Redigerer Grünerløkka

{{referanseløs}}
{{Infoboks strøk
| bilde = Markveien.jpg
| bildetekst = Markveien
| navn = Grünerløkka
| bydel = [[Bydel Grünerløkka]]
| kommune = Oslo
| naboområder = [[Torshov]], [[Sagene]], [[Ila (Oslo)|Ila]], [[Hausmannsområdet]], [[Tøyen]], [[Sofienberg]] og [[Dælenenga]]
| dato = 
| navnebakgrunn = Myntmester [[Friedrich Grüner]]
}}
'''Grünerløkka''' er et [[strøk]] i [[bydel Grünerløkka]] på [[Oslo]]s [[Indre og ytre by i Oslo|indre]] [[Østkant og vestkant i Oslo|østkant]], i [[dagligtale]] omtalt som «'''Grønnerløkka'''», eller bare «'''Løkka'''». Strøket ble bygget ut med [[Leiegårdene i Oslos historiske murby|leiegårder]] i rette kvartaler fra 1860-årene til rundt 1900. Det meste av denne bebyggelsen er bevart, og Grünerløkka er sammen med Sofienberg det området der [[Murbyen (Oslo)|murbyen]] dominerer sterkest. Fra slutten av 1990-tallet har det i økende grad skjedd en [[gentrifisering]] av det tradisjonelle [[arbeiderklasse]]strøket, og i dag har Grünerløkka et relativt høyt prisnivå og mange tilbud innenfor kultur og uteliv.

På 1860-tallet ble dagens Grünerløkka anlagt som en storslagen leiegårdsby med parker, utformet av byplansjef [[Georg Andreas Bull]] som også stod for [[Homansbyen]]; men Grünerløkka er langt mer beskjeden, tegnet for [[funksjonær]]er og [[håndverker]]e.<ref>[[Jan-Lauritz Opstad]]: «Blant plysj og palmer», ''Det gjenfødte Norge'' (s. 278), Aschehoug, 1979, ISBN 82-03-11210-2</ref>

==Avgrensing==
Strøket er avgrenset av Sannergata i nord, [[Akerselva]] i vest og sør (i og med at elven bukter seg), og [[Toftes gate (Oslo)|Toftes gate]] – [[Falsens gate (Oslo)|Falsens gate]] – Toftes gate igjen – [[Herslebs gate (Oslo)|Herslebs gate]] – [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] i øst. To av kvartalene i nordvest, deriblant [[Ringnes Park]], ligger dermed i [[bydel Sagene]].

Dermed grenser Grünerløkka til [[Torshov]] i nord, [[Sagene]] i nordvest, [[Ila (Oslo)|Ila]] i vest, [[Hausmannsområdet]] (del av Oslo sentrum) i sør, [[Tøyen]] i sørøst, [[Sofienberg]] (sydlig del) og [[Dælenenga]] (nordlig del) i øst.
[[Fil:Grünerløkka map 1917.jpg|thumb|left|Kart over Grünerløkka, 1917.]]
==Historie==
Grünerløkka ligger langs [[Akerselva]] og fikk sitt navn etter [[myntmester]] [[Friedrich Grüner]] som kjøpte [[Nedre Foss]] Mølle i [[1672]] av kong [[Christian V]].  Ved byutvidelsen i [[1858]] ble Grünerløkka lagt inn under [[Christiania]] og det ble innført [[murtvang]] ved oppføring av hus. Umiddelbart før byutvidelsen ble det reist en forstad av rimelige trehus her. Denne bydelen ble kalt «[[Ny York (Oslo)|Ny York]]»; antagelig på grunn av den amerikanskinspirerte farten i utbyggingen, eller at gatenettet på Grünerløkka er rettvinklet og relativt bredt, som på [[Manhattan]]. Av den opprinnelige «Ny York»-bebyggelsen, som i sin tid utgjorde ca. 70 hus, står det per i dag bare en håndfull hus igjen. Eksempler på disse er [[Stolmakergata (Oslo)|Stolmakergata]] 8  og [[Øvre gate (Oslo)|Øvre gate]] 2B. Svært mange hus i «Ny York» ble flammens rov på 1970- og 80-tallet, deriblant [[Nordre gate (Oslo)|Nordre gate]] 5.{{tr}}

Grosserer [[Thorvald Meyer]] ([[1818]]&ndash;[[1909]]) kjøpte deler av området i [[1861]] og bekostet utbyggingen av [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] og gav bort tomter til anlegg av parker, kirke og skoler.

I [[1886]] hadde Grünerløkka (Paulus sogn) 13&nbsp;600 innbyggere. I [[1900]] var innbyggertallet steget til 22&nbsp;000. På samme tid var det bare fem gater i Oslo med befolkning på over 3000 beboere. Av disse lå tre på Grünerløkka: [[Markveien (Oslo)|Markveien]], [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] og [[Toftes gate (Oslo)|Toftes gate]].

I [[1864]] ble det anslått at en kvadratmeter tomt på Grünerløkka kostet ca. 30 skilling, men det var ikke noe salg i området på denne tiden. Utparselleringen skjedde først året etter. Selv om Thorvald Meyer tilbød rimelige tomter, kjøpte nesten ingen tomter før etter [[1868]].

[[Olaf Ryes plass (Oslo)|Olaf Ryes plass]] har navn etter [[Olaf Rye|general Rye]]. Den var en åpen løkke til langt ut i [[1880-årene]]. Etter hvert ble det anlagt en smal gatestump på skrå fra Markveien til Thorvald Meyers gate med holdeplass for hest og vogn på midten av plassen. Omkring [[1890]] fikk plassen spaserganger, fontener og monument over [[Eilert Sundt]]. Vognmennene ble henvist til hjørnet av plassen ved krysset Markveien – [[Sofienberggata (Oslo)|Sofienberggata]]. Gaten på skrå gjennom Olaf Ryes plass var kjørevei helt fram til siste halvdel av [[1930-årene]].
[[Fil:Birkelunden - 1.tif|alt=Birkelunden er en populær park for både beboere og besøkende. I helgene er det ofte forskjellige markeder her.|miniatyr|Birkelunden er en populær park for både beboere og besøkende. I helgene er det ofte forskjellige markeder her.{{byline|Jan Robert Johnsen}}]] Parken [[Birkelunden]], [[Grünerløkka skole]], [[Paulus kirke]] og 15 omkringliggende kvartaler (135 bygårder) ble [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] i 2006 ([[Birkelunden kulturmiljø]]).<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article80346-961.html Høyblokker og motorvei på Grünerløkka?]</ref>{{død lenke}}
==Samfunnsliv==
[[Fil:Thvmeyersgt 2005.jpg|thumb|En Oslo-trikk snegler seg gjennom folkemengden under Markedsdag på Grünerløkka 17. september 2005.{{byline|Tore Sætre}}]]
[[Fil:GrünerløkkaStudenthus3.jpg|thumb|right|[[Grünerløkka studenthus]].{{byline|Foto: Philip Gabrielsen}}]]
[[Fil:View from siloen.jpg|thumb|Utsikt fra «Siloen» (Marselis gate 24) mot nordøst over Grünerløkka.{{byline|Sean Hayford O'Leary}}]]
===Innvandrere og kunstnere===
Arbeiderbydelen Grünerløkka ble også innvandrernes bydel. Blant annet slo mange av jødene som innvandret på slutten av 1800-tallet seg ned her. De fleste innvandrerne kom likevel fra de nordiske landene. I nyere tid er det først og fremst pakistanere og tyrkere som har satt sitt preg på bydelen, blant annet med kolonialbutikker og serveringssteder.

Grünerløkka har alltid vært et tilholdssted for kunstnere. [[Edvard Munch]] er en av de mange kunstnere som har bodd på Grünerløkka. Han har bodd både i Fossveien 7 og Thorvald Meyers gate 48 (nå Schous plass 1). Sistnevnte sted bodde han i perioden [[1885]]&ndash;[[1889|89]], og der malte han blant annet «Sykt barn» og «Vår». Han malte og tegnet også et stort antall motiver fra nærmiljøet. Et eksempel er «Glimt fra Grünerhaven» som han malte i [[1887]].

===Idrettsliv===
I første del av 1900-tallet var Grünerløkka kjent for sine mange idrettshelter. Den største var skøyteløperen og sykkelrytteren [[Bernt Evensen]]. Andre lokale skøyteløpere var brødrene [[Henning Olsen|Henning]] og [[Oskar Olsen]]; sistnevnte var Norges første medaljevinner i et [[Vinter-OL]]. Flere lokale idrettshelter bodde i [[Schleppegrells gate (Oslo)|Schleppegrells gate]], som en periode var kjent som «Verdensmestergata».{{tr}}

«Dælenga», offisielt ''Dælenengen idrettsplads'' (se [[Dælenenga]]), var et sentrum for [[Arbeidernes Idrettsforbund|arbeideridretten]] i mellomkrigstiden. Bydelens mest kjente idrettslag var antagelig [[Sportsklubben av 1909]] (Sp. 09), med boksing, bryting og vektløfting som spesiale. I årene 1935-1940 var [[Charles Braude]], med jødisk bakgrunn , Norges beste bokser i fluevekt og bantamvekt.
Lagidretter ble bedrevet i en rekke ulike idrettslag inntil tre av disse slo seg sammen til [[Grüner Allianseidrettslag]] i 1952.

I dag er [[Grünerhagen]] det mest populære stedet for [[basketball]]spillere i hovedstaden. I tillegg er det i denne parken også lagt opp til [[bordtennis]] og [[skating]].

===Næringsliv===
Grünerløkka vokste fram med industrifrabrikkene langs Akerselva. [[Bryggeri]]ene [[Ringnes Bryggeri|Ringnes]] og [[Schous bryggeri]] har tidligere holdt til i bydelen. Fortsatt finnes det store industribedrifter på Grünerløkka, som [[Freia]] og [[Agra (konsern)|Agra]]/Mills med fler. I de senere årene har Grünerløkka blitt preget av mange små gründerbedrifter.

===Kultur===
Grünerløkka er i dag kjent for sitt kulturliv, og kulturscener som [[Blå (konsertsted)|Blå]], [[Hausmania]], Vega Scene, [[Dansens Hus]], [[Riksscenen]], [[Parkteatret]] og Grünerløkka Lufthavn/MIR bidrar til bydelens puls. I tillegg er Grünerløkka bugnende med små kaféer, populære barer, og restauranter med smaker fra hele verden.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.bydel-grunerlokka.oslo.kommune.no/ Grünerløkka bydel] {{Wayback|url=http://www.bydel-grunerlokka.oslo.kommune.no/ |date=20130509141109 }}
* [http://www.birkelunden.no Birkelunden, lokalnett for Grünerløkka]
* [http://www.bradager.net/lokka/lokka.html Bradager, lokalsider om Grünerløkka]

{{Portal|Oslo}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grünerløkka| ]]
[[Kategori:Georg Andreas Bull]]