Collett]] ble så overveldet av sin kjærlighet til [[J.S. Welhaven]], og følelsen av at også han ville komme forbi [[Heloise]]s grav i [[Paris]] en dag, at hun risset inn navnet sitt i brystet på Heloises statue. «''Det var min eneste, min første og sidste Kjerlighedserklæring, tænkte jeg...Jeg var saa vis paa at han vilde staae engang paa Trinet ved Heloises Side.''»<ref>[https://no.wikisource.org/wiki/Side:Camilla_Collett_i_utvalg.pdf/14 Camilla Collett i utvalg]</ref>

Under [[andre verdenskrig]] ble H7-tegnet for [[Haakon VII|kong Haakon]] brukt som et [[symbol]] for motstand mot den tyske okkupasjonen.

Studier på dette feltet er gjort av «Skandinavisk institutt for sammenlignende vandalisme», opprettet så tidlig som i 1961. De har blant annet studert vikingenes graffiti'er, som på den greske løven i [[Pireus]], og [[væring]]enes [[runer i Hagia Sofia]]. 

Med den allmenne tilgjengeligheten av tusjpenner og spraybokser antas graffiti å ha økt i [[etterkrigstiden]]. Oppblomstringen har også bakgrunn i blant annet [[hippie]]-kulturen på 60-tallet og ''hiphop''-kulturen på 70-tallet. Graffiti er imidlertid ikke kun et ungdomsfenomen og utøves av alt fra små barn til voksne. Siden [[1980-tallet]] har spontan, fargerik storby-graffiti inngått i flere [[musikk]]- og ungdomskulturer. Og uttrykket i vår tids graffitimalerier har påvirket den etablerte populærkulturen, reklame og [[billedkunst]].

== Typer ==
Graffiti kan inndeles på forskjellige måter, etter innhold, form, plassering og lignende. Noen som nevnes er ''politisk graffiti, religiøs graffiti, kunstgraffiti (''[[street art]]''), ''navn og tags, kjærlighetserklæringer, hetsing, kommunal graffiti, ''latrinalia'' («do-graffiti») og ''hiphop''-graffiti. Listen er ikke uttømmende, og gruppene vil ofte kunne overlappe. I tillegg finnes undertyper og særfenomen. Et eksempel er tidenes kanskje mest globalt utbredte ''tagg'': ''[[Kilroy was here]]''. Kilroy skal ha vært en US-amerikansk stålinspektør som under andre verdenskrig godkjente materialer med denne setningen, og ble gjort til [[maskot]] og spredt over hele verden av verftsarbeidere som ble innkalt til militærtjeneste. 

I omfang antas politisk graffiti å ha vært størst fram til 80-tallet, da den i mange land ble overtatt av såkalt ''hiphop''-graffiti, som dekker både tagging og gatekunst i glidende overgang.

=== Bombe ===
«Å bombe» er når en graffitimaler/''writer'' har etterlatt seg tydelige spor av ''tags'' og ''throwups'' hvor hen har gått. Å «bombe» er også og virkelig gå inn for å lage ''tags'' eller ''throwups'' så mye som mulig på ett sted eller ett kvartal, men et tog eller en hel by kan også «bombes». Begrepet ble først tatt i bruk av de første ''hiphop'''erne i [[The Bronx]].<ref>Krs Ones foredrag: Hip-hop 101 http://www.youtube.com/watch?v=ybufC_3KJwk</ref> Graffitibokstavenes utforming har for øvrig mye med ''[[breakdance]]'' å gjøre.

== Teknikk ==
En ''[[piece]]'' (stykke/verk) utføres ved hjelp av [[Sprayboks|spraymaling]]. Kartong brukes til å forme skarpe konturer og kanter. I den senere tid er [[sjablong]]er eller stensiler blitt vanlige. Disse skjæres ut på forhånd og brukes gjerne gjentatte ganger, og har blitt svært populære i politisk graffiti (se [[Banksy]]).
{{Sitat|align=left|Jeg leste et sted at arkitektur er stivnet musikk. Slik er det med dette også. Du kan si at breaking, det er visuell rap. Og graffiti er stivnet breaking. For eksempel at bokstavene er vridd på samme måte som kroppen vris i dansen.|Sean (''writer'')}}
Enklere arbeid av typen [[tagging]] kan utføres med hvilket som helst som setter merker. Forskjellige typer [[sprittusj]] har blitt populære i senere år til bruk på glatte overflater.

Avanserte arbeider må ha rytme, originalitet og velutviklet teknikk. Bokstaver skal holde et høyt nivå av flyt med en bevisst fargebruk, og konturer skal være klare og skarpe. Som oftest vil en writer utvikle sitt eget distinkte formspråk slik at han er gjenkjennelig.

Hvis det ikke er et bevisst valg vil spray som renner, drypper eller på andre måter deformerer piecen være negativt og vil gi et inntrykk av at det er en «toy» (en uerfaren graffitiartist) som står bak verket. Spray som ''[[Støv|støver]]'' eller har manglende føring (det vil si at den som maler, ikke treffer der han skal, eller lager ujevne eller urette streker) vitner også om dårlig håndverk.

== Kontroll og kriminalisering ==
Mens graffiti har vært ansett som en form for [[skadeverk]] i lengre tid, ble kontrollen med det økt kraftig i Norge på 1990-tallet, spesielt etter påtrykk fra [[Oslo kommune]] og [[Oslo Sporveier]], og etter oppskrift fra blant annet [[New York]] på 70-tallet. En spesialstudie har vist at det i 1990 ble anmeldt 20 graffitilovbrudd, mens det i 1999 ble anmeldt 7690 slike lovbrudd og i løpet av hele tiåret bortimot 40 000 graffitilovbrudd.

[[Bergen]] har i flere år forsøkt med en del lovlige graffitivegger. Disse er blitt flittig brukt. Utenom disse, er mange andre flater, både offentlig og privateide, blitt tagget, taggingen fjernet – og mange steder kommet tilbake. Veivesenet har hele tiden forsøkt å praktisere null-toleranse, noe som vakte oppstyr da veggene i undergangene under [[Danmarksplass]] ble malt hvite igjen. Mange leserinnlegg mente at undergangen var hyggeligere med graffiti. Kommunen vil i løpet av våren 2011 avgi innstilling om hva som skal skje videre med vegger de eier. I mellomtiden er veggene til det rivingsvedtatte Sentralbadet blitt lovliggjort og dekorert i flere omganger. NHH fikk høsten 2011 dekorert en del av sine vegger.<ref>[http://paraplyen.nhh.no/paraplyen/arkiv/2011/juni/__________/ Paraplyen, Internavis for NHH] {{Wayback|url=http://paraplyen.nhh.no/paraplyen/arkiv/2011/juni/__________/ |date=20141211085934 }} besøkt 15. juli 2011</ref>

Graffiti er i stor grad et uttrykk for en ungdomskultur. I Norge mener mange at myndighetenes null-toleranse mot graffiti er et angrep på ungdomskulturer og alternative strømninger i samfunnet.

== Litteratur ==
* ''Overground: 9 nordiska graffitimålare'', foto- og intervjubok redigert av Malcolm Jacobson og Tobias Barenthin Lindblad (med engelsk parallell tekst av Martin Thomson), utgitt i [[2003]] (Stockholm), ISBN 91-973981-1-x ISBN 91-973981-2-8.
* ''Gategallerier'', prisbelønt kriminologisk studie av [[Cecilie Høigård]], utgitt første gang i [[2002]] (Oslo), ISBN 978-82-530-2429-5 ISBN 978-82-530-3016-6.
* ''Graffiti på norske vegger'', fotosamling med kommentarer av Roger Kristiansen og Dag Pedersen, utgitt i [[1984]] (Oslo), ISBN 82-7316-198-6.
* ''Oslo Graffiti: A part of Oslo, Norway's graffiti history in pictures 1984-2009'', fotosamling redigert og utgitt av Ocht (2009), ISBN 9788299813709

== Film ==
* ''[[Grovt skadeverk]]'', utgitt i [[2004]], skildrer tagging av [[sporvogn]]er i [[Oslo]].
* ''Style Wars'', regissert og produsert av Tony Silver og Henry Chalfant, først utgitt i [[1983]] (på dvd i 2003). Dokumentar om ''hiphop''-graffiti ''writers'' og deres kamp for å holde kulturen i live.
* ''Beat street'', 1984.<ref>[https://www.imdb.com/title/tt0086946/ ''Beat Street'' (1984), IMDb]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Graffiti i Norge]]
* [[Tagging]]
* [[Street art]]
* [[Skadeverk]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://snl.no/graffiti "Graffiti"], artikkel av Morten Moi i [[Store norske leksikon]].


{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Graffiti| ]]