Redigerer Gottlob Berger

{{Infoboks biografi
| navn = 
| bilde = Bundesarchiv Bild 183-S73321, Gottlob Berger.jpg
| bildestørrelse = 250px
| bildetekst = SS-general Gottlob Berger, fotografert i 1944{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}
| fsted = Gerstetten i [[Württemberg]]
| dsted = [[Stuttgart]]
| dødsårsak = 
| ektefelle = 
| beskjeftigelse = [[SS-Obergruppenführer]]
}}
'''Gottlob Berger''' (født [[16. juli]] [[1896]] i [[Gerstetten]] i [[Württemberg]], død [[25. januar]] [[1975]] i [[Stuttgart]]) var en tysk [[SS]]-general som under [[Andre verdenskrig|krigen]] hadde en lederstilling i SS. Han nådde graden ''[[SS-Obergruppenführer|Obergruppenführer]]'' i SS og var tilknyttet både [[Waffen-SS]] og [[Allgemeine SS]]. Han deltok også i [[første verdenskrig]].

Berger ble etter andre verdenskrig dømt til 25 års fengsel for [[forbrytelser mot menneskeheten]]. Straffen ble imidlertid omgjort til 10 år og han ble løslatt allerede i 1951.

== Tidlig karriere ==
Berger var sønn av en sagbruksbestyrer og tok lærerutdannelse i [[Nürtingen]] i årene 1910 til 1914, hvor han utdannet seg som gymnastikklærer. Da [[første verdenskrig]] brøt ut, meldte han seg frivillig til militærtjeneste hvor han ble sendt til [[Vestfronten (første verdenskrig)|Vestfronten]]. Han ble såret tre ganger, særlig alvorlig under [[Det første slaget ved Ypres]] i oktober 1914 og senere overført til stabstjeneste som ordonnansoffiser. For sin krigsinnsats ble han tildelt [[Jernkorset]] av første klasse og ble demobilisert i januar 1919 som [[løytnant]].

Etter krigen gjenopptok arbeidet som lærer, men hadde vanskeligheter med å tilpasse seg det sivile livet, og var i årene 1919 til 1921 aktiv i et av de mange høyreorienterte [[frikorps]]ene som var aktive i [[Weimarrepublikken]]s Tyskland i de urolige årene etter første verdenskrig. I april 1921 var han med i «Grenzschutz West», en [[paramilitær]] gruppe tilknyttet [[Schwarze Reichswehr]]. I årene 1920 til 1921 gikk han på en videregående utdannelse for gymnastikklærere i [[Tübingen]], parallelt med sin paramilitære virksomhet. I 1921 giftet han seg og fikk etterhvert fire barn.

I november 1922 meldte han seg inn i [[NSDAP]] og våren 1923 var han med på å stifte en lokalgruppe på sitt hjemsted Gerstetten. Etter [[ølkjellerkuppet]] ble NSDAP forbudt, og også Bergers medlemskap opphørte ved dette. I årene 1928 til 1933 arbeidet han som lærer på en folkeskole  i Wankheim ikke langt fra Tübingen.

Fra mars 1929 engasjerte han seg igjen for NSDAP, og gjenopprettet gruppen i Gerstetten. Offisielt gikk han inn i partiet 1. januar 1931, med medlemsnummer {{formatnum:426875}}. Fra 15. november 1930 var han medlem av [[Sturmabteilung|SA]], fra 1. august 1931 ledet han gruppen Tübingen og fra 29. juli 1932 ledet han en undergruppe i den regionale organisasjonen for [[Württemberg]]. Fra 15. oktober 1932 ble han utnevnt til [[SA-Oberführer]].

== Karriere i SS ==
Etter [[de lange knivers natt]] 30. juni 1934, da blant andre SAs leder [[Ernst Röhm]] ble myrdet, gikk Berger inn i [[Schutzstaffel|SS]]. Han steg i gradene og ble på grunn av sitt organisasjonstalent i 1940 utnevnt av [[Heinrich Himmler]] til sjef for [[SS-Hauptamt]], SS' «hovedkontor». Dette var opprinnelig det overordnede administrasjonskontoret til SS, men selv om det i løpet av krigen mistet en rekke oppgaver knyttet til personell og organisasjonsledelse til andre nyopprettede enheter i SS' stab, beholdt det hele tiden ansvaret for rekruttering og for en rekke mindre oppgaver som rekvisisjoner og lignende. SS-Hauptamt bestyrte også kontoret [[Germanische Leitstelle]] i en rekke land. Disse stod for samordningen av rekrutteringen av ikke-tyske frivillige til [[Waffen-SS]] og alt «germansk arbeide». Bergers svigersønn [[Karl Leib]] ledet fra 1942 Germanische Leitstelle i [[Oslo]]. Berger var som sin sjef [[Heinrich Himmler]] en overbevist [[Pangermanisme|pangermanist]], og slikt meget interessert i Norge da han mente at landet hadde bevart mye av det han så som den opprinnelig germanske kulturen og at den ariske rasen var renere i det nordlige Europa.

Berger var en av Himmlers mest betrodde menn, og var en av SS-lederens såkalte «tolv apostler». Mot slutten av [[andre verdenskrig]] samarbeidet han med [[Alfred Rosenberg]], som 1941 hadde blitt utnevnt til riksminister for de okkuperte områdene i øst.

== Etter krigen ==
[[Fil:Gottlob Berger.jpg|mini|300px|Gottlob Berger under [[Ministerieprosessen]] i Nürnberg 1949]]
Etter krigen ble Berger arrestert og sammen med tyve andre tidligere byråkrater fra ulike ministerier og departementer tiltalt i den såkalte [[Ministerieprosessen]] i [[Nürnberg]]. Tiltalebeslutningen ble lagt frem 15. november 1947, og saken ble ført fra 6. januar til 18. november 1948. Dommerne brukte deretter fem måneder på å forberede en dom på 833 sider som ble presentert 11. april 1949 og forkynt for de tiltalte to dager senere. Berger ble dømt til 25 års fengsel for [[krigsforbrytelser]].

I 1951 ble straffen nedsatt til  10 års fengsel, men han ble sluppet fri samme år, etter seks års soning. Etter at han ble løslatt arbeidet han i det høyreorienterte tidsskriftet ''Nation Europa'' i [[Coburg]].

Berger døde i 1975 i [[Stuttgart]] og ble begravd i hjemstedet Gerstetten.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Berger, Gottlob}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Heidenheim]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:SA-offiserer]]
[[Kategori:Waffen-SS-personell]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tyske pedagoger]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessene]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot menneskeheten]]
[[Kategori:Nürnberg-dømte tyskere løslatt i 1950-årene]]
[[Kategori:Medlemmer av Riksdagen (1933-1945)]]