Redigerer Gordian I

{{Infoboks romersk keiser|
navn=Gordian I|
navnlatin=|
bilde=Gordianus elder pushkin.jpg|
navnfør=Marcus Antonius Gordianus Sempronianus|
navnkeiser=Marcus Antonius Gordianus Sempronianus Romanus Africanus|
regjerte=[[22. mars]] – [[12. april]] [[238]] (sammen med [[Gordian II]], i opposisjon til [[Maximinus Thrax]])|
dynasti=[[Soldatkeiser]]|
født=Ca. [[159]] |
fsted=Muligens [[Frygia]]?|
død=[[12. april]] [[238]]|
dsted=[[Karthago|Kartago]]|
dødsårsak=Selvmord|
forgjenger=[[Maximinus Thrax]]|
etterfølger=[[Pupienus]] og [[Balbinus]]|
}}
'''Gordian I''' ([[latin]]: ''Marcus Antonius '''Gordianus''' Sempronianus Romanus Africanus''; ca. [[159]]–[[238]]) var [[romersk keiser]] i en måned sammen med sin sønn [[Gordian II]] i [[238]], året med seks keisere. Han ble fanget inn i et opprør mot keiser [[Maximinus Thrax]], ble beseiret av styrker lojale til keiseren før han begikk selvmord.

== Liv og virke ==
=== Familie og bakgrunn ===
Lite er kjent om det tidlige livet og familiebakgrunnen til Gordian (egentlig Gordianus). Det er ikke pålitelige bevis på hans familieopprinnelse.<ref name="Meckler">Meckler (2001): ''Gordian I (238 A.D.)''</ref> Hans familie synes å være rike og av [[Ridder (romersk)|''equites'']], samfunnsgruppen som sto hakket under senatorene i innflytelse.<ref name="Canduci63">Canduci, (2010): ''Triumph & Tragedy'', s. 63</ref> Det ble sagt at Gordian var i slekt med framtredende senatorer.<ref name="Birley340">Birley (2005): ''The Roman Government in Britain'', s. 340</ref> Hans [[Tria nomina|praenomen og nomen]] ''Marcus Antonius'' kan antyde at hans forfedre på farssiden mottok romersk statsborgerskap under [[Marcus Antonius]], eller en av hans døtre, under [[Den romerske republikk|den sene romerske republikken]].<ref name="Birley340" /> Hans cognomen ''Gordianus'' antyder at hans families opphav var fra Anatolia, særskilt [[Galatia]] og [[Kappadokia]].<ref>Peuch, Bernadette (2002): ''Orateurs et sophistes grecs dans les inscriptions d'époque impériale'', s. 128</ref>

I henhold til det ikke helt pålitelige historieverket ''[[Historia Augusta]]'' var hans mor en romersk kvinne ved navn Ulpia Gordiana og hans far den [[Det romerske senatet|romerske senatoren]] Maecius Marullus.<ref name="Historia2">''Historia Augusta'': The Three Gordians, 2:2</ref> Mens moderne historikere har avvist navnet på farens navn som en fabrikasjon, kan det være noe sant bak identitet av hans mor. Gordians familiehistorie kan bli antatt gjennom inskripsjoner. Navnet ''Sempronianus'' kan indikere en forbindelse en forbindelse til hans mor eller bestemor. I tyrkiske [[Ankara]] finnes det en gravinskripsjon som navngir en Sempronia Romana, datter av en keiserlig sekretær ved navn Sempronius Aquila.<ref name="Birley340" /> Romana reiste denne udaterte gravinskripsjonen for hennes ektemann (hvis navn er gått tapt) som døde som en [[Pretor|''praetor-designate'']].<ref name="Meckler" /> Gordian kan ha vært i slekt med gens Sempronia.

Den franske historikeren [[Christian Settipani]] fremmer hans foreldre ''Marcus Antonius'' (født ca 135), ''tr. pl., praet. des.'', og hustru Sempronia Romana (født ca 140), datter av Titus Flavius Sempronius Aquila (født ca 115), ''Secretarius ab epistulis Graecis'', og hustru Claudia (født ca 120), datter av en ukjent far og hustru [[Claudia Tisamenis]] (født ca 100), søster av [[Herodes Atticus]].<ref name="Settipani">Settipani, Christian (2000): ''Continuité gentilice et continuité sénatoriale dans les familles sénatoriales romaines à l'époque impériale''</ref> Det kan derfor synes at personen som var beslektet med Herodes Atticus var Gordians mor eller bestemor og ikke hans hustru.<ref name="Birley340" /> Også i henhold til ''Historia Augusta'' var hans hustru en romersk kvinne ved navn Fabia Orestilla<ref name="Historia17">''Historia Augusta'': The Three Gordians, 17:4</ref> født ca 165, og som ''Historia Augusta'' hevder var en etterkommer av de romerske keiserne Antoninus Pius og Marcus Aurelius gjennom hennes far Fulvus Antoninus.<ref name="Historia17" /> Moderne forskere har avvist denne informasjonen som en fabrikasjon.<ref name="Meckler" />

Med sin hustru fikk Gordian minst to barn: en sønn som ble oppkalt etter ham, Gordian II<ref name="Historia17" /> og en datter, Antonia Gordiana (som ble mor til den framtidige keiser [[Gordian III]]).<ref>''Historia Augusta'': The Three Gordians, 4:2</ref> Hans hustru døde før 238. Christian Settipani har fremmet hennes foreldre som Marcus Annius Severus, som var [[romersk konsul|''consul suffectus'']], og hustru Silvana, født ca. 140, datter av [[Lucius Plautius Lamia Silvanus]] og hustru Aurelia Fadilla, av Antoninus Pius og hustru Annia Galeria Faustina eller [[Faustina den eldre]].<ref name="Settipani" />

Gordian klatret i hierarkiet inntil han kom inn det romerske senatet. Hans politiske karriere begynte relativt sent i hans liv<ref name="Meckler" /> og antagelig tilbrakte hans sine tidligste år med [[retorikk]] og litterære studier.<ref name="Birley340" /> I militæret kommanderte han Legio IIII Scythica da legionen var stasjonert i Syria.<ref name="Birley340" /> Han tjenestegjorde i [[romerske Britannia]] i 216 og var ''consul suffectus'' en gang under styret til [[Elagabalus]].<ref name="Meckler" /> Inskripsjoner i Britannia som bærer hans navn var delvis slettet, noe som antyder en form for keiserlig misnøye.<ref>Birley (2005): ''The Roman Government in Britain'', s. 339</ref>

Mens han skaffet seg umåtelig popularitet ved storstilte leker og forestillinger han framskaffet som [[Edil|''aedile'']],<ref>''Historia Augusta'': The Three Gordians, 3:5</ref> vekket hans forsiktige og tilbaketrukne liv ikke mistankene til [[Caracalla]]. I hans ære skrev Gordian et langt episk dikt kalt ''Antoninias''.<ref>''Historia Augusta'': The Three Gordians, 3:3</ref> Gordian skaffet seg ganske sikkert sin rikdom og politiske innflytelse i løpet av de kaotiske tidene under [[det severanske dynasti]], noe som antyder at personlig ikke trivdes med intriger. [[Flavius Philostratos]], en [[Oldtidens Hellas|gresk]] [[Sofistene|sofist]] i [[Det romerske keiserriket|keisertiden]], dediserte sitt verk ''Livet til sofistene'' til enten Gordian (eller hans sønn Gordian II).<ref>Grant, Michael (1997): ''The Roman Emperors: A Biographical Guide to the Rulers of Imperial Rome, 31 B.C. - A.D. 476'', Barnes & Noble Books, s. 140</ref>

=== Som keiser ===
[[Fil:Sestertius Gordian I-s2385.jpg|thumb|upright=1.5|Til tross for sin korte keisertid, rakk Gordian prege mynt med sitt portrett på.]]
Etter å ha tjenestegjort som ''consul suffectus'', trakk Gordian (som da var i slutten av sekstiårene) i tiden for styret til [[Alexander Severus]], lodd for prokonsulær guvernør av den nordafrikanske provinsen [[Africa (romersk provins)|''Africa Proconsularis'']]<ref name="Meckler" /><ref>[[Herodianus]], 7:5:2</ref> som han overtok i 237.<ref>Birley (2005): ''The Roman Government in Britain'', s. 333</ref> Imidlertid drepte [[Maximinus Thrax]] keiser Alexander Severus ved [[Mainz|Moguntiacum]] i [[Germania Inferior]] og overtok keisertronen.<ref>Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 167</ref>

Maximinus var ikke en populær keiser og ikke senatets valg. Misnøye med hans strenge, militære styre førte til et opprør i Afrika i 238.<ref name="Canduci63" /> Det som utløste uroen var handlingene til Maximinus’ ''procurator'' (skatteinnsamler) i Afrika som forsøkte å få maksimalt nivå på skattleggingen og bøter som mulig, inkludert å komme med falske anklager mot det lokale aristokratiet.<ref name="Canduci63" /> Jordeierne samlet seg, grep til våpen og dro inn til byen hvor de slo skatteinnsamleren i hjel. Deretter vendte de seg til Gordian og krevde at han aksepterte den farlige æren å bli ny keiser.<ref name="Southern66">Southern, Patricia (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine''. New York: Routledge, ISBN 0-415-23944-3, s. 66</ref> Gordian, som først protesterte og hevdet at han var altfor gammel, ga seg til slutt for kravene og tok både den keiserlige purpurkappen og [[cognomen]] ''Africanus'' 22. mars.<ref>Herodianus, 7:5:8</ref>

Grunnet sin alderdom krevde han at hans sønn, Marcus Antonius Gordianus ([[Gordian II]]), skulle bli medkeiser.<ref name="Southern66" /> Noen få dager senere kom Gordian til byen Kartago og fikk overveldende støtte fra befolkningen og de lokale lederne.<ref>Herodianus, 7:6:2</ref> I mellomtiden ble Maximinus' pretorianske prefekt i Roma myrdet og opprøret synes derfor å bli vellykket.<ref name="Potter169">Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 169</ref> Gordian hadde i mellomtiden sendt en delegasjon til Roma under lederskap av [[Valerian I|Publius Licinius Valerianus]]<ref>[[Zosimus av Konstantinopel|Zosimus]], 1:11</ref> for å skaffe seg senatets støtte for sitt opprør.<ref name="Potter169" /> Senatet bekreftet den keiseren den 2. april og mange av provinsene allierte seg villig med Gordian.<ref name="Potter170">Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 170</ref>

Opposisjonen kom fra den vestlige naboprovinsen [[Numidia]].<ref name="Southern66" /> Capelianus, guvernør av Numidia, var en lojal tilhenger av Maximinus Thrax, og hadde også en gammelt nag mot Gordian.<ref name="Potter170" /> Han fornyet sin støtte til den reelle keiseren og invaderte provinsen Africa med den eneste legionen som var stasjonert i regionen, III Augusta, og med andre veteranenheter.<ref>Herodianus, 7:9:3</ref> Gordian II, som ledet en militshær av utrente soldater, tapte det påfølgende slaget ved Kartago, og ble selv drept.<ref name="Potter170" /> Da faren, Gordian I, fikk høre at sønnen var drept, begikk han selvmord ved henge seg i beltet sitt.<ref name="Canduci63" /> Far og sønn styrte som keisere i kun 36 dager.<ref name="Meckler" />

== Ettermæle ==
Gordian hadde fortjent sitt gode omdømme for sin vennlige vesen. Både han selv og hans sønn var menn som det ble sagt var glade i litteratur og selv utga flere store verk.<ref>[[Edward Gibbon|Gibbon, Edward]] (1776–89): ''The History of the Decline and Fall of the Roman Empire'', bind I, kapittel 7</ref> De var mer interessert i intellektuelle sysler og hadde verken den nødvendige dyktighet eller ressurser til å bli betraktet som statsmenn eller herskere. Etter at det romerske senatet godkjente og støttet Gordians sak, var de nødt til å fortsette opprøret mot Maximinus og utpekte to av sine egne, [[Pupienus]] og [[Balbinus]], som felles keiser.<ref name="Southern66" /> Men ved slutten av 238 kom den anerkjente keiseren til å bli [[Gordian III]], Gordians sønnesønn.<ref>Southern, Patricia (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 68</ref> Senatet valgte å guddommeliggjøre Gordian og hans sønn Gordian II.<ref>''Historia Augusta'': The Three Gordians, 16:4</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Primære kilder
* [[Herodianus]], [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre705.html ''Roman History''] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre705.html |date=20130403024450 }}, bok 7
* ''[[Historia Augusta]]'': [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Gordiani_tres*.html The Three Gordians]
* [[Aurelius Victor]]: [http://www.roman-emperors.org/epitome.htm ''Epitome de Caesaribus'']
* [[Johannes Zonaras]]: ''Compendium of History'', utdrag [https://web.archive.org/web/20080521191250/http://www.ancientsites.com/aw/Post/1049415 Alexander Severus to Diocletian: 222–284'']
* [[Zosimus av Konstantinopel|Zosimus]]: [http://www.tertullian.org/fathers/zosimus01_book1.htm ''Historia Nova'']

;Sekundære kilder
* Southern, Patricia (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', Routledge.
* Syme, Ronald (1971): ''Emperors and Biography'', Oxford University Press.
* Potter, David Stone (2004): ''The Roman Empire at Bay, AD 180-395'', Routledge.
* Birley, Anthony (2005): ''The Roman Government in Britain'', Oxford University Press, ISBN 978-0-19-925237-4.
* Canduci, Alexander (2010): ''Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors'', Pier 9, ISBN 978-1-74196-598-8.
* Meckler, Michael L. (2001): [http://www.roman-emperors.org/gordo1.htm  «Gordian I (238 A.D.)»] i: ''De Imperatoribus Romanis''.
* Settipani, Christian (2000): ''Continuité gentilice et continuité sénatoriale dans les familles sénatoriales romaines à l'époque impériale''.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Romersk medkeiser|Medkeiser=[[Gordian II]]|Forgjenger=[[Maximinus Thrax]]|Dynasti=Gordianske dynasti|Startår=238|Sluttår=238|Etterfølger=[[Pupienus]] og [[Balbinus]]}}

{{Romerrikets keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]