Redigerer Gottfried Reinhold Treviranus (politiker)

{{infoboks biografi}}
'''Gottfried Reinhold Treviranus''' (født [[20. mars]] [[1891]] i [[Schieder-Schwalenberg|Schieder]] i [[Fyrstedømmet Lippe]] i [[keiserriket Tyskland]], død [[7. juni]] [[1971]] i [[Firenze]] i [[Italia]]) var en tysk politiker, for [[Deutschnationale Volkspartei]] (DNVP) og senere for [[Konservative Volkspartei]] (KVP), da det ble dannet i 1930. Han satt i regjeringen 1930-1932 i weimarårene, unnslapp drapsforsøk fra nazistene i 1934 og flyktet til Storbritannia. Han hadde bakgrunn fra marinen og tjenestegjorde som [[Marineoffiser|sjøoffiser]] under [[første verdenskrig]]. 

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Treviranus var sønn av en tysk far og en skotsk mor. Etter [[abitur]] i 1909 fra [[Ernestinum Rinteln|gymnaset]]<ref>Willy Hänsel: ''Das Rintelner Gymnasium im Spiegel der Zeit 1817–1967'' hrsg. vom Gymnasium Ernestinum. Bösendahl, Rinteln 1967, S. 100</ref> i [[Rinteln]] slo han inn på den militære løpebane.

===Offiser===
Han begynte i den [[Kaiserliche Marine|keiserlige tyske marine]] og tjenestegjorde som aktiv sjøoffiser i forskjellige enheter fra 1912 til 1919. Under [[første verdenskrig]] kommanderte han første eldre [[torpedobåt]]er, så på minesveiperen «M 20» og fra 1917 som ''Flaggleutnant'' i ''I. Minensuchflottille'' og som båtkommandant. 

Han forlot det militære med graden [[Kapitänleutnant]], studerte [[agronomi]] noen semester og ble i 1921 direktør for [[Landwirtschaftskammer (Deutschland)|Landwirtschaftskammer]] i [[Lippe (Land)|Lippe]]. Han ble gift med reiseskriftforfatteren Elisabeth Dryander.

===Politiker===
I 1924 ble Treviranus innvalgt for [[Deutschnationale Volkspartei]] (DNVP) i Riksdagen. Han satt dessuten for DNVP fra 1925 til 1929 som i den lippiske landdagen, der han var fraksjonsleder dor de tysknasjonale. Han fikk senere over til [[Konservative Volkspartei]] (KVP), da det ble dannet i 1930. 

Treviranus spilte en betydelig rolle for kabinettet Brünings tilblivelse i mars 1930.{{Tr}} 26. desember 1929 var han med på planleggingssamtaler med [[Heinrich Brüning]], [[Kurt von Schleicher]], ''Reichswehrminister'' [[Wilhelm Groener]] og [[Hindenburg]]s statssekretær [[Otto Meissner]], hjemme hos hans partifelle [[Friedrich Wilhelm von Willisen|Friedrich Wilhelm Freiherr von Willisen]].<ref>Johannes Hürter: ''Wilhelm Groener. Reichswehrminister am Ende der Weimarer Republik.'' R. Oldenbourg Verlag, München 1993, s. 242</ref> Hindenburg ønsket den konservative [[Zentrum (parti)|Zentrum]]-politiker Brüning, en personlig venn av Treviranus, som regjeringssjef, og uten at [[SPD]] var med i noen koalisjon. Brüning nølte, men tok den 30. mars 1930 på seg oppgaven.

Treviranus ble minister i begge av rikskansler [[Heinrich Brüning]]s regjeringer. I det første var han minister for de okkuperte områder (mars–oktober 1930) og så minister uten portefølje (oktober 1930–oktober 1931). I den andre (oktober 1931–mai 1932) var han minister for samferdsel.

===Nasjonalsosialismens tid, landeflukt===
Selv om han var nesten en like brennende nasjonalist som Hitler, var han også velkjent for sin sterke antipati mot Hitler.{{Tr}} Han lot mange få del av hva han mente. Treviranus noterte 22. august 1931 etter en lengre samtale med Hitler at denne hadde «et sterkt hat mot Kirken».<ref>[[Thomas Trumpp]]: ''Franz von Papen, der preussischdeutsche Dualismus unde die NSDAP in Preussen'', Dissertation, Universitetet i Tübingen, 1963,s. 40</ref> Han var også katolikken Brünings nære venn og hadde innflytelse i de væpnede styrker. Den 30. juni 1934 rømte Treviranus fra drapsmennene som kom til hans hjem for å få has på ham [[de lange knivers natt]]. 

Hvem som hadde oppført Treviranus' navn på listen over hvem som skulle arresteres, er ikke klarlagt. Men det er belegg for at han var personlig forhatt av Hitler selv.<ref>Hitler kalte Treviranus «ein[en] Schuft» og hevdet: «So ein marxistischer [sic!] kleiner Prolet ist in einer Welt groß geworden, die er gar nicht begriffen hat», se [[Werner Jochmann]] (utg.): ''Monologe aus dem Führerhauptquartier.'' Hamburg 1980, s. 248. – Om de nærmere omstendigheter knyttet til flykten, se også kapittelet ''Wie ich zu einem Paddelboot kam'', i: Hoimar v. Ditfurth: ''Innenansichten eines Artgenossen. Meine Bilanz.'' 3. Aufl. Düsseldorf 1990, s. 88–93.</ref> Da man kom for ham og han på avstand skjønte hva som var deres ærend, hoppet han over hagegjerdet og satte seg i sin bil og kom seg avsted. Fem rifleskudd etter ham bommet.<ref name="gunther1940">{{cite book | url=https://archive.org/stream/in.ernet.dli.2015.149663/2015.149663.Inside-Europe#page/n79/mode/2up | title=Inside Europe | publisher=Harper & Brothers | author=Gunther, John | authorlink=John Gunther | location=New York | year=1940 | page=58}}</ref> Han kom seg over til [[Nederland]], hjulpet av den samme som hadde fått Brüning i sikkerhet.<ref name=Jochmann>''Dieser nannte Treviranus etwa «ein[en] Schuft» und behauptete: «So ein marxistischer (sic!) kleiner Prolet ist in einer Welt groß geworden, die er gar nicht begriffen hat», se Werner Jochmann (utg.): ''Monologe aus dem Führerhauptquartier.'' Hamburg 1980, p.248</ref> Etter noen dager der, kom han seg til [[Storbritannia]]. Han møtte mange politikere, som [[Winston Churchill]] og [[Anthony Eden]], og fortalte om  Hitler og nazibevegelsens sanne vesen, og advarte om Hitlers aggressive ekspansjonisme.{{Tr}} 

Han ble formelt fratatt sitt tyske statsborgerskap i 1939, og ved [[andre verdenskrig]]s utbrudd dro han til [[Canada]] og arbeidet der i landbruket.

===Etterkrigstiden===
Etter 1945 søkte [[USA]] råd fra Treviranus om tildeling av lån til tyske firmaer som del av [[Marshallplanen]]. Han vendte tilbake til [[Vest-Tyskland]] i 1949. I 1950-årene ble han knyettet til en gamblingskandale.{{Tr}} I 1960-årene var han forsvarslobbyist i [[Bonn]]. Han døde i 1971 under et opphold i [[Firenze]].

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Horst Möller: ''Gottfried Reinhold Treviranus. Ein Konservativer zwischen den Zeiten.'' I: Horst Möller: ''Aufklärung und Demokratie. Historische Studien zur politischen Vernunft.'' Herausgegeben von Andreas Wirsching. Oldenbourg Wissenschaftsverlag, München 2003, ISBN 3-486-56707-1, s. 226–245.

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Treviranus, Gottfried Reinhold}}
[[Kategori:Personer fra Kreis Lippe]]
[[Kategori:Tyske politikere]]
[[Kategori:Tyske marineoffiserer]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Offer for De lange knivers natt]]
[[Kategori:Tyskere i eksil]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Keiserrike)]]