Redigerer Grønland

{{Andrebetydninger}}
{{koord|74|N|41|W|type:country_region:GL|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Kalaallit Nunaat <br />Grønland
| norsknavn = Grønland
| flagg = Flag of Greenland.svg
| flaggramme = ja
| våpen = Coat of arms of Greenland.svg
| våpenstørrelse = 80px
| antallspråk = 1
| språk = [[Grønlandsk]]
| hovedstad = [[Nuuk]] (Godthåb)
| innbyggernavn = Grønlender, grønlandsk
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki|Konst. monarki]]
| leder1t = [[Liste over Danmarks monarker|Monark]]
| leder1p = [[Frederik av Danmark|Frederik X]]
| leder2t = [[Liste over Grønlands statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Múte Bourup Egede]]
| arealrang = 13
| areal = 2166086
| vann = 81,1 % (inkl. isbreer)
| befolkningsrang = 200
| befolkningsår = januar 2018
| befolkning = 55877
| avhengig = [[Kongeriket Danmark]]
| valuta = [[Danske kroner]]
| valutakode = DKK
| tidssone = 0 til −4
| nasjonaldag = 21. juni
| nasjonalsang = [[Nunarput utoqqarsuanngoravit]]<br />[[Nuna asiilasooq]]
| ISO 3166 = GL
| toppnivådomene = [[.gl]]
| altplassering = LocationGreenland.png
| kart = Greenland-CIA WFB Map.png
}}
'''Grønland''' ([[Grønlandsk|grønl.]] '''Kalaallit Nunaat''' [kalɑːɬit nunɑːt], er [[Øy#Verdens st.C3.B8rste .C3.B8yer|verdens største]] [[øy]]. Geografisk hører den til [[Nord-Amerika]], men politisk til [[Europa]].

Grønland inngikk i [[Norgesveldet]] i [[1261]]. I [[1814]] ble realunionen mellom [[Danmark]] og [[Norge]] oppløst som følge av [[Kielfreden|Kieltraktaten]], og Norge ble tvunget inn i en ny union med [[Sverige]]. De gamle norske skattlandene [[Island]], [[Færøyene]] og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i [[riksfellesskapet]].

Grønland var frem til [[5. juni]] [[1953]] en [[Danmark|dansk]] [[koloni]]. Ved endringen av [[Danmarks grunnlov|den danske grunnloven]] fikk øya da status som et dansk [[amt]]. Etter en folkeavstemning i [[1978]] fikk Grønland selvstyre med virkning fra [[1. mai]] [[1979]]. I [[2009]] ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagensperspektiv.no/artikkel/4857/106717|tittel=Grønland nærmer seg selvstendighet|besøksdato=2020-04-23|forfattere=|dato=2016-11-23|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|etternavn3=|språk=nb|verk=Dagens Perspektiv|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2021-10-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211026042147/https://www.dagensperspektiv.no/artikkel/4857/106717|url-status=yes}}</ref>

== Historie ==
:''Se utdypende artikkel: [[Grønlands historie]].''
Det er usikkert når [[inuitt]]ene (som også ofte blir omtalt som [[eskimoer]]), vandret inn fra de [[Canada|kanadiske]] øyer, men mye tyder på at det skjedde ca. år 900.

=== Norrøn bosetning ===
Under ledelse av [[Eirik Raude]] kom [[Eirik Raudes kolonisering av Grønland|de første norrøne menneskene fra Norge og Island]] i 985 eller 986. Fra Grønland utforsket Eirik Raudes sønn [[Leiv Eiriksson]] Nord-Amerikas kyster som fikk navnene [[Helluland]], [[Markland]] og [[Vinland]]. De norrøne anla sine gårder på Grønlands vestkyst. Her livnærte de seg av buskapshold, jordbruk og fangst og fiske. Eksport av [[hvalross]]tann og [[vadmel]] til Europa var lenge en viktig inntektskilde. Det ble bygget 22 kirker, 2 klostre og etablert et eget norsk bispesete. [[Grønlands bispestol]] fungerte fram til skipsfarten til Norge stilnet en gang på 1400-tallet. Det er fremdeles et mysterium hva som til sist skjedde med den norrøne befolkningen. Den siste sikre observasjon daterer seg til et bryllup i [[Hvalsey kirke]] i 1408. Arkeologiske utgravinger har funnet tegn på at de siste nordboere på Grønland kan ha vært i live rundt år 1500.<ref>Nørlund, Poul (1967) ''De gamle nordbobygder ved verdens ende'', Nationalmuseet</ref> Flere mulige forklaringer på forsvinningen er blitt fremmet:

Klimaendringer og overbefolkning kombinert med den skrinne jorda skal sakte ha ødelagt livsgrunnlaget. Andre forklaringer fremhever mulige epidemier, indre stridigheter eller angrep fra inuitter eller sjørøvere. De mest eksotiske teoriene går ut på at de norrøne innbyggerne på 1400-tallet ble bortført av [[Portugal|portugisiske]] sjørøvere som landsatte fangene på [[Tenerife]] hvor de levde videre som slaver på sukkerplantasjene. Denne teorien styrkes ved at forekomsten av [[multippel sklerose]] i dag er betydelig høyere her enn i andre deler av [[Spania]]. Sykdommen er kjent for oftere å ramme personer med nordisk-genetisk avstamning. Ut ifra uverifiserbare opplysninger i gamle kilder, er det også antydet at en del kan ha forlatt Grønland for å slå seg ned i Nord-Amerika<ref>Prytz, Kåre (1990) ''Vestover før Columbus'', Aschehoug</ref>.

Muligens ligger svaret på gåten i en kombinasjon av de nevnte årsakene. Det er heller ikke umulig at innbyggerne gradvis flyttet til enten [[Island]] eller [[Norge]].

Undersøkelser offentliggjort i 2022 tyder på at tørke (snarere enn kulde) trolig medvirket til at bosetningen ble oppgitt. Amerikanske forskere tok prøver av sedimentlag i en innsjø i nærheten av bosetningene og fant ikke spor etter langvarig eller ekstrem kulde. Gjørmen fra bunnen av innsjøen viste i stedet spor etter tørkeperioder som trolig var så alvorlig at gressavlingene sviktet og det ble vanskelig å holde husdyr over vinteren. Tørke som problem for gårdsdrift er kjent som et problem på Grønland i moderne tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/hvorfor-forlot-vikingene-gronland_-forskere-kan-endelig-ha-funnet-svar-1.15912268|tittel=Hvorfor reiste vikingene fra Grønland? Forskere kan endelig ha funnet svaret|besøksdato=2022-04-03|dato=2022-04-03|fornavn=Julie Haugen|etternavn=Egge|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Prolonged drying trend coincident with the demise of Norse settlement in southern Greenland|publikasjon=Science Advances|doi=10.1126/sciadv.abm4346|url=https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.abm4346|dato=2022-03-25|fornavn=Boyang|etternavn=Zhao|etternavn2=Castañeda|fornavn2=Isla S.|etternavn3=Salacup|fornavn3=Jeffrey M.|etternavn4=Thomas|fornavn4=Elizabeth K.|etternavn5=Daniels|fornavn5=William C.|etternavn6=Schneider|fornavn6=Tobias|etternavn7=de Wet|fornavn7=Gregory A.|etternavn8=Bradley|fornavn8=Raymond S.|serie=12|bind=8|issn=2375-2548|besøksdato=2022-04-03}}</ref> Arkeologiske undersøkelser har avdekket vanningskanaler knyttet til de norrøne gårdsbrukene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.science.org/content/article/greenland-s-vikings-may-have-vanished-because-they-ran-out-water|tittel=Greenland’s Vikings may have vanished because they ran out of water|besøksdato=2022-04-03|språk=en|verk=www.science.org}}</ref>

=== Etter 1814 ===
I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark, og var en dansk koloni frem til 1953, da den ble et vanlig [[amt]]. Det danske [[Folketinget]] vedtok å gi Grønland [[hjemmestyre]] i 1978 med virkning fra 1. mai 1979.

[[Norges okkupasjon av Øst-Grønland|Norge okkuperte]] deler av Øst-Grønland i perioden 10. juli 1931 – 1933 og kalte dette området ''[[Eirik Raudes Land]]'' som da ble styrt av en [[sysselmann i Eirik Raudes Land|sysselmann]]. Danmark klaget saken inn for [[Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie]], og Norge tapte saken i en kjennelse den 5. april 1933 som førte til at Norge så trakk seg ut.<ref>{{Kilde www |url=http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/Norsk%20polarforskning |tittel=Polarhistorie.no – ''Norsk polarforskning'' |besøksdato=2009-05-07 |arkiv-dato=2011-03-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110318210042/http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/Norsk%20polarforskning |url-status=død }}</ref>

25. november [[2008]] stemte et klart flertall av innbyggerne ja til økt uavhengighet fra Danmark.<ref>[http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/article2425984.ece TV2–Grønland sa ja til selvstyre]</ref> Selvstyret ble utvidet fra og med 21. juni [[2009]].

I august 2019 ble det kjent at USAs president [[Donald Trump]] hadde sagt at USA var interessert i å kjøpe Grønland fra Danmark, men dette ønsket ble karakterisert av den danske statsministeren [[Mette Frederiksen]] som «absurd».<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-K3eLve.html|tittel=Trump vurderer fortsatt å kjøpe Grønland|besøksdato=2019-08-23|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/trump-radgiver-bekrefter-interesse-for-a-kjope-gronland-1.14665380|tittel=Trump-rådgiver bekrefter interesse for å kjøpe Grønland|besøksdato=2019-08-23|dato=2019-08-19|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Politikk ==
Grønland har hatt [[hjemmestyre]] siden 1. januar 1979. Grønlands parlament er [[Grønlands Landsting]], der alle beslutninger som angår Grønlands interne styring tas. Landstinget har 31 medlemmer, og møtes to til fire ganger i året, i [[Nuuk]]. Parlamentet er valgt for en fireårsperiode.

Områder som angår både Grønland og Danmark kan kun avgjøres i samarbeid mellom Landstinget og [[Folketinget]]. Disse anliggender omfatter bl.a.: utenriks- og forsvarspolitikk, politi og domstoler, valuta og hele råstoffområdet.

[[Grønlandsk krone]] var en planlagt framtidig valuta for Grønland, som i dag bruker danske kroner. I en avstemning i midten av oktober 2009, bestemte Grønland seg for å fortsette med danske kroner.

Siden 1953 har Grønland som vedtatt i Grunnloven valgt to medlemmer til [[Folketinget]] i Danmark. Sammen med [[Tjóðveldi]]s representanter fra [[Færøyene]] dannet de [[Den Nordatlantiske Gruppe]] i Folketinget fra 2001 til 2011.

[[Grønlands rettsvesen]] skiller seg på flere måter fra rettsvesenet i andre land.

== Geografi ==
:''Se også: [[Liste over fjorder på Grønland]]''
:''Se også: [[Grønlands kommuner]]''
[[Fil:Greenland 42.74746W 71.57394N.jpg|thumb|left|Grønland fra satellitt.]]
[[Fil:Isbjørn på Grønland.jpg|thumb|En isbjørn på et typisk landskap på østkysten.{{byline|Marcus Lauritsen.}}]]
[[Fil:D integrifolia S acaulis P radicatum upernavik 2007-07-11 1.jpg|miniatyr|Gul [[svalbardvalmue]], hvit ''[[Dryas integrifolia]]'' og fiolett [[fjellsmelle]] i [[Upernavik]].]]

Hovedstaden er [[Nuuk]] (Godthåb). Grønland er nesten 6 ganger så stort som Norge og er verdens største [[øy]] med et areal på 2&nbsp;166&nbsp;086&nbsp;km², hvorav 410&nbsp;449&nbsp;km² er isfritt. Dermed er cirka 81 % av øya dekket av is. [[Areal]]et er 50 ganger større enn «moderlandet», [[Danmark]]. Befolkningen talte {{formatnum:55992}} personer per 1. januar 2019.<ref>[http://www.stat.gl/publ/en/GF/2018/pdf/Greenland%20in%20Figures%202018.pdf www.stat.gl Greenland in figures 2018]; Key figures s.37</ref><ref>[http://www.stat.gl/dialog/main.asp?lang=da&version=201901&sc=BE&subthemecode=O1&colcode=O Oppdatert folketelling pr 1/1 2019]</ref> De fleste bor på vestkysten, 32,1 % av innbyggerne bor i Nuuk. Befolkningen på Grønland utgjør kun 1 % av Danmarks befolkning.

Grønland er inndelt i tre [[Grønlands amt|landsdeler]] (amt); [[Vestgrønland]] (Kitaa), [[Østgrønland]] (Tunu) og [[Nordgrønland]] (Avannaa). Disse var til og med 2008 inndelt i 18 kommuner, disse ble som en del av ''Strukturreformen'' samlet til fire nye kommuner fra 1. januar 2009; [[Kujalleq]], [[Qaasuitsup]], [[Qeqqata]] og [[Sermersooq]]. Sistnevnte er den største kommunen, som bl.a. dekker hovedstaden, Nuuk.

=== Geografiske fakta ===
* [[Scoresbysundet]] (Kangertittivaq) i Østgrønland er verdens lengste fjord, 350&nbsp;km lang.
* [[Gunnbjørns Fjeld]] er med sine 3.693 meter Grønlands høyeste fjell.
* Grønland er i seg selv verdens største øy. Den største øya utenom hovedlandet, er [[Disko (øy)|Disko]] (Qeqertarsuaq, «Storøya») med et areal på 8&nbsp;578&nbsp;km².
* Grønlands innlandsis er videre verdens største isbre. Det er uvisst om den har noe navn, selv om enkelte deler eller brearmer er navngitt.
* [[Majorqaq]] er regnet som Grønlands lengste elv, på ca. 71&nbsp;km. Fordi de fleste elvene på Grønland har sitt utspring under innlandsisen, kan elvene bare måles fra iskanten til havet. Det er derfor ikke mulig å fastslå hvilken lengde elva ville hatt dersom det meste av isen var smeltet, og heller ikke om andre elver kunne vært lengre.
Under isen på Grønland er det en stor canyon, som foreløpig bare går under navnet [[Grønlands Grand Canyon]].

== Økonomi og næringsliv ==
[[File:Qinngorput-Nuuk.JPG|thumb|[[Urbanisering]] på Grønland.]]

Selv om Grønland har en næringsstruktur som dekker de fleste næringer, spiller [[naturalhusholdning]]en fortsatt en stor rolle. Naturalhusholdning er «ulønnet egeninnsats for å skaffe mat til eget forbruk».<ref>
{{Kilde www
| utgiver=SSB.no
| forfatter=Solveig Glomsrød, Iulie Aslaksen og Bjart Holtsmark
| utgivelsesdato=2007
| tittel= Økonomi, miljø og levekår i Arktis
| url= http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/200702/aslaksen.pdf
| besøksdato= 19.03.2008
| kommentar=}}</ref> Store deler av befolkningen lever av egen jakt og fiske, slik at verdien av deres arbeid ikke blir tatt med i offisielle tallstørrelser som [[bruttonasjonalprodukt]].

Klimaendringer gjør at den tradisjonelle fangstkulturen er på vikende front. Varmere klima gjør det vanskeligere for inuittene å reise med hundeslede, og gjør bl.a. bjørnejakt vanskeligere. Varmere klima gir imidlertid mer åpent vann og mer fisk, noe som er gunstig for fisket, og da særlig fiske med båt.<ref>{{Kilde www
 |utgiver        = Norden.org
 |forfatter      = 
 |utgivelsesdato = 27.09.2007
 |tittel         = Klimaendringer truer inuittene på Grønland
 |url            = http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/klimaendringer-truer-inuittene-paa-groenland/?searchterm=Klimaendringer%20truer%20inuittene%20p%C3%A5%20Gr%C3%B8nland
 |besøksdato    = 19.03.2008
 |kommentar      = 
 |arkiv-url      = https://web.archive.org/web/20111011183925/http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/klimaendringer-truer-inuittene-paa-groenland/?searchterm=Klimaendringer%20truer%20inuittene%20p%C3%A5%20Gr%C3%B8nland
 |arkivdato      = 2011-10-11
 |url-status    = død
}}</ref> Man ser også en økende sentralisering der folk flytter fra bygdene til de større byene, noe som bekrefter denne effekten.

Grønlands økonomi er i dag avhengig av fiske og fiskeeksport. Rekefangst er den desidert største inntektskilden her. Turismen, med fokus på overnatting, opplevelsesturer og naturopplevelser er en ikke ubetydelig, og voksende, inntektskilde. Denne er imidlertid begrenset på grunn av en kort turistsesong og høye kostnader.

To næringer man ser på mulighetene for å gjøre økonomisk drivverdige er olje og gass og utvinning av mineraler. United States Geological Survey (USGS) anslår at rundt 25 % av de gjenværende olje- og gassforekomstene i verden finnes i arktiske strøk.<ref>
{{Kilde www
| utgiver=NRK.no
| forfatter=Bård Wormdal
| utgivelsesdato=11.09.2006
| tittel= Olje og gass for dummies
| url= http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.980355
| besøksdato= 19.03.2008
| kommentar=}}</ref> USGS har også gjort undersøkelser som antyder at det utenfor kysten av Øst-Grønland finnes ca. 31.400 MBOE (millioner tønner olje-ekvivalenter) med olje, gass og flytende naturgass.<ref>{{Kilde www
 |utgiver        = USGS
 |forfatter      = Donald L. Gautier
 |utgivelsesdato = 2007
 |tittel         = Assessment of Undiscovered Oil and Gas Resources of the East Greenland Rift Basins Province
 |url            = http://pubs.er.usgs.gov/usgspubs/fs/fs20073077
 |besøksdato    = 19.03.2008
 |kommentar      = Sammendrag
}}
{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det statlige oljeselskapet [[NUNAOIL]] er opprettet for å bistå i utviklingen av en olje- og gassektor på Grønland. Utfordringen med både olje, gass og mineraler er at mengden må være stor nok samtidig som utvinningskostnadene må være lave nok til at driften skal bli lønnsom.

Offentlig sektor, inklusive offentlig eide selskaper, spiller en stor rolle for Grønlands økonomi. Omkring halvparten av offentlige inntekter kommer som tilskudd fra den danske regjeringen, og er et viktig tilskudd til økonomien.

Grønland hadde en nedgangskonjunktur i begynnelsen av 1990-tallet, men fra 1993 har økonomien bedret seg. [[Grønlands hjemmestyre]] har ført en stram finanspolitikk siden slutten av 1980-tallet, noe som har gitt overskudd i statsbudsjettet og lav inflasjon. Fra 1990 har de hatt underskudd på handelsbalansen med utlandet, etter stengingen av den siste bly- og sinkgruven det året. For 2006 var underskuddet på 1&nbsp;143 millioner dkr. Inflasjonen i 2006 var på 2,3 %, og arbeidsledigheten var 8,6 %.

Grønland mottar 3,5 milliarder danske kroner fra Danmark hvert år, hvilket tilsvarer 40 prosent av Grønlands bruttonasjonalprodukt. Landet har forholdsvis store sosiale problemer, og forskjellene mellom fattig og rik ble i 2009 beskrevet som verre enn i USA. Statsviter [[Pia Vedel Ankersen]] fra [[Det Grønlandske universitet]] uttalte i 2009 at mange vil sulte uten overføringene fra Danmark. Statsviteren mener videre at det kan ta rundt 50 år før landet kan klare seg på egen hånd og at de er avhengige av å finne olje i grunnen slik at de kan tjene penger.

Grønlandseksperten [[Martin Paldam]] uttalte i 2009 at hovedproblemene på Grønland er at de statseide selskapene går med underskudd, befolkningen mangler høyere utdannelse og den mangeårige jakten på naturressurser som olje, gass og diamanter har så langt ikke ført fram. Grønlenderen Pia Vedel Ankersen mener likevel at selvstyret har flere positive sider og peker på at den nye selvstyrestatusen gir dem mulighet til å løsrive seg fullstendig fra Danmark når selv ønsker, samt at det øker nasjonalfølelsen og den grønlandske identitet.<ref>http://www.dagbladet.no/2009/06/19/nyheter/utenriks/selvstyre/okonomi/politikk/6783878/</ref>

== Kultur ==
Se [[Kaffemik]]

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Ilulissatfjorden]], Grønland

* [[Kujataa]], Grønland, [[Subarktisk klima|subarktisk]] jordbruksområde som strekker seg fra [[Cape Farvel]] i sør til [[Nunarsuit Island]]
* Aasivissuit-Nipisat, Grønland, arkeologiske levninger fra forhistorisk [[Inuitter|inuitkultur]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2021 – [[Inuitter|Inuit]] trommedans og sang

== Se også ==
* [[Liste over grønlandske filmer]]
* [[Helligdager i Grønland]]
* [[Grønlands historie]]
* [[Grønlandsisen]]
* [[Grønlands nasjonalpark]]
* [[Byer og bygder på Grønland]]
* [[Grønlands geologi]]
* [[Pituffik Space Base]]
* [[Camp Century]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.greenland-guide.gl/leif2000/history.htm The Norse History of Greenland 982-1500 ] {{Wayback|url=http://www.greenland-guide.gl/leif2000/history.htm |date=20170804120655 }}
* [https://web.archive.org/web/20170702122442/http://www.sermitsiaq.gl/ Nyheder fra Grønland]
* [http://3.bp.blogspot.com/_kYRqgne66jw/TTOS5PX9OlI/AAAAAAAAAak/JT3ae4qK6qo/s1600/greenland_geologic_map.jpg Grønlands geologi]

{{tidligere norske kolonier}}
{{Nordisk råd}}
{{Øylekene}}
{{Nord-Amerika}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grønland| ]]
[[Kategori:Øyer i Polhavet]]
[[Kategori:Øyer i Nord-Atlanterhavet]]