Redigerer Grødem kirke

{{Infoboks kirke
| bilde=Grødem kirke.jpg
| bildetekst={{foto|Jarle Vines}}
| sted=
| dato=
| byggeår=2000
| endringer=
| viettil=
| arkitekt=Ove Morten Berge
| materiale=Murstein
| teknikk=Mur
| kirkegård=Det er kirkegård ved kirken
| mål=
| tårn=
| støpul=
| takrytter=
| portal=
| kor=
| skip=
| prekestol=
| døpefont=
| alter=
| sitteplasser=
| diverse=
| kategori=
}}
'''Grødem kirke''' er en kirke bygd i en vifteplan fra [[2000]] i [[Randaberg kommune (Rogaland)|Randaberg]] kommune, [[Rogaland]] fylke.

Grunnsteinnedleggelse skjedde 14/8-1999 og kirkebygget ble vigslet 28. mai 2000 av [[Ernst Oddvar Baasland|biskop Ernst Baasland]].

Byggverket er i betong og har 500 plasser.{{tr}} Arkitekt var Ove Morten Berge.{{tr}}

Kirkebygget ligger på en høyde i et etablert boligområde, godt synlig fra Byfjorden, som er hovedinnseilingen til Stavanger.

Grødem kirke har en ny og uvanlig form{{omstridt|Uobjektivt}}, men bindes til tidligere kirker gjennom grunnleggende planprinsipper og symboler.{{tr}} Tankene bak utformingen av kirken har vært fellesskapet omkring alterbordet, aksen øst-vest og lyset som det åndelige element.{{tr}} Aksen øst-vest, livsaksen fra fødsel til død, knytter også bygget til tidligere kirkebygging. Til denne symbolaksen knyttes kirkegården, klokketårnet, kirkerommet og korset. Kirkebygget ligger som et punkt på aksen mellom gravlunden og korset på toppen av haugen, bak kirken.{{tr}}

Fra parkeringsplassen beveger man seg opp kirkebakken hvor man opplever den storslåtte{{omstridt|Uobjektivt}} utsikten mot fjord og fjell i Ryfylke. Bevegelsen oppover kirkebakken stoppes av symbolaksen som fører inn i kirken. En veggskive av naturstein danner beskyttelse mot nordlige vinder, og markerer samtidig øst-vest-aksen mot hovedinngangen. Veggskiven skjærer seg gjennom værhuden og formidler på denne måten bevegelsen videre inn i bygget. På skiven hviler en lav baldakin som bidrar til å sette stemningen for selve entreen.
I våpenhuset stiger taket mot kirkerommet. Våpenhuset er relativt svakt belyst, for å forsterke dragningen og forventningen til det mer opplyste kirkerommet. I kirkerommet stiger taket videre til det høyeste punktet, som er over alteret. Rommet fylles av dagslys.

Fondveggen bak alteret er splittet av en smal, vertikal spalte, som gir utsikt til det 13 meter høye stålkorset plassert på høyden bak. Fondveggen er dermed ikke en grensevegg mot øst. Visuelt og symbolsk fortsetter aksen mot evigheten, mot håpet. Alterbordet danner senterpunktet, som alt springer ut fra.

Alteret og nattverdsbordet er det fysiske og symbolske sentrum og menighetens samlingspunkt. Byggets sirkulære form understreker fellesskapet omkring nattverdsbordet. Formen åpner seg mot øst, og gir rommet en retning, i tråd med tradisjonelle kirkebygg. Utvendig fremtrer kirkerommet tydelig i forhold til de omkringliggende funksjonene, bade i form, materialer og målestokk. Menigheten omfavnes av en tung og beskyttende mur, som gir trygghet mot «verdens støy». Den 9 m høye, buede veggen er skille mellom det sakrale rommet og den profane delen
av bygget og kjennes hele tiden igjen når man beveger seg i bygget. Visuelt svever taket over den buede veggen.

Takkonstruksjonen består av limtredragere som hviler på den buede ytterveggen og på to sirkulære betongsøyler som samler takets form. Mellom dragerne slippes dagslyset inn. Lyset siles gjennom en spilehimling som bidrar til a gi takflaten en semitransparent karakter. På denne måten oppheves takets visuelle barriere mot himmelen.

Det sentrale kirkerommet har ca. 300 sitteplasser. Kirkerommet omkranses av menighetssalen, kirkestuen, kjøkkenet og de administrative funksjoner. Det er mulig å knytte menighetssalen og kirkestuen til kirkerommet ved å åpne 5 m høye foldevegger. Derved kan kirkerommet utvides med ca. 200 sitteplasser. I kjelleren er det forskjellige lager- og aktivitetsrom.

Alteret består av en polert granittplate som bæres på glass. Døpefonten er plassert inne blant menigheten for å tydeliggjøre deres rolle som vitner til seremonien. Fonten er hogd ut av en granittblokk. Talerstolen og lesepulten er samlet til ett «Ordets sted». De liturgiske møblene er plassert slik at de danner en trekant. Det er kunstneren Per Odd Aarstad som har stått for utformingen av alteret og altertavlen.
Det har vært viktig å velge materialer som kan eksponeres med sitt genuine, usminkede uttrykk. Overganger mellom materialer er klart definert for å fremheve de enkelte materialers stofflighet og for a skape en konstruktiv klarhet.

Utvendige vegger i kirkerommet er av rå, plateforskalet betong. Glass er fuget inn i åpningene eller lagt utenpå betongflaten slik at fokus settes på åpningene og veggskivene, ikke på innrammingen av glasset. Innvendig i kirkerommet er veggene av hvit [[tegl]]. Ytterveggene i funksjonsdelen er bygget i lette konstruksjoner som glass og tre, for at denne delen skal åpne seg mot kirkebakken og danne kontrast til kirkerommet.

Gulvet i symbolaksen, i alterpartiet og tilknytning tildøpefont er skiferbelagt. I kirkerommet ellers er gulvet utført i slipt, farget betong. Det er benyttet merbau parkett på gulvet i menighetssal og kirkestue og ensfarget vinylbelegg i kontorfløy og kjøkken. Innvendige lettvegger er kledd med gips eller bjerkefiner.

Alterutsmykning (glassmaleri av den oppstandne Kristus), alterbord (en steinblokk som hviler på en klippe av glass), [[døpefont]] og [[prekestol]] ved [[Per Odd Aarrestad]]. Han har benyttet glass, stein og stål.

Orgelet ble bygget av [[Ryde & Berg Orgelbyggeri|Ryde & Berg]] i 2008 og innviet i mars 2009. Det har 19 stemmer fordelt på to manualer og pedal. 

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* Grødem menighets egen [http://www.grodemkirke.no nettside]

{{Kirker i Tungenes prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Randaberg kommune]]
[[Kategori:Kirker i Tungenes prosti]]
[[Kategori:Norske kirker fra 2000]]