Redigerer Gotisk (språk)

:''Denne artikkelen inneholder gotiske bokstaver.  Du må kanskje installere en gotisk Unicode-font for at tegnene skal vises riktig.''
{{Infoboks språk
 | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
 | slekt1 = [[Germanske språk|Germansk]]
 | slekt2 = [[Østgermanske språk|Østgermansk]]
 | slekt3 = '''Gotisk'''
}}
'''Gotisk''' (''*{{Språk|got-Latn|gutisko razda}}'', *{{Språk|got|𐌲𐌿𐍄𐌹𐍃𐌺𐍉𐍂𐌰𐌶𐌳𐌰}}) er et utdødd [[germanske språk|germansk språk]] som ble brukt av [[gotere|goterne]]. Det kjennes først og fremst gjennom en [[bibelen|bibeloversettelse]] fra [[4. århundre|300-tallet]], og er det eneste [[østgermanske språk]]et hvor vi kjenner til en anselig del av ordforrådet. Alle de andre (som [[burgundisk]] og [[vandalsk]]) kjennes bare fra egennavn som har overlevd gjennom historiske beretninger.

Som et germansk språk er gotisk en del av den [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] språkfamilien. Det er det tidligst dokumenterte germanske språket, men har ingen moderne etterfølgere. De eldste gotiske tekstene stammer fra [[4. århundre|300-tallet]], men språket var i tilbakegang alt ved midten av [[6. århundre|500-tallet]], dels på grunn av goternes militære nederlag mot [[frankere|frankerne]], ødeleggelsen av goternes rike i [[Italia]], goternes overgang til [[katolisisme]]n, og den geografiske isolasjonen. Språket overlevde på [[Den iberiske halvøy]] til så sent som [[8. århundre|700-tallet]], og den frankiske forfatteren [[Walafrid Strabo]] skrev at det fortsatt ble brukt ved [[Donau]]s nedre løp og i isolerte fjellstrøk på [[Krim]] tidlig på [[9. århundre|800-tallet]] (se [[krimgotisk]]). Ordene som ble innhentet fra Krim på [[16. århundre|1500-tallet]] stammer muligens ikke fra det samme språket.

Siden språket er så gammelt, og har et så stort kjent ordforråd, er det av stor interesse i [[sammenlignende lingvistikk]].

Språkets egentlige navn er ukjent, og rekonstruksjonen ''*gutiska razda'' er basert på [[Jordanes]]' ''Gothiskandza'', lest som ''gutisk-andja'' («gotisk ende (eller grense)»). ''razda'' («tale») er belagt, for eksempel i [[Evangeliet etter Matteus|Matt.]] 26.73.<ref>[http://www.wulfila.be/gothic/browse/token/?ID=T3635 Gothic Bible på www.wulfila.be]</ref>

''I denne artikkelen er gotiske ord skrevet med det [[det latinske alfabetet|latinske alfabetet]], slik det er beskrevet i artikkelen om  det [[det gotiske alfabetet|gotiske alfabetet]]''.

== Tekster på gotisk ==
[[Fil:Wulfila_bibel.jpg|thumb|Side fra ''Codex argenteus'']]

Det finnes bare noen få overlevende tekster på gotisk; ikke nok til å rekonstruere språket fullstendig.

* Den lengste overlevende teksten er en bibeloversettelse utført av den [[arianisme|arianske]] biskopen [[Wulfila|Ulfilas]] (også kjent som ''Wulfila'', [[311]]-[[382]]), som var leder for en gruppe [[Kristendom|kristne]] [[vestgotere|visigotere]] i den [[romerriket|romerske]] provinsen [[Moesia]]. Han oversatte den [[gresk]]e [[septuaginta]] til gotisk. Av denne oversettelsen har omtrent tre fjerdedeler av [[Det nye testamente]] og noen fragmenter av [[Det gamle testamente]] overlevd.
** ''[[Codex argenteus]]'' (og Speyer-fragmentet): 188 blad.<br/>Det best bevarte gotiske manuskriptet, ''Codex argenteus'', stammer fra [[6. århundre|500-tallet]]. Det inneholder store delere av de fire [[evangeliene]].
** ''[[Codex Ambrosianus]]'' ([[Milano]]) (og Codex Taurinensis): fem deler; i alt 193 blad.<br/>''Codex Ambrosianus'' inneholder spredte utdrag fra Det nye testamente (deler av evangeliene og brevene) og fra Det gamle testamente ([[Nehemjas bok|Nehemja]]), og noen kommentarer kjent som ''[[Skeireins]]''.
** ''[[Codex Gissensis]]'' ([[Gießen]]): ett blad; fragmenter av Luk. 23-24. Det ble funnet i Egypt i 1907, men ødelagt av vannskade i 1945.
** ''[[Codex Carolinus]]'' ([[Wolfenbüttel]]): 4 blad; fragmenter av Rom. 11-15.
** ''Codex Vaticanus Latinus 5750'': 3 blad; sidene 57/58, 59/60 og 61/62 av Skeireins.
* Omkring 80 ord samlet av den [[Flandern|flamske]] [[16. århundre|1500-talls]]-diplomaten [[Ogier Ghiselin de Busbecq|Ogier de Busbecq]], som bodde på [[Krim]]. Disse er nesten 1000 år yngre enn Ulfilas og er derfor ikke representative for språket på hans tid. Se [[krimgotisk]].

== Alfabet ==
{{Main|Det gotiske alfabetet}}

Ulfilas' gotisk ble skrevet med et alfabet som høyst sannsynlig ble oppfunnet av ham selv til oversettelsen. Noen forskere (for eksempel Braune) hevder at det ble utledet fra bare det [[det greske alfabetet|greske alfabetet]], mens andre fastholder at noen av de gotiske bokstavene stammer fra [[rune]]ne eller det [[det latinske alfabetet|latinske alfabetet]].

== Lydsystem og uttale ==

''For leselighetens skyld setter denne artikkelen [[fonologi]]sk transkripsjon mellom hakeparenteser, som vanligvis er reserverte for [[fonetikk|fonetisk]] transkripsjon. [[Makron]]er brukes for å betegne lange vokaler, i stedet for'' « ː ».

Det er mulig å bestemme mer eller mindre nøyaktig hvordan [[Wulfila|Ulfilas]]' gotisk ble uttalt; først og fremst gjennom sammenlignende fonetisk rekonstruksjon. Dessuten forsøkte Ulfilas å følge den opprinnelige greske teksten så nøyaktig som mulig i oversettelsen, så vi vet at han fulgte samme skriveregler som i samtidig gresk. Siden periodens greske språk er veldokumentert, er det mulig å rekonstuere mye av uttalen fra oversettelsen.

=== Vokaler ===
{| border="0" cellpadding="10" cellspacing="10"
|-----
|  Vokaler<br />[[Fil:Gothic vowel chart.png|Diagram over vokalene]]
| Diftonger<br />[[Fil:Gothic diphthong chart.png|Diagram over diftongene]]
|}
* [a], [i] og [u] kan være enten lange eller korte. Gotisk skrivemåte skiller mellom lange og korte vokaler bare for [i], ved at man skriver ''i'' for den korte formen og ''ei'' for den lange (en [[digraf]] eller falsk diftong), slik det ble gjort i gresk. Enkle vokaler er av og til lange der en historisk [[nasaler|nasal konsonant]] har forsvunnet foran en [h]. Slik ble preteritum av verbet ''briggan'' [briŋɡan] (norsk: «å bringe») til ''brahta'' [brāxta] (norsk: «bragte»), fra [[urgermansk]] *''braŋk-ta''. [ū] finnes i andre sammenhenger: ''brūks'' («nyttig», sml. norsk ''bruk'').
* [ē] og [ō] er lange og lukkede. De skrives som ''e'' og ''o'': ''neƕ'' [nēʍ] («nær», i slekt med tysk ''nach''); ''fodjan'' [ɸōdjan] («å fø»).
* [ɛ] og [ɔ] er korte og åpne. De uttrykkes med digrafene ''ai'' og ''au'': ''taihun'' [tɛhun] («ti»), ''dauhtar'' [dɔxtar] (norsk: «datter», tysk: «Tochter»). Når man skriver gotisk med latinske bokstaver, setter man aksenter på digrafene for å indikere at de ikke er ekte diftonger: ''taíhun'', ''daúhtar''. [ɛ] og [ɔ] forekommer først og fremst foran  [r], [h] og [ʍ].
* [y] er en gresk lyd, som kun forekommer i lånord. Den skrives som [w] med latinske bokstaver i vokalisk stilling: ''azwmus'' [azymus] («usyret brød», fra gresk ἄζυμος). Den representerer en υ (''ypsilon'') eller diftongen οι (''omikron'' + ''iota'') på gresk; begge disse ble uttalt som [y] på gresk i denne perioden. Siden den greske lyden ikke fantes i gotisk, ble den sannsynligvis uttaly [i].
* Bokstaven ''w'' synes å representere en [u] i de ordene som ikke er lånord fra gresk og som ikke følges av en vokal. Det er ikke klart hvorfor gotiske manuskripter har ''w'' som en vokal i stedet for ''u'': ''saggws'' [saŋɡus] («sang»).
* Av etymologiske grunner ville ikke denne listen være fullstendig uten fonemene [ɛ̄] og [ɔ̄], som kun finnes i noen få ord, og alltid foran en vokal. Med latinske bokstaver skrives de som ''ai'' og ''au'', for ikke å forveksle dem med ''ái/aí'' og ''áu/aú'': ''waian'' [wɛ̄an] («blåse»), ''bauan'' [bɔ̄an] («bygge», i slekt med tysk ''bauen'').

=== Diftonger ===
* [ai] og [au] skrives på samme måte som digrafene, men for å skille dem fra disse skriver man ''ái'' og ''áu'': ''áins'' [ains] («én»), ''áugo'' [auɣō] («øye»).
* [iu] uttales [i<sup>u</sup>] og ikke [<sup>i</sup>u]: ''diups'' [di<sup>u</sup>ps] («dyp»).
* Greske diftonger: På [[Wulfila|Ulfilas]]' tid hadde alle diftongene i [[gammelgresk|klassisk gresk]] blitt enkle vokaler ([[monoftong]]er), bortsett fra αυ (''alfa'' + ''ypsilon'') og ευ (''epsilon'' + ''ypsilon''), som trolig fortsatt ble uttalt som [aβ] og [eβ]. I lånord fra gresk skriver Ulfilas dem som henholdsvis [au, ɛu] eller [aw, ɛw]: ''Pawlos'' [paulus], fra gresk Παῦλος, ''aíwaggelista'' [ɛwaŋɡēlista] («evangelist»), fra gresk εὐαγγελιστής.
* Enkle vokaler og diftonger (ekte og falske) kan følges av en [w], som ble uttalt som den andre delen av en diftong med lyden av [u]: ''alew'' [alēu] («olivenolje», fra latin ''oleum''), ''snáiws'' [snaius] («snø»), ''lasiws'' [lasius] (eller muligens [lasijus], [lasjus] eller [lasiws]; «trett», i slekt med engelsk ''lazy'').

=== Sonanter ===
[[Sonanter|Sonantene]] [l], [m], [n] og [r] kan tjene som kjerne for en [[stavelse]] i gotisk, slik som i [[urindoeuropeisk|proto-indoeuropeisk]] og (for [l] og [r]) i [[sanskrit]]. Når de stod etter en konsonant sist i et ord, eller mellom konsonanter, ble de uttalt som vokaler. Slik er det også i engelsk, hvor ''bottle'' uttales [bɒtl̩] i mange dialekter. Gotisk: ''tagl'' [ta.ɣl̩], máiþms [mai.θm̩s] («gave»), ''táikns'' [tai.kn̩s] («tegn») og ''tagr'' («tåre»).

=== Konsonanter ===
{| border="2" cellpadding="5" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; text-align: center; font-size: 95%;"
!&nbsp;
!colspan=2|[[Labialer]]
!colspan=2|[[Dentaler]]
!colspan=2|[[Alveolarer]]
!colspan=2|[[Palataler]]
!colspan=2|[[Velarer]]
!colspan=2|[[Labiovelar konsonant|Labiovelarer]]
![[Laryngal konsonant|Laryngaler]]
|-
![[Plosiver]]
| ''p'' {{IPA|/p/}}
| ''b'' {{IPA|/b/}}
|colspan=2| &nbsp;
| ''t'' {{IPA|/t/}}
| ''d'' {{IPA|/d/}}
|&nbsp;
| ''?ddj'' {{IPA|/ɟː/}}
| ''k'' {{IPA|/k/}}
| ''g'' {{IPA|/g/}}
| ''q'' {{IPA|/kʷ/}}
| ''gw'' {{IPA|/gʷ/}}
|&nbsp;
|-
![[Frikativer]]
| ''f'' {{IPA|/ɸ, f/}}
| ''b'' {{IPA|[β]}}
| ''þ'' {{IPA|/θ/}}
| ''d'' {{IPA|[ð]}}
| ''s'' {{IPA|/s/}}
| ''z'' {{IPA|/z/}}
|colspan=2|&nbsp;
| ''g, h'' {{IPA|[x]}}
| ''g'' {{IPA|[ɣ]}}
| ''{{Unicode|ƕ}}'' {{IPA|/ʍ/}}
|&nbsp;
| ''h'' {{IPA|/h/}}
|-
![[Approksimanter]]
|colspan=2|&nbsp;
|colspan=2| &nbsp;
|colspan=2| &nbsp;
|&nbsp;
| ''j'' {{IPA|/j/}}
|colspan=2|&nbsp;
|&nbsp;
| ''w'' {{IPA|/w/}}
|&nbsp;
|-
![[Nasaler]]
|&nbsp;
| ''m'' {{IPA|/m/}}
|colspan=2| &nbsp;
|&nbsp;
| ''n'' {{IPA|/n/}}
|colspan=2|&nbsp;
|&nbsp;
| ''g, n'' {{IPA|/ŋ/}}
|colspan=2|&nbsp;
|&nbsp;
|-
![[Lateral approksimant|Lateraler]]
|colspan=2|&nbsp;
|colspan=2| &nbsp;
|&nbsp;
| ''l'' {{IPA|/l/}}
|colspan=2|&nbsp;
|colspan=2|&nbsp;
|colspan=2|&nbsp;
|&nbsp;
|-
![[Flapp|Flikker]]
|colspan=2|&nbsp;
|colspan=2| &nbsp;
|&nbsp;
| ''r'' {{IPA|/r/}}
|colspan=2|&nbsp;
|colspan=2|&nbsp;
|colspan=2|&nbsp;
|&nbsp;
|}

I alminnelighet uttales gotiske [[konsonant]]er [[ustemt konsonant|ustemte]] i slutten av et ord. Gotisk har mange [[frikativer]] (skjønt mange av dem kan ha vært [[approksimanter]]) som oppstod slik det er beskrevet av [[Grimms lov]] og [[Verners lov]]. Dette er karakteristisk for [[germanske språk]]. Imidlertid er gotisk spesielt, siden fonemet [z] ikke har blitt til [r] ved [[rotasisme]]. Dessuten tyder dobbeltskrivningen av konsonanter mellom vokaler på at gotisk skilte mellom korte og lange konsonanter: ''atta'' [atːa]. («far», en [[diminutiv]] i slekt med gresk ἄττα og latin ''atta'' med samme betydning), ''kunnan'' [kunːan] («å kunne»).

==== Lukkelyder ====
* [p], [t] og [k] skrives i alminnelighet henholdsvis ''p'', ''t'' og ''k'': ''paska'' [paska] («påske», fra gresk πάσχα), ''tuggo'' [tuŋɡō] («tunge»), ''kalbo'' [kalbō] («kalv»).
* [kʷ] er en kompleks [[plosiver|lukkelyd]] fulgt av en [[labiovelar approksimant]]. Den kan sammenlignes med latinsk ''qu'', og translittereres som ''q'': ''qiman'' [kʷiman] («komme»). Etymologisk stammer den fra den proto-indoeuropeiske konsonanten *''gʷ''.
* [b], [d] og [ɡ]: Konsonantene som skrives ''b'', ''d'' og ''g'' på gotisk er stemte lukkelyder, unntatt når de står mellom vokaler. Når de står ved siden av en [[ustemt konsonant]], er de sannsynligvis ustemte: ''blinds'' [blind̥s] («blind»), ''dags'' [daɡ̊s] («dag»), ''gras'' («gress»). I slutten av et ord var [b] og [d] antagelig ustemte, skjønt det er mulig at de gikk over til henholdsvis [ɸ] og [θ]: ''lamb'' [lamp] («lam»), ''band'' [bant] («binder»).

==== Frikativer ====
* [s] og [z] skrives vanligvis ''s'' og ''z'', men [z] står aldri sist i et ord: ''saíhs'' [sɛxs] («seks»), ''aqizi'' [akʷizi] («øks»).
* [ɸ] og [θ] skrives ''f'' og ''þ'' er henholdsvis ustemte [[bilabial frikativ|bilabiale]] og ustemte [[dental frikativ|dentale]] [[frikativer]]. Det er sannsynlig at den forholdsvis ustabile lyden [ɸ] ble til [f]. ''f'' og ''þ'' er også avledet av ''b'' og ''d'' i slutten av ord, ved at disse ble ustemte og forvandlet til [[approksimanter]]: ''gif'' [ɡiɸ] («gi!», [[imperativ]] av ''giban''), miþ [miθ] («med»).
* [x] (oftest skrevet χ i tysk filologi) skrives på flere forskjellige måter:
** Som en approksimant-form av [k] translittereres den som ''h'' foran konsonanter og i slutten av et ord: ''nahts'' [naxts] («natt»), ''jah'' («og», i slekt med norsk ''ja'', fra indoeuropeisk *''yo-s'').
** Hvis den er avledet fra [ɡ] i slutten av et ord, translittereres den som ''g'': ''dag'' [dax] («himmel» i akkusativ).
** I noen greske lånord translittereres den som ''x'' og representerer den greske bokstaven χ (''chi''): ''Xristus'' [xristus] («Kristus», fra gresk Χριστός). Den kan også ha betegnet en [k].
* [h] translittereres som ''h'' og forekommer bare først i et ord eller mellom vokaler. [h] er en [[allofon]] av [x]: ''haban'' («å ha»), ''ahtáutehund'' [axtautēhunt] («elleve»).
* [β], [ð] og [ɣ] er stemte frikativer og forekommer kun mellom vokaler. De er [[allofon]]er av [b], [d] og [ɡ] og adskiller seg ikke fra disse i skrift. [β] kan ha blitt til [v], en mer stabil [[labiodentaler|labiodental]] form. Når man behandler germanske språk, translittereres disse fonemene vanligvis som henholdsvis  ''ƀ'', ''đ'' og ''ǥ'': ''haban'' [haβan] («ha»), ''þiuda'' [θi<sup>u</sup>ða] («folk», i slekt med norrønt ''þióð''), ''áugo'' [auɣō] («øye»).
* [xʷ] er en [[labiovelar]] variant av [x], avledet fra proto-indoeuropeisk *''kʷ''. Den ble sannsynligvis uttalt som [ʍ] (en ustemt [w]). Den translittereres med [[Ligatur (typografi)|ligaturen]] ''ƕ'': ƕan [ʍan] («når»), ''ƕar'' [ʍar] («hvor»), ''ƕeits'' [ʍīts] («hvit»).

==== Nasaler ====
I gotisk, som i de fleste språk, uttales [[nasaler]] på samme [[artikulasjonssted]] som enten konsonanten som kommer før dem, eller den som kommer etter. (Dette kalles [[assimilasjon]]). Derfor er sammensetninger som [md] og [nb] umulige. Gotisk har tre nasale konsonanter; den ene er en [[allofon]] av de to andre, og finnes bare i [[komplement]]ært med dem.

* [n] og [m] er fritt fordelt &ndash; de kan stå hvor som helst i en stavelse og danner [[minimale par]], bortsett fra i enkelte tilfeller, hvor de nøytraliseres: foran en [[bilabialer|bilabial konsonant]] blir [n] til [m], mens en [m] foran en [[dentaler|dental]] [[plosiver|lukkelyd]] blir til [n]. Foran en [[velarer|velar]] klusiv blir begge to til [ŋ]. [n] og [m] translittereres med ''n'' og ''m'', og nøytralisering markeres: ''sniumundo'' [sniumundō] («raskt»).
* [ŋ] er ikke et [[fonem]]; den er et resultat av nøytralisering av en nasal foran en [[velarer|velar]] lukkelyd, og står komplementært med [n] og [m]. Den translittereres som en ''g'' foran en velar konsonant, slik som i gresk: ''þagkjan'' [θaŋkjan] («å tenke»), ''sigqan'' [siŋkʷan] («å synke»). ''ggw'' betegner imidlertid en forlenget [ɡ] etterfulgt av [w]: ''triggws'' [triɡɡus] («sann», i slekt med norsk ''trygg''). En ''n'' foran en velar konsonant må av og til tolkes som en [ŋ]: ''þankeiþ'' i stedet for ''þagkeiþ'' [θaŋkīθ].

==== Approksimanter og andre fonemer ====
* [w] translittereres med ''w'' foran en vokal: ''weis'' [wīs] («vi»), ''twái'' [twai] («to»).
* [j] skrives ''j'': ''jer'' [jēr] («år»), ''sakjo'' [sakjō] («strid»).
* [l] byr ikke på noen vanskeligheter: ''laggs'' [laŋɡ̊s] («lang»), ''mel'' [mēl] («time»), men den samme bokstaven kan betegne den stemte approksimanten [l̩].
* [r] er en [[vibranter|vibrant]] ([r]) eller en [[flapp|flikk]] [ɾ]: ''raíhts'' [rɛxts] («høyre»), ''afar'' [aɸar] («etter»). Den samme bokstaven kan også betegne den vokaliserte [[sonanter|sonanten]] [r̩].

=== Aksent ===
[[Aksent]]en i gotisk kan rekonstrueres ved fonetisk sammenligning, [[Grimms lov]] og [[Verners lov]]. Gotisk hadde [[trykkaksent]], og ikke [[tonelag]], slik som [[urindoeuropeisk|proto-indoeuropeisk]]. Man finner trekk som er typiske for trykkaksent ved å se på spesielt opphavet til noen av de lange vokalene (som  [ī], [ū] og [ē]), og fenomenet [[Synkope (lingvistikk)|synkope]].

Som i andre [[germanske språk]] ble den fritt bevegelige indoeuropeiske aksenten satt på den første stavelsen i enkle ord. Aksenten beveger seg ikke når ordene bøyes. I sammensatte ord er aksentens plassering avhengig av plasseringen i sammensetningens andre del.

* I sammensetninger hvor den andre delen er et ''substantiv'' eller ''adjektiv'', faller aksenten på sammensetningens første stavelse.
* I sammensetninger hvor den andre delen er et ''verb'', faller aksenten på verbaldelens første stavelse. Verbets [[prefiks]] er trykksvakt, bortsett fra ved [[tmesis]], da prefikset er trykksterkt.

Eksempler:
* Enkelt ord: ''marka'' ['marka] («grense»).
* Sammensetning:
** Med substantiv: ''guda-láus'' ['ɡuðalaus] («gudløs»).
** Med verb: ''ga-láubjan'' [ɡa'laubjan] («tro», sml. tysk ''glauben'').

== Morfologi ==

=== Nominalsystem ===
Gotisk har beholdt mange arkaiske, indoeuropeiske trekk, som ikke alltid finnes i moderne [[germanske språk]], og særlig de kompliserte bøyningssystemene. Språket har fire [[kasus]]: [[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]] og [[dativ]]; dessuten rester av [[vokativ]], som av og til var identisk med nominativ, av og til med akkusativ. Det har alle de tre indoeuropeiske [[kjønn]]ene og tre grammatiske tall: [[singularis|entall]] (singularis) og [[Flertall (grammatikk)|flertall]] (pluralis). [[Dualis|Totall]] (dualis) finnes for [[pronomen]] og i [[samsvarsbøying|verbbøying]].

Ett av de mest karakteristiske trekkene ved germanske språk er skillet mellom ''svak'' og ''sterk'' bøyning av substantiver og adjektiver. Dette skillet er spesielt viktig i gotisk. Mens et substantiv bare kan tilhøre én av gruppene, kan et adjektiv ofte bøyes både sterkt og svakt, avhengig av betydningen. Adjektiv som står sammen med et [[deiksis|deiktisk]] ord, slik som de [[demonstrativt pronomen|demonstrative pronomenene]] ''sa'', ''þata'', eller ''so'', har svak bøyning, mens adjektiver som står sammen med ubestemte artikler har sterk bøyning. Slik er det også i norsk:

* Svak bøyning: '''''den''' god'''e''' vinen'';
* Sterk bøyning: '''''en''' god vin'';

I gotisk bøyes beskrivende adjektiv, superlativer på ''-ist'' og ''-ost'', samt [[preteritum partisipp]] i begge grupper. Noen pronomen tar bare svak bøyning; f. eks. ''sama'' («samme»), adjektiver som ''unƕeila'' («konstant»), adjektiver i komparativ, og [[partisipp|presens partisipp]]. Andre, slik som ''áins'' («noen») tar bare sterk bøyning.

Tabellen under viser bøyningen av det gotiske adjektivet ''blinds'' («blind») med et svakt substantivet (''guma'' &ndash; «mann») og et sterkt (''dags'' &ndash; «dag»):

{| class="wikitable" cellpadding="4"
|-----
! Kasus
! colspan="5" | Svak bøyning
! colspan="5" | Sterk bøyning
|-----
! rowspan="2" | Entall
! rowspan="2" | Substantiv
! colspan="4" | Adjektiv
! rowspan="2" | Substantiv
! colspan="4" | Adjektiv
|-----
! height="58" | Rot
! M.
! N.
! F.
! Rot
! M.
! N.
! F.
|-----
| ''Nom.'' || guma
| rowspan="4" align="right" valign="middle" | blind-
| -a || -o || -o || dags
| rowspan="4" align="right" valign="middle" | blind-
| -s || - || -a
|-----
| ''Akk.'' || guman || -an || -o || -on
| dag || -ana || - || -a
|-----
| ''Gen.'' || gumins || colspan="2" align="center" | -ins
| -ons || dagis
| colspan="2" align="center" | -is || -áizos
|-----
| ''Dat.'' || gumin || colspan="2" align="center" | -in
| -on || daga
| colspan="2" align="center" | -amma || ái
|-----
! Flertall
| colspan="5" | &nbsp; || colspan="5" | &nbsp;
|-----
| ''Nom.'' || gumans
| rowspan="4" align="right" valign="middle" | blind-
| -ans || -ona || -ons || dagos
| rowspan="4" align="right" valign="middle" | blind-
| -ái || -a || -os
|-----
| ''Akk.'' || gumans || -ans || -ona || -ons
| dagans || -ans || -a || -os
|-----
| ''Gen.'' || gumane || colspan="2" align="center" | -ane
| -ono || dage
| colspan="2" align="center" | -áize || -áizo
|-----
| ''Dat.'' || gumam || colspan="2" align="center" | -am
| -om || dagam || colspan="3" align="center" | -áim
|}

Denne tabellen er naturligvis ikke fullstendig (Det finnes andre bøyningsskjemaer, spesielt for sterke nøytrer og uregelmessige substantiver). Under følger en tabell over bøyningsformene etter ordenes endelser).

* '''Sterk bøyning''': røtter på
** ''-a'', ''-ja'', ''-wa'' (mask. og nøyt.)
** ''-o'', ''-jo'' og ''-wo'' (fem.)
** ''-i'' (mask. og fem.)
** ''-u'' (alle kjønn)
* '''Svak bøyning''': alle røtter på ''-n'', nemlig på:
** ''-an'', ''-jan'' og ''-wan'' (mask.)
** ''-on'' og ''-ein'' (fem.)
** ''-n'' (nøyt.)
* '''Mindre bøyningsmønstre''': røtter på ''-r'' og ''-nd'' og enkelte på andre konsonanter.

Gotiske adjektiver følger samme bøyningsmønstre som substantivene.

=== Pronominalsystem ===

Gotisk arvet alle de indoeruopéiske pronomenene: [[personlig pronomen|personlige pronomen]] (inkludert [[pronomen#Refleksivt pronomen|refleksive pronomen]] for hver av de tre grammatiske personer), [[possessivt pronomen|possessive pronomen]] (eiendomspronomen), både enkle og sammensatte [[demonstrativt pronomen|demonstrative pronomen]], [[relativt pronomen|relative pronomen]], [[interrogativt pronomen|interrogative pronomen]] (spørrepronomen) og [[ubestemt pronomen|ubestemte pronomen]]. Hver av disse følger et spesielt bøyningsmønster (som til dels ligner substantivenes bøyning), slik som i andre indoeuropeiske språk. Et bemerkelsesverdig trekk ved gotisk er at [[dualis]] kun har holdt seg blant pronomenene, mens [[urindoeuropeisk|proto-indoeuropeisk]] hadde dualis i alle grammatiske kategorier.

Det enkle demonstrative pronomenet ''sa'' (nøyt. ''þata'', fem. ''so'') kan brukes som en artikkel, og tillater konstruksjoner av typen ''bestemt artikkel'' + ''svakt adjektiv'' + ''substantiv''.

Spørrepronomenene er også bemerkelsesverdige ved at de alle begynner på ''ƕ-''. Denne lyden stammer fra den proto-indoeuropeiske konsonanten ''*kʷ'', som også fantes først i alle proto-indoeuropeiske spørrepronomen. Denne er i slekt med ''hv-'' i begynnelsen av mange norske spørreord.

=== Verbalsystem ===

De fleste gotiske verb følger den indoeuropeiske [[konjugasjon (grammatikk)|konjugasjon]]en som kalles «tematisk» fordi de setter inn en vokal mellom roten og bøyningssuffiksene. Dette mønsteret finnes også i [[gresk]] og [[latin]]:

* Latin &ndash; ''leg-i-mus'' («vi leser»): rot ''leg-'' + tematisk vokal ''-i-'' + suffiks ''-mus''.
* Gresk &ndash; λυ-ό-μεν («vi løser»): rot λυ- + tematisk vokal -ο- + suffiks -μεν.
* Gotisk &ndash; ''nim-a-m'' («vi tar»): rot ''nim-'' (tysk ''nehmen'') + tematisk vokal ''-a-'' + suffiks ''-m''.

Av den andre konjugasjonen, kalt «atematisk», hvor suffiksene settes rett til røttene, finnes bare i uproduktive restformer i gotisk, slik som i gresk og latin. Det viktigste tilfellet er verbet «å være», som er atematisk i gresk, latin, [[sanskrit]] og mange andre indoeuropeiske språk.

Gotiske verb deles i sterke og svake, slik som substantivene og adjektivene. Svake verb karakteriserer ved [[preteritum]]sformer med suffiks på ''-da'' eller ''-ta'', og tilsvarende preteritum partisipp med ''-þ'' eller ''-t''. Sterke verb danner preteritum ved å forandre vokalene i rotformene eller ved å doble (reduplisere) den første konsonanten i roten, men i begge tilfeller uten å legge til suffiks. Dette tilsvarer perfektumformene i gresk og sanskrit. Skillet mellom svake og sterke verb finnes fortsatt i moderne germanske språk.

* Svake verb («å ha»):
** Gotisk: ''haban'', preteritum ''habái'''da''''', pret. part. ''habái'''þ'''s'';
** Norsk: ''ha'', preteritum ''ha'''dde''''', pret. part. ''ha'''tt''''';
* Sterke verb («å gi»):
** Gotisk: infintiv ''g'''i'''ban'', preteritum ''g'''a'''f'';
** Norsk: infinitiv ''g'''i''''', preteritum ''g'''a''''';

Den gotiske verbalbøyningen har to grammatiske genera: aktiv og medium; tre tall: entall, totall (dualis, bortsett fra i 3. person) og flertall; to tider: presens og preteritum (fra en tidligere perfektum); tre [[grammatisk modus|modi]]: [[indikativ]], [[konjunktiv]] (fra en gammel [[optativ]]-form) og [[imperativ]]; dessuten tre nominalformer: en presens [[infinitiv]], et presens aktiv [[partisipp]] og et preteritum [[passiv]] partisipp. Ikke alle tider og personer er representert i alle modi og genera; noen konjugasjoner bruker [[hjelpeverb]].

I tysk og [[gammelengelsk]] har preteritum partisipp som regel [[prefiks]]en ''ge-'', men preteritum partisipp i gotisk bruker ikke den tilsvarende prefiksen ''ga-''. ''Sett'' heter ''gesehen'' på tysk og ''gesewen'' på gammelengelsk, men ''saihans'' på gotisk.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Y. Niwa
| tittel=Why does ga- not appear in the Gothic past participle?
| publikasjon=Studia Anglica Posnaniensia
| utgivelsesår=2008
| bind=44
| side=13–23
| url=http://wa.amu.edu.pl/sap/files/44/02_Niwa.pdf
| issn=2082-5102}}</ref>

Til slutt finnes det former kalt [[Preterito-presentiske verb|«preteritum-presens»]], gamle indoeuropeiske perfektum-former som senere ble brukt i presens. Det gotiske ordet ''wáit'', fra indoeuropeisk ''*woid-h<sub>2</sub>e'' («å se» i preteritum), tilsvarer nøyaktig de beslektede ordene ''véda'' i [[sanskrit]] og Ϝοἶδα i [[gresk]]. Begge skulle etymologisk sett bety «jeg så», men betyr «jeg ser». Blant ordene som har preteritum-presens er bl. a. ''áihan'' «å eier» og ''kunnan'' «å kunne».

== Gotisk i forhold til andre germanske språk ==

=== Gotisk og norrønt ===

Ifølge goternes egen tradisjon stammet de fra [[Skandinavia]], og det er store likheter mellom gotisk og [[norrønt språk|norrønt]], spesielt med dialekten [[gutnisk|gammelgutnisk]]. Hovedpunktene for å gruppere [[nordiske språk|nord]]- og [[Østgermanske språk|østgermansk]] sammen er:

1) Utviklingen av [[urgermansk|proto-germansk]] ''*-jj-'' og ''*-gg-'' til gotisk ''ddj'' (fra en tidligere gotisk ''ggj''?) og ''ggw'' og til norrønt ''ggj'' og ''ggv'' («Holtzmanns lov»). For eksempel: [[Gammelhøytysk]] genitiv av ''zwei'' er ''zweio'', som er forskjellig fra gotisk ''twaddje'' og norrønt ''tveggja''. Mens tysk har formen ''treu'', har gotisk ''triggws'' og norsk ''trygg''.

2) Det finnes flere [[inkoativ]]e verb på ''-na'', slik som gotisk ''waknan'' og moderne norsk ''våkne'' (jfr. nynorsk og svensk ''vakna'').

3) Gotisk er viktig for å forstå utviklingen av proto-germansk til norrønt gjennom [[urnordisk]]. For eksempel kan sluttbokstaven ''-n'' i nordgermanske språk (slik som i ''navn'' og ''namn'') forklares ved å henvise til gotisk, hvor ''namo'' har genitiv flertall ''namne''. Av og til forklarer gotisk ordformer som er funnet på de eldste runestenene, slik som det gotiske ordet ''gudja'' («gode», en prest). Dette ordet forklarer ordet ''gudija'', som er funnet på en runesten på Nord-[[Huglo]] i Norge.

Det har også kommet teorier som grupperer [[Vestgermanske språk|vest]]- og østgermansk sammen. I dag behandler man de tre gruppene som om de oppstod fra proto-germansk hver for seg.

=== Andre spesielle trekk ved gotisk ===

Skjønt det er det eldste dokumenterte germanske språket, mangler gotisk en del trekk som finnes i alle andre kjente germanske språk. Det merkeligste er at gotisk ikke har morfologisk [[tøddel|omlyd]]. Det gotisk ordet ''gudja'' kan sammenlignes med det norrøne ''gydja'' («prestinne»): Den norrøne formen inneholder den karakteristiske endringen /u/ > /y/, som indikerer påvirkning av i-omlyd i [[urnordisk]], mens gotisk ikke viser noen slik endring.

Gotisk har bevart en [[passiv]] som det har arvet fra indoeuropeisk, men som mangler i alle andre germanske språk. Det har også mange verb som [[reduplikasjon|redupliseres]] (''haitan'' «hete» > ''haihait'') i [[preteritum]]; dette er også en arv fra indoeuropeisk, og har etterlatt kun få spor i gammelengelsk, norrønt og gammelhøytysk.

== Se også ==
* [[Gotere]]
* [[Grimms lov]]
* [[Verners lov]]
* [[Lingvistikk]]
** [[Indoeuropeiske språk]]
*** [[Germanske språk]]
**** [[Østgermanske språk]]

== Referanser og litteratur ==
<references/>
* F. Mossé, ''Manuel de la langue gotique'', Aubier Éditions Montaigne, 1942.
* W. Braune and E. Ebbinghaus, ''Gotische Grammatik'', 17. utgave, 1966, Tübingen.
** 20th edition, 2004.  ISBN 3-484-10852-5 (hbk), ISBN 3-484-10850-9 (pbk).
* W. Streitberg, ''Die gotische Bibel '', 4. utgave, 1965, Heidelberg.
* J. Wright, ''Grammar of the Gothic language'', 2. utgave, Clarendon Press, Oxford, 1966.
** 2. utgave, 1981; opptrykk ved Oxford University Press, ISBN 0-19-811185-1.
* W. Krause, ''Handbuch des Gotischen'', 3. utgave, 1968, München.
* P. A. Munch, ''Det gotiske Sprogs Formlære'', Christiania 1848.
* [[Fausto Cercignani]], ''The Development of the Gothic Short/Lax Subsystem'', in "Zeitschrift für vergleichende Sprachforschung", 93/2, 1979, pp. 272–278.
* [[Fausto Cercignani]], ''The Reduplicating Syllable and Internal Open Juncture in Gothic'', in "Zeitschrift für vergleichende Sprachforschung", 93/1, 1979, pp. 126–132.
* [[Fausto Cercignani]], ''Alleged Gothic Umlauts'', ''Indogermanische Forschungen'', 85, 1980, 207-213
* [[Fausto Cercignani]], ''The Enfants Terribles of Gothic "Breaking": hiri, aiþþau, etc.'', in "The Journal of Indo-European Studies", 12/3–4, 1984, pp. 315–344.
* [[Fausto Cercignani]], ''The Development of the Gothic Vocalic System'', in ''Germanic Dialects: Linguistic and Philological Investigations'', edited by Bela Brogyanyi and Thomas Krömmelbein, Amsterdam and Philadelphia, Benjamins, 1986, pp. 121–151.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{InterWiki|kode=got|språk=gotisk}}
* [https://web.archive.org/web/20050324024538/http://reimar.de/gotisch.html Gotisch im WWW] Portal for informasjon om gotisk (på tysk).
* [https://web.archive.org/web/20080414222230/http://www.oe.eclipse.co.uk/nom/egdhome.html English-Gothic Dictionary]
* [https://web.archive.org/web/20051226101057/http://members.terracom.net/~dorothea/david/gothic/index.html Gotisk-leksjoner] (på engelsk).
* [http://www.ling.upenn.edu/~kurisuto/germanic/aa_texts.html Grammatikker og ordlister]
* [http://specgram.com/CXLVII.4/03.judzis.gothic.html Gothic for Travellers]
* Tekster:
** [http://titus.uni-frankfurt.de/texte/texte2.htm#got Titus] har Streitbergs ''Gotische Bibel'' og krimgotiske materialer etter Busbecq.
** [http://www.wulfila.be/ Wulfila Project] {{Wayback|url=http://www.wulfila.be/ |date=20210106203140 }}
** [http://wikisource.org/wiki/Die_gotische_Bibel Bibelen på gotisk]
** ''[https://web.archive.org/web/20111210223711/http://members.aol.com/yahyam/BagmeBloma.html Bagme Bloma]'', et gotisk dikt av [[John Ronald Reuel Tolkien|J.R.R. Tolkien]].

{{utdødde germanske språk}}
{{anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Germanske språk]]
[[Kategori:Goterne]]