Redigerer Glomma (skrivemåter)

'''[[Glomma]]'''<ref name="Sandnes177p">Sandnes, Jørn s. 177.  ''Glomma'' er navnet på den sørlige delen av elva, men uten å presisere hvor grensen går.</ref> og '''[[Glåma]]'''<ref name="Sandnes178p">Sandnes, Jørn s. 178. ''Glåma'' er navnet på den nordlige delen av elva, men uten å presisere hvor grensen går.</ref> ([[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA-uttaler]]: /²gɽumɑ/, /²gɽɔmɑ/, /²gɽoːmɑ/ og /²gɽoːmən/)<ref name="Heradsregisteret, Oslo">[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=93;tabid=1383&lang=NOR Heradsregisteret, Oslo]</ref> er sidestilte offisielle skrivemåter. Glomma er den største [[elv]]a i [[Norge]] og renner fra [[Tydal]], gjennom [[Østerdalen]], [[Solør]] og [[Romerike]] og ut i havet i [[Fredrikstad]]. Til daglig kalles den ofte '''Elva''' {{IPA3|¹æɽʋɑ}} eller '''Storelva''' {{IPA3|²stuːræɽʋɑ}} av folk som bor langs Glomma.<ref name="Heradsregisteret, Oslo"/> «Storelva» brukes etter at Glomma møter [[Vorma]] i [[Nes (Akershus)|Nes]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra norrønt ''Gláma'' som betyr den bleikblå eller bleike.<ref name="Sandnes178">Sandnes, Jørn s. 178.</ref>  Glomma er Norges lengste elv, omtrent 600 km lang.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nve.no/no/vann-og-vassdrag/lengste-dypeste-storste-/de-lengste-elvene-i-norge/|tittel=De lengste elvene i Norge|besøksdato=2011-09-08|forfatter=Norges vassdrags- og energidirektorat|utgivelsesdato=1. april 2009|språk=norsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110923220303/http://nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/De-lengste-elvene-i-Norge/|arkivdato=2011-09-23}}</ref> I eldre tid var ''Gláma'' bare navnet på den øverste delen. Den nederste delen het ''Raumelf''.<ref name="Sandnes178">Sandnes, Jørn s. 178.</ref>

==Historie==

Gjennom [[Vormsund]] renner Vorma, som går sammen med, og blir en del av Glomma. Fra dette elvemøtet og nedover var i eldre tider navnet på elva Raumelv (fra ''Raumariki'', [[Romerike|Romerikingenes]] elv). Raumelv er brukt så sent som i 1840 med gammel skrivemåte ''Raum-Elfi''.<ref name="Olsen">Olsen, Åge Olav s. 7</ref><ref name="Sandnes357">Sandnes, Jørn s. 357-358.</ref>
Følgende skrivemåter har blitt brukt på kart:
{| class="wikitable sortable"
|+
! Utgivelsesår!! Kartograf/karttype !! Skrivemåte<ref name="Svanevik143">Svanevik, Anne, s. 143</ref>
|-
| 1626 || Bureus || Glȧma<ref>En prikk over den første vokalen markerer lang ''a''.</ref>
|-
|1662||I. Blaeu||Glama
|-
|1696||C. Danckers||Glammen
|-
|1720||Militært vegkart||Glommen
|-
|1729||Homann||Glomme Elbe
|-
|1755||I. B. Homann||Glammen
|-
|1760||Lotter||Glammen
|-
|1761||Wangensteen||Glommen
|-
|1773–1813||Milekartene||Glommen Elv
|-
|1785||Pontoppidan||Glommen
|-
|1826||Amtskart||Glommen
|-
|1874–1942||Rektangelkart 1:100 000||Glommen
|-
|1934||Rektangelkart 1:100 000||Glomma
|}

===Statens kartverk===

Navnekonsulentene i [[Norges geografiske oppmåling]] (nå [[Statens kartverk]]) bestemte at ''Glåma'' var rett skrivemåte. For kartbladet [[Brandval]]<ref>To mil nord for Kongsvinger</ref> noterte to forskjellige [[Topografi|topografer]] ''Glomma'' etter arbeidsinstruksen om å skrive navnene mest mulig etter dialektuttalen. Én navnekonsulent fikk alt til gjennomsyn i 1960 og endret skrivemåten til ''Glåma''. Det var nok den eneste mulighet denne konsulenten kunne tenke seg. I disse delene av Hedmark uttales nemlig o sjelden som å foran dobbel konsonant. I en fagartikkel i 1975 er det kun ett alternativ: ''Glåma''. Navnekonsulentene hadde sagt sitt.<ref name="Svanevik144">Svanevik, Anne, s. 144</ref>
[[Topografi|Topografene]] skrev nå ''Glåma'' både i [[Akershus]] og [[Østfold]]. De skrev det de trodde navnekonsulentene ville ha. Lokal uttale var ''glåmma'' med tykk l og [[tonelag|tostavelsestone]].<ref name="Svanevik144">Svanevik, Anne, s. 144</ref>

Økonomisk kartverk som ble utgitt omkring 70-tallet hadde som praksis å bruke formen ''Glomma'' innafor [[Østfold]], [[Akershus]], og Sør-[[Hedmark]] fra [[Stor-Elvdal]] og sørover og formen ''Glåma'' i [[Sør-Trøndelag]] og Nord-Hedmark fra og med [[Rendalen]] og nordover. Dette skille praktiseres fortsatt i felles kartdatabase (FKB) som administreres av fylkeskartkontorene.

Den topografiske hovedkartserien (Norge 1:50 000) startet i 1955 og ble ferdig i 1988. Her var ''Glommen'' mest vanlig. ''Glomma'' ble brukt både nord og sør i [[Hedmark]]. ''Glåma'' ble kun brukt på et kart over [[Alvdal]].<ref name="Svanevik144">Svanevik, Anne, s. 144</ref> I hovedkartserien i dag brukes formen ''Glomma'' i Østfold og Akershus, mens ''Glåma'' blir brukt i Hedmark og Sør-Trøndelag.<ref>{{Kilde www|url=http://www.norgeskart.no/ |tittel=Norgeskart |besøksdato=2012-01-03 |forfatter=[[Statens kartverk]] }}</ref> Dette er praksisen som brukes av kartverkets hovedkontor på Hønefoss.

===Dialekter===

I løpet av 40-tallet ble det samla inn lokale uttaler av alle stedsnavn som den gangen sto på rektangelkarta. Dette ble registrert i [[Heradsregisteret]] som er arkivert i Oslo. Registeret har følgende oppslag på elva som den gangen ble skrevet ''Glommen'', ''Glomma'' eller ''Glåma'':<ref name="Heradsregisteret, Oslo"/> (L: [[Retrofleks flapp|tykk l]])

* Glommen i [[Skiptvet]]: ''gLomma'' eller ''gLåmma'' (vanligvis brukes ''æLLva'' eller ''storæLLva'')
* Glommen i [[Askim]]: ''gLomma'' (kalles også ''æLLva'')
* Glommen i [[Fet]]: ''gLåmma''
* Glommen i [[Sørum]]: ''gLåmma''
* Glommen i [[Nes (Akershus)|Nes]]: ''gLåmma''
* Glommen i [[Brandval]] i [[Kongsvinger]]: ''gLåmma''
* Glomma i [[Grue]]: ''gLåmma''
* Glommen i [[Elverum]]: ''gLåmma''
* Glommen i [[Stor-Elvdal]]: ''gLåma'' (på [[Hanestad]] i [[Rendalen]]: ''gLåmma'')
* Glommen i [[Alvdal]]: ''gLåma''
* Glåma i Alvdal: ''gLåma''
* Glommen i [[Tolga]]: ''gLåma''
* Glommen i Tolga: ''gLåma''/''gLåmen''
* Glommen i [[Os (Hedmark)|Os]]: ''gLåma''

Det virker som om «alle andre» enn Statens kartverk har tatt konsekvensen av at uttalen skifter fra ''glåma'' til ''glåmma'' på veien sørover [[Østerdalen]].<ref name="Svanevik145">Svanevik, Anne, s. 145</ref> I Østfold kan navnet uttales ''glomma'' med o. I Østerdalen har ''glåmen'' vært i bruk som uttale av dativformen av navnet.

Opprinnelsen til navnet, ''Gláma'', tilsier i utgangspunkt skriveformen ''Glåma''. I det nedre elveløpet har uttalen utviklet seg mot kort o framfor lang å. Dette tilsier der skrivemåten ''Glomma''. I mellomområdet dukker det opp en konflikt i uttalen ''glåmma''. Her har lang å utviklet seg til kort å. Språklig gir dette en sterkere tilknytning til formen ''Glåma''. Uttalemessig kan derimot formen ''Glomma'' stå nærmere da dette med moderne norsk uttale kan uttales med å. I lokale dialekter i Akershus og Hedmark uttales derimot o sjelden som å foran dobbel konsonant så skrivemåten ''Glomma'' kan tradisjonelt derfor tilsi uttalen 'glomma'' med o som i sol.

Ved fastsetting av skrivemåten skal det tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen av navnet. Med dette menes den uttalen som er muntlig overlevert fra tidligere generasjoner, som har vært vanlig på stedet, og som fremdeles er i levende bruk. Det er altså ikke nok å vise at uttalen har vært vanlig på stedet, den må også være i levende bruk blant dem som bor der. Levende bruk kan det ikke kalles dersom en uttaleform er så sjelden at en må lete etter noen som bruker den. Det må videre presiseres at det er uttalen i en naturlig talemålssituasjon som det er viktig å få registrert, ikke en skriftpåvirket «leseuttale».<ref>{{Kilde www|url=http://sprakrad.no/nb-NO/Tema/Stedsnavn/Skrivematen-av-stedsnavn/Regler-for-skrivematen/|tittel=Regler for skrivemåten|besøksdato=2011-09-08|forfatter=Språkrådet|utgivelsesdato=juli 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111009175022/http://sprakrad.no/nb-NO/Tema/Stedsnavn/Skrivematen-av-stedsnavn/Regler-for-skrivematen/|arkivdato=2011-10-09}}</ref>

===Navnesak===

Statens kartverk tilrådde at ''Glomma'' og ''Glåma'' skulle bli sidestilte offisielle skrivemåter. Dette ble sendt til tre fylkeskommuner og 27 kommuner. De fikk følgende svar:
{| class="wikitable sortable"
|+
! Myndighet!! Svar
|-
|[[Østfold]]||Sidestilt, subsidiært ''Glomma''.
|-
|[[Fredrikstad]]||Sidestilt, subsidiært ''Glomma''.
|-
|[[Sarpsborg]]|| ''Glomma''.
|-
|[[Skiptvet]]||Sidestilte former
|-
|[[Rakkestad]]||Sidestilt, vil selv bruke ''Glomma''.
|-
|[[Spydeberg]]||Sidestilt, vil selv bruke ''Glomma''.
|-
|[[Hobøl]]|| ''Glomma''.
|-
|[[Trøgstad]]||Sidestilt, tilrår ''Glomma''.
|-
|[[Enebakk]]||...vanlig skrivemåte er ''Glomma''.
|-
|[[Rælingen]]||Sidestilte former
|-
|[[Sørum]]||...''Glomma'' passer best.
|-
|[[Hedmark]]||Sidestilte former
|-
|[[Sør-Odal]]||...den sørlige varianten skrives ''Glomma''.
|-
|[[Alvdal]]||...foretrekker ''Glåma''.
|-
|[[Røros]]||Sidestilte former
|}

==Rett skrivemåte==

* Etter [[lov om stadnamn]] skal Statens kartverk bestemme skrivemåte av elvenavnet for offentlig bruk. 
* Lovens § 4<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19900518-011.html Lovdata § 4 nest siste ledd] besøkt 7. september 2011.</ref> sier at samme navn på et og samme sted som hovedregel bare skal ha ei skriftform i hvert språk.<ref name="Svanevik145">Svanevik, Anne, s. 145</ref> Et stedsnavn med ei utstrekning hvor navnet brukes i flere ulike dialekter kan ha flere ulike skrivemåter.
* Statens kartverk fattet 17. juni 1996 vedtak om at ''Glomma'' og ''Glåma'' er sidestilte former.<ref>[[Sentralt stedsnavnregister]] (besøkt 24. august 2011)</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.yr.no/stad/Noreg/Hedmark/Elverum/Gl%C3%A5ma/ |tittel=utdrag fra Sentralt stedsnavnregister vist hos yr.no |besøksdato=2011-09-08 |arkiv-dato=2014-10-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141027130839/http://www.yr.no/stad/Noreg/Hedmark/Elverum/Gl%C3%A5ma/ |url-status=yes }}</ref> Før vedtaket i april 1996 måtte Statens kartverk bestemme skrivemåten til «Det store Norgesatlas». Der ble det valgt ''Glomma'' i Østfold og Akershus og ''Glåma'' i Hedmark og Sør-Trøndelag.<ref name="Svanevik149">Svanevik, Anne, s. 149</ref> Det eksisterer ikke noe offentlig vedtak om et skille mellom formene.<ref>Dette er tatt fra Siffuor Kuzmuus som skrev på [[Diskusjon:Glomma]]: «Etter kontakt med Statens kartverk virker det ikke som at det noen gang har blitt gjort noe offentlig ''vedtak'' om et skille mellom formene. Det kartverket gjorde i 1996 var å vedta begge skrivemåtene som likestilte. ''Praksis'' hos Statens kartverk i Hønefoss er å bruke fylkesgrensa mellom Akershus og Hedmark som skille mellom «Glomma» og «Glåma».</ref>{{trenger bedre kilde}}
* De to vedtatte skrivemåtene er ikke knytta til noen bestemte målformer fordi begge skrivemåtene baserer seg på ulike geografiske dialekter og ikke ulike målformer.

==Konklusjon==

''Glomma'' og ''Glåma'' er sidestilte former. Offentlige etater og institusjoner bestemmer selv hvilke former de skal bruke, men kan etter stedsnavnloven ikke bruke andre skrivemåter. Kart, skilter, lærebøker og andre offentlige forekomster av navnet kan derfor ha forskjellige stavemåter uavhengig av Statens kartverks praktiske valg. Privat kan man fritt velge skrivemåte.

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= 
  | redaktør= Jørn Sandnes og Ola Stemshaug
  | utgivelsesår= 2005
  | artikkel=
  | tittel= Norsk stadnamnleksikon
  | bind=
  | utgave= 4.
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Det norske samlaget
  | side= 
  | isbn= 
  | id=
  | språk= norsk
  | kommentar=
  | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704022
  }}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Anne Svanevik
  | redaktør= Tom Scmidt
  | utgivelsesår= 1996
  | artikkel=
  | tittel= Norsk stadnamnarkiv, 75 år, 1921–1996, avdeling for namnegransking
  | bind=
  | utgave= 
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Universitetsbiblioteket
  | side= 143 - 150
  | isbn= 
  | id=
  | språk= norsk
  | kommentar=
  | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804071
  }}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Åge Olav Olsen
  | redaktør=
  | utgivelsesår= 1993
  | artikkel=
  | tittel= Vannveier på Romerike
  | bind=
  | utgave= 
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Nes Bygdeboknemnd
  | side= 7
  | isbn= 
  | id=
  | språk= norsk
  | kommentar=
  | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112104079
  }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Glommavassdraget]]
[[Kategori:Elver i Trøndelag]]
[[Kategori:Elver i Innlandet]]
[[Kategori:Elver i Akershus]]
[[Kategori:Elver i Østfold]]