Redigerer Grågås

{{Andre betydninger}}
{{Taksoboks
| bilde=Ánsar común (Anser anser) en el Parque Olímpico, Múnich, Alemania 2012-04-28, DD 04.JPG
| bildetekst = <small>Vestlig grågås, ''A. a. anser''</small>
| norsknavn=grågås
| vitenskapsnavn=''Anser anser''
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| synonymer = ''Anas anser'' <small>Linnaeus, 1758</small>, <br />''Anser cinereus'' <small>Meyer</small>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Andefugler]]
| familia = [[Andefamilien]]
| genus = ''[[Anser]]''
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| kart=Anser anser distribution map.png
| habitat=[[terrestrisk]], åpent vann og [[våtmark]]
}}
* vestlig grågås
* østlig grågås
{{Taksoboks-slutt}}
'''Grågås''' (''Anser anser'') er en [[kystbundne overflatebeitende sjøfugl|kystbunden overflatebeitende sjø-]] og [[våtmarkstilknyttede fuglearter|våtmarkstilknyttet fugleart]] som tilhører gruppen [[gjess]] (Anserini) i [[andefamilien]] (Anatidae). Arten regnes som en [[kortdistansetrekkfugl]] og er i henhold til både [[BirdLife International]]<ref name="BirdLife International (2018)"/> og [[Artsdatabanken]]<ref name="Stokke mfl. (2021-11-24)"/> ''[[livskraftig]]'', henholdsvis internasjonalt og lokalt i [[Norge]]. Grågås består som to [[taxa (biologi)|taxa]], en vestlig og en østlig [[underart]]. Hannen kalles ''gasse'' og hunnen ''gås''. Vestlig grågås hekker i Norge. Vurderingsperioden for grågås er 24 år, grunnet artens generasjonslengde på 8 år.<ref name="Bird et al. (2020)"/>

[[Wetlands International]] anslo i 2015 den globale populasjonen til omkring 1–1,1 millioner individer, hvorav {{formatnum:519000-853000}} med tilhold i [[Europa]].<ref name="BirdLife International (2020)"/> Dette tilsvarer {{formatnum:259000-427000}} par.<ref name="BirdLife International (2020)"/> I [[Norge]] har hekkebestanden økt jevnt siden 1990-tallet, da den ble anslått til omkring {{formatnum:7000–10000}} hekkende par.<ref name="Bentsen (2018)"/> I 2017 ble hekkebestanden anslått til cirka {{formatnum:20000–25500}} par.<ref name="Shimmings & Heggøy (2017)"/><ref name="Bentsen (2018)"/>

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
[[Fil:Greylag Goose Anser anser by Dr. Raju Kasambe DSCN7305 (1).jpg|miniatyr|venstre|Østlig grågås, ''A. a. rubrirostris'']]
Grågåsa blir cirka {{nowrap|76–89 cm}} lang og deles gjerne inn i to [[underart]]er, en vestlig og en østlig. Hanner av [[nominatform]]en veier typisk {{formatnum:2600–4560 g}}, hunner typisk {{formatnum:2070–3960 g}}; [[Ssp]]. ''rubrirostris'' har en mer unison i størrelsen og underarten blir i snitt cirka {{nowrap|15 %}} større enn nominatformen, som imidlertid varierer mer og individuelt kan bli større enn den østlige formen.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/> Hanner av den østlige underarten veier typisk {{formatnum:2800–4100 g}}, hunner typisk {{formatnum:2450–3600 g}}.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/> Kjønnene er ellers like, men hannene blir gjennomsnittlig noe større enn hunnene. Hannenes vinge måler typisk 448–480 mm (435–513 mm for ssp. ''rubrirostris''), mens hunnenes måler 412–465 mm. [[Vingespenn]]et utgjør cirka {{nowrap|147–180 cm}}, avhengig av underart, kjønn og individuell størrelse.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/> 

Nominatformen er synonym med den vestlige varianten og har oransjefarget [[nebb]] og ei [[fjærdrakt]] som er grå med mørke spetter på øvre del av halsen og langs sidene. Spettene blir mørkere og større mot tuppen av vingefjærene, som er helt mørke. Fuglen har dessuten innslag av hvitt på undersiden av [[stjert]]en.<ref name="HBW"/> Den østlige varianten skiller seg fra den vestlige gjennom å ha ei noe blekere fjærdrakt, samt rosafarget nebb og øyeringer.<ref name="HBW"/>

Norske, islandske og skotske grågjess har blitt beskrevet som en selvstendig underart, men en slik inndeling blir per i dag ikke akseptert internasjonalt. Allikevel kan det hende at denne populasjonen i framtiden vil regnes som en selvstendig underart, basert på forskjeller i [[Morfologi (biologi)|morfologi]], [[hekking|hekkeatferd]] og valg av [[habitat]].<ref name="HBW"/>

=== Atferd ===
Grågjess er [[vegetarianere]]. De eter [[gress]], [[røtter]], [[blad]]er, [[stengler]], [[frø]], [[frukt]] og [[spire]]r av et stort utvalg av [[planter]], komplettert om vinteren med [[korn]], [[potet]]er og andre [[grønnsaker]]. I hekketiden ligger matkilden sjelden mer enn {{nowrap|5 km}} fra reirplassene.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

Arten foretrekker åpne [[vann]]rike [[habitat]], ofte omgitt av rik kantvegetasjon og/eller [[gress]]rike områder, mens fuglene gjerne overvintrer i [[jordbruk]]sområder i åpent landskap eller i [[våtmarksområde]]r, langs innsjøer og [[lagune]]r ved kysten. I Norge opptrer den primært i [[våtmarksområde]]r og [[ferskvann]] innenlands, samt i [[fjæresone]]n langs [[kyst]]en i [[saltvann]].<ref name="Stokke mfl. (2021-11-24)"/> I [[Mongolia]] hekker arten opp mot {{formatnum:2300 [[moh]]}}.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

Grågåsa er en [[trekkfugl]], skjønt noen [[Skottland|nordskotske]] hekkere og visse andre populasjoner i Nordvest-Europa kan være [[standfugl]]er.<ref name="HBW" /> Under trekket vår og høst er det kjent at grågjess kan «haike» med andre gjess, eksempelvis [[kortnebbgås]] på vei mot hekkeplassene på [[Svalbard]]. Alt i februar begynner grågåsa trekket nordover fra overvintringsplassene, og mange har overvintret fra [[Danmark]] og sørover langs kysten ned til [[Frankrike]].<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

Når gjess trekker flyr de i en karakteristisk [[V-formasjon]] (også kalt plogformasjon). [[Formasjonsflukt]] sparer fuglene for energi under trekket, gjennom at påfølgende fugler surfer på trykkbølgen som dannes av fuglene foran seg. Siden det er mest energikrevende å fly først, bytter fuglene på denne oppgaven. Gamle og unge individer fra årets kull flyr imidlertid sjelden først i formasjonene.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

I Norge hekker nominatformen hovedsakelig langs kysten, på gress- og [[lyng]]kledde holmer og øyer, fra [[Oslofjorden]] til [[Porsangerfjorden]]. I senere år har man også oftere og oftere registrert hekkende grågås på det indre [[Østlandet]]. I [[2007]] hekket det noen grågåspar på noen småøyer ovenfor og nedenfor [[Hønefossen]], midt i byen [[Hønefoss]] i [[Ringerike]] kommune, der [[Begna]]elva og [[Randselva]] møtes og danner [[Storelva (Ringerike)|Storelva]]. Antallet hekkende par i Hønefoss og på Ringerike har siden vært økende hvert år. Hekkingen på Østlandet kan ha sammenheng med utsetting av fugl i indre [[Oslofjorden|Oslofjord]] fra [[1960-tallet]] og framover. Tidligere hekket nemlig grågåsa bare fra [[Rogaland]] og nordover.

Hekkingen tar til i [[mars (måned)|mars]]–[[april]] i det kontinentale Europa og på [[Island]], og eggleggingen begynner gjerne sent i april og topper seg i midten av [[mai]]. Dette varierer imidlertid noe, avhengig av utbredelsen. Arten hekker i løse kolonier nær tilgangen på mat. Hunnen bygger et grunt rede av strå og gress direkte på bakken, som hun fôrer med [[dun]]. Redet, som gjemmes i vegetasjonen, er typisk cirka {{nowrap|13–60 cm}} høyt, med en utvendig diameter rundt {{nowrap|80–110 cm}} og en dybde på cirka {{nowrap|5–15 cm}}. Hun legger normal {{nowrap|4–6 egg}} {{nowrap|(3–12)}} med ett døgns intervall. Inkubasjonen tar cirka 27–28 dager og utføres i sin helhet av hunnen. Klekkingen skjer synkront og kyllingene er [[reirflykter]]e, som raskt forlater redet og følger med foreldrene. Avkommet blir flygedyktige etter cirka 50–60 dager. Familien holder deretter sammen til fram til vinteren.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

[[Hybridisering]] mellom underartene er vanlig i overgangssonen. Likeledes er det kjent at grågåsa av og til hybridiserer med [[hvitkinngås]] (''Branta leucopsis'') og [[kanadagås]] (''B. canadensis''), og sjelden også med [[knoppsvane]] (''Cygnus olor'').<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

På høstparten samler grågjessene seg i mindre flokker, typisk 10–30 fugler, for å forberede trekket sørover. Når trekket begynner kan mindre flokker forene seg med andre tilsvarende flokker, par og enkeltindivider og bli til ganske store flokker.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/> I Norge begynner gjerne disse flokkene å danne seg alt tidlig i august.

<gallery>
Greylag Goose (Anser anser) (8).JPG|Trekkende grågjess i klassisk {{nowrap|[[V-formasjon]]}}
Geese Flying Past 2 (6353901547).jpg|Grågjess flyr som regel i par når de ikke trekker
Anser anser Honefoss.jpg|Hekkende grågås i [[Hønefoss]]
Grågås - Anser anser in Austevoll 03 (cropped).jpg|Grågås med gåsunger i [[Austevoll]].{{Byline|Marius Vassnes}}
Grågås (Anser anser) Ystad 2016.ogv|Grågås (filmsnutt)
Anser anser - Greylag Goose XC436358.mp3|Lyden av grågås
</gallery>
=== Domestisering ===
Gjess ble trolig [[domestisering|domestisert]] for omkring {{formatnum:5000 år}} siden.<ref>Schneider, K.H. 1988. ''Gänse''. Berlin, Germany, VEB Deutscher Landwirtschaftsverlag.</ref> I [[Vesten]] stammer [[tamgås]]a i hovedsak fra grågås og kalles ''A. a. domesticus'', mens den i [[Asia]] stammer fra [[svanegås]] og kalles ''A. cygnoid domesticus''. Domestiserte former kan bli betydelig større enn viltformen. I så måte regnes [[emdenergås]] {{nowrap|(''A. a. domesticus'')}} som verdens største tamgåsrase. Gassen blir cirka 11–14 kg tung, og gåsa cirka 9–11 kg.<ref name="Johnson (2011)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Birds of the World]].<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/> Norske navn på arter og delgrupper følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Norske navn i parentes er eventuelt uoffisielle midlertidige beskrivelser.
{{Tre}}
* [[andefugler|Anseriformes]], andefugler
** [[andefamilien|Anatidae]], andefamilien
*** [[svaner og gjess|Anserinae]], svaner og gjess
**** [[gjess|Anserini]], gjess
***** ''[[Anser]]''
****** ''[[stripegås|A. indicus]]'', stripegås
****** ''[[keisergås|A. canagicus]]'', keisergås 
****** ''[[snøgås|A. caerulescens]]'', snøgås
****** ''[[eskimogås|A. rossii]]'', eskimogås
****** ''[[grågås|A. anser]]'', grågås
******* ''A. a. anser'', vestlig grågås ([[nominatform]]en) hekker på [[Island]] og i [[Nord-Europa|Nord-]] og [[Sentral-Europa]]; overvintrer fra [[Danmark]] og [[Skottland]] sørover til [[Nord-Afrika]] østover til [[Iran]]. Introdusert til [[New Zealand]]
******* ''A. a. rubrirostris'', østlig grågås hekker fra [[Romania]], [[Tyrkia]] og [[Russland]] østover til [[Kina]]; overvintrer hovedsakelig sør for hekkeplassene, fra [[Lilleasia]] til Øst-Kina
****** ''[[svanegås|A. cygnoid]]'', svanegås
****** ''[[tundragås|A. albifrons]]'', tundragås
****** ''[[dverggås|A. erythropus]]'', dverggås
****** ''[[sædgås|A. fabalis]]'', sædgås
****** ''[[tundrasædgås|A. serrirostris]]'', tundrasædgås
****** ''[[kortnebbgås|A. brachyrhynchus]]'', kortnebbgås

== Annet ==
Innenfor [[vitenskap]]en har grågåsa en historisk posisjon, som den arten [[atferd]]sforskeren [[Konrad Lorenz]] først brukte i sine studier av det [[Behaviorisme|behavioristiske]] fenomenet [[preging]].<ref name="Aarnes (2004)"/><ref name="SNL (2020)"/>
=== Jakt ===
I Norge kan det jaktes på og sankes egg av grågås slik det reguleres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022».<ref name="forjakt">{{Kilde www|tittel= Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 |url= https://lovdata.no/forskrift/2017-01-25-106 |utgiver=Lovdata|besøksdato=2021-05-09|språk=norsk|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bentsen (2018)">Bentsen, Vidar Johan (2018) [https://www.birdlife.no/innhold/bilder/2019/03/28/5897/forvaltningsplan_gragas.pdf Forvaltningsplan for grågås i Nordland 2019–2025]. Prosjekt Utmark, Rognan 25.6.2018. Besøkt 2020-04-26</ref>

<ref name="Bird et al. (2020)">Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H. R., Gilroy, J., Burfield, I. J., Garnett, S. T., ... & Butchart, S. H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. ''Conservation Biology'', '''34'''(5), 1252-1261. DOI: https://doi.org/10.1111/cobi.13486</ref>

<ref name="BirdLife International (2018)">BirdLife International. 2018. ''Anser anser''. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22679889A131907747. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22679889A131907747.en. Accessed on 26 June 2023.</ref>

<ref name="BirdLife International (2020)">BirdLife International (2020) Species factsheet: ''Anser anser''. Downloaded from http://www.birdlife.org on 26/04/2020.</ref>

<ref name="Carboneras Kirwan (2020)">Carboneras, C. and G. M. Kirwan (2020). Graylag Goose (''Anser anser''), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.gragoo.01</ref>

<ref name="HBW">Carboneras, C., Kirwan, G.M. & Garcia, E.F.J. (2016). [http://www.hbw.com/node/52815 Greylag Goose (''Anser anser'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-22</ref>

<ref name="Johnson (2011)">Sibylle Johnson. 2011. [https://www.beautyofbirds.com/embdengeese.html ''Embden Geese'']. Beauty of Birds, Avian Web. Besøkt 2016-03-22</ref>

<ref name="Shimmings & Heggøy (2017)">Shimmings, P. & Heggøy, O. (2017). [https://www.fylkesmannen.no/contentassets/e6872a8fd95046359d3822d5a03338a8/gragas-i-nordland--nof-rapport-2017-3.pdf Grågås i Nordland – Et estimat på hekkebestand i 2017]. ''NOF-Rapport'' 2017-3. 29 S.</ref>

<ref name="SNL (2020)">Konrad Lorenz. (2020, 26. februar). I Store norske leksikon. Hentet 26. april 2020 fra https://snl.no/Konrad_Lorenz</ref>

<ref name="Stokke mfl. (2021-11-24)">Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av grågås ''Anser anser'' for Norge. Rødlista for arter 2021. ''Artsdatabanken''. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31886</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>

<ref name="Aarnes (2004)">Halvor Aarnes (2004) [https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/zoologi/atferd.pdf Atferdsbiologi]. Universitetet i Oslo, 2004. Besøkt 2020-04-26</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]