Redigerer Grønnsakfluer

{{Taksoboks
| bilde=Anthomyiidae sp. 1 (aka).jpg 
| bildetekst= 
| norsknavn= grønnsakfluer<ref name="adb_taxon_25721" /><br />(rotfluer)
| vitenskapsnavn=Anthomyiidae 
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Tovinger]]
}}
{{Taksoboks-gruppe| artstall=1560 i verden<br />ca. 260 i Norge | utbredelse=Alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, men de fleste på den nordlige halvkulen | habitat=På land, larvene lever på planter}}
{{Taksoboks-slutt}}
'''Grønnsakfluer''' (Anthomyiidae) er en artsrik familie av [[fluer]] der en del arter er alvorlige skadedyr i [[jordbruk]]et. Familien har blitt kalt [[rotfluer]] på norsk, men det navnet skal nå brukes on en annen familie, Psilidae. Anthomyiidene ligner sterkt på [[møkkfluer]] (Muscidae) men kan kjennes fra disse på at den nest bakerste vingeåren (''A1'') når ut til bakkanten av vingen, noe den ikke gjør hos [[møkkfluer|møkkfluene]]. Kjente arter er [[løkflue]] og [[kålflue]], som kan gjøre stor skade i grønnsakdyrking.


== Utseende ==
Små til middelsstore (2,5 – 13,5 mm), slanke til ganske kraftige [[fluer]]. Kroppen er ofte delvis dekket av lys bestøvning, men med blanke, mørke partier innimellom, slik at fluene får et stripete eller sjakkbrett-aktig utseende. De har mange, lange børster på kroppen som ser gjerne noe piggete ut. '''Hodet''' er ganske stort, med bred panne. [[Fasettøye|fasettøynene]] er høyere enn lange og middels store. Midt-delen av pannen er nedsenket, tydelig avdelt fra sidefeltene, og kantet med fine, innoverrettede børster. Børstene langs innerkanten av [[fasettøye|fasettøynene]] (''orbitalbørster'') varierer mye i størrelse og antall, likeså børstene mellom [[punktøye|punktøynene]] (''ocellarbørster''). Bakhodet er som oftest tett hårkledt. [[Antenne (insekt)|Antennene]] er tre-leddet, de to innerste leddene er ganske korte. Det andre leddet har en lengdefure på utsiden. Det tredje leddet er mer ellern mindre stavformet og peker nedover, med en kraftig antennebørste (''arista'') som er fint hårete eller fjærgrenet. Kinnbørster (''vibrissae'') finnes hos noen grupper, mengler hos andre. Munndelene er noe forlenget hos noen arter. '''Brystet''' ([[thorax]]) er mer eller mindre tett, lyst brunlig eller grålig bestøvet. På ryggsiden (''mesonotum'') er det gjerne noen bare, mørke partier som danner tydelige, blanke lengdestriper. Brystet har mange, lange børster. '''Vingene''' er store, gjerne mer eller mindre gulaktige, sjelden med mørke flekker eller bånd. Fremkanten (''costa'') er tett hårete. Den nest bakerste vingeåren (''A1'') når ut til vingebakkanten – på dette kan de skilles fra de ellers svært lignende [[møkkfluer|møkkfluene]]. '''Beina''' er foholdsvis slanke, gjerne for det meste mørke på farge, men de kan være gulaktige. Leggene (''tibiae'') har en kraftig børste (''preapikalbørste'') på oversiden like før spissen. '''Bakkroppen''' er slank og sylindrisk hos hannene, trinn og tilspisset bakover hos hunnene. Ofte har oversiden et sjakkbrett-mønster av vekselvis lyse, bestøvede og mørke, blanke partier. Hannene har store, ytre kjønnsorganer og hunnene har bakkroppsspissen forlenget til et ganske langt, uttrekkbart eggleggingsrør. Overraskende nok, for en gruppe med stor økonomisk interesse, er '''larvene''' dårlig kjent.

== Levevis ==
Mange av anthomyiidene har larver som lever på levende [[planter]], men det finnes også larver som spiser [[sopp]], råtnende plantemateriale ([[saprofager]]), møkk, [[åtsel]], eller som er [[Predator|rovdyr]]. Noen av de planteetende artene er avhengige av [[bakterier]] som de bærer med seg, og som bryter ned planten. Skaden de gjør skyldes hovedsakelig råten forårsaket av bakteriene, ikke selve fluelarvens spising. Noen larver ser også ut til å være mer eller mindre altetende ([[omnivorer]]). De voksne fluene besøker gjerne blomster for å drikke [[nektar]], og kan også drikke væske som siver ut fra åtsler. Noen arter kan utgjøre et medisinsk problem fordi de sprer [[tarmbakterier]] til matvarer. En del arter har forkortet livssyklus, ved at hunnene føder levende larver (''vivipari'') eller ved at larvene klekkes uvanlig langt utviklet.

== Skadedyr ==
Flere arter av grønnsakfluer er alvorlige skadedyr i jord- og hagebruk

[[Løkflue]], ''Delia antiqua'', er et alvorlig [[skadedyr]] på [[Vanlig løk|løk]]. Fluene bringer med seg [[bakterier]] som gjør at den angripne løken råtner. Råtningen gjør løken mere fordøyelig for fluelarvene, og mange andre fluearter kan også utvikle seg i løk angrepet av løkflue, men ikke i friske løker. Angrepene merkes først på at bladene begynner å gulne, så råtner løken. Løkfluen har gjerne to generasjoner hver sommer.

[[Brakkflue]] ''Delia coarctata'' er et alvorlig [[skadedyr]] på [[korn]]. Den angriper høstsådd korn. De voksne fluene flyr på sensommeren, og legger egg som blir liggende i jorden og klekkes på ettervinteren. De angriper da de små, overvintrende kornplantene og spiser skuddet. Skadeproblemene er størst på [[vinterhvete]].

[[Stor kålflue]] ''Delia floralis'' er et alvorlig [[skadedyr]] på [[kulturplanter]] i [[korsblomstfamilien]], slik som [[kål]], [[kålrot]] og [[neper]]. Larvene spiser på røttene, og man merker skaden først ved av bladene gulner. Skadene forekommer om ettersommeren og høsten.

[[Liten kålflue]] ''Delia radicum'', er et alvorlig skadedyr på [[kål]] og andre [[grønnsaker]] i [[korsblomstfamilien]]. Larvene spiser på røttene og forårsaker [[råte]]. Kålfluen har to-tre generasjoner i løpet av sommeren. Hunnene legger 100-150 egg i sprekker i jorden tett ved rothalsen til næringsplantene, vanligvis 1-2 egg ved hver plante. Larvene bruker 3-4 uker på utviklingen.

[[Beteflue]], ''Pegomya hyoscyami'', kan gjøre noe skade på [[sukkerbete]] og [[mangold]]. Den kan også gå på [[giftplanter|giftplanten]] [[bulmeurt]]. Slektningen ''Pegomyia betae'' kan også gjøre skade på [[bete]]r.

[[Bringebærflue]], ''Pegomya rubivora'', kan gjøre noe skade på [[bringebær]] og [[bjørnebær]]. Larvene borer i stenglene nær roten.

[[Hveteflue]], ''Phorbia fumigata'', gjør noe skade på [[korn]], særlig [[hvete]]. Larvene angriper skuddene på små hveteplanter.

En del andre arter er mindre betydelige skadedyr. Bekjemping skjer ofte ved å vanne jorda med giftstoffer som dreper larvene. Ofte blir bestandene holdt nede av ulike slags [[parasitter]] og rovdyr som for eksempel [[løpebiller]], som spiser egg og larver.

== Systematisk inndeling ==
Bare artsrike slekter er nevnt.

{{tre}}
* [[tovinger]], '''Diptera'''
** [[høyere fluer]], '''Cyclorrhapha'''
*** '''Schizophora'''
**** '''Calyptrata'''
***** '''Muscoidea'''
****** '''grønnsakfluer''' Anthomyiidae
******* '''''Lasiomma''''' Stein
******* '''''Anthomyia''''' Meigen
******* '''''Pegoplata''''' Schnabl & Dziedziecki
******* '''''Fucellia''''' Robineau-Desvoidy
******* '''''Zaphne''''' Robineau-Desvoidy
******* '''''Pegomya''''' Robineau-Desvoidy – en meget stor slekt, ca. 140 arter i den palearktiske region
******** '''''Pegomyia betae''''' (Curtis, 1847)
******** [[beteflue]], '''''Pegomyia hyoscyami''''' (Panzer, 1809)
******** [[bringebærflue]], '''''Pegomyia rubivora''''' (Coquillett, 1897)
******* '''''Hydrophoria''''' Robineau-Desvoidy
******* '''''Leucophora''''' Robineau-Desvoidy
******* '''''Chirosia''''' Rondani
******* '''''Hylemya''''' Robineau-Desvoidy
******* '''''Eutrichota''''' Kowarz
******* '''''Strobilomyia''''' Michelsen
******* '''''Botanophila''''' Lioy – en meget artsrik slekt, ca. 155 arter i den palearktiske region
******* '''''Phorbia''''' Robineau-Desvoidy
******** [[hveteflue]], '''''Phorbia fumigata''''' Meigen, 1826
******* '''''Alliopsis''''' Schnabl & Dziedziecki
******* '''''Delia''''' Robineau-Desvoidy – en meget artsrik slekt, ca. 150 arter i den palearktiske region. Flere alvorlige skadedyr.
******** [[Løkflue]], '''''Delia antiqua''''' (Meigen, 1826)
******** [[stor kålflue]], '''''Delia floralis''''' (Fallén, 1824)
******** [[liten kålflue]], '''''Delia radicum''''' (Linnaeus, 1758)
******* '''''Egle''''' Robineau-Desvoidy

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_25721">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/25721
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2021-03-07
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2021-03-07
 }}</ref>
</references>

== Kilder ==
Darvas, B., Skuhravá, M. og Andersen, A. 2000. Agricultural dipteran pests of the Palaearctic region. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): ''Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera.'' 1: 565-649. Science Herald, Budapest.

Suwa, M. og Darvas, B. 1998. Family Anthomyiidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): ''Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera.'' 3: 571-616. Science Herald, Budapest.
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fluer]]