Redigerer Grace Kelly

:''For artikkelen om sangen «Grace Kelly» av artisten Mika, se [[Grace Kelly (sang)]].''
{{Infoboks skuespiller}}
'''Grace Patricia Kelly''', senere ''Fyrstinne'' '''Grace av Monaco''', (født [[12. november]] [[1929]], død [[14. september]] [[1982]]) var en [[USA|amerikansk]] [[skuespiller]]inne, som giftet seg med fyrst [[Rainier III av Monaco]].

Kelly startet skuespillerkarrieren i 1950, da hun var 20 år gammel. Hun spilte i teaterstykker i [[New York]] og hadde gjesteroller i en rekke TV-serier på begynnelsen av 1950-tallet. Gjennombruddet som filmskuespillerinne kom med ''[[Mogambo]]'' (1953). Kelly vant [[Golden Globe]] for beste kvinnelige birolle og ble nominert til [[Oscar for beste kvinnelige birolle]] for rolletolkningen sin. Hennes lite glamorøse rolle i ''[[Bak kulissene (1954)|Bak kulissene]]'' (1954) sikret henne en [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]]. Kelly spilte også i tre filmer regissert av [[Alfred Hitchcock]]: ''[[Ring politiet!]]'' (1954), ''[[Vinduet mot bakgården]]'' (1954) og ''[[Tyv fanger tyv]]'' (1955). 

Hun pensjonerte seg som skuespillerinne som 26-åring, etter å ha giftet seg med fyrst Rainier. Ekteparet fikk tre barn sammen, [[Caroline av Hannover|Caroline]], [[Albert II av Monaco|Albert]] og [[Stephanie av Monaco|Stephanie]]. Fyrstinne Grace holdt fast ved sine amerikanske røtter, og hadde både amerikansk og [[Monaco|monegaskisk]] statsborgerskap.

Fyrstinne Grace døde 14. september 1982. Dagen før hadde hun fått et [[hjerneslag]] mens hun kjørte, noe som førte til at hun mistet kontroll på bilen sin, en [[Rover P6]], og krasjet. Datteren hennes, Stephanie, var også i bilen, men overlevde ulykken.

I juni 1999 ble hun kåret til tidenes 13. [[AFI's 100 Years...100 Stars|største kvinnelige filmlegende]] av [[Det amerikanske filminstituttet]].

== Familie ==
[[Fil:The Kelly Family House in East Falls, Philadelphia.JPG|right|thumb|Familien Kellys hus i [[East Falls (Philadelphia)|East Falls]] ble bygget av faren til Grace, [[John B. Kelly senior|John B. Kelly]], i 1929.]]
Grace Kelly ble født i [[Philadelphia]], som datter av [[John B. Kelly senior|John Brendan «Jack» Kelly]] og hans kone [[Margaret Katherine Majer]]. Hun ble oppkalt etter farens søster, som hadde dødd i ung alder. Familien var av [[Irland|irsk]] og [[Tyskland|tysk]] avstamning,<ref>{{Cite news|url=http://news.google.com/newspapers?id=ujUaAAAAIBAJ&sjid=BBAEAAAAIBAJ&pg=7319,1607939&dq=grace+kelly+irish+german&hl=en|title='Irish' Grace Kelly Is Half German|work=[[The Milwaukee Sentinel]]|date=14. januar 1956|first=Buck|last=Herzog}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og Kelly fikk en [[Den katolske kirke|katolsk]] oppdragelse<ref>{{Cite news|url=http://www.telegraph.co.uk/culture/books/bookreviews/5514352/High-Society-Grace-Kelly-and-Hollywood-by-Donald-Spoto-review.html|title=Grace Kelly and Hollywood by Donald Spoto|work=[[The Daily Telegraph]] |first=Donald |last=Spoto|date=28. mai 2009|quote = Born in 1929 and raised by stiff-necked Catholic parents in Philadelphia&nbsp;... Philadelphia convent girl (always remaining Roman Catholic&nbsp;... |first2=Barry|last2=Forshaw}}</ref><ref name="jacobs201005">{{Cite news|url=http://www.vanityfair.com/hollywood/features/2010/05/grace-kelly-201005|title=Grace Kelly's Forever Look|work=[[Vanity Fair]] |date=mai 2010|first=Laura|last=Jacobs}}</ref>. Før hun giftet seg hadde Majer studert kroppsøving ved [[Temple University]], og ble senere den første kvinnelige lederen for kroppsøvingsavdelingen ved [[University of Pennsylvania]]. Jack Kelly hadde vunnet trippelt OL-gull i [[roing]]. Han tjente seg rik da byggefirmaet hans ble det største på [[USAs østkyst|Østkysten]].<ref name="jacobs201005" /> Jack Kelly var [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]]s [[ordfører]]kandidat i Philadelphia ved valget i 1935, men tapte med knepen margin. De siste årene av livet sitt satt han i [[Fairmount Park]]-kommisjonen. Under [[andre verdenskrig]] utnevnte president [[Franklin D. Roosevelt]] han til National Director of Physical Fitness.

Ekteparet Kelly hadde to barn fra før da Grace ble født, Margaret Katherine, kalt Peggy (født 13. juni 1925, død 23. november 1991) og [[John B. Kelly Jr.|John Brendan jr.]], kalt Kell (født 24. mai 1927, død 2. mai 1985). En tredje datter, Elizabeth Anne, kalt Lizanne (født 25. juni 1933, død 24. november 2009), ble født tre og et halvt år etter Grace.

Ved Margarets dåp i 1925 uttrykte Jack Kellys mor, Mary Costello Kelly, sin skuffelse over at barnet ikke fikk navnet Grace, til minne om hennes siste datter, som hadde dødd i ung alder. Etter morens død året etter bestemte Jack Kelly at hans neste datter skulle få dette navnet. Tre år senere, i november 1929, hedret han sin avdøde mors ønske da Grace Patricia ble født. 

John jr. fulgte i sin fars fotspor og vant [[James E. Sullivan Award]] i 1947, som landets fremste amatøridrettsutøver. I likhet med sin far, som hadde tatt gull i [[Sommer-OL 1920|Sommer-OL i 1920]] og [[Sommer-OL 1924|1924]], deltok John jr. i [[Sommer-OL 1948|Sommer-OL i 1948]], [[Sommer-OL 1952|1952]] og [[Sommer-OL 1956|1956]]. I sistnevnte vant han bronse i singelsculler. Han gav medaljen sin til sin søster, i anledning bryllupet hennes i Monaco sju måneder tidligere. John jr. satt også i bystyret i Philadelphia, og gaten [[Kelly Drive]] er oppkalt etter ham.

To av Grace Kellys onkler var fremtredende innen kunsten. Hennes fars eldste bror, [[Walter C. Kelly]] (1873-1939), var en [[vaudeville]]artist. Forestillingen hans ''The Virginia Judge'' ble filmatisert som en kortfilm av [[Metro-Goldwyn-Mayer]] i 1930 og som en spillefilm av [[Paramount Pictures]] i 1935. En eldre bror, [[George Kelly (dramatiker)|George Kelly]] (1887–1974), som hadde et anstrengt forhold til familien grunnet sin [[Homofili|homofile legning]], ble kjent som dramatiker, manusforfatter og regissør på 1920-tallet. Han hadde suksess med dramakomedien ''The Show Off'', i 1924–25, og vant [[Pulitzerprisen for drama]] i 1926 for sitt neste teaterstykke, ''[[Craigs hustru|Craig's Wife]]''.<ref name="leigh">{{Cite book
| last = Leigh| first = Wendy| title = True Grace: The Life and Times of an American Princess| url = https://archive.org/details/truegracelifetim00wend| publisher=Thomas Dunne Books| year = 2007 |  isbn= 0-312-34236-5}}</ref>

== Skuespillerkarriere ==
[[Fil:Grace Kelly MGM photo.jpg|thumb|Promobilde fra tiden hos MGM.]]
[[Fil:GraceKellyHighNoonTrailerScreenshot1952.jpg|thumb|left|I filmen ''[[Sheriffen (film)|Sheriffen]]'' (1952).]]
[[Fil:To Catch a Thief1.jpg|thumb|left|I filmen ''[[Tyv fanger tyv]]'' (1955).]]
Kelly var modell på motevisninger på lokale arrangementer, sammen med sin mor og sine søstre, mens hun studerte ved den prestisjefylte katolske pikeskolen Ravenhill Academy. I 1942, da hun var 12 år gammel, spilte hun en av hovedrollene i ''Don't Feed the Animals'', et teaterstykke produsert av East Falls Old Academy Players.<ref name="leigh" /> Da Kelly gikk på videregående drev hun med både skuespill og dans. I mai 1947 ble hun uteksaminert fra Stevens School, en prominent privatskole på Walnut Lane i [[Germantown (Philadelphia)|Germantown]] i  [[Northwest Philadelphia]]. I Kellys årbok var hennes mannlige og kvinnelige favorittskuespillerne oppgitt å være [[Ingrid Bergman]] og [[Joseph Cotten]].<ref>{{Cite book| last = Spoto| first = Donald| title = High Society: The Life of Grace Kelly| url = https://archive.org/details/highsocietylifeo00spot| publisher=Harmony| year = 2009| isbn= 0-307-39561-8| page= [https://archive.org/details/highsocietylifeo00spot/page/22 22]}}</ref> I avsnittet «Stevens' Prophecy» stod det: «Frøken Grace P. Kelly – en berømt stjerne på teater og film.»

=== Tidlig karriere ===
Kelly fikk avslag på søknaden sin til [[Bennington College]] i juli 1947, grunnet lave karakterer i matematikk.<ref>{{Cite book|last=Leigh |first=Wendy |title=True Grace: The Life and Times of an American Princess |year=2007 |publisher=St. Martins Press |isbn=0-312-38194-8 |page=26 |url=http://books.google.com/books?id=kyEjXMrvBJ4C&pg=PA26&dq=grace+kelly+bennington+college&hl=en&sa=X&ei=LVE7T72zG6by0gGN-qG5Cw&ved=0CDYQ6AEwAA#v=onepage&q=grace%20kelly%20bennington%20college&f=false }}</ref> Hun bestemte seg da for å satse på en karriere på teaterscenen. Hennes foreldre var misfornøyd med denne avgjørelsen, og hennes far anså skuespillere som «hakket over en gatepike».<ref name="jacobs201005" /> På opptaksprøven til [[American Academy of Dramatic Arts]] i New York, fremførte Kelly en scene fra sin onkels teaterstykke ''The Torch-Bearers''. Hun ble kalt inn til samtale med skolens opptaksansvarlige, Emile Diestel, til tross for at elevkvoten for dette semesteret var fullt, og ble akseptert grunnet innflytelsen til sin onkel George.<ref name="jacobs201005" /> Kelly bodde på [[Barbizon Hotel for Women]] i [[Manhattan]], der menn ikke hadde adgang etter klokken 22.00. Hun startet studiene i oktober, og jobbet som modell for å forsørge seg. Kelly var en flittig student, og brukte en båndopptaker for å øve og perfeksjonere fremførelsen sin. I 1949 debuterte hun på [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]] med [[August Strindberg]]s ''[[Faren]]'', og ble belønnet med en [[Theatre World Award]] for rolletolkningen sin. På eksamensfremførelsen sin, da hun var 19 år, spilte Kelly rollen som Tracy Lord i ''[[The Philadelphia Story (skuespill)|The Philadelphia Story]]''.<ref name="jacobs201005" /> 

TV-produsenten [[Delbert Mann]] gav Kelly rollen som Bethel Merriday i en TV-versjon av [[Sinclair Lewis]]' roman ved samme navn. Dette var hennes første av nesten 60 roller på direktesendte fjernsynsprogrammer.<ref name="jacobs201005" /> Suksessen på TV bidro til at hun fikk sin første filmrolle. Kelly debuterte i en liten rolle i ''[[Fjorten timer]]''. [[Gary Cooper]] fikk øye på henne da han besøkte filmsettet. Han ble sjarmert av henne, og sa at hun var «annerledes enn alle disse skuespillerinnene vi har sett så mye av».

Kellys rolletolkning i ''Fjorten timer'' førte ikke til flere filmroller, og hun fortsatte arbeidet på teater og fjernsyn.<ref name="leigh" /> Grunnet manglende stemmekraft ville hun sannsynligvis ikke hatt en langvarig karriere på teaterscenen.<ref name="jacobs201005" /> Da Kelly jobbet på [[Elitch Theatre|Elitch Gardens]] i [[Colorado]] mottok hun et telegram fra [[Hollywood]]-produsenten [[Stanley Kramer]] med tilbud om den kvinnelige hovedrollen i ''[[Sheriffen (film)|Sheriffen]]'', der hun skulle spille mot Gary Cooper. Kelly aksepterte rollen.

=== Skuespillerinne for MGM ===
[[Fil:Mogambo2.jpg|thumb|Kelly og [[Clark Gable]] i filmen ''[[Mogambo]]'' (1953).]]
Regissøren [[John Ford]] hadde blitt oppmerksom på Kelly da han så en prøvespilling med henne fra 1950. [[Metro-Goldwyn-Mayer]] fikk Kelly flydd til [[Los Angeles]] for å prøvespille for ''[[Mogambo]]'' i september 1952. Ford mente at hun hadde «god avstamning, kvalitet og klasse».<ref name="jacobs201005" /> Kelly fikk rollen, og ble tilbudt en sjuårskonktrakt med filmselskapet, med lønn på 850 [[amerikansk dollar|dollar]] i uken. Hun aksepterte tilbudet på to betingelser: For det første ønsket hun å ha muligheten til å jobbe på teater annethvert år, og for det andre ønsket hun å bo i Manhattan House, på 200 E. 66th Street, i [[New York]].<ref>{{Cite news|last=Barbanel |first=Josh |url=http://www.nytimes.com/2007/10/28/realestate/28deal1.html?fta=y |title=The Kelly Connection |work=[[The New York Times]] |date=28. oktober 2007}}</ref><ref name="jacobs201005" /> I november samme året ankom Kelly og resten av skuespillerne [[Nairobi]] for å starte innspillingen av ''Mogambo''. Kelly fortalte senere sladrespaltisten [[Hedda Hopper]] følgende om hvorfor hun takket ja til å spille i filmen: «''Mogambo'' hadde tre ting som interesserte meg: John Ford, [[Clark Gable]] og en gratis tur til [[Afrika]]. Dersom ''Mogambo'' hadde blitt spilt inn i [[Arizona]], hadde jeg ikke gjort det.»<ref name="Hedda Hopper Collection">{{Cite book|title= Hedda Hopper Collection|publisher=Margaret Herrick Library|place=Los Angeles}}</ref> Under en pause i innspillingen benyttet Kelly og motspiller [[Ava Gardner]] anledningen til en tur innom [[Roma]].<ref>{{Cite book|last= Kaplan |first= James |title= Frank: The Voice|url= https://archive.org/details/frankvoice00kapla |publisher=Doubleday|year= 2010 |isbn= 0-385-51804-8 |page= [https://archive.org/details/frankvoice00kapla/page/586 586]}}</ref> Kelly ble belønnet med en [[Golden Globe]] for beste kvinnelige birolle for rolletolkningen sin i ''Mogambo''. Hun ble også nominert til [[Oscar for beste kvinnelige birolle]].
[[Fil:Dial M for Murder1.jpg|thumb|left|I filmen ''[[Ring politiet!]]'' (1954).]]
Etter suksessen med ''Mogambo'' spilte Kelly i fjernsynsteateret ''The Way of an Eagle'', der hun spilte mot [[Jean-Pierre Aumont]]. Deretter fikk hun den kvinnelige hovedrollen i ''[[Ring politiet!]]'', filmversjonen av [[Frederick Knott]]s suksessfulle Broadway-teatersykke. Regissør [[Alfred Hitchcock]] hadde også sett prøvespillingen hennes fra 1950,<ref name="jacobs201005" /> og ble en av Kellys siste mentorer. Han benyttet seg stort av Kellys skjønnhet på lerretet. I en scene der rollefiguren hennes Margot Mary Wendice nesten blir drept, oppstår det et basketak mellom henne og hennes overfallsmann, som ble spilt av [[Anthony Dawson]], der Kelly spreller og slår for å overleve. ''Ring politiet!'' hadde premiere i mai 1954, og ble en suksess både blant kritikerne og publikum. Kelly ble nominert til [[British Academy Film Awards|BAFTA]] og [[Bambi-prisen|Bambi]] for innsatsen sin.

I januar 1954 startet Kelly innspillingen av sin neste film, ''[[Broene ved Toko-Ri]]''. Hun spilte Nancy, konen til marineoffiseren Harry Brubaker, som ble spilt av [[William Holden]]. Rollen hennes var liten, men var sentral i handlingen. Filmen hadde premiere i januar 1955. ''[[The New Yorker]]'' kommenterte den gode kjemien mellom Kelly og Holden, samt at Kellys tolket sin rolle «med en rolig selvtillit».

Kelly takket nei til å spille mot [[Marlon Brando]] i ''[[Storbyhavnen]]''. Erstatteren hennes, [[Eva Marie Saint]], vant [[Oscar for beste kvinnelige birolle]] for sin innsats i filmen. Kelly ønsket i stedet å spille i ''[[Vinduet mot bakgården]]'', hennes andre film regissert av Alfred Hitchcock. Hun uttalte: «Gjennom hele innspillingen av ''Ring politiet!'' satt han [Hitchcock] og snakket om ''Vinduet mot bakgården'' med meg, hele tiden, selv før vi hadde diskutert at jeg skulle være med i den.»<ref>{{Cite book|last= Spoto |first= Donald |title= The Dark Side of Genius: The Life of Alfred Hitchcock|url= https://archive.org/details/darksideofgenius0000spot_u8w2 |publisher=Boston: Little, Brown|year= 1983 |isbn= 0-306-80932-X}}</ref> Kelly og Hitchcock hadde god tone med både humor og gjensidig beundring under innspillingen, slik de også hadde hatt under innspillingen av ''Ring politiet!''. Likevel hadde de noen ganger mindre uoverensstemmelser.
[[Fil:Rearwindow trailer 2.jpg|thumb|Kelly og [[James Stewart]] i filmen ''[[Vinduet mot bakgården]]'' (1954).]]
[[James Stewart]], Kellys mannlige motspiller, var svært begeistret over å jobbe med henne.<ref>{{Cite book|last= Eyles |first= Allen |title= James Stewart|publisher=Stein & Day|year= 1987 |isbn= 0-8128-8298-9}}</ref> Kellys rolle som den velstående modellen og sosietetskvinnen Lisa Fremont fra Manhattan, skilte seg fra rollene hun hadde spilt tidligere. For første gang spilte hun en uavhengig karrierekvinne. Stewart spilte en spekulativ fotograf, som sitter i rullestol grunnet et brukket bein. Han tilbringer dagene med å følge med på naboene gjennom vinduet sitt. Hitchcock fanget Kellys siluett på kameraet, viste et nærbilde av de to hovedrolleinnehaverne mens de kysset, samt et dvelende nærbilde av Kellys i profil. Filmen hadde premiere i oktober 1954, og Kelly fikk også denne gangen positiv omtalte fra kritikerne. ''[[Variety]]'' roste Kellys og Stewarts rolletolkninger, og mente at det var en «jordnær kvalitet» i forholdet mellom dem.<ref>{{Cite news|url=http://www.variety.com/review/VE1117794347.html?categoryid=31&cs=1|title=Review: ‘Rear Window’ |work=[[Variety]] |date=14. juli 1954|first= William |last= Brogdon }}</ref> 

Kelly fikk rollen som [[Bing Crosby]]s hardt prøvede kone, Georgie Elgin, i ''[[Bak kulissene (1954)|Bak kulissene]]'', etter at [[Jennifer Jones]] måtte trekke seg grunnet graviditet. Kelly var godt kjent med teaterstykket som filmen var basert på, og var svært interessert i rollen. MGM måtte låne henne ut til [[Paramount Pictures]] dersom hun skulle spille i filmen. Kelly truet med å reise til New York og bosette seg for godt, dersom filmselskapet ikke tillot dette, og de gikk med på kravet hennes. I ''Bak kulissene'' spilte hun enda en gang mot William Holden. Rollefiguren hennes er gift med en alkoholisert, avdanket skuespiller, spilt av Crosby, og innleder et forhold til en regissør, spilt av Holden, som har gitt ham en ny sjanse. Kelly vant [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]], Golden Globe for beste skuespillerinne i en dramafilm og ble nominert til BAFTA. Hun vant også [[National Board of Review|National Board of Review Award]] og [[New York Film Critics Circle|New York Film Critics Circle Award]] for sine tre mest populære filmer i 1954, ''Bak kulissene'', ''Ring politiet!'' og ''Vinduet mot bakgården''.
[[Fil:To Catch a Thief3.jpg|thumb|left|Kelly og [[Cary Grant]] i filmen ''[[Tyv fanger tyv]]'' (1955).]]
I april 1954 reiste Kelly til [[Colombia]] for å jobbe i ti dager på sin neste film, ''[[Grønn ild]]'', der hun spilte mot [[Stewart Granger]]. Hun spilte Catherine Knowland, eieren av en kaffeplantasje. I selvbiografien sin skrev Granger at han mislikte filmens manus. Kelly betrodde senere til Hedda Hopper: «Det var ikke noe hyggelig. Vi jobbet i en patetisk landsby - skitten og med elendige hytter. En del av mannskapet forliste (...) Det var forferdelig.»<ref name="Hedda Hopper Collection" /> Filmen ble dårlig mottatt både blant kritikerne og publikum.

Etter å ha spilt inn ''Vinduet mot bakgården'', ''Broene ved Toko-Ri'', ''Bak kulissene'' og ''Grønn ild'' like etter hverandre, reiste Kelly til [[Frankrike]], sammen med varehusarvingen Bernard «Barney» Strauss, for å starte innspillingen av ''[[Tyv fanger tyv]]''. Dette var hennes tredje og siste film regissert av Alfred Hitchcock. Kelly og motspiller [[Cary Grant]] fikk en gjensidig beundring for hverandre som varte livet ut. Da Grant mange år senere fikk spørsmål om hvem hans favorittskuespillerinne var, svarte han uten å nøle: «Vel, med all respekt til kjære [[Ingrid Bergman]], så foretrakk jeg Grace. Hun hadde sinnsro.»<ref>{{Cite book|last= Nelson |first= Nancy|title= Evenings With Cary Grant|publisher=Citadel|year= 2002 |isbn= 0-8065-2412-X}}</ref>

== Ekteskap ==
=== Forlovelse og siste filmer ===
Kelly ledet den amerikanske delegasjonen til [[Cannes filmfestival]] i april 1955. Under oppholdet ble hun invitert til å delta på en fotoseanse i fyrstepalasset i [[Monaco]] med fyrst [[Rainier III av Monaco|Rainier III]]. Etter en rekke forsinkelser og komplikasjoner møtte Kelly til slutt fyrsten i Monaco. På dette tidspunktet gikk det et rykte om at Kelly hadde et forhold til den [[Frankrike|franske]] skuespilleren [[Jean-Pierre Aumont]].<ref name="Haugland2006">{{Cite book|first=H. Kristina |last=Haugland|title=Grace Kelly: Icon of Style to Royal Bride|url=http://books.google.com/books?id=JE5ITOBYBJUC&pg=PA966|year=2006|publisher=Yale University Press|isbn=978-0-300-11644-1|page=966}}</ref><ref name="Inc1955">{{Cite book|author=Time Inc|title=LIFE|url=http://books.google.com/books?id=kFYEAAAAMBAJ&pg=PA15|date=30. mai 1955|publisher=Time Inc|page=15|id={{ISSN|00243019}}}}</ref>

Kelly holdt kontakten med Rainier etter at hun hadde returnert til USA. I sin neste film, ''[[Svanen - Prinsessens kjærlighet]]'', spilte Kelly rollen som prinsesse Alexandra. Hun hadde spilt denne rollen én gang tidligere, i en episode av TV-serien ''[[Actors Studio (TV-serie)|Actors Studio]]'' i 1950. Filmen hadde premiere 18. april 1956, den samme dagen som Kelly giftet seg med Rainier.

I desember 1955 reiste Rainier på offisielt besøk til USA. Det ble spekulert i om han lette etter en passende kone. En avtale med Frankrike fra 1918 slo fast at Monaco skulle bli en del av Frankrike, hvis Rainer ikke fikk en tronarving. Dette kom som et resultat av [[Monacos arvingskrise i 1918|Monacos arvingskrise samme år]]. På en pressekonferanse i USA fikk Rainier spørsmål om han lette etter en kone, men svarte nei. Da fikk han spørsmålet: «Dersom du lette etter en kone, hva hva slags kone ønsker du?» Rainier smilte og svarte: «Jeg vet ikke – den beste.»

Rainier møtte Kelly og hennes familie, og han fridde til henne tre dager senere. Kelly aksepterte frieriet, og familiene startet forberedelsene til det pressen omtalte som «århundrets bryllup». Kellys familie måtte betale en [[medgift]] på to millioner dollar for å sørge for at bryllupet kunne gjennomføres.<ref>{{Cite book|first=J. Randy|last=Taraborrelli |title=Once Upon a Time: Behind the Fairy Tale of Princess Grace and Prince Rainier|url=http://books.google.com/books?id=izc50wQn9RoC&pg=PT96|date=2003|publisher=Grand Central Publishing|isbn=978-0-7595-2790-4|page=96}}</ref>

Datoen for den religiøse bryllupsseremonien ble satt til 19. april 1956. Nyheten om forlovelsen fikk stor oppmerksomhet i mediene, selv om den muligens også markerte slutten på Kellys filmkarriere. Alfred Hitchcock uttalte at han var «veldig glad for at Grace hadde fått seg en så god rolle».

Forberedelsene til bryllupet var omfattende. Fyrstepalasset i Monaco ble malt og pusset opp. Den 4. april 1956 gikk Kelly ombord [[passasjerskip]]et [[SS «Constitution»]] på Pier 84 på [[New York Harbor]] på vei til [[den franske riviera]]. Hun hadde med seg familien, brudepiker og puddelen, samt over 80 kofferter og kasser. Rundt 400 journalister hadde søkt om å få bli med på den åtte dager lange turen, men de fleste fikk avslag. Flere tusen skuelystne hadde møtt opp på kaien da Kelly reiste, og vel fremme i Monaco ble den fremtidige fyrstinnen tatt imot av over 20 000 personer.

Sommeren 1956 ble Kellys siste film, musikalkomedien ''[[Fint folk flørter]]'',  utgitt. Den var en nyinnspilling av ''[[En nydelig historie]]'' (1940). Kelly brukte sin egen forlovelsesring i filmen, der hun spilte mot [[Bing Crosby]] og [[Frank Sinatra]]. Ett av filmens høydepunkter var Kellys duett med Crosby, der de sang «[[True Love (sang)|True Love]]».

=== Bryllup ===
[[Fil:Prince Rainier III and Princess Grace.jpg|thumb|Fyrsten og fyrstinnen av Monaco ankommer [[Det hvite hus]] i 1961.]]
For å oppfylle ekteskapskravene i både fransk lov og [[Den katolske kirke|Den romersk-katolske kirke]] hadde Kelly og Rainier både en borgerlig og en religiøs vielse. Den 40 minutter lange borgerlige vielsen fant sted 18. april 1956 i tronrommet i fyrstepalasset, og ble kringkastet over hele [[Europa]]. På slutten av seremonien ble de 142 offisielle titlene som Kelly fikk etter å ha inngått ekteskap med Rainier, formelt opplest. Dagen etter fant den religiøse vielsen sted i [[St. Nicholas-katedralen]]. Kellys [[Grace Kellys brudekjole|brudekjole]] var designet av MGMs [[Oscar]]-vinnede kostymedesigner [[Helen Rose]]. Hun hadde arbeidet i seks uker, sammen med tre dusin syersker, med kjolen. Brudepikenes kjoler ble designet av [[Joe Allen Hong]] fra [[Neiman Marcus]], etter at [[Lawrence Marcus]] hadde besøkt Monaco. Blant de 600 gjestene i bryllupet var Hollywood-stjerner som [[David Niven]] og hans kone Hjördis, [[Gloria Swanson]], [[Ava Gardner]], [[Aga Khan III]], [[Gloria Guinness]],<ref name="Vickers170">{{Cite book| first= Hugo| last = Vickers| title=Horses & Husbands - The Memoirs of Etti Plesch | isbn= 978-1-904349-54-9 | year=2007| publisher= Dovecote Press | page=170 }}</ref> Enid, lady Kenmare,<ref name="Vickers170" /> [[Aimée de Heeren]],<ref>{{Cite web |url=http://www.aimeedeheeren.com/ |title=One of the most glamorous Woman of the 20th century |publisher=Aimee de Heeren.com |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150110142857/http://www.aimeedeheeren.com/ |archivedate=2015-01-10 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-12-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150110142857/http://www.aimeedeheeren.com/ |arkivdato=2015-01-10 |url-status=død }}</ref> [[Daisy Fellowes]],<ref name="Vickers170" /> [[Etti Plesch]],<ref name="Vickers170" /> [[lady Diana Cooper]],<ref name="Vickers170" /> [[Louise de Vilmorin]],<ref name="Vickers170" /> [[Loelia Lindsay]]<ref name="Vickers170" /> og [[Conrad Hilton]]. Frank Sinatra takket også ja til å komme, men ombestemte seg i frykt for å stjele oppmerksomhet fra bruden. Det er anslått at 30 millioner personer fulgte vielsen på fjernsyn. Den samme kvelden reiste fyrsten og fyrstinnen på en sjuukers bryllupsreise på [[Middelhavet]], ombord i Rainiers lystbåt, «Deo Juvante II».

== Fyrstinne av Monaco ==
Ekteparet fikk tre barn:
* [[Caroline av Hannover|'''Caroline''' Louise Marguerite, prinsesse av Hannover]], av fødsel prinsesse av Monaco, født 23. januar 1957. Prinsesse Caroline ble født nøyaktig ni måneder og fire dager etter sines foreldres bryllup.
* [[Albert II av Monaco|'''Albert''' Alexandre Louis Pierre, fyrste av Monaco]], født 14. mars 1958.
* [[Stephanie av Monaco|Prinsesse '''Stéphanie''' Marie Elisabeth av Monaco]], født 1. februar 1965.

I 1963 stiftet fyrstinne Grace [[World Association of Children's Friends|AMADE Mondiale]], en veldedig organisasjon med base i Monaco. Ifølge [[UNESCO]]s nettside jobber AMADE for å gjøre utdannelse og helsehjelp tilgjengelig for barn over hele verden, samt sikre barns grunnleggende rettigheter.<ref>{{Cite web|url=http://ngo-db.unesco.org/r/or/en/1100027216|title=World Association of Children's Friends|publisher=UNESCO.org|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140530035202/http://ngo-db.unesco.org/r/or/en/1100027216|archivedate=2014-05-30|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2014-05-29|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140530035202/http://ngo-db.unesco.org/r/or/en/1100027216|arkivdato=2014-05-30|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://ngo-db.unesco.org/r/or/en/1100027216 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-05-29 |arkiv-dato=2014-05-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140530035202/http://ngo-db.unesco.org/r/or/en/1100027216 |url-status=yes }}</ref> Prinsesse Caroline fører videre sin mors arbeid, og er den nåværende lederen av organisasjonen.

=== Senere år ===
Etter bryllupet forbød fyrst Rainier visninger av sin kones filmer i Monaco.<ref> {{Cite news|url= http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/films/features/amazing-grace-why-well-always-adore-the-divine-grace-kelly-1925369.html |title=Amazing Grace: Why we'll always adore the divine Grace Kelly |work= [[The Independent]] |date=23. mars 2010 }}</ref> Alfred Hitchcock tilbød henne den kvinnelige hovedrollen i ''[[Marnie]]'' i 1962. Fyrstinne Grace var interessert, men lokalbefolkingen i Monaco var svært negativ til at hun skulle spille en [[Kleptomani|kleptoman]], så hun bestemte seg da for å avslå tilbudet. Regissøren [[Herbert Ross]] tilbød henne en rolle i ''[[Vendepunktet (1977)|Vendepunktet]]'' fra 1977, men Rainier tillot ikke dette. Senere samme året returnerte fyrstinne Grace likevel til kunsten. Hun fremførte dikt på scenen og hadde fortellerstemmen i dokumentarfilmen ''The Children of Theater Street''. Hun hadde tidligere hatt fortellerstemmen i [[American Broadcasting Company|ABC]]s TV-film ''[[Djevleblomsten]]'' fra 1966.

Fyrstinne Grace var aktiv i å forbedre kunstinstitusjoner i Monaco. Etter hennes død bidro Rainier til opprettelsen av Princess Grace Foundation-USA for å støtte talenter innen film, teater og dans, og føre arbeidet hennes videre.<ref>{{Cite web |url= http://www.pgfusa.org/about/history |title= Founding of the Princess Grace Foundation-USA |publisher= Princess Grace Foundation-USA |access-date= 2014-05-29 |archive-date= 2014-10-19 |archive-url= https://web.archive.org/web/20141019120630/http://www.pgfusa.org/about/history |url-status= yes }}</ref> Fyrstinne Grace var en av de første kjendisene som støttet og uttalte seg på vegne av [[La Leche League]], en organisasjon som fremmer amming. Hun organiserte også et årlig juleselskap for lokale foreldreløse barn. I 1968 stiftet hun organisasjonen Garden Club for å fremme kunsten med å arrangere blomster, samt å bidra til at blomstenes skjønnhet ble verdsatt.

Fyrstinne Grace ble inkludert på [[International Best Dressed List]] i 1960.<ref>{{Cite news|first= Sarah |last= Ball |first2= S. P. |last2= Nix |url= http://www.vanityfair.com/style/the-international-best-dressed-list/2012/photos-best-dressed-list-hall-of-fame_slideshow_item27_28 |title= The Hall of Fame: Grace Kelly |work= Vanity Fair |date= 7. juni 2012}}</ref>

== Verk ==
=== Filmografi ===
{| class="wikitable sortable" style="font-size:89%" width="80%"
|-
! År !! Tittel !! Rolle !! Regissør !! Motspillere
|-
| [[Filmåret 1951|1951]] || ''[[Fjorten timer]]'' || Louise Ann Fuller || [[Henry Hathaway]] || [[Paul Douglas (skuespiller)|Paul Douglas]], [[Richard Basehart]], [[Barbara Bel Geddes]]
|-
| [[Filmåret 1952|1952]] || ''[[Sheriffen (film)|Sheriffen]]'' || Amy Fowler Kane || [[Fred Zinnemann]] || [[Gary Cooper]], [[Katy Jurado]], [[Lloyd Bridges]], [[Thomas Mitchell]]
|-
| [[Filmåret 1953|1953]] || ''[[Mogambo]]'' || Linda Nordley || [[John Ford]] || [[Clark Gable]], [[Ava Gardner]]
|-
| rowspan=5|[[Filmåret 1954|1954]] || ''[[Ring politiet!]]'' || Margot Mary Wendice || [[Alfred Hitchcock]] || [[Ray Milland]], [[Robert Cummings]], [[John Williams (skuespiller)|John Williams]]
|-
| ''[[Vinduet mot bakgården]]'' || Lisa Carol Fremont || Alfred Hitchcock || [[James Stewart]], [[Wendell Corey]], [[Thelma Ritter]], [[Raymond Burr]]
|-
|''[[Bak kulissene (1954)|Bak kulissene]]'' || Georgie Elgin || [[George Seaton]] || [[Bing Crosby]], [[William Holden]]
|-
| ''[[Grønn ild]]'' || Catherine Knowland || [[Andrew Marton]] || [[Stewart Granger]]
|-
|''[[Broene ved Toko-Ri]]'' || Nancy Brubaker || [[Mark Robson]] || William Holden, [[Fredric March]], [[Mickey Rooney]], [[Earl Holliman]]
|-
| [[Filmåret 1955|1955]] || ''[[Tyv fanger tyv]]'' || Frances Stevens || Alfred Hitchcock || [[Cary Grant]]
|-
| rowspan=2|[[Filmåret 1956|1956]] || ''[[Svanen - Prinsessens kjærlighet ]]'' || Prinsesse Alexandra || [[Charles Vidor]] || [[Alec Guinness]], [[Louis Jourdan]]
|-
| ''[[Fint folk flørter]]'' || Tracy Samantha Lord || [[Charles Walters]] || [[Bing Crosby]], [[Frank Sinatra]], [[Celeste Holm]]
|}

=== Diskografi ===
* «[[True Love (sang)|True Love]]» (fra ''[[Fint folk flørter]]'', duett med [[Bing Crosby]], 1956)
* ''L'Oiseau du Nord et L'Oiseau du Soleil'', på fransk og på engelsk (1978)
* ''Birds, Beasts & Flowers: A Programme of Poetry, Prose and Music'' (1980)

== Film- og teaterpriser og nominasjoner ==
{| class="wikitable sortable" style="font-size:89%" width="80%"
|-
! År !! Pristittel !! Kategori !! Film/Teaterstykke !! Resultat
|-
|1950 || colspan=2|[[Theatre World Award]] || ''[[Faren]]'' || {{Won}}
|-
|  rowspan=4|1954 || [[Oscar]] || [[Oscar for beste kvinnelige birolle|Beste kvinnelige birolle]] || ''[[Mogambo]]'' || {{Nom}}
|-
|| [[Golden Globe]] || Beste kvinnelige birolle || ''Mogambo'' || {{Won}}
|-
|| [[National Board of Review]] || Beste kvinnelige hovedrolle || ''[[Bak kulissene (1954)|Bak kulissene]]'', ''[[Ring politiet!]]'', ''[[Vinduet mot bakgården]]'' || {{Won}}
|-
|| [[New York Film Critics Circle]] || Beste kvinnelige hovedrolle || ''Bak kulissene'', ''Ring politiet!'', ''Vinduet mot bakgården'' || {{Won}}
|-
| rowspan=4|1955 || Oscar || [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle|Beste kvinnelige hovedrolle]] || ''Bak kulissene'' || {{Won}}
|-
|| [[Golden Globe]] || Beste kvinnelige skuespiller – Drama || ''Bak kulissene'' || {{Won}}
|-
|| [[British Academy Film Awards|BAFTA]] || Beste utenlandske kvinnelige skuespiller || ''Ring politiet!'' || {{Nom}}
|-
|| [[Bambi-prisen|Bambi]] || Beste utenlandske kvinnelige skuespiller || ''Ring politiet!'' || {{Nom}}
|-
| rowspan=2|1956 || Golden Globe: Henrietta-prisen ||colspan=2|[[Henrietta World Film Favorite|Verdens filmfavoritt - Kvinne]] || {{Won}}
|-
|| BAFTA || Beste utenlandske kvinnelige skuespiller || ''Bak kulissene'' || {{Nom}}
|-
|1960 ||colspan=3|Stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]] 6329 Hollywood Blvd. || {{Won}}
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Wikiquote-en2|Grace Kelly}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.pgfusa.org Princess Grace Foundation-USA]


{{Oscar for beste kvinnelige hovedrolle|state=collapsed}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kelly, Grace}}
[[Kategori:Skuespillere fra USA]]
[[Kategori:Kongelige monegaskere]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:Oscar-vinnere (hovedrolle)]]
[[Kategori:Personer fra USA av irsk opphav]]
[[Kategori:Personer fra USA av tysk opphav]]
[[Kategori:Personer fra Philadelphia]]
[[Kategori:Fødsler i 1929]]
[[Kategori:Dødsfall i 1982]]
[[Kategori:Omkomne i trafikkulykker]]