Redigerer Gråbeinsletta

{{koord|59|56|16.566|N|10|45|4.2228|E|type:landmark|vis=tittel}}

[[File:Gråbeinsletta med skulpturen Josef.jpg|thumb|right|Gråbeinsletta med skulpturen Josef{{byline|Helge Høifødt}}]]

'''Gråbeinsletta''' er en park på [[Sagene]] i [[Oslo]]. 

==Parken==
Gråbeinsletta ligger mellom [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]] (med [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] på andre siden av gaten), [[Kierschows gate]], Kristiansands gate (med [[Sagene kirke]] på andre siden) og [[Arendalsgata (Oslo)|Arendalsgata]]. Parken er 7 mål stor. Kvartalet der Sagene kirke og [[Sagene kirkepark]] ligger er 4 mål stort og hørte til kommunens eiendom kalt Gråbeinsletta da kirken ble bygget.

I parken står skulpturen «Ung mann (Josef)» av [[Jørgen Gudmundsen-Holmgreen]], satt opp i 1947. Skulpturen står ved enden av et basseng med trerekker på hver side, som danner en akse mot inngangen til kirken.

==Historie==
Parken ligger på grunnen til Dannevigsløkka, som omfattet også det området kirken står på, og som lå like utenfor [[Bymarken|bymarka]]. Ingeniør-, senere veivesenet brukte området til materiallager og pukksteinslåing fra 1850-årene, da gatene på Moløkka nord for parken ble opparbeidet. «Graabeinsletten er forvandlet fra at være en ørken med pukstenshauger til en nydelig liten park», skrev byarkitekt [[Harald Aars]] i 1924.<ref>''Oslo Kristiania Byhistorisk utstilling paa Akershus Slot. 1047 – 1624 – 1924''. Kristiania kommune, 1924, side 112</ref> Parken ble opparbeidet i årene 1920-1922. Under annen verdenskrig ble Gråbeinsletta brukt til felles potetdyrking. Etter krigen var det i en periode kommunal parktanteplass i det nordvestlige hjørne av parken. 

Parken fikk navnet i 1891. Fra 1914 til 1923 het den ''Luthers plass'', deretter igjen Gråbeinsletta. Navnet skal ifølge tradisjonen komme av en slåsskamp mellom ulver (gråbein) og hunder her i 1671, og er brukt på et kommunalt kart fra 1794 (''Graaben Sletten'').<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/1794/1794.jpg ''Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795''. Byarkivets hjemmeside.] Besøkt 20.7.2019.</ref> 

Plassen ved parkens nordøstlige hjørne ble i 1999 opparbeidet som torg ([[Arne Gjestis plass]]), blant annet med inngang til samfunnshus.

==Bilder==

<gallery mode=packed> 
Fil:Grabeinsletta1.JPG|Gråbeinsletta sett mot øst, fra Uelands gate{{byline|Helge Høifødt}}
File:Gråbeinsletta med Deichman biblioteksvogn og bussholdeplassen, Kierschows gate til venstre.jpg|Deichman biblioteksvogn (sommer 2019) og bussholdeplassen, Kierschows gate til venstre{{byline|Helge Høifødt}}
File:Gråbeinsletta sett mot Sagene kirke.jpg|Parken sett mot øst og Sagene kirke{{byline|Helge Høifødt}}
File:Bihotell fra ByBi på Gråbeinsletta.jpg|Bihotell fra ByBi{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* ''[[Oslo byleksikon]]''
* [[Marius Røhne]]: ''Oslo kommunale parker og grøntanlegg 1810-1948.'' Oslo, Myhres papirindustri, 1967
* Anne Marit Noraker: «Matauk i park og parseller.» ''Tobias'' 2-3/2006, ss. 48-53

==Eksterne lenker==
* {{Cite web|url=http://digitaltmuseum.no/things/grabeinsletta/BAR/A-20145/Uag/0002/032 |title=Gråbeinsletta sett fra øst i 1923. A-20145/Uag/0002/032 |publisher=DigitaltMuseum |accessdate= 19. juni 2011}}
* {{Kulturminne|164304}}

{{Parker i Oslo}}
{{Portal|Oslo}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Parker i Oslo]]
[[Kategori:Sagene]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel Sagene]]