Redigerer Glomma

{{Dablink|For ulike skrivemåter, se [[Glomma (skrivemåter)]]. For minesveiperen KNM «Glomma» se [[Sauda-klassen]].}}
{{Infoboks elv
| navn = Glomma<br />Glåma
| undertekst = 
| kart = Glomma-river.png
| karttekst = Glomma i blått. Glommas nedbørfelt i gult.
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylker]]
| inndeling = [[Trøndelag]], [[Innlandet]], [[Akershus]], [[Østfold]]
| lengde_hovedløp = Fra Rien: 593,9 km&nbsp;<ref name="Elvenett" /><br />Fra Aursunden: 558,7 | lhovedløp_ref = <ref name="Elvenett">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Elvenett |dato=8. mai 2015}}</ref>
| lengde_totalt = 619,9 | ltotalt_ref = <ref name="Nedbørfelt" />
| nedbørfelt = 41 970,11 | nedbørfelt_ref = <ref name="Nedbørfelt">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav |dato=8. mai 2015}}</ref>
| middelvannføring = 705 | middelvannføring_ref = <ref name="Nedbørfelt" />
| start = [[Rien]] nordøst i [[Røros]] kommune
| høyde_start = 748
| koord_start = {{Koord|62|43|20|N|11|52|46|Ø}}
| fjerneste_kilde = Ved [[Soenehkejaevrie]] i [[Tydal]] kommune
| vannstreng = Hydda/Hadtanjohke – Glåma
| høyde_fjerneste = 1214
| koord_fjerneste = {{Koord|62|50|16|N|12|03|31|Ø}}
| munning = [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]]
| koord_munning = {{Koord|59|10|35|N|10|57|20|Ø}}
| høyre sideelver = [[Tunna]], [[Folla (elv)|Folla]], [[Atna (elv)|Atna]], [[Imsa]], [[Åsta (elv)|Åsta]], [[Oppstadåa]], [[Vorma]], [[Nitelva]]
| venstre sideelver = [[Håelva (Røros)|Håelva]], [[Rena (elv)|Rena]], [[Flisa (elv)|Flisa]], [[Rakkestadelva]]
| vassdrag=[[Glommavassdraget]]
}}
'''Glomma''' eller '''Glåma''' ([[norrønt]]: ''Gláma'' «den bleikblå»,<ref>Norsk stadnamnleksikon, 4. utgave, Det norske samlaget, 1997, side 178.</ref>{{efn|[[Romani rakripa|romani]]: ''Baro-pani'' «storelva»{{trenger referanse}}}}) er Norges lengste [[elv]], 619,9 kilometer lang<ref name="Nedbørfelt" /> (623,18&nbsp;km regnet etter vestre løp i [[Sarpsborg]] og [[Fredrikstad]]). Det er Nordens nest lengste elv etter [[Trysilelva]], [[Klarälven]], [[Vänern]] og [[Göta älv]] regnet som ett vassdrag.<ref>{{Kilde bok| forfatter= Lauritzen, Per Roger | utgivelsesår= 2010 | tittel= Langs Glomma : natur, kultur, friluftsliv | forlag=Forlaget Tom & Tom | side=223 | isbn=9788292916094}}</ref><ref>[[Trysilelva]] og [[Femunden]] er del av nordens lengste vassdrag, 753 km fra [[Rogen]] i [[Härjedalen]], gjennom [[Femunden]] og videre som [[Trysilelva]], [[Klarälven]], [[Vänern]] og til havet som [[Göta älv]]. [http://www.ssb.no/aarbok/kart/i.html Kilde ssb.no]</ref> Elva er en [[meander]]elv ved de flateste partiene av løpet, f.eks. gjennom [[Solør]].

Glommas øverste kilder regnes vanligvis å være noen små vann sør for [[Mustjønna]], like vest for [[fylkesvei 705]], i Tydalsfjellene i Trøndelag,<ref name="Retten" /> men vassdraget er ca. 5&nbsp;km lengre regnet fra sideelva [[Hydda]]/Hadtanjohke sitt kildevann, [[Soenehkejaevrie]]. Fra Mustjønna renner elva via [[Storøvlingen]] og [[Riasten]] til [[Rien]]. Etter Rien kalles elva Glåma, og fortsetter mot sør til [[Aursunden]]. Herfra går den fra Glåmos nordøst i [[Røros]] kommune og munner ut i [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]]. Glomma er hovedelv i [[Glommavassdraget]], som har et totalt areal på {{Nowrap|41 970,11 km²}}<ref name="Nedbørfelt" /> (hvorav {{Nowrap|422 km²}} ligger i [[Sverige]]).

Begge navneformene er autoriserte og i offentlig bruk.<ref name="Stedsnavn">{{Kilde www |url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/426301 |tittel=Glåma, Glomma |utgiver=[[Kartverket]] |verk=Faktaark |besøksdato=4. november 2016}}</ref> I den nedre delen av elveløpet er formen Glomma mest utbredt, mens i det øvre løpet er Glåma vanligere.

I mai–juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet [[Flommen på Østlandet 1995 (Vesleofsen)|Vesleofsen]], ettersom stort sett bare flommerkene fra [[Storofsen]] i 1789 forble synlige over vannflaten.

== Historie ==
[[Fil:Flomstein ved Fossum bro.jpg|thumb|left|Flomstein ved Fossum bru]]
Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vestheim, Øivind | utgivelsesår = 1998 | tittel = Fløting gjennom århundrer: fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget | isbn = 8290660197 | utgivelsessted = Elverum | forlag = Norsk skogbruksmuseum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030903049 | side = 17}} </ref> Fløtingen var på topp i 1952, da 14 millioner stokker gikk igjennom [[Glennetangen lense]]. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en tømmertunnel for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til Visterflo.

Vassdraget står for 10 TWh i årlig kraftproduksjon, som er ca. 7 % av vannkraftproduksjonen i Norge (138 TWh i 2015)<ref>{{Kilde avis|tittel=Elektrisitet|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar|besøksdato=2017-08-14|etternavn=|fornavn=|dato=30. november 2016|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>.

Glomma har blitt smittet av [[krepsepest]], og bestanden av [[edelkreps]] har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. [[Gjedde]], harr, [[ørret]], [[sik]], [[abbor]], [[mort]], [[brasme]], [[laue]], [[gjørs]], [[regnbueørret]] og [[lake (fisk)|lake]] er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her.

Flomstein med merking av maksimal vannføring ved storflommene er reist på [[Norsk Skogmuseum]]. Den 31. mai 1995 gikk elva over sine bredder. Den 2. juni var elva 70&nbsp;cm over 1934-flommen og 61&nbsp;cm under [[Storofsen]]. Det står flomsteiner også ved [[Flisa]] og ved [[Fossum bru]] i [[Askim]].

''Se også'': [[Flommen på Østlandet 1995 (Vesleofsen)]]

== Ferdsel på Glomma ==
Mange kraftverk, stryk og fosser gjør at Glomma ikke er seilbar fra ende til ende. Det er særlig fire befolkningsrike, seilbare partier som utmerker seg:

=== Forbindelsen med Mjøsa ===
Glomma er seilbar på de 20 kilometrene fra Rånåsfoss i Sørum til Funnefoss i Nes. På denne strekningen ligger Årnes, der Vorma møter Glomma. 10&nbsp;km opp i Vorma ligger Svanfoss, hvor sluser gjør at det derfra er fritt leide i 120&nbsp;km helt opp til Lillehammer i nordenden av Mjøsa. Fergen Elvekongen kjører ukentlig cruise med Årnes som hjemmehavn, og har enkelte turer gjennom slusene til Eidsvoll, som er endepunkt for mer kjente Skibladner, med daglige avganger på sommeren. Mens Sørum og Nes har snaut 40 000 innbyggere, har kommunene rundt Mjøsa nesten 180 000. Befolkningsgrunnlaget for Skibladner er således langt bedre enn for Elvekongen.

=== Sørum til Askim og Lillestrøm via Øyeren ===
Glomma er seilbar på de 50&nbsp;km fra Sørumsand til Askim havn ved Solbergfoss via Øyeren, og oppover snaut 10&nbsp;km fra Glommas utløp i Øyeren via Nitelva til Lillestrøm sentrum og Skjetten i Lillestrøm kommune. Fergen Øyeren kjører cruise og er gjennom sommeren innom havnene Sørumsand, Fetsund, Lillestrøm sentrum og Gansvika, alle i Lillestrøm kommune. Befolkingen i kommunene på denne delen av Glomma er 130 000 fra Sørum i Lillestrøm til Askim kommune.

=== Eidsberg til Sarpsborg ===
Glomma er seilbar på de 30&nbsp;km fra [[Valdisholm borg|Valdisholm]] i Eidsberg til Sarpsborg stasjon, samt på det 15&nbsp;km lange sideløpet fra nordenden av Tunøya til Grålum. Kommunene langs denne delen av Glomma har rundt 80 000 innbyggere. Da Sarpsborg ble gjenopprettet som by i 1839 argumenterte fabrikkeier John Henry Pelly med at elvenære områder som Svinndal, Trøgstad, Eidsberg, Askim, Høland, Rødenes og deler av Romerike og Töcksmark ville sokne til byen bare forbindelsene ble bedre. I 1852 fikk sønnen til Pelly kjøpt inn en dampbåt som ble satt i trafikk mellom Sarpsborg og Eidsberg. Nye ferger tilkom, senere cruiserute fram til båten ''Krabben'' sank i år 2000.

=== Sarpsborg til Fredrikstad ===
Glomma er seilbar på de 20&nbsp;km fra Sarpsborg til Hvaler, samt i sideløp på 10&nbsp;km fra Gamlebyen i Fredrikstad til Strømtangen i Oslofjorden og Greåker til Solli. Her går det cruise fra Sarpsborg til Gamlebyen med den hevede og restaurerte båten som sank i Sarpsborg i 2000, og rutebåter fra Cicignon til Gamlebyen, Fredrikstad sentrum, Gressvik og Strömstad. Fredrikstad og Sarpsborg har 130 000 innbyggere, og det var fram til 2. verdenskrig stor rutetrafikk på denne delen av Glomma. Så sent som i 2008 gikk det daglig cruise fra Sarpsborg til Nordby i Sverige og ukentlig cruise til Skagen i Danmark, med fergen Mr Shoppy.

== Elveløp ==

=== Glåma i Trøndelag ===

Nordøst for [[Aursunden]] starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet [[Glåmos]] like etter utløpet fra Aursunden. Sideelva [[Orva]] som kommer fra [[Orvsjøen]] renner inn i Glåma ved [[Orvos]].

Hitterelva (som kommer fra [[Djupsjøen]]/Stikkelen) og [[Håelva (Røros)|Håelva]] (som kommer fra [[Feragen]]/Håsjøen) renner inn i Glåma like ved [[Røros]] før Glåma passerer fylkesgrensen inn i [[Os (Innlandet)|Os]]. Som en kuriositet kan det nevnes at Håelva får tilført vann fra [[Trysilvassdraget]] gjennom tømmerrennene i nordenden av [[Femunden]], og har dermed kunstig samme kilde som [[Trysilelva]]. I Trøndelag renner Glåma kun i Røros kommune.

Øvre del av Glåma i Trøndelag, ned til Aursunden, ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom [[Verneplan IV for vassdrag]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/trondelag/002-28-ovre-glomma/ |tittel=002/28 Øvre Glomma |utgiver=[[Norges vassdrags- og energidirektorat]] |verk=nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag |dato=15. juni 2021 |besøksdato=14. oktober 2021 |arkiv-dato=2022-07-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220707005058/https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/trondelag/002-28-ovre-glomma/ |url-status=yes }}</ref>

=== Glåma i Hedmark ===

Fra Os til Elverum kalles dalføret [[Østerdalen]] deretter [[Glåmdalen]]. Elva og dalføret har gitt navn til blant annet [[Glomdalsmuseet]] i Elverum; avisa [[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]] i [[Kongsvinger]] og samvirket [[Glommen Skog]].''

Den viktigste sideelva i Hedmark er [[Rena (elv)|Rena]], som kommer fra [[Rendalen]] og løper sammen med Glåma ved [[Rena]] i [[Åmot]] etter å ha fulgt et parallelt løp i omtrent 165 kilometer. 20 kilometer sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 meter bred og 10 meter høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 kilometer lang tunnel til [[Rendalen kraftverk]]. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma.

[[Fil:Glåma gjennom Alvdal.jpg|thumb|Glåma gjennom [[Alvdal]]. Sideelva Folla renner inn fra vest (fra høyre).]]
[[Fil:Glomma Elverum.jpg|thumb|Glåma ved [[Elverum]].]]

Glåma renner gjennom:
* [[Os (Innlandet)|Os]]
* [[Tolga]]
* [[Tynset]] – tilførsel fra sideelvene [[Tunna]] som kommer fra Kvikne og [[Stortela]] fra [[Telneset]]
* [[Alvdal]] – tilførsel fra sideelvene Auma fra Tylldalskjølen og [[Folla (elv)|Folla]]/[[Grimse]] som renner gjennom Folldal/Grimsdal
* [[Rendalen]]
* [[Stor-Elvdal]] – tilførsel fra sideelvene [[Atna]] fra Atnedalen og [[Imsa]] fra [[Imsdalen]]
* [[Åmot]] – tilførsel fra sideelvene [[Rena (elv)|Rena]] og [[Åsta (elv)|Åsta]] fra Åstadalen
* [[Elverum]] – tilførsel fra [[Terninga]]
* [[Våler (Innlandet)|Våler]]
* [[Åsnes]] – tilførsel fra sidevassdraget [[Flisa (elv)|Flisvassdraget]] som omfatter Ulvåa, Flisa, Kynna og Haslåa som renner ut ved tettstedet [[Flisa]]
* [[Grue]]
* [[Kongsvinger]]
* [[Sør-Odal]] – tilførsel fra sideelva [[Oppstadåa]] som kommer fra [[Storsjøen (Odalen)|Storsjøen]] i [[Odalen]]

Med sideelvene (''inkludert Vorma'') dekker Glomma så å si hele [[Hedmark]]. Unntakene er [[Trysil]] og [[Engerdal]], [[Eidskog]], [[Kvikne]] i [[Tynset]], samt vassdragene [[Rotna]] og [[Røgden]] øst på [[Finnskogen]]. Når det er storflom kan noe av flomvannet renne via [[Vingersnoret]] ved [[Kongsvinger]] inn i Eidskog og dermed ende opp i [[Vänern]] og til slutt [[Göteborg]], et løp som er betydelig lengre. Denne typen «to-deling» kalles en [[bifurkasjon]].

=== Glomma i Akershus ===

[[Fil:Oyern1.jpg|thumb|Glomma og [[Øyeren]] ved [[Fetsund]].]]
Etter å ha løpt inn i Akershus passerer elva [[Funnefoss kraftverk|Funnefoss kraftanlegg]] i [[Nes (Romerike)|Nes]] og [[Rånåsfoss kraftstasjon]] i [[Sørum]].

Viktigste sideelv er [[Vorma]] (med avløp fra [[Gudbrandsdalslågen]] og [[Mjøsa]]), som løper sammen med Glomma ved [[Årnes (Nes)|Årnes]] i [[Nes (Romerike)|Nes]]. Ved elvemøtet ligger [[Nes kirkeruin]].

Ved [[Sørumsand]] ligger [[Bingsfossen|Bingsfoss]], som kalles en riktig perle i Glomma og der det også ligger et kraftverk. [[Nedre Romerike Vannverk]] (NRV) tar vann fra Bingsfoss og forsyner 100 000 abonnenter med drikkevann.

Ved [[Fetsund]] går elva ut i sjøen [[Øyeren]].

Det går sightseeing-båt fra Lillestrøm via Gansvika til Fetsund lenser, der finner man også naturinfo-senteret. Denne båten går flere gangen om dagen på sommeren.

I Akershus renner Glomma i følgende kommuner:

* [[Nes (Romerike)|Nes]]
* [[Lillestrøm]]
* [[Rælingen]]
* [[Enebakk]]

=== Glomma i Østfold ===
[[Fil:Map Haldenwaterway with neighbour waterways.jpg|thumb|Glommas nedbørsfelt i okergult]]
[[Fil:Fredrikstad BridgeacrossGlomma01.JPG|thumb|[[Fredrikstadbrua|Broen]] over Glomma i Fredrikstad]]
:''Se også [[Mingevannet]], [[Ågårdselva]] og [[Visterflo]].''

Fra utløpet av Øyeren går elveløpet gjennom en ca. 10&nbsp;km lang [[forkastning]] med mye bratte fjellvegger på breddene. Elva faller 73 meter på denne strekningen, som går i en ganske jevn bue mot vest; den såkalte [[Glommabuen]]. Opprinnelig var det nesten kontinuerlige stryk og fosser her, noe som gjorde Glomma ganske vanskelig å krysse. Det eneste noenlunde rolige partiet var ved [[Onstadsund]] mellom [[Askim]] og [[Spydeberg]], der den gamle kongeveien mellom Oslo og riksgrensen hadde sitt fergested. I dag er Glommabuen regulert med tre store [[kraftverk]], fra sør [[Vamma]], [[Kykkelsrud]] og [[Solbergfoss]].

Ved Grønsund øst for Eidsberg kirke vider Glomma seg ut til et vidt, stillegående løp med våtmarker. I dette partiet tar den opp to tilløp fra øst; [[Hæra (Østfold)|Hæra]] (også kjent som Mysenelva eller Lekumelva) og [[Rakkestadelva]]. Ved Furuholmen i Varteig deler elva seg i to løp, der det østre løpet går gjennom [[Sarpsborg]] med [[Sarpefossen]] og videre gjennom [[Fredrikstad]]. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter [[Ågårdselva]]. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går om Skinnerflo i Råde, deler seg i to, hvor ett løp går ut i Fredrikstad og ett i Råde.

Mellom sidearmene og hovedløpet av Glomma dannes flere fluviale øyer, de største er [[Tunøya]] og [[Rolvsøy (øy)|Rolvsøy]]. Tunøya er Norges største [[Innlandsøy|fluviale øy]] (øy i et vassdrag) og store deler av Sarpsborg sentrum ligger på denne øya. På Rolvsøy ligger deler av Fredrikstad sentrum.

Industrien i [[Sarpsborg]] var tidligere i stor grad basert på [[vannkraft]] fra [[Sarpefossen]], Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. Fra 1908 til omkring 1980 har det vært fløtet tømmer ned Glomma og til Fredrikstad, da det ble bygget tømmertunnel ved Sarpefossen.

Glomma kan nedenfor Sarpsborg trafikkeres med havgående fartøyer. Det er her to bruer, [[Sandesund bru]] med 30 m seilingshøyde og [[Fredrikstad bru]] med 39,5 meter seilingshøyde.

I Østfold renner Glomma gjennom, eller utgjør grense for, følgende kommuner:

* [[Indre Østfold]]
* [[Skiptvet]]
* [[Rakkestad]]
* [[Sarpsborg]]
* [[Råde]]
* [[Fredrikstad]]

== Tettsteder langs Glomma ==
[[Tettsted]]er som ligger langs Glomma.
[[Fil:Tynset spark1.jpg|thumb|Spark-skulpturen på Tynset, med vanlig spark i forgrunnen]]
[[Fil:Kongsvinger stasjon TRS 070609 026.jpg|thumb|[[Kongsvinger stasjon]] {{Byline|Trond Strandsberg (2007)}}]]
{| class="wikitable"
|-
! Sted
! Innbyggere
! Kommune
|-
|'''[[Trøndelag]]'''
|
|
|-
|[[Røros]]
|align="right"|{{Tettsted|Røros}}
|Røros
|-
|'''[[Innlandet]]'''
|
|
|-
|[[Os (Innlandet)|Os]]
|align="right"|{{Tettsted|Os}}
|Os
|-
|[[Tolga]]
|align="right"|{{Tettsted|Tolga}}
|Tolga
|-
|[[Tynset]]
|align="right"|{{Tettsted|Tynset}}
|Tynset
|-
|[[Alvdal]]
|align="right"|{{Tettsted|Alvdal}}
|Alvdal
|-
|[[Koppang]]
|align="right"|{{Tettsted|Koppang}}
|[[Stor-Elvdal]]
|-
|[[Rena]]
|align="right"|{{Tettsted|Rena}}
|[[Åmot]]
|-
|[[Elverum]]
|align="right"|{{Tettsted|Elverum}}
|Elverum
|-
|[[Braskereidfoss]]
|align="right"|{{Tettsted|Braskereidfoss}}
|[[Våler (Innlandet)|Våler]]
|-
|[[Våler (tettsted)|Våler]]
|align="right"|{{Tettsted|Våler}}
|Våler
|-
|[[Flisa]]
|align="right"|{{Tettsted|Flisa}}
|[[Åsnes]]
|-
|[[Kirkenær]]
|align="right"|{{Tettsted|Kirkenær}}
|[[Grue]]
|-
<!--|[[Namnå]]
|align="right"|{{Tettsted|Namnå}}
|[[Grue]]
|--->
|[[Roverud]]
|align="right"|{{Tettsted|Roverud}}
|[[Kongsvinger]]
|-
|[[Kongsvinger]]
|align="right"|{{Tettsted|Kongsvinger}}
|Kongsvinger
|-
|[[Skarnes]]
|align="right"|{{Tettsted|Skarnes}}
|[[Sør-Odal]]
|-
|[[Sander (Sør-Odal)|Sander]]
|align="right"|{{Tettsted|Sander}}
|[[Sør-Odal]]
|-
|[[Disenå]]
|align="right"|{{Tettsted|Disenå}}
|[[Sør-Odal]]
|-
|'''[[Akershus]]'''
|
|
|-
|[[Årnes (Nes)|Årnes]]
|align="right"|{{Tettsted|0662}}
|[[Nes (Romerike)|Nes]]
|-
|[[Tomteråsen]]
|align="right"|{{Tettsted|Tomteråsen}}
|[[Nes (Romerike)|Nes]]
|-
|[[Haga (Nes)|Haga]]
|align="right"|{{Tettsted|0663}}
|[[Nes (Romerike)|Nes]]
|-
|[[Blaker]]
|2619
|[[Lillestrøm]]
|-
|[[Sørumsand]]
|align="right"|{{Tettsted|0594}}
|[[Lillestrøm]]
|-
|[[Fetsund]]
|align="right"|{{Tettsted|0609}}
|[[Lillestrøm]]
|-
|'''[[Østfold]]'''
|
|
|-
|[[Fredrikstad/Sarpsborg]]
|align="right"|{{Tettsted|0022}}
|
|}

== Kraftverk i Glomma ==
Glomma er en viktig elv for produksjon av strøm i Norge og langs med hele Glomma finnes det en rekke [[kraftverk]].

=== Trøndelag ===
* [[Kuråsfoss kraftverk]]
* [[Ormhaugfossen kraftverk]]

=== Innlandet ===
* [[Braskereidfoss kraftverk]]
* [[Kongsvinger kraftverk]]
* [[Rendalen kraftverk]]
* [[Røstefoss kraftverk]]
* [[Skjefstadfoss I kraftverk]]
* [[Skjefstadfoss II kraftverk]]
* [[Strandfossen kraftverk]]

=== Romerike ===
[[Fil:Rånåsfoss kraftstasjon fra lufta.jpg|thumb|Rånåsfoss kraftstasjon sett fra nedsiden av demningen]]
* [[Bingsfoss kraftverk]]
* [[Funnefoss kraftverk]]
* [[Rånåsfoss kraftstasjon]]

=== Østfold ===
* [[Borregaard kraftverk]]
* [[Hafslund kraftverk]]
* [[Kykkelsrud Fossumfoss kraftverk]]
* [[Sarp kraftverk]]
* [[Solbergfoss kraftverk]]
* [[Vamma kraftverk]]

=== Planer for nye kraftverk i Glomma ===
==== Tolga kraftverk ====
Det er i 2012 sendt inn konsesjonssøknad for Tolga kraftverk i Tolga kommune i Hedmark. Søknaden har vært på høring. Kraftverket er planlagt plassert ved tettstedet Tolga.

Tiltaket berører Glomma fra Hummelvoll og ned til foten av Eidsfossen. Ny regulering av vassdraget er ikke nødvendig. Det er to hovedalternativer der det første innebærer en ny dam ved Hummelvoll, kraftstasjon i fjell ved Erlia og utløp nedenfor Eidsfossen. Det andre hovedalternativet innebærer ny dam i Lensmannsfossen, kraftstasjon i fjell ved Brennmoen og utløp ved Eidsfossen.

Kraftverket er planlagt med en ytelse på mellom 33 og 41 MW alt etter alternativ, og en midlere årsproduksjon på mellom 151 og 199 GWh. Med den tiltenkte plasseringen vil det for det første alternativet bli et nedslagsfelt på 2453 og for det andre 2505&nbsp;km<sup>3</sup>. Det vil bli oppdemmet område ovenfor dammen, og en berørt elvestrekning med mindre vannføring mellom demning og kraftverket.

I konsesjonssøknaden er det vurdert at konsekvensene for naturtyper og flora, fugl og pattedyr vil bli liten til middels negativ, avhengig av alternativer. For andre naturforhold er konsekvensene vurdert til å være mellom ubetydelige til middels negative. Når det gjelder friluftslivet og reiseliv er konsekvensene mellom liten til stor negativ, avhengig av alternativ. For samfunn og kommuneøkonomien er forholdene vurdert til å bli middels til stor positive<ref>[http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/?soknad=5884&type=11] Søknad og konsekvensutredning sendt til NVE</ref>.

== Severdigheter langs Glomma ==
=== Trøndelag ===
* [[Røros|Bergstaden]]

=== Østerdalen ===
* [[Huset Aukrust]]
* [[Jutulhogget]]
* [[Norsk Skogmuseum]]
* [[Glomdalsmuseet]]
* [[Christiansfjeld festning]]

=== Solør/Odal ===
* [[Kongsvinger festning]]
* [[Kvinnemuseet]]
* [[Øvrebyen]]
* [[Odalstunet]]

=== Romerike ===
* [[Nes kirkeruin]]
* [[Sørum kirke (Sørum)|Sørum kirke]]
* [[Auli mølle]]
* [[Rånåsfoss kraftstasjon]]
* [[Urskog–Hølandsbanen|Tertitten]]
* [[Fetsund Lenser]]

=== Østfold ===
* [[Valdisholm borg|Valdisholm]]
* [[Gamlebyen (Fredrikstad)]]
* [[Fotballmuseet]] avd. Fredrikstad
* [[Isegran fort]]

===Utvalgte severdigheter===
<gallery>
Flomhøyder i Glomma.jpg|Flomsteinen ved Norsk Skogbruksmuseum.
Tråstadberget from south 2011.jpg|Tråstadberget med Øvrebyen oppunder festningen.
Nes kirkeruiner.webm|Nes kirkeruin ved elvemøtet mellom Glomma og [[Vorma]]
</gallery>

== Se også ==
* [[Glomma (skrivemåter)]]

== Noter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20170912193212/http://glaama.org/ Glåmas venner]
* [http://www.glommaguiden.com/ Glommaguiden]{{Død lenke}}
* [https://web.archive.org/web/20040810204821/http://www.miljostatus.no/osloogakershus/tema/vann/overvaking_av_vannkvaliteten/glommavassdraget/index.htm Fylkesmannen i Oslo/Akershus: Miljøstatus Glomma]
{{Glommavassdraget}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østerdalen]]
[[Kategori:Glommavassdraget]]
[[Kategori:Elver i Røros]]
[[Kategori:Elver i Os]]
[[Kategori:Elver i Tolga]]
[[Kategori:Elver i Tynset]]
[[Kategori:Elver i Alvdal]]
[[Kategori:Elver i Rendalen]]
[[Kategori:Elver i Stor-Elvdal]]
[[Kategori:Elver i Åmot]]
[[Kategori:Elver i Elverum]]
[[Kategori:Elver i Våler (Hedmark)]]
[[Kategori:Elver i Åsnes]]
[[Kategori:Elver i Grue]]
[[Kategori:Elver i Kongsvinger]]
[[Kategori:Elver i Sør-Odal]]
[[Kategori:Elver i Nes (Akershus)]]
[[Kategori:Elver i Lillestrøm]]
[[Kategori:Elver i Rælingen]]
[[Kategori:Elver i Indre Østfold]]
[[Kategori:Elver i Skiptvet]]
[[Kategori:Elver i Rakkestad]]
[[Kategori:Elver i Sarpsborg]]
[[Kategori:Elver i Fredrikstad]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]