Redigerer Gnå

[[Fil:Frigg And Her Maidens.jpg|thumb|Frigg sender Gnå, ridende på sin eksepsjonelle hest Hovvarpne i en tysk, romantisk illustrasjon (1902).]]
'''Gnå''' ([[norrønt]] ''Gná'') er i [[norrøn mytologi]] ei [[åsynje]] som er budbringer for [[Frigg (gudinne)|Frigg]]. Hun rir hesten Hovvarpne som kan løpe gjennom luft og vann. Både Gnå som Hovvarpne er bevitnet i ''[[Den yngre Edda]]'', skrevet på [[1200-tallet]] av [[Snorre Sturlason]]. Forskerteorier har spekulert på om Gnå er en form for «gudinne for fylde/fullhet», og som mulig beslektet med [[Feme]]/[[Fama (gudinne)|Fama]] i henholdsvis [[gresk mytologi|gresk]] og [[romersk mytologi]]. Hovvarpne og [[Odin]]s hest [[Sleipner]] med sine åtte bein har blitt sitert som eksempler på oversanselige hester i norrøn mytologi.

== I kildene ==
I ''[[Gylvaginning]]'' i ''Den yngre Edda'' gir Den Høye en kort beskrivelse av 16 åsynjer. Den Høye lister Gnå som den fjortende, og sier at Frigg sender henne av sted til ulike verdener i ulike ærend. Det legges til at ''«Ho eig ein hest som springer gjennom sky og sjø, og heiter Hovvarpne (han som slengjer hovane).»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', side 306</ref> Den Høye fortsetter med å si at en gang hun var ute og red var det noen [[vaner]] som så henne ri gjennom luften. Da sa den ene:

:''Kva er det som flyg der?''
:''Kva er det som fer der,''
:''eller lauper gjennom lufti?''

Og Gnå hørte det og svarte:

:''Ikkje flyg eg,''
:''men endå fer eg''
:''og gjennom lufti lauper''
:''på Hovvarpne,''
:''som Hamskjerpe''
:''med Gardrova eingong avla.''<ref>Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), side 306-307</ref>

[[Fil:Frigg by Doepler.jpg|thumb|Gnå ved siden av sin hest Hovvarpne mens hun står for Friggs trone, tysk, romantisk illustrasjon av Carl Emil Doepler (1882).]] 
''Hamskjerpe'' og ''Gardrova'' viser til et par hester som avlet Hovvarpne. Det finnes ingen andre vitnemål om disse hestene. Snorre oppgir heller ikke noe kilde til disse versene. Den Høye avslutter med å si at av navnet Gnå kommer av det blir sagt at det er «gnævar», det som farer høyt.

I en liste på navnene til 27 åsynjer i ''Skaldskaparmål'' som også er i ''Den yngre Edda'' nevnes dessuten Gnå. Denne teksten blir ikke alltid tatt med i alle moderne utgaver av teksten.<ref>Faulkes, Anthony (Trans.) (1995). Edda. Everyman. ISBN 0-4608-7616-3. Side 157</ref>

Det må ha vært myter knyttet til Gnå for skaldene kjente til henne. [[Tjodolv den kvinværske]] kaller i kvadet ''[[Ynglingatal]]'' dødsgudinnen [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]] for «Glitnes Gnå». Verset sitert overfor ''kan'' derfor være svært gammel, mener [[Anne Holtsmark]].<ref>Holtsmark, Anne: ''Norrøn mytologi''. Side 101.</ref>

== Teorier ==
[[Rudolf Simek]] mener at den [[etymologi]]en som Snorre presenterer i ''Gylvaginning'' for navnet Gnå ikke kan være korrekt, dog er det uklart hva navnet ellers kan bety, skjønt Gnå har blitt teoretisert etymologisk som en «gudinne for fylde/fullhet».<ref>Simek (2007:113).</ref> [[John Lindow]] mener at ordvekslingen mellom Gnå og vanene «merkelig», og synes det er uklart hvorfor det var spesielt vaner som vitnet Gnå fly gjennom luften.<ref>Lindow (2001:147).</ref>

Den danske forskeren Ulla Loumand siterer Hovvarpne og Sleipner med de åtte bein som «utmerkede eksempler» på hester i norrøn mytologi som er i stand til «å formidle mellom jord og himmel, mellom Åsgard, Midgard og Utgard, og mellom verdener til dødelige menn og underverden.»<ref>Loumand (2006:133).</ref> [[Jacob Grimm]] foreslo på 1800-tallet at i motsetningen til Fama er ikke Gnå beskrevet med vinger, men heller er det Hovvarpne, som den bevingede hest [[Pegasus]], som kan ha vært slektskapet til klassisk mytologi.<ref>Grimm (1883:896—897).</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'' i [[Ivar Mortensson-Egnund]]s oversettelse, Det Norske Samlaget 2002. ISBN 82-521-5961-3
* Grimm, Jacob (overs. av James Steven Stallybrass, 1883). ''Teutonic Mythology''. Bind II. London: George Bell and Sons.
* Holtsmark, Anne (1990): ''Norrøn mytologi. Tru og myter i vikingtida''. 2. oppl. Oslo: det Norske Samlaget. ISBN 82-521-3344-4
* Lind, Idar: ''Norrøn mytologi frå A til Å''. Oslo: Samlaget 2007, 2. utg. ISBN 978-82-521-7141-9
* Lindow, John (2001): ''[http://books.google.com/books?id=KlT7tv3eMSwC&printsec=frontcover&source=gbs_navlinks_s#v=onepage&q=&f=false Norse Mythology: A Guide to the Gods, Heroes, Rituals, and Beliefs]''. Oxford University Press. ISBN 0-19-515382-0
* Loumand, Ulla (2006): «The Horse and its Role in Icelandic Burial Practices, Mythology, and Society». i Andren, A.; Jennbert, K.; Raudvere, C. ''[http://books.google.com/books?id=gjq6rvoIRpAC&printsec=frontcover&source=gbs_navlinks_s#v=onepage&q=&f=false Old Norse Religion in Long Term Perspectives: Origins, Changes and Interactions, an International Conference in Lund, Sweden, June 3-7, 2004]''. Nordic Academic Press. ISBN 91-89116-81-X
* Simek, Rudolf (overs. av Angela Hall, 2007). ''Dictionary of Northern Mythology''. Boydell & Brewer. ISBN 0-85991-513-1

{{portal|Litteratur}}
{{Norrøn mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Åsynjer]]