Redigerer
Gnuer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{denne|dyret|programvareprosjektet|GNU}} {{Taksoboks | navn=Gnuer | bilde=Gnu.jpg | bildetekst=[[Stripegnu]] (''C. taurinus'') | norsknavn=gnuer, <br />wildebeest | vitenskapsnavn=''Connochaetes'' | autor = [[Hinrich Lichtenstein|Lichtenstein]] | autorår = 1812 | regnum = [[Dyreriket]] | phylum = [[Ryggstrengdyr]] | classis = [[Pattedyr]] | ordo = [[Klovdyr]] | familia = [[Kvegfamilien]] | tribus = [[Kuantiloper]] }} {{Taksoboks-gruppe | deler = art | artstall=2 (5) | habitat=[[terrestrisk]], [[savanne]] | utbredelse=[[Afrika]] sør for [[ekvator]] | kart = Connochaetes map.png }} * se [[#Inndeling|inndeling]]! {{Taksoboks-slutt}} '''Gnuer''' (''Connochaetes'') er en slekt i gruppen [[kuantiloper]] (Alcelaphini) og inngår der i underfamilien [[Antilopinae]], som er én av to underfamilier i [[kvegfamilien]] (Bovidae). Gnuene er kjent for sine enorme [[migrasjon]]er mellom [[beite|sesongbeitene]], der hundretusener av dyr drar på vandring, men ikke alle vandrer. Hannen kalles ''okse'', hunnen ''ku'' og avkommet ''kalv''. Gnuene har tradisjonelt blitt inndelt i to arter; [[hvithalegnu]] ({{nowrap|''C. gnou''}}) og [[stripegnu]] ({{nowrap|''C. taurinus''}}), som begge er [[endemisk]]e til [[Afrika]] sør for [[ekvator]]. Begge er ifølge [[IUCNs rødliste]] begge ''[[livskraftig]]e''. == Taksonomi == [[Fil:Mara June 2019 -21 (48298561161).jpg|miniatyr|venstre|[[Stripegnu]] (''C. taurinus'') har et karakteristisk nedovergående stripemønster langs sidene av halsen og framparten, langhåret [[man (hår)|man]], ragget [[skjegg]] og [[hals|framhals]], lang [[hest]]elignende [[hale]] og halvmåneformede [[horn]].]] [[Fil:Black wildebeest, or white-tailed gnu, Connochaetes gnou at Krugersdorp Game Reserve, Gauteng, South Africa (31233781942).jpg|miniatyr|venstre|[[Hvilhalegnu]] (''C. gnou'') har et ragget ansikt og karakteristiske framovervoksende U-formede [[horn]] som krummer bakover mot spissene, stående [[man (hår)|man]] og en lang gulhvit [[hest]]elignende [[hale]].]] [[Fil:Etosha-Gnous et zèbres (3).jpg|miniatyr|venstre|Gnuer og [[burchellsebra]]er rundt et inntørkende [[vannhull]] i [[Etosha nasjonalpark]].]] Det er beskrevet minst 15 typer med gnuer, hvorav to har hatt status som selvstendige arter og tre eller fire som underarter. Nyere forskning har imidlertid antydet at stripegnu ({{nowrap|''C. taurinus''}}) bør splittes i fire arter, slik at det egentlig nå blir fem arter totalt i denne slekten (se [[#Inndeling|inndeling]]).<ref name="Castelló (2016)"/> Alle fem artene er [[monotypisk]]e, i det andre beskrivelser (som det er flere av ) blir inkludert som synonymer.<ref name="Castelló (2016)"/> De nye artene vises i parentes i [[#Inndeling|inndelingen]] her, og alle har status som livskraftige. == Biologi == Gnuer har en kroppslengde på cirka 170–240 cm og en skulderhøyde på cirka {{nowrap|125–156 cm}}, mens vekten ligger omkring {{nowrap|140–295 kg}}. Halen måler {{nowrap|60–100 cm}}. Begge kjønn bærer [[horn]], som måler cirka {{nowrap|30–83 cm}}. Hannene blir fysisk større enn hunnene og har lengre og tykkere horn. Målene varierer dessuten mellom artene.<ref name="Castelló (2016)"/> Gnuene opptrer i den sørlige delen av Afrika og foretrekker åpent [[gress]]kledd [[slette]]land, spredt bevokst av [[trær]] og med rikelig tilgang på vann i umiddelbar nærhet. [[Habitat]]valget kan imidlertid variere noe mellom artene. Gnuene er [[fluktdyr]] som lever i store [[flokk]]er, som kan telle opp mot {{formatnum:10000}} individer og ofte omfatter andre arter av fluktdyr, som [[sebra]]er.<ref name="Thaker"/> Under migrasjonene mellom sesongbeitene samler flokkene seg til horder av dyr, som også inkludere andre migrerende arter.<ref name="Castelló (2016)"/> Gnuer er gressende [[planteetere]], som ernærer seg av ulike sorter [[gress]] og [[urt]]er på savannen, der dyra helst bør ha tilgang på [[vann]] daglig. For å få nok gress er flokken konstant på vandring. Ved å danne store grupper reduseres enkeltindividets risiko for å bli tatt av [[rovdyr]].<ref name="Thaker"/> Rovdyr er dessuten enklere å oppdage i åpne landskap.<ref name="Thaker"/> Gnuene jaktes på av ulike rovdyr, først og fremst [[løve]]r, men også [[leopard]]er, [[flekkhyene]]r, [[afrikansk villhund|afrikanske villhunder]] og tidvis [[krokodiller]] (når elver krysses) utgjør en betydelig trussel. Imidlertid har gnuen utmerket lukt og hørsel, og er derfor i stand til å oppdage rovdyrene raskt. Gnuene er kjent for sine årlige vandringer til nye beitemarker, men ikke alle vandrer. [[Den store vandringen]] finner sted hvert år når store flokker med til sammen nesten 2 millioner dyr, flest gnu men også sebra og [[gaseller]], vandrer fra [[Serengeti nasjonalpark|Seregeti]] nasjonalpark i [[Tanzania]] til [[Masai Mara naturreservat|Masai Mara]] nasjonalpark i [[Kenya]] og tilbake igjen. Serengeti og Masai Mara er en del av samme [[økosystem]], dyrene kjenner ingen landegrenser og vandrer til de stedene de vet de finner mat og vann. Kua går [[Drektighet|drektig]] i åtte til ni måneder og føder en kalv pr. kull. Kalven kan stå etter bare 15 minutter og behersker hopping og løping fult ut etter en time. Den blir [[Kjønnsmodenhet|kjønnsmoden]] etter to til tre år og kan ha en levetid på tjue år, men de fleste blir tatt av [[Rovpattedyr|rovdyr]] før det, mange allerede første året. == Inndeling == Inndelingen følger ''Bovids of the World''.<ref name="Castelló (2016)"/> Eventuelle arter i parentes mangler generell støtte, men er foreslått som selvstendige arter (eller underarter av arten uten parentes ovenfor). Beskrivelser i parentes er kun forklarende. {{Tre}} * [[kvegfamilien|Bovidae]], kvegfamilien ** [[Bovinae]] ** [[Antilopinae]] *** [[Kuantiloper|Alcelaphini]], kuantiloper **** ''[[Gnuer|Connochaetes]]'', gnuer ***** ''[[Hvithalegnu|C. gnou]]'', hvithalegnu ([[monotypisk]]) ***** ''[[Stripegnu|C. taurinus]]'', stripegnu (monotypisk), inkluderer nå typene ''reichei'', ''mattosi'', og ''borlei'' ***** (''[[Connochaetes johnstoni|C. johnstoni]]'', nyassastripegnu (monotypisk), tidligere regnet til ''C. taurinus'', inkluderer nå typene ''cooksoni'' og ''rufijianus'') ***** (''[[Connochaetes mearnsi|C. mearnsi]]'', serengetistripegnu (monotypisk), tidligere regnet til ''C. taurinus'', inkluderer nå typene ''henrici'', ''lorenzi'' og ''schulzi'') ***** (''[[Connochaetes albojubatus|C. albojubatus]]'', øststripegnu (monotypisk), tidligere regnet til ''C. taurinus'', inkluderer nå typene ''hecki'' og ''babaulti'') **** ''[[Beatragus]]'' **** ''[[Damaliscus]]'', lyreantiloper **** ''[[Alcelaphus]]'', sanne kuantiloper == Se også == * [[Den store vandringen]] == Referanser == <references> <ref name="Castelló (2016)">Castelló, José R. ''[http://press.princeton.edu/chapters/i10713.pdf Bovids of the World: Antelopes, Gazelles, Cattle, Goats, Sheep, and Relatives]''. Princeton University Press, 12. apr. 2016 - s. 496–505. ISBN 9781400880652</ref> <ref name="Thaker">{{Cite journal|last=Thaker|first=Maria|author2=Abi T. Vanak |author3=Cailey R. Owen |author4=Monika B. Ogden |author5=Rob Slotow |title=Group Dynamics of Zebra and Wildebeest in a Woodland Savanna: Effects of Predation Risk and Habitat Density|journal=PLoS ONE|year=2010|volume=5|issue=9|doi=10.1371/journal.pone.0012758|editor1-last=Getz|editor1-first=Wayne M.|pages=e12758|pmid=20862216|pmc=2942830}}</ref> </references> == Eksterne lenker == * {{Artslenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kvegdyr]] [[Kategori:Nålevende med første opptreden i pleistocen]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Artslenker
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Denne
(
rediger
)
Mal:EndemiskTil
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Omhandler
(
rediger
)
Mal:Taksoboks
(
rediger
)
Mal:Taksoboks-gruppe
(
rediger
)
Mal:Taksoboks-slutt
(
rediger
)
Mal:Taksoboks/kjernekode
(
rediger
)
Mal:Taksoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Tre
(
rediger
)
Mal:Treliste
(
rediger
)
Mal:Treliste/stil.css
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:EndemiskTil
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Arter
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Taksoboks
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon