Redigerer Grønlandsk

{{språkpeker|Grønland}}
{{Infoboks språk
|navn=Grønlandsk
|egetnavn=kalaallisut
|land={{flagg|Grønland|lenke}}<br />{{flagg|Canada|lenke}}<br />{{flagg|Danmark|lenke}}
|region=[[Grønland]]
|antall=54&nbsp;800<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=kal Ethnologues tall fra 1995]</ref>
|slektskap=[[Eskimoisk-aleutiske språk|Eskimoisk-aleutisk]]
|slekt2=[[Eskimoiske språk|Eskimoisk]]
|slekt3=[[Inuittiske språk|Inuittisk]]
|slekt4='''Grønlandsk'''
|skriftsystem=[[Det latinske alfabetet]]
|offisielt={{flagg|Grønland|lenke}}<br />[[Nordisk råd]]
|normert=[[Oqaasileriffik]]
|iso1=kl
|iso2=kal
|iso3=kal
|wiktionary=Grønlandsk
|wiki=kl}}
'''Grønlandsk''' (på grønlandsk: ''kalaallisut'', «grønlendernes språk»), er et [[Eskimoisk-aleutiske språk|eskimoisk-aleutisk språk]] som blir snakka av rundt 50&nbsp;000 mennesker på [[Grønland]], hvor det er det eneste offisielle språket. Det er i nær slekt med de andre eskimoiske språka, særlig med [[inuktitut]], som blir snakka i [[Nunavut]] i [[Canada]]. Grønlandsk er et [[Polysyntetiske språk|polysyntetisk]] og [[Ergativspråk|ergativt]] språk, som danner nye ord ikke med sammensettinger, men med avledning fra røtter med hjelp av (ofte flere) avledningsaffiks.

== Dialekter ==
Det er tre grønlandske dialekter: nord-, vest- og østgrønlandsk. Vestgrønlandsk (''kalaallisut'') er den største, og blir snakka på mesteparten av vestkysten, inkludert i hovedstaden [[Nuuk]]. Skriftspråket bygger på vestgrønlandsk. Nordgrønlandsk (''avanersuarmiutut'' eller ''inuktun'') blir snakka rundt [[Qaanaaq]] og er en overgangsdialekt til inuktitut. Østgrønlandsk (''tunumiisut'') blir snakka rundt [[Tasiilaq]] og dialekten skiller seg mest fra de to andre; distansen fra vest- til østgrønlandsk kan være vel så stor som den vestover til inuktitut.

== Grammatikk ==
=== Fonologi ===
Grønlandsk har et veldig enkelt vokalsystem, med bare seks vokalfonemer, /i iː ɑ ɑː u uː/, som har lave allofoner foran [[uvulare lyder]] /ʁ q/.

=== Morfologi ===
Grønlandsk har to åpne ordklasser, [[substantiv]]er og [[verb]]. Verba er delt inn i to klasser, [[intransitive verb|intransitive]] og [[transitive verb|transitive]]; dette skillet er grunnleggende &mdash; ikke bare for syntaksen, men også for morfologien til verba. Grønlandske verb kongruerer med både [[subjekt (grammatikk)|subjekta]] og [[objekt (grammatikk)|objekta]] sine, og de intransitive verba mangler fullstendig [[objektskonjugasjon]]. Grønlandsk har fire [[person]]er (første, andre, tredje og fjerde (refleksiv)), to [[numerus]] (singularis, pluralis; grønlandsk mangler altså dualis, som finnes i inuktitut), åtte [[Grammatisk modus|modi]], [[indikativ]], [[interrogativ]], [[imperativ]], [[optativ]], [[kausativ]], [[partisipp]], [[iterativ]].

Substantiva er delt inn i to [[bøyingsklasse]]r, en regelrett klasse (p-klassen, som har suffikset ''-p'' i [[relativt kasus]]), og en uregelrett klasse (up-klassen, som har suffikset ''-up''). De siste hundre åra har flere og flere substantiver gått over fra up- til p-klassen. Denne overgangen har resultert i en egen overgangsklasse av substantiver som blir bøyd delvis etter up- og delvis etter p-mønsteret. Grønlandsk har åtte [[kasus]] &mdash; [[absolutiv]], [[relativ]], [[terminativ]], [[ablativ]], [[lokativ]], [[ækvativ]], [[instrumentalis]] og [[vialis]]. Substantiva blir bøyd i numerus, kasus, og person og tall for [[possessor]].

== Skriftspråk ==
Grønlandsk blir skrevet med [[det latinske alfabetet]]. Skriftspråket skiller seg fra skriftspråket til de andre eskimoiske språka blant annet fordi de fikk et standardisert skriftspråk relativt tidlig, nemlig ved [[Samuel Kleinschmidt]]s standard fra  [[1850-åra]]. Denne rettskrivinga var gjeldende fram til [[1973]] og brukte blant annet en spesiell bokstav, [[ĸ|Kra]] (ĸ, Ux0138 i [[Unicode]]), for å markere [[glottal stop]] (IPA {{IPA|ʔ}}). I den nye ortografien, som bedre speiler det moderne talespråket, blir glottal stop representert med bokstaven ''q''. Man får et godt bilde av grønlandsk språkutvikling de siste 100 åra hvis en sammenligner en tekst skrevet etter ny og gammal rettskriving, for eksempel ved å sammenligne ei ny og ei gammal ordbok. Den nye rettskrivinga har innført konsonantassimilasjoner der det på tidligere språksteg var distinkt uttale.

Skriftspråket gir en god representasjon av det grønlandske språket.

== Ordforråd ==

Som polysyntetisk språk bruker grønlandsk et relativt lite sett av røtter, men disse kan ved avleding danne svært mange [[ordformer]]. Dette kan være bakgrunnen til myten om  at det på grønlandsk skulle være mange ord for [[snø]]. Grønlandsk har bare to forskjellige ord for snø, ''qanik'' (fallende snø) og ''aput'' (snø som ligger på bakken).

== Litteratur ==

=== Grammatikker ===
* Bergsland, Knut 1955?: ''A grammatical outline of the Eskimo language of West Greenland.'' Oslo : Skrivemaskinstua, Stortingsgt.
* Egede, Paul 1750: ''Dictionarium Grönlandico-Danico-Latinum : complectens primitiva cum suis derivatis, qvibus interjectae sunt voces primariae è Kirendo Angekkutorum adornatum''. Hafniae : Gottm. Frid. Kise. 
* Fortescue, Michael D. 1984: ''West Greenlandic.'' Croom Helm descriptive grammars. London : Croom Helm.
* Kleinschmidt, S. 1851: ''Grammatik der grönländischen Sprache mit teilweisem Einschluß des Labradordialekts''. Berlin.

=== Ordbøker ===
* Egede, Paul 1760: ''Grammatica Grönlandica Danico-Latina''. Havniae : Kisel.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{InterWiki|kode=kl|språk=grønlandsk}}
* [http://www.oqaasileriffik.gl Grønlands sprogsekretariat]
* [https://web.archive.org/web/20070623190729/http://giellatekno.uit.no/kal.html Online grammatisk grønlandsk analysator]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eskimoiske språk]]
[[Kategori:Språk i Danmark]]
[[Kategori:Språk på Grønland]]
[[Kategori:Agglutinerende språk]]