Redigerer Gotfred Johan Hølvold

{{infoboks biografi}}
'''Gotfred Johan Hølvold''' (født [[22. april]] [[1903]] i [[Vardø]], død [[28. juli]] [[1979]]) var en norsk politiker, hjemmehørende i [[Norges Kommunistiske Parti]]. Under [[andre verdenskrig]] var han flyktning i [[Sovjetunionen|Sovjet]], arbeidet med [[Komintern]]-oppgaver og [[Radio Moskva]]s norske sendinger. Senere var han ordfører i [[Sør-Varanger]] og NKP-representant på [[Stortinget]].<ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1979 | tittel = Stortingsforhandlinger 1979 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1979-80_part7_vol-a | side = [19] }} Minnetale i Stortinget 5. oktober 1979 over Haakon Sløgedal, Gotfred Hølvold, Steffen Toppe og Olav Hordvik</ref> 

Hølvold var opprinnelig sjømann og i en årrekke en markant representant for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]] og NKP. Mellom 1928 og 1931 var han [[KUNMZ]]-student ved [[Komintern]]s kaderskole i [[Moskva]], den såkalte [[Lenin-skolen|Lenin-skole]]n eller Arbeideruniversitetet.<ref>Side 370. [[Ole Martin Rønning]]: ''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref>

== Politiker og redaktør ==
Tilbake i Norge ble han innvalgt i kommunestyret og formannskapet i [[Sør-Varanger]]. Han var også aktiv i Arbeidsløses forening.

Tidlig i 1932 var han [[Kirkenes]]-lokalredaktør for NKPs avis ''[[Finnmark Fremtid]]'', en avis partiet ga ut i Vardø. Fra januar til oktober 1933 hadde han stillingen som redaktør for denne avisen.<ref>[http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=GOH_O stortinget.no] angir feilaktig at Hølvolds redaktørperiode i ''Finnmark Fremtid'' var fra 1932-1934. Han var ifølge avisens kolofon  redaktør fra januar til oktober 1933.</ref> Da sluttet han for å overta redaktørstillingen i partiets avis ''[[Nordlands Arbeiderblad]]'',<ref>''Finnmark Fremtid'' 16. oktober 1933</ref> en stilling han hadde fra desember 1933 til juli 1936.

Da de tyske okkupantene rykket inn i landet var Hølvold og kommunistene i nord utsatt. [[Gestapo]] hadde tatt over de norske politiarkivene, der Hølvold og sentrale NKP-ledere var registrert. Sammen med flere andre partifolk besluttet han tidlig på høsten 1940 å dra østover med familien og søke tilflukt i [[Sovjet]].

== Flyktning i Sovjet ==
På flukten fikk Hølvold-familien og deres to små barn blant annet følge av [[Hildur Hølvold]]s bror [[Gunnar Berg (norsk partisan)|Gunnar Berg]] og kona hans [[Solveig Berg]]. I månedsskiftet august/september gikk flyktningene i land på [[Fiskerhalvøya]] i Sovjet. Det sovjetiske grensepolitiet fengslet ofte folk som kom, og behandlet dem i utgangspunktet som potensielle spioner. Hølvolds posisjon som en kjent og betrodd NKP- og Komintern-mann bidro sannsynligvis til at hans flyktningegruppe fikk en blidere mottagelse. Nordmennene ble snart fraktet sørover, og bosatt i et jordbrukskollektiv ved tettstedet [[Apatity]] om lag midt på [[Kolahalvøya]]. Der ble det etablert en «norsk koloni», som etter hvert var på vel 70 folk. Der fødte også kona Hølvold-familiens tredje barn, en liten jente.<ref>Side 78. [[Morten Jentoft]]: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref>

Etter ankomsten til Sovjet skilte Gunnar Berg lag med gruppa, da han var blant dem som ble vervet som partisan. På oppdrag for [[Den røde armé]]s etterretningstjeneste reiste han tilbake til Norge. I 1941 døde han i kamp med tyske styrker. Kona Solveig fulgte Hølvold-familien og resten av den norske kolonien, da de i august-september forlot Apatity for å bosette seg i [[Sjadrinsk]], adskillig lenger fra fronten.<ref>Side 76. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref> Hølvolds kontakter og innsats bidro til at flyktningene kom fram, og overlevde reisen, i den kalde, kaotiske første sovjetiske krigsvinteren. 

Selv trengtes han imidlertid til Komintern-oppgaver. Han forlot derfor familien og den norske kolonien i 1942. 

Senere var han å finne blant de som sto bak de norske radiosendingene fra Moskva, gjennom offisielle Radio Moskva og den langt mindre offisielle [[Folkesenderen Norges Frihet]]. I dette radioarbeidet ble  flere av de norske flyktningene fra nord engasjert: Kona [[Hildur Hølvold]], [[Leonard Aspås]] og hans kone Jelena Aspås, Solveig Berg og [[Håkon Sneve]]. Fra andre kanter hadde [[Anna Dalland]], [[Gilbert Furubotn]] og [[Håkon Kahrs Sund]] blitt hentet inn.<ref>Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012 </ref> 

Hølvold jobbet trolig først og fremst med «Folkesenderen». Forfatteren [[Morten Jentoft]] antar Hølvold,  Aspås og Sneve var blant dem russerne hadde mest tillit til, slik at de også ble brukt til å analysere situasjonen i Norge og i kurerarbeid for å holde kontakt med motstandsbevegelsen i hjemlandet.<ref>Side 94. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref>

== Ordfører og stortingsmann ==
Etter krigen kom Hølvold hjem til et annet Finnmark enn han hadde forlatt. Krigen hadde satt dype spor, og det politiske landskapet var ikke det samme.

I 1940 hadde han tilhørt en politisk utgruppe, nesten utradert i det parlamentariske bildet. I 1945 opplevde NKP det rene valgskredet i hjemkommunen hans, og fikk mer enn 35 prosent av stemmene. Hølvold ble [[Liste over ordførere i Sør-Varanger|ordfører i Sør-Varanger]]. Men Kirkenes og kysten lå i ruiner, og verken verv eller tittel medførte noe liv på solsiden. Familien måtte bo hos slektninger ved Bjørnsund i [[Pasvikdalen]], mens Hølvold selv sov på jernseng i et primitivt ordførerkontor. Med kommunistisk nøysomhet unnlot han å bruke ordførerposisjonen til å sikre seg husvære. Kona måtte til slutt sette ned foten for å få ham til å ta imot tilbudet om kommunal bolig til familien.<ref>Side 108-109. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref>

Mellom 1947 og 1955 og igjen mellom 1959 og 1963 var han medlem av kommunestyret. Mellom 1945 og 1953 var han også formann for både [[Kirkenes]] og Øst-Finnmark NKP. 

Ved valget i 1953 ble Hølvold med bred margin valgt til Stortinget, en særs utsatt posisjon i [[den kalde krigen]]. På denne tiden kunne nordmenn som hadde oppholdt seg i Sovjet med rette eller urette bli mistenkt for fortsatt å være i sovjetisk tjeneste. 

Som nyvalgt Finnmark-representant befant Hølvold seg brått i begivenhetenes sentrum, da pressen meldte at fire nordmenn i Øst-Finnmark var arrestert for spionasje, og redaktør [[Erling Norvik]] i ''[[Finnmark Tidende]]'' brakte videre rykter om at «kommunistenes stortingsmann» Hølvold skulle være en av dem. Hølvold gikk til injuriesak. Han ble presentert i et stort oppslag i ''[[Dagsavisen|Arbeiderbladet]]'', der han i intervju-form fordømte den sovjet-russiske spionasjen. Utsagnene fikk imidlertid mange i NKP-miljøet til å reagere, og Hølvold selv rykket få dager senere ut og avviste hele «intervjuet» som et falsum. I datidens polariserte debatt klarte Hølvold under spionfuroren å legge seg ut med både partifeller og opinion.<ref name="Fjørtoft" /> 

Han mistet stortingsplassen ved neste valg, der NKP tapte to av sine tre representanter. Senere var han i en årrekke aktiv i [[Sambandet Norge-Sovjetunionen]].

Etter annen verdenskrig mottok han orden «for ærefull innsats i oppbygging og forsvaret av Sovjetrepublikken» og medalje for «heltemodig innsats i fedrelandskrigen 1941-45».

== Referanser ==
<references>
<ref name="Fjørtoft">[http://www.nb.no/nbsok/nb/b76c2441ff7e61e13274d11102f07f21.nbdigital?lang=no#233 Side 221-222, 227-237.  ''Spionfamilien''] ([[Kjell Fjørtoft]]), Gyldendal 1986</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hølvold, Gotfred Johan}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra NKP]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Finnmark]]
[[Kategori:NKP-ordførere i Finnmark]]
[[Kategori:Ordførere i Sør-Varanger]]
[[Kategori:NKP-politikere i Komintern]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Personer fra Vardø kommune]]