Redigerer Gråor

{{Taksoboks
| bilde= graaal.jpg
| bildetekst= Gråor
| autor=([[L.]]) [[Konrad Moench|Moench]]
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Bøkeordenen]]
| familia = [[Bjørkefamilien]]
| genus = [[Oreslekta]]}}
{{Taksoboks-art
| kart=Alnus incana incana range.svg
| karttekst=Utbredelsen til europeisk gråor, subsp.&nbsp;''incana'' inkludert subsp.&nbsp;''kolaensis''<br/>{{Colorbox|#70A800}} – naturlig utbredelse<br/><span style="color:#70A800"><big>'''&#10006;'''</big></span> – isolert populasjon<br/> <span style="color:#FFA800"><big>&#9650;</big></span> – naturalisert}}
'''Gråor''' eller '''gråolder''' (''Alnus incana'') er et [[løvtre]] av [[oreslekta]] innenfor [[bjørkefamilien]]. Den kan på god jord bli opptil 20 meter høy med stamme og kjegleforma krone. På fattigere jord eller myrjord vokser den ofte buskaktig. 

Gråora har glatt grå eller lysegrå bark med et grønt skjær. Eldre bark kan få noen dype furer nederst på stammen. Vinterknoppene er purpurrøde, skuddene er rødbrune på oversida og olivengrønne på undersida. Årskvistene er brungrå og kan være filthårete. Bladene er skarpt tannede og mattgrønne på oversida og grålige på undersida. Unge blad er hårete over det hele, mens eldre blad er hårete bare langs nervebanene. Bladplaten er spist eggeformet eller oval, den er rund eller bare svakt spiss i bunnen, men tydelig spiss ytterst. Nervene er tydelige, oppå er de ofte gulgrønne. 

Gråora er blant de trærne som blomstrer tidligst; i Norge blomstrer den gjerne i mars samtidig med [[hassel]]. Hunnraklene sitter i grupper på 3 til 8 på lysebrune, finhårede stilker. Gråor kan skilles fra [[svartor]] på at hunnraklene er sittende, unntatt den ytterste som har stilk. Frøet sitter i en nøttefrukt som flyter godt, slik at ora lett sprer seg langs vassdrag.

Ora vokser i symbiose med [[sopp]]en ''Schinzia alni'', som lever i knoller på orerøttene. Disse tar opp [[nitrogen]] fra lufta. Den rike tilgangen på nitrogen gjør at ora kan tillate seg å felle grønne blader. Slik øker næringsinnholdet i skog med oretrær.

== Utbredelse ==
[[Fil:Alnus incana range.svg|miniatyr|Utbredelsen til gråor i vid betydning:<br/>
{{Colorbox|#C29ED7}} ''Alnus incana'' subsp. ''tenuifolia''<br/>
{{Colorbox|#0084A8}} ''Alnus incana'' subsp. ''rugosa''<br/>
{{Colorbox|#70A800}} ''Alnus incana'' subsp. ''incana''<br/>
{{Colorbox|#FFA800}} ''Alnus incana'' subsp. ''hirsuta''<br/>]]

Gråor finnes i Nord- og Øst-Europa og i Kaukasus. I Norge vokser gråor vilt over nesten hele landet. Gråor vokser gjerne på flommarker og i fuktige lier, og helst på [[leir]]grunn. Den er hardfør og tåler godt frost. Gråora er rask til å etablere seg på nye flater, som på rasmark. Treet vokser raskt, men det blir ikke særlig gammelt, ofte bare 40 år, men kan også bli opptil 200 år.

I [[Sibir]], [[Øst-Asia]] og [[Nord-Amerika]] finnes nærstående former som enten regnes som [[underart]]er av gråor, eller som egne arter.

== Underarter og varieteter ==
'''Skoggråor''' (''Alnus incana'' subsp. ''incana'') er den vanligste underarten i Norge. Den finnes i hele landet, unntatt ytterst på kysten, men er vanligst i lavlandet. 

'''Kolagråor''' (''Alnus incana'' subsp. ''kolaensis'') er en underart som har en mer nordøstlig utbredelse, og er vanlig i fjellskogen nord i [[Norge]] og [[Finland]]. Den er en busk, og barken dens er brun eller rødbrun. Både knoppene og kvistene er snaue uten hår. Bladplaten blir inntil 5 cm lang, og er rund med svake lapper, og fint tannet. Spissen er butt og bladbunnen er rund eller svakt hjerte-innsnevret mot den rød-gule bladstilken. Bladene er grønne både oppå og under, og nervene er litt lysere gulgrønne.

'''Sølvgråor''' (''Alnus incana'' var. ''argentata'') er en [[Varietet (biologi)|varietet]] av gråor, og vokser i [[Sverige]] bare helt innerst i [[Bottenviken]] (Tornedalen). Videre vokser den langs hele vestkysten av [[Finland]] og nedover i sørlige Finland. Bladet er mørk grønt og tett besatt med sølvgrå hår på oversiden. Det er ganske grovt tannet og nervene oppå er litt nedfuret i bladplaten. 

Mellomformer av underartene er vanlige.

== Bruk ==
Veden er løs og lett. Ettersom den er lett er [[brennverdi]]en tilsvarende lav, omtrent som for gran, men tørr gråorved har den fordelen at den gir lite røyk og lite gnister. 

Under [[andre verdenskrig]] ble gråor sterkt etterspurt som brensel i gassgeneratorer, som også ble brukt til framdrift av biler. 

Å putte blader fra svart- eller gråor i skoene skal lindre sprukken hud og forebygge gnagsår, ifølge et gammelt kjerringråd, samt hjelpe mot svettelukt om man legger bladene i skoene over natt.

== Galleri ==
<gallery>
20150309Alnus incana2.jpg|Stamme
Alnus incana bud 1.jpg|Knopp
Catkins - once again ) (3395522804).jpg|Hannrakler
Alnus incana 010703.jpg|Hunnrakler
Alnus incana 010701.jpg|Blad
Alder wood.jpg|Ved
</gallery>

== Litteratur ==
* Alan Michell: ''Trær i skog og hage''. Oslo 1977. ISBN 82-10-01282-7 * Johannes Lid: ''Norsk flora''. Oslo 2004 ISBN 82-521-6029-8
* [[Knut Fægri]]: ''Norges Planter'' Oslo 1958
* [[Knut Skinnemoen]]: ''Skogskjøtsel'' Oslo 1968
* Lid, Johannes og Dagny Tande, ''Norsk flora'', versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1. 
* Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), ''Gyldendals store nordiske flora'', Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bjørkefamilien]]
[[Kategori:Tresorter]]
[[Kategori:Norske trær]]