Redigerer Google

{{forveksles|Googol}}
{{Infoboks firma}}
[[Fil:Googleplexsouthsidesecondangle.jpg|mini|Googleplex, selskapets hovedkvarter i [[Mountain View]], California.]]
'''Google''' ({{nasdaq|GOOG}}) er et [[USA|amerikansk]] [[teknologiselskap]] som driver flere [[internett]]jenester, hovedsakelig innen [[Søkemotor|nettsøk]], [[reklame]], [[skylagring]] og [[programvare]]. De fleste inntektene til selskapet kommer fra [[AdWords]], en reklametjeneste som plasserer reklame rundt i Googles søkeresultater.<ref>{{Kilde www|url=http://investor.google.com/financial/tables.html |tittel=2012 Financial Tables â€“ Investor Relations â€“ Google |besøksdato=2016-09-07 |dato=2012-05-10 |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120510004043/http://investor.google.com/financial/tables.html |arkivdato=2012-05-10 }}</ref>
Navnet Google stammer fra tallet Googolplex (10¹⁰ ¹⁰⁰).<ref>{{Kilde www|tittel=From the garage to the Googleplex|utgiver=Google|besøksdato=8. februar 2024|språk=engelsk|sitat=The name was a play on the mathematical expression for the number 1 followed by 100 zeros}}</ref>

Google ble grunnlagt av [[Larry Page]] og [[Sergey Brin]] mens de var studenter ved [[Stanford University]]. Sammen eier de rundt 14&nbsp;% av aksjene i selskapet direkte, og kontrollerer rundt 56&nbsp;% av dem gjennom bruk av [[preferanseaksje]]r. Google ble offisielt et privat firma 4. september 1998. Selskapet ble [[Børsnotering|børsnotert]] 19. august 2004, og flyttet samtidig til sitt nye hovedkontor i [[Mountain View]] i California, og ga hovedkontoret kallenavnet [[Googleplex]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.google.com/about/company/history/#2004|tittel=Et dypdykk i historien vår – Selskapet – Google|besøksdato=2016-09-07|verk=www.google.com}}</ref>

I august 2015 kunngjorde Google planene sine om å omorganisere selskapet, slik at selve Google ville bli et datterselskap av [[Alphabet Inc.|Alphabet]]. Omorganiseringen fant sted 2. oktober 2015, hvilket gjorde Google til Alphabets største datterselskap, i tillegg til at Alphabet ble morselskapet for Googles interesser på internett.<ref>{{Kilde avis|tittel=Google Creates Parent Company Called Alphabet in Restructuring|avis=Wall Street Journal|url=http://www.wsj.com/articles/google-creates-new-company-alphabet-1439240645|besøksdato=2016-09-07|etternavn=Barr|fornavn=Alistair|etternavn2=Winkler|fornavn2=Rolfe|dato=2015-08-11|issn=0099-9660}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Google to Reorganize as Alphabet to Keep Its Lead as an Innovator|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2015/08/11/technology/google-alphabet-restructuring.html|besøksdato=2016-09-07|etternavn=Dougherty|fornavn=Conor|dato=2015-08-10|issn=0362-4331}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://tribune.com.pk/story/966346/bye-bye-google-hello-alphabet/|tittel=Bye bye Google, hello Alphabet - The Express Tribune|besøksdato=2016-09-07|dato=2015-10-02|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://saudigazette.com.sa/technology/bye-bye-google-hello-alphabet/|tittel=Bye bye Google, hello Alphabet|besøksdato=2016-09-07|dato=2015-10-03|fornavn=Ajaz|etternavn=Ali|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bloomberg.com/news/articles/2015-08-10/google-to-adopt-new-holding-structure-under-name-alphabet-|tittel=Google Rises After Creating Holding Company Called Alphabet|besøksdato=2016-09-07|fornavn=Brian|etternavn=Womack|verk=Bloomberg.com}}</ref>

Googles raske vekst siden det ble grunnlagt har ført til at Google driver en rekke internettjenester, og har kjøpt opp flere andre selskap. Googles mest sentrale tjenester er søkemotoren [[Google Søk]]. Andre viktige tjenester som leveres av Google inkluderer videodelingstjenesten [[YouTube]], [[kontorsystem]]et [[Google Dokumenter]], e-posttjenesten [[Gmail]], nettlagringstjenesten [[Google Drive]], karttjenesten [[Google Maps]], og patentinformasjonstjenesten [[:en:Google Patents | Google Patents]].  Programmer utviklet av Google inkluderer [[nettleser]]en [[Google Chrome]], og [[:en:Google Photos | Google Photos]] for organisering og redigering av bilder. 

Selskapet leder også utviklingen av [[Android]], et [[operativsystem]] som brukes på mobiltelefoner og mange andre typer enheter, i tillegg til utviklingen av [[Chrome OS]], et operativsystem som består hovedsakelig av en nettleser, og er designet for en type datamaskiner kalt [[Chromebook]]s.<ref>{{Kilde www|url=http://www.google.com/chromebook |tittel=Chromebook |verk=Google |besøksdato=17. august 2011}}</ref> Google har siden også begynt å arbeide innen kommnunikasjons-teknologi, og har arbeidet sammen med elektronikkselskaper for å produsere [[Google Nexus|Nexus]]-mobiltelefonene sine.<ref>{{Kilde www|etternavn=Ricker|fornavn=Thomas|tittel=Google: Nexus program explained, unfazed by Motorola acquisition|url=http://www.theverge.com/2011/08/15/motorola-google-nexus-program-explained|verk=Vox Media|besøksdato=31. juli 2014}}</ref><ref>{{Kilde www|etternavn=Kleinman|fornavn=Jacob|tittel=Google Exec: New Nexus Coming|url=http://www.technobuffalo.com/2014/06/27/google-exec-new-nexus-coming/|verk=TechnoBuffalo|besøksdato=31. juli 2014|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140708010647/http://www.technobuffalo.com/2014/06/27/google-exec-new-nexus-coming/|arkivdato=2014-07-08|url-status=død}}</ref><ref name="Hardware company" /> Siden 2012 har de også arbeidet i [[Kansas City]] med [[Google Fiber]], en [[bredbånd]]stjeneste som bringer fibernett til folks hjem.<ref name="Google Fiber Cable TV Business" />

Det er antatt at Google hadde over én million servere i diverse datasentre verden over per 2007.<ref name="datacenterknowledge.com">{{Kilde www|url=http://www.datacenterknowledge.com/archives/2011/08/01/report-google-uses-about-900000-servers/|tittel=Report: Google Uses About 900,000 Servers  {{!}} Data Center Knowledge|besøksdato=2016-09-08|dato=2011-08-01|språk=en-US}}</ref> Google prosesserte også over én milliard søk<ref name="datacenterknowledge.com"/> og rundt 24 [[petabyte]] brukerinformasjon hver dag per 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://googleblog.blogspot.no/2008/11/sorting-1pb-with-mapreduce.html|tittel=Sorting 1PB with MapReduce|besøksdato=2016-09-08|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://doi.acm.org/10.1145/1327452.1327492|tittel=MapReduce: Simplified Data Processing on Large Clusters| besøksdato=2016-09-08| dato=2008-01-01| fornavn=Jeffrey|etternavn=Dean|fornavn2=Sanjay|etternavn2=Ghemawat|side=107–113|verk=Commun. ACM|doi=10.1145/1327452.1327492}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.niallkennedy.com/blog/2008/01/google-mapreduce-stats.html|tittel=Google processes over 20 petabytes of data per day| besøksdato=2016-09-08| dato=2008-01-08| fornavn=Niall|etternavn=Kennedy|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://social.techcrunch.com/2008/01/09/google-processing-20000-terabytes-a-day-and-growing/|tittel=Google Processing 20,000 Terabytes A Day, And Growing|besøksdato=2016-09-08|fornavn=Erick|etternavn=Schonfeld|verk=TechCrunch|url-status=yes}}</ref> Per september 2016 er Googles hjemmeside verdens mest besøkte.<ref>{{Kilde www|url=http://www.alexa.com/siteinfo/google.com|tittel=Google.com Traffic, Demographics and Competitors - Alexa|besøksdato=2016-09-08|verk=www.alexa.com|arkiv-dato=2015-12-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151226074120/http://www.alexa.com/siteinfo/google.com|url-status=død}}</ref> Flere andre nettsider eid av Google, blant annet [[YouTube]], er også å finne i listen over de 500 mest besøkte nettsidene på [[Alexa Internet|Alexas]] nettsider.<ref>{{Kilde www| url=http://www.alexa.com/topsites| tittel=Alexa Top 500 Global Sites| besøksdato=2016-09-08| verk=www.alexa.com| arkiv-dato=2015-03-02| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150302173920/http://www.alexa.com/topsites| url-status=død}}</ref>

== Formål og eksistensberettigelse ==
Googles eksistenserklæring helt fra det ble grunnlagt har vært «å organisere verdens informasjon og gjøre den universelt tilgjengelig og nyttig», mens selskapets uoffisielle motto var «Don't be evil» (norsk: ikke vær ond).<ref>{{Kilde www|url=https://www.google.com/about/company/|tittel=Selskapet – Google|besøksdato=2016-09-10|verk=Google}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://abc.xyz/investor/other/google-code-of-conduct.html|tittel=Alphabet Investor Relations|besøksdato=2016-09-10|verk=Alphabet Investor Relations}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://blogoscoped.com/archive/2007-07-16-n55.html|tittel=Paul Buchheit on Gmail, AdSense and More|besøksdato=2016-09-10|verk=blogoscoped.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.engadget.com/2015/10/02/alphabet-do-the-right-thing/|tittel=Alphabet replaces Google's 'Don't be evil' with 'Do the right thing'|besøksdato=2016-09-10|verk=[[Engadget]]}}</ref> Googles forpliktelse til en slik ideologi har siden blitt satt i tvil, siden noen av selskapets handlinger ser ut til å motsi selskapets grunnprinsipper.<ref>{{Kilde avis|tittel=Who's more evil – Facebook or Google?|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2013/oct/25/evil-facebook-google-beheading-email-abuse|besøksdato=2016-09-10|dato=2013-10-25|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The Blog That Disappeared|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2016/07/30/opinion/sunday/the-blog-that-disappeared.html|besøksdato=2016-09-10|etternavn=Gay|fornavn=Roxane|dato=2016-07-29|issn=0362-4331}}</ref>

«Don't be evil» (''vær ikke ond'') var [[Google|Googles]] uformelle verdimålsetting,<ref>{{kilde www|url=http://investor.google.com/conduct.html|tittel=Google Code of Conduct|språk=engelsk}}</ref> først foreslått av de to Google-ansatte [[Paul Buchheit]]<ref>{{kilde www|url=http://blogoscoped.com/archive/2007-07-16-n55.html|tittel=Paul Buchheit on Gmail, AdSense and More|språk=engelsk}}</ref> og [[Amit Patel]]<ref>{{kilde www|url=http://www.smh.com.au/news/biztech/dont-be-evil/2008/04/15/1208025168177.html?page=3|tittel=Don't Be Evil or don't lose value?|språk=engelsk|verk=The Sydney Morning Herald}}</ref> på et møte. Buchheit, grunnleggeren av [[Gmail]], sa at han «ønsket noe som, når det var bestemt, ville være vanskelig å fjerne», og la til at slagordet «også [var] et stikk mot andre firmaer, spesielt våre konkurrenter, som på den tiden, etter vår mening, på en måte utnyttet brukerne til en viss grad.»

== Historie ==
Google ble startet opp i januar 1996 av [[Larry Page]] og [[Sergey Brin]], som et forskningsprosjekt mens de var studenter ved [[Stanford University]].<ref name=":0"/>

Mens mer konvensjonelle søkemotorer på den tiden rangerte resultatene sine etter hvor mange ganger et søkeord dukket opp på en nettside, arbeidet Page og Brin med det de mente var et bedre system, som analyserte forholdene mellom nettsidene.<ref>{{Cite web |url=http://ilpubs.stanford.edu:8090/422/ |title=The PageRank Citation Ranking: Bringing Order to the Web |last1=Page |first1=Lawrence |last2=Brin |first2=Sergey |last3=Motwani |first3=Rajeev |last4=Winograd |first4=Terry |date=11. november 1999 |publisher=Stanford University |accessdate=15. februar 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20091118014915/http://ilpubs.stanford.edu:8090/422/ |url-status=dead }}</ref> De kalte dette nye systemet for PageRank. Det rangerte en sides relevans i forhold til andre sider, og hvor relevante de andre sidene var, og om de lenket tilbake til den originale siden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.google.com/about/company/products/|tittel=Produktene og tjenestene vi tilbyr – Selskapet – Google|besøksdato=2016-09-11|verk=www.google.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www-diglib.stanford.edu/cgi-bin/WP/get/SIDL-WP-1997-0072?1 |tittel=Working Paper SIDL-WP-1997-0072 |besøksdato=2016-09-11 |dato=2002-05-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20020506051802/http://www-diglib.stanford.edu/cgi-bin/WP/get/SIDL-WP-1997-0072?1 |arkivdato=2002-05-06 }}</ref>

Page og Brin navnga opprinnelig sin nye søkemotor «BackRub», siden systemet sjekket tilbakegående lenker for å vurdere hvor viktig en side var.<ref>{{Kilde www|url=https://www.wired.com/2005/08/battelle/?tw=wn_tophead_4|tittel=The Birth of Google|besøksdato=2016-09-12|fornavn=John|etternavn=Battelle|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://mentalfloss.com/article/20890/9-people-places-things-changed-their-names|tittel=9 People, Places & Things That Changed Their Names|besøksdato=2016-09-12}}</ref><ref>{{Cite web |url=http://huron.stanford.edu |title=Backrub search engine at Stanford University |archiveurl=https://web.archive.org/web/19961224105215/http://huron.stanford.edu/ |archivedate=24. desember 1996 |accessdate=12. mars 2011 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-12 |arkivurl=https://web.archive.org/web/19961224105215/http://huron.stanford.edu/ |arkivdato=1996-12-24 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://huron.stanford.edu/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-09-12 |arkiv-dato=1996-12-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/19961224105215/http://huron.stanford.edu/ |url-status=yes }}</ref> Etter hvert endret de navnet til Google, som kom av en feilstaving av ordet «[[googol]]»,<ref>{{Kilde www |url=http://graphics.stanford.edu/~dk/google_name_origin.html |tittel=WebCite query result |besøksdato=2016-09-12 |verk=www.webcitation.org |url-status=død |arkivurl=https://www.webcitation.org/68ubHzYs7?url=http://graphics.stanford.edu/~dk/google_name_origin.html |arkivdato=2012-07-04 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.stanforddaily.com/2003/02/12/from-googol-to-google |tittel=From Googol to Google: {{!}} Stanford Daily |besøksdato=2016-09-12 |dato=2010-03-27 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100327141327/http://www.stanforddaily.com/2003/02/12/from-googol-to-google |arkivdato=2010-03-27 }}</ref> et tall som inneholder hundre nuller. Navnet viste til at søkemotoren skulle kunne skaffe enorme mengder informasjon.<ref>{{Kilde www|url=http://www.google.com/company.html |tittel=Google Inc. |besøksdato=2016-09-12 |dato=1999-02-21 |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/19990221202430/http://www.google.com/company.html |arkivdato=1999-02-21 }}</ref> I starten ble Google kjørt på Stanford Universitys nettsider, med domenene ''google.stanford.edu'' og ''z.stanford.edu''.<ref>{{Kilde www|url=http://google.stanford.edu/ |tittel=Google! Search Engine |besøksdato=2016-09-12 |dato=1998-11-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/19981111183552/http://google.stanford.edu/ |arkivdato=1998-11-11 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://z.stanford.edu/ |tittel=Google! Search Engine |besøksdato=2016-09-12 |dato=1998-12-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/19981201235013/http://z.stanford.edu/ |arkivdato=1998-12-01 }}</ref>

Domenet til Google ble registret 15. september 1997,<ref>{{Kilde www|url=http://whois.domaintools.com/google.com|tittel=Google.com WHOIS, DNS, & Domain Info - DomainTools|besøksdato=2016-09-16|verk=whois.domaintools.com}}</ref> og selskapet ble formelt grunnlagt 4. september 1998. Det hadde da kontor i garasjen til en venn av Page og Brin, [[Susan Wojcicki]] i [[Menlo Park, California|Menlo Park]] i California.<ref name=":0" /> [[Craig Silverstein]], en medstudent fra Stanford ble selskapets første ansatte som ikke hadde vært med på å grunnlegge selskapet.<ref>{{Cite web|url=http://www-cs-students.stanford.edu/~csilvers/ |title=Craig Silverstein's website |archiveurl=https://web.archive.org/web/19991002122809/http://www-cs-students.stanford.edu/~csilvers/ |archivedate=1999-10-02 |publisher=Stanford University |accessdate=12. oktober 2010 |url-status=dead }}</ref><ref>{{Cite news |last=Kopytoff |first=Verne |url=http://articles.sfgate.com/2008-09-07/news/17161124_1_larry-page-google-search-engine |title=Craig Silverstein grew a decade with Google |newspaper=San Francisco Chronicle |publisher=Hearst Communications, Inc. |date=7. september 2008 |accessdate=12. oktober 2010 |archivedate=2012-11-07 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121107075029/http://www.sfgate.com/news/article/Craig-Silverstein-grew-a-decade-with-Google-3270079.php |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite journal|last=Brin|first=Sergey|author-link=Sergey Brin|last2=Page|first2=Lawrence|author-link2=Larry Page|year=1998|title=The anatomy of a large-scale hypertextual Web search engine|url=http://infolab.stanford.edu/pub/papers/google.pdf|journal=Computer Networks and ISDN Systems|volume=30|issue=1–7|pages=107–117|citeseerx=10.1.1.115.5930|doi=10.1016/S0169-7552(98)00110-X|issn = 0169-7552 }}</ref><ref>{{cite journal |last=Barroso |first=L.A. |last2=Dean |first2=J. |last3=Holzle |first3=U. |date=29. april 2003 |title=Web search for a planet: the google cluster architecture |journal=IEEE Micro |volume=23 |issue=2 |pages=22–28 |doi=10.1109/mm.2003.1196112 |quote=We believe that the best price/performance tradeoff for our applications comes from fashioning a reliable computing infrastructure from clusters of unreliable commodity PCs.|url=https://semanticscholar.org/paper/8db8e53c92af2f97974707119525aa089f6ed53a }}</ref>

I mai 2011 oversteg antallet unike besøkende til Google én milliard, en økning på 8,4&nbsp;% fra mai 2010 antallet, som var 931 millioner.<ref>{{Kilde www|url=http://itsalltech.com/2011/06/22/googles-new-record-1-billion-visitors-in-may/ |tittel=Google’s new record, 1 billion visitors in May {{!}} It's All Tech |besøksdato=2016-09-28 |dato=2012-03-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120321165022/http://itsalltech.com/2011/06/22/googles-new-record-1-billion-visitors-in-may/ |arkivdato=2012-03-21 }}</ref> I januar 2013 kunngjorde Google at de hadde tjent 50 milliarder amerikanske dollar gjennom hele 2012.<ref name=":1"/> Til sammenligning hadde de tjent 38 milliarder i 2011.<ref name=":1" />

I 2015 overtok [[Sundar Pichai]] rollen som administrende direktør for Google. Pichai er en indisk-amerikansk forretningsmann. Pichai innehar en posisjon i både Google og moderselskapet Alphabet.

== Google Norge ==

I [[Norge]] driver Google sin virksomhet fra [[Oslo]].<ref>[https://www.google.no/about/careers/locations/#tab=europe Oversikt over Europa-kontor]</ref> Country director er [[Tine Austvoll Jensen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.digi.no/artikler/tine-austvoll-jensen-er-ansatt-som-ny-norgessjef-i-google-vi-er-inne-i-en-helt-spesiell-tid/499107|tittel=Tine Austvoll Jensen er ansatt som norgessjef i Google: – Vi er inne i en helt spesiell tid|besøksdato=2023-05-04|dato=2020-09-10|fornavn=Martin Braathen|etternavn=Røise|verk=Digi.no}}</ref>. Offisielt omsatte Google Norge 68,5 millioner i 2012 og betalte 2,4 millioner i skatt,<ref name=DN07072014 /> mens reelt anses beløpet å være betydelig større.<ref name=DN07072014 /> I 2014 anslås Googles inntekter på hovedområdet søkemotormarkedsføring å være rundt 2 milliarder og Googles konkurransefordel med tilnærmet ingen skatt anses som en alvorlig trussel mot norske mediebedrifter.<ref name=DN07072014 />

Googles virksomhet har en kunstig lav skatt, rundt 2&nbsp;%, noe som fremkommer ved flytting av inntekter mellom ulike land.<ref>[http://www.bloomberg.com/news/2010-10-21/google-2-4-rate-shows-how-60-billion-u-s-revenue-lost-to-tax-loopholes.html Google 2.4% Rate Shows How $60 Billion Lost to Tax Loopholes], «It’s remarkable that Google’s effective rate is that low», said Martin A. Sullivan, a tax economist who formerly worked for the U.S. Treasury Department. «We know this company operates throughout the world mostly in high-tax countries where the average corporate rate is well over 20 percent.»  artikkel fra finansnettstedet ''Bloomberg''</ref>

I 2019 ble Googles omsetning i Norge anslått til å være rundt 4,4 milliarder kroner, av mediedirektør Jarle Thalberg i i mediebyrågrupperingen Group M.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/norsk-oekonomi/i/K3Oo64/norge-kan-tape-paa-oekt-skatt-for-facebook-og-google|tittel=Norge kan tape på økt skatt for Facebook og Google|besøksdato=13. oktober 2021|forfattere=Roar Valderhaug|dato=13. august 2020|forlag=e24.no|sitat=Mediedirektør Jarle Thalberg i i mediebyrågrupperingen Group M anslår overfor Aftenposten/E24 at Facebooks reelle omsetning i Norge i fjor kan ha rundet 2,4 milliarder kroner, mens han anslår en omsetning på 4,4 milliarder kroner for Google.}}</ref>

== Kritikk og kontrovers ==
Google fikk i 2021 en bot på ca 220 millioner euro av det franske [[konkurransetilsynet]] for misbruk av sin markedsposisjon innen nettreklame. <ref>{{Kilde www|url=https://www.autoritedelaconcurrence.fr/en/article/autorite-de-la-concurrence-hands-out-eu220-millions-fine-google-favouring-its-own-services|tittel=The Autorité de la concurrence hands out a €220 millions fine to Google for favouring its own services in the online advertising sector|besøksdato=2021-06-07|dato=2021-06-07|språk=en|verk=Autorité de la concurrence}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Google Settles Antitrust Case Over Advertising Practices|url=https://www.wsj.com/articles/french-regulator-fines-google-268-million-in-antitrust-settlement-11623054737|avis=Wall Street Journal|dato=2021-06-07|besøksdato=2021-06-07|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Sam|etternavn=Schechner}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/2dQRzR|tittel=Google må betale 2,2 milliarder i forlik i Frankrike|besøksdato=2021-06-07|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

Etter [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] stengte Googles datterselskap YouTube endel YouTube-kanaler som støttet Russlands invasjon.  Dette førte til at en [[russisk]] domstol idømte Google en bot som pr oktober 2024 tilsvarer over 2 kvintillioner kroner, altså langt mer enn en milliard ganger mer enn den totale omsetningen av varer og tjenester i alle land på Jorden i løpet av ett år.  Google kommer trolig ikke til å betale boten.<ref>[https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/qPQgmm/google-doemt-til-aa-betale-2-200-000-000-000-000-000-000-000-000-000-000-kroner «Google dømt til å betale 2.200.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000 kroner»], ''Teknisk Ukeblad'' (30. oktober 2024)</ref>  På sin side har Russland blokkert alle YouTube-kanaler for visning i Russland.<ref>[https://www.rferl.org/a/youtube-video-blocked-russia/33070407.html «YouTube Not Accessible Across Russia»], ''Radio Free Europe / Radio Liberty'' (8. august 2024)</ref>

== PRISM ==
Google er en del av det amerikanske overvåkingssystemet kalt PRISM, ifølge dokumenter lekket av [[Edward Snowden]] i 2013.<ref>{{Kilde avis|tittel=Edward Snowden NSA files: secret surveillance and our revelations so far|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/2013/aug/21/edward-snowden-nsa-files-revelations|besøksdato=2016-10-17|etternavn=Ball|fornavn=James|dato=2013-08-21|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref>  Det eksisterer en usikkerhet om Google, [[Microsoft]], [[Facebook]], [[Skype]], [[Yahoo!|Yahoo]], Youtube og [[Apple]] som er del av dette overvåkningssystemet, overholder personvernet til brukerne da de juridiske rammene er fundamentert i amerikanske overvåkningslover, som FISA Amendments Act of 2008.<ref>{{Kilde www|url=https://www.congress.gov/bill/110th-congress/house-bill/6304|tittel=H.R.6304 - 110th Congress (2007-2008): FISA Amendments Act of 2008|besøksdato=2021-06-07|dato=2008-07-10|fornavn=Silvestre|etternavn=Reyes|verk=www.congress.gov}}</ref> Edward Snowden påpekte at PRISM brukes til overvåking av bedrifter.<ref>{{Kilde avis|tittel=Snowden says NSA engages in industrial espionage: TV|avis=Reuters|url=http://www.reuters.com/article/us-security-snowden-germany-idUSBREA0P0DE20140126|besøksdato=2016-10-18|dato=2017-01-26}}</ref>

Som et resultat av dette er det blitt mer vanlig å bruke andre søkemotorer som [[DuckDuckGo]].<ref>{{Kilde avis|tittel=DuckDuckGo traffic soars in wake of Snowden revelations|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/technology/2015/jun/17/duckduckgo-traffic-snowden-revelations|besøksdato=2016-10-18|etternavn=Johnston|fornavn=Chris|dato=2015-06-17|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> Overvåkingen er så omfattende at den kan overvåke og lagre direkte-kommunikasjon.<ref>{{Kilde avis|tittel=NSA Prism program taps in to user data of Apple, Google and others|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/2013/jun/06/us-tech-giants-nsa-data|besøksdato=2016-10-18|etternavn=Greenwald|fornavn=Glenn|etternavn2=MacAskill|fornavn2=Ewen|dato=2013-06-07|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.google.com/intl/en/corporate/history.html|tittel=Our history in depth – Company – Google|besøksdato=2016-09-11|verk=www.google.com}}</ref>

<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://mashable.com/2013/01/22/google-q4-earnings/|tittel=Google Has Its First $50 Billion Year|besøksdato=2016-09-28|fornavn=Seth|etternavn=Fiegerman|verk=Mashable}}</ref>

<ref name=DN07072014>[http://www.dn.no/etterBors/2014/07/06/1957/Skatt/angriper-googles-skattefordel «Angriper Googles skattefordel»], artikkel i ''Dagens Næringsliv'' 7. juli 2014</ref>

<ref name="Google Fiber Cable TV Business">{{Cite web|last=Hesseldahl|first=Arik|title=Google Gets Into the Cable TV Business, for Real|url=http://allthingsd.com/20120726/google-gets-into-the-cable-tv-business-for-real/|publisher=AllThingsD.com|accessdate=15. september 2012|date=26. juli 2012}}</ref>

<ref name="Hardware company">{{Cite news|title=It's Official: Google Is Now a Hardware Company|url=http://www.businessweek.com/articles/2012-05-22/its-official-google-is-now-a-hardware-company|accessdate=4. september 2012|newspaper=Bloomberg Businessweek|date=22. mai 2012|author=Brad Stone|author2=Peter Burrows}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{google}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Google| ]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1998]]