Redigerer Global helse

'''Global helse''' er helsen til befolkningen i en global sammenheng; defineres som et fagområde som tilrettelegger samfunnsforholdene, basert på medisinsk og samfunnsvitenskapelig grunnlag, slik at befolkningen kan være ved god helse.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Towards a common definition of global health|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(09)60332-9|url=https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(09)60332-9/abstract|dato=2009-06-06|fornavn=Judith N.|etternavn=Wasserheit|etternavn2=Sewankambo|fornavn2=Nelson K.|etternavn3=Rodriguez|fornavn3=Mario Henry|etternavn4=Reddy|fornavn4=K. Srinath|etternavn5=Merson|fornavn5=Michael H.|etternavn6=Bond|fornavn6=T. Christopher|etternavn7=Koplan|fornavn7=Jeffrey P.|serie=9679|språk=engelsk|bind=373|sider=1993–1995|issn=0140-6736|pmid=19493564|besøksdato=2019-09-17}}</ref> Problemer som overskrider [[landegrensen]]e eller som har en global politisk og økonomisk innvirkning vektlegges ofte. Dermed handler global helse om verdensomspennende forbedring av helse (inkludert [[Mental Helse|mental helse]]), reduksjon av forskjeller og beskyttelse mot globale trusler som ser bort fra landegrensene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=In the name of global health: trends in academic institutions|publikasjon=Journal of Public Health Policy|doi=10.1057/jphp.2008.25|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19079297|dato=2008–2012|fornavn=Sarah B.|etternavn=Macfarlane|etternavn2=Jacobs|fornavn2=Marian|etternavn3=Kaaya|fornavn3=Ephata E.|serie=4|bind=29|sider=383–401|issn=0197-5897|pmid=19079297|besøksdato=2019-09-17}}</ref> Global helse skal ikke forveksles med internasjonal helse, som er definert som grenen [[folkehelse]] med fokus på utviklingsland og bistand fra industriland. Global helse kan måles som en funksjon av forskjellige globale sykdommer og deres utbredelse i verden og hvilken trussel de utgjør.

Den viktigste institusjonen knyttet til global og internasjonal helse er [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO).<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.who.int/about/what-we-do|tittel=What we do|besøksdato=2019-09-17|språk=en|verk=www.who.int}}</ref> Andre viktige byråer som påvirker global helse inkluderer [[UNICEF]] og [[World Food Programme|World Food Program]]. FNs system har også spilt en rolle med tverrsektorielle tiltak for å adressere global helse og dens underliggende sosioøkonomiske determinanter med erklæringen om tusenårsmålene og de nyere målene for bærekraftig utvikling.

Global helse brukes gjerne [[synonym]]t med ''internasjonal helse'', men disse må ikke forveksles.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The World Health Organization and the Transition From “International” to “Global” Public Health|publikasjon=American Journal of Public Health
|doi=10.2105/AJPH.2004.050831|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1470434/|dato=januar 2006|fornavn=Theodore M.|etternavn=Brown|etternavn2=Cueto|fornavn2=Marcos|etternavn3=Fee|fornavn3=Elizabeth|serie=1|bind=96|sider=62–72|issn=0090-0036|pmc=1470434|pmid=16322464|besøksdato=2019-09-17}}</ref>{{klargjør}}

== Definisjon ==
Global helse har flere perspektiver som fokuserer på determinanter og fordeling av helse i internasjonale sammenhenger:

* [[Medisin]] beskriver patologien til sykdommer og fremmer forebygging, diagnose og behandling.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Inherited haemoglobin disorders: an increasing global health problem|publikasjon=Bulletin of the World Health Organization|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11545326|dato=2001|fornavn=D. J.|etternavn=Weatherall|etternavn2=Clegg|fornavn2=J. B.|serie=8|bind=79|sider=704–712|issn=0042-9686|pmc=2566499|pmid=11545326|besøksdato=2019-09-18}}</ref>
* [[Folkehelse]] legger vekt på helsen til befolkningen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Global health is public health|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(10)60203-6|url=https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(10)60203-6/abstract|dato=2010-02-13|fornavn=Harrison C.|etternavn=Spencer|etternavn2=Klag|fornavn2=Michael J.|etternavn3=Frenk|fornavn3=Julio J.|etternavn4=Burke|fornavn4=Donald S.|etternavn5=Buekens|fornavn5=Pierre|etternavn6=Bentley|fornavn6=Margaret E.|etternavn7=Fried|fornavn7=Linda P.|serie=9714|språk=engelsk|bind=375|sider=535–537|issn=0140-6736|pmid=20159277|besøksdato=2019-09-18}}</ref>
* [[Epidemiologi]] hjelper til med å identifisere risikofaktorer og årsaker til helseproblemer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Global Health Impacts of Floods: Epidemiologic Evidence|publikasjon=Epidemiologic Reviews|doi=10.1093/epirev/mxi004|url=https://academic.oup.com/epirev/article/27/1/36/520815|dato=2005-07-01|fornavn=Franziska|etternavn=Matthies|etternavn2=Few|fornavn2=Roger|etternavn3=Wilkinson|fornavn3=Paul|etternavn4=Kovats|fornavn4=R. Sari|etternavn5=Ahern|fornavn5=Mike|serie=1|språk=en|bind=27|sider=36–46|issn=0193-936X|besøksdato=2019-09-18}}</ref>
* [[Demografi]] gir data for politiske beslutninger.<ref>{{Kilde www|url=https://search.proquest.com/openview/d0a138d975afee3d4775af0905980bdd/1?pq-origsite=gscholar&cbl=37554|tittel=[Disease &amp; demography in the Americas] - ProQuest|besøksdato=2019-09-18|språk=en|verk=search.proquest.com}}</ref>
* [[Økonomi]] legger vekt på kostnadseffektivitet og kostnads-fordel-tilnærminger for optimal fordeling av helse-ressurser <ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The Burden of Chronic Non-Communicable Diseases|url=http://dx.doi.org/10.1007/978-1-137-40063-5_4|utgiver=Macmillan Education UK|oppslagsverk=Global Health Inequities|dato=2014|besøksdato=2019-09-18|isbn=9780230304383|side=62–77|fornavn=Fernando|etternavn=De Maio}}</ref>.
* Andre samfunnsfag som [[sosiologi]], utviklingsstudier, [[psykologi]], [[antropologi]], kulturstudier og [[jus]] kan hjelpe til å forstå determinantene for helse i samfunn.

Både individer og organisasjoner som arbeider innen global helse møter ofte mange spørsmål angående etiske og menneskerettigheter. Kritisk undersøkelse av de forskjellige årsakene og begrunnelsene for helseforskjeller er nødvendig for å lykkes med foreslåtte løsninger. Slike spørsmål blir diskutert på de to årlige Global Summits of National Ethics / Bioethics Council med eksperter fra [[Verdens helseorganisasjon|WHO]] og [[UNESCO]], etter invitasjon fra det tyske etiske rådet.

== Verdens helseorganisasjon (WHO) ==
Hovedinformasjon fra hjemmesiden til Verdens helseorganisasjon:<ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/|tittel=Home|besøksdato=2019-09-17|språk=en|verk=www.who.int}}</ref>

WHO jobber over hele verden for å fremme helse, holde verden trygg og hjelpe utsatte mennesker.<ref name=":0" /> Målet deres er å sikre at en milliard flere mennesker har universiell helsedekning, for å beskytte en milliard flere mennesker mot helsehjelp, og gi ytteligere milliarder mennesker bedre helse og velvære.

For universell helsedekning<ref name=":0" />:  

* fokusere på [[Primærhelsetjenesten|primærhelsetjeneste]] for å forbedre tilgangen til viktige tjenester i kvalitet
* arbeide for bærekraftig finansiering og økonomisk beskyttelse
* forbedre tilgangen til essensielle medisiner og helseprodukter
* trene helsearbeidskraften og gi råd om arbeidspolitikk
* støtte folks deltakelse i nasjonal helsepolitikk
* forbedre overvåking, data og informasjon.

For helsetilstander<ref name=":0" />:

* forberede deg på kriser ved å identifisere, avbøte og håndtere risiko
* forhindre nødsituasjoner og støtte utvikling av verktøy som er nødvendige under utbrudd
* oppdage og svare på akutte helsehjelp
* støtte levering av viktige helsetjenester i skjøre omgivelser.

For helse og velvære<ref name=":0" />:

* adressere sosiale determinanter
* fremme intersektorale tilnærminger for helse
* prioritere helse i alle retningslinjer og sunne omgivelser.

Gjennom deres arbeid tar de for seg<ref name=":0" />:

* [[menneskelig kapital]] på tvers av livsløpet
* [[forebygging]] av ikke-smittsomme sykdommer
* promotering av [[mental helse]]
* [[klimaendring]]er i små ø-utviklingsstater
* antimikrobiell [[resistens]]
* eliminering og utryddelse av smittsomme sykdommer med stor innvirkning.

== Tiltak ==
Tiltak for global helse inkluderer leveår justert for funksjonshemming (DALY), [[Kvalitetsjusterte leveår|kvalitetsjustert leveår]] (QALYs) og [[dødelighetsrate]].<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=MEASURING POPULATION HEALTH: A Review of Indicators|publikasjon=Annual Review of Public Health|doi=10.1146/annurev.publhealth.27.021405.102141|url=https://www.annualreviews.org/doi/10.1146/annurev.publhealth.27.021405.102141|dato=2006-03-13|fornavn=Vera|etternavn=Etches|etternavn2=Frank|fornavn2=John|etternavn3=Ruggiero|fornavn3=Erica Di|etternavn4=Manuel|fornavn4=Doug|serie=1|bind=27|sider=29–55|issn=0163-7525|besøksdato=2019-09-17}}</ref>{{klargjør}}

DALY er et [[sammendragstiltak]] som kombinerer virkningen av sykdom, funksjonshemming og dødelighet ved å måle tiden levd med uførhet og den tapte tiden på grunn av for tidlig dødelighet. Én DALY kan tenkes som et tapt år med «sunt» liv. DALY for en sykdom er summen av leveår på grunn av for tidlig dødelighet og årene som har gått tapt på grunn av uførhet i tilfeller av helsetilstand.

==== Kvalitetsjusterte leveår ====
''Hovedartikkel: [[Kvalitetsjusterte leveår]]''

QALYs kombinerer forventet overlevelse med forventet livskvalitet til et enkelt tall: hvis et ekstra år med sunt liv er verdt en (år), er et år med mindre sunt liv verdt mindre enn ett (år). QALY-beregninger er basert på målinger av verdien som individer legger inn på forventede år med overlevelse. Målinger kan gjøres på flere måter: ved teknikker som simulerer preferanser for alternative helsetilstander, med undersøkelser eller analyser som utleder betalingsvillighet for alternative helsetilstander, eller gjennom instrumenter som er basert på å handle fra noen eller all sannsynlig overlevelse tid som et medisinsk inngrep kan gi for å få mindre overlevelsestid av høyere kvalitet.<ref name=":1" />

==== Spedbarns- og barnedødelighet ====
''Hovedartikler: [[Spedbarnsdødelighet]] og [[barnedødelighet]]''

[[Spedbarnsdødelighet]] og [[barnedødelighet]] for barn under 5 år er mer spesifikke enn DALYs eller QALYs når det gjelder helse i de fattigste delene av befolkningen, og er derfor spesielt nyttige når man fokuserer på helse.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Equity and child-survival strategies|publikasjon=Bulletin of the World Health Organization|doi=10.1590/S0042-96862008000500018|url=https://scielosp.org/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0042-96862008000500018&lng=en&nrm=iso&tlng=en|dato=mai 2008|fornavn=D.|etternavn=Lehmann|etternavn2=Becher|fornavn2=H.|etternavn3=Carneiro|fornavn3=I.|etternavn4=Smith|fornavn4=L.|etternavn5=Mulholland|fornavn5=E. K.|språk=en|bind=86|sider=399–407|issn=0042-9686|besøksdato=2019-09-17}}</ref>

==== Morbiditet ====
''Hovedartikkel: [[Morbiditet]]''

[[Morbiditetstiltak]] inkluderer forekomst, forekomst og [[kumulativ forekomst]], med forekomst som refererer til risikoen for å utvikle en ny helsetilstand innen et spesifikt tidsrom. Selv om det noen ganger er løst uttrykt som antall nye tilfeller i løpet av en periode, uttrykkes [[sykelighet]] bedre som en andel eller en rate.

== Helsetilstander ==
Sykdommene og helsemessige forholdene som målrettes av globale helseinitiativer, er noen ganger gruppert under " sykdommer i fattigdom " kontra " sykdommer i velstand ", selv om virkningen av globaliseringen i stadig større grad blir uskarpe linjene mellom de to.

=== Luftveisinfeksjoner ===
Infeksjoner i luftveiene og mellomøret er viktigste årsaker til sykelighet og dødelighet over hele verden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Global and regional burden of disease and risk factors, 2001: systematic analysis of population health data|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(06)68770-9|url=https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(06)68770-9/abstract|dato=2006-05-27|fornavn=Christopher JL|etternavn=Murray|etternavn2=Jamison|fornavn2=Dean T.|etternavn3=Ezzati|fornavn3=Majid|etternavn4=Mathers|fornavn4=Colin D.|etternavn5=Lopez|fornavn5=Alan D.|serie=9524|språk=engelsk|bind=367|sider=1747–1757|issn=0140-6736|pmid=16731270|besøksdato=2019-09-17}}</ref> Noen luftveisinfeksjoner av global betydning inkluderer [[tuberkulose]], [[meslinger]], [[influensa]] og [[pneumonier]] forårsaket av [[pneumokokker]] og ''[[Haemophilus influenzae]]''. Spredningen av [[luftveisinfeksjoner]] forverres av overfylte forhold, og fattigdom er assosiert med mer enn en 20 ganger økning i den relative belastningen av [[Lungeinfeksjoner.|lungeinfeksjoner]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lung Infection—A Public Health Priority|publikasjon=PLOS Medicine|doi=10.1371/journal.pmed.0030076|url=https://journals.plos.org/plosmedicine/article?id=10.1371/journal.pmed.0030076|dato=2006-01-17|fornavn=Joseph P.|etternavn=Mizgerd|serie=2|språk=en|bind=3|sider=e76|issn=1549-1676|pmc=PMC1326257|pmid=16401173|besøksdato=2019-09-17}}</ref>[[Lungeinfeksjoner.|.]]

=== Diarésykdommer ===
Diaré er den nest vanligste årsaken til [[barnedødelighet]] på verdensbasis, og er ansvarlig for 17 % av dødsfallene til barn under fem år.<ref>{{Kilde www|url=https://data.unicef.org/topic/child-health/diarrhoeal-disease/|tittel=Diarrhoeal disease|besøksdato=2019-09-17|språk=en-US|verk=UNICEF DATA}}</ref> Dårlige [[sanitærforhold]] kan øke overføring av [[bakterier]] og [[virus]] gjennom vann, mat, redskaper, hender og fluer. [[Dehydrering]] på grunn av [[diaré]] kan behandles effektivt gjennom oral rehydratiseringsterapi med dramatiske reduksjoner i dødeligheten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Control of Diarrheal Diseases|publikasjon=Annual Review of Public Health|doi=10.1146/annurev.pu.10.050189.001253|url=https://www.annualreviews.org/doi/10.1146/annurev.pu.10.050189.001253|dato=1989-05-01|fornavn=C E|etternavn=Taylor|etternavn2=Greenough|fornavn2=W B|serie=1|bind=10|sider=221–244|issn=0163-7525|besøksdato=2019-09-17}}</ref> Viktige ernæringstiltak inkluderer fremme av amming og sinktilskudd. Selv om hygieniske tiltak alene kan være utilstrekkelige for å forebygge rotavirus-diaré<ref>{{Kilde www|url=http://www.rotavirusvaccine.org/documents/WHO_position_paper_rotavirus_2007_000.pdf|tittel=Wayback Machine|besøksdato=2019-09-17|dato=2009-12-22|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2009-12-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091222043141/http://www.rotavirusvaccine.org/documents/WHO_position_paper_rotavirus_2007_000.pdf|url-status=yes}}</ref>, kan det forhindres ved en sikker og potensielt kostnadseffektiv vaksine.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Cost-effectiveness of introducing a rotavirus vaccine in developing countries: The case of Mexico|publikasjon=BMC Infectious Diseases|doi=10.1186/1471-2334-8-103|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2527317/|dato=2008-07-29|fornavn=Atanacio|etternavn=Valencia-Mendoza|etternavn2=Bertozzi|fornavn2=Stefano M|etternavn3=Gutierrez|fornavn3=Juan-Pablo|etternavn4=Itzler|fornavn4=Robbin|bind=8|sider=103|issn=1471-2334|pmc=2527317|pmid=18664280|besøksdato=2019-09-17}}</ref>

=== Mødrehelse ===
Hovedartikler: [[Svangerskap|Morshelse]]

Komplikasjoner av graviditet og fødsel er de viktigste dødsårsakene blant kvinner i reproduktiv alder i mange utviklingsland: en kvinne dør av komplikasjoner fra fødsel omtrent hvert minutt.<ref>{{Kilde www|url=https://static.unicef.org/mdg/maternal.html|tittel=UNICEF - Goal: Improve maternal health|besøksdato=2019-09-17|verk=static.unicef.org|arkiv-dato=2019-08-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190820091942/https://static.unicef.org/mdg/maternal.html|url-status=død}}</ref> Ifølge [[Verdens helseorganisasjon]]s 2005 World Health Report, er dårlige morsforhold den fjerde ledende dødsårsaken for kvinner over hele verden, etter [[HIV/AIDS|HIV / AIDS]], [[malaria]] og [[tuberkulose]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/whr/2005/en/|tittel=WHO {{!}} The World Health Report 2005 - make every mother and child count|besøksdato=2019-09-17|verk=WHO}}</ref> De fleste dødsfall og skader av mødre kan forhindres, og slike dødsfall er i stor grad blitt utryddet i den utviklede verden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencedaily.com/releases/2010/02/100218092852.htm|tittel=Most maternal deaths in sub-Saharan Africa could be avoided|besøksdato=2019-09-17|språk=en|verk=ScienceDaily}}</ref> Mål for å forbedre mors helse inkluderer å øke antall leveranser ledsaget av dyktige jordmødre.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=What works? Interventions for maternal and child undernutrition and survival|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(07)61693-6|url=https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(07)61693-6/abstract|dato=2008-02-02|fornavn=Meera|etternavn=Shekar|etternavn2=Sachdev|fornavn2=H. P. S.|etternavn3=Morris|fornavn3=Saul S.|etternavn4=Kirkwood|fornavn4=Betty|etternavn5=Haider|fornavn5=Batool A.|etternavn6=Giugliani|fornavn6=Elsa|etternavn7=Dewey|fornavn7=Kathryn|etternavn8=Cousens|fornavn8=Simon|etternavn9=Black|fornavn9=Robert E.|serie=9610|språk=engelsk|bind=371|sider=417–440|issn=0140-6736|pmid=18206226|besøksdato=2019-09-17}}</ref>

=== HIV / AIDS ===
''Hovedartikler: [[Hiv|HIV]] og [[Aids|AIDS]]''

[[HIV/AIDS|HIV / AIDS]]-epidemien har fremhevet den globale naturen til menneskers helse og velferd, og globaliseringen har gitt opphav til en trend mot å finne felles løsninger på globale helseutfordringer. Det er satt opp mange internasjonale midler i nyere tid for å håndtere globale helseutfordringer som HIV.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=HIV/AIDS: global trends, global funds and delivery bottlenecks|publikasjon=Globalization and Health|doi=10.1186/1744-8603-1-13|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1199613/|dato=2005-08-01|fornavn=Hoosen M|etternavn=Coovadia|etternavn2=Hadingham|fornavn2=Jacqui|bind=1|sider=13|issn=1744-8603|pmc=1199613|pmid=16060961|besøksdato=2019-09-17}}</ref> Siden begynnelsen av epidemien har mer enn 70 millioner mennesker blitt smittet med HIV-viruset og rundt 35 millioner mennesker har dødd av HIV. Globalt levde 36,9 millioner [31,1–43,9 millioner] mennesker med HIV i slutten av 2017. Anslagsvis 0,8 % (0,6-0,9 %) av voksne i alderen 15–49 år over hele verden lever med HIV, selv om belastningen av epidemien fortsetter å variere betydelig mellom land og regioner. Den afrikanske regionen [[Verdens helseorganisasjon|WHO]] forblir hardest rammet, med nesten én av hver 25 voksne (4,1 %) som lever med HIV og står for nesten to tredjedeler av menneskene som lever med HIV over hele verden.<ref>{{Kilde www|url=http://www.who.int/gho/hiv/en/|tittel=WHO {{!}} HIV/AIDS|besøksdato=2019-09-17|verk=WHO}}</ref> Humant immunsviktvirus (HIV) overføres gjennom [[ubeskyttet sex]], urene nåler, blodoverføringer og fra mor til barn under fødsel eller amming. Globalt spres HIV først og fremst gjennom samleie. Risikoen per eksponering i land med lav inntekt fra kvinne til mann er 0,38 % og mann til kvinne er 0,3 %.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aidsmap.com/about-hiv/estimated-hiv-risk-exposure#item1324093|tittel=Estimated HIV risk per exposure {{!}} aidsmap|besøksdato=2019-09-17|verk=www.aidsmap.com}}</ref> Infeksjonen skader [[immunforsvar]]et, noe som fører til ervervet immunsvikt syndrom (AIDS) og til slutt, død. Antiretrovirale medisiner forlenger levetiden og forsinker utbruddet av AIDS ved å minimere mengden HIV i kroppen.

=== Malaria ===
''Hovedartikkel: [[Malaria]]''

[[Malaria]] er en myggbåren smittsom sykdom forårsaket av parasittene til slekten ''Plasmodium''. Symptomer kan være feber, hodepine, frysninger og kvalme. Hvert år er det omtrent 500 millioner tilfeller av malaria over hele verden, oftest blant barn og gravide i utviklingsland. [[Verdens helseorganisasjon|WHO]]s afrikanske region bærer en uforholdsmessig høy andel av den globale malariabyrden. I 2016 var regionen hjem til 90 % av malariatilfellene og 91 % av dødsfallene i malaria.<ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/malaria|tittel=Fact sheet about Malaria|besøksdato=2019-09-17|språk=en|verk=www.who.int}}</ref> Bruken av insektmiddelbehandlede sengenett er en kostnadseffektiv måte å redusere dødsfall fra malaria, og det er også hurtig artemisininbasert kombinasjonsbehandling, støttet av periodisk forebyggende terapi i svangerskapet. Internasjonale reisende til endemiske soner anbefales [[cellegiftbehandling]] med antimalariamidler som Atovaquone-proguanil, doksysyklin eller meflokin.

=== Ernæring ===
I 2010 var om lag 104 millioner barn undervektige, og [[underernæring]] bidrar til omtrent en tredel av barnedødsfall rundt om i verden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/nutrition/challenges/en/|tittel=WHO {{!}} Challenges|besøksdato=2019-09-17|verk=WHO}}</ref> (Underernæring er ikke å forveksle med ''[[underernæring]]'', som refererer til dårlig ''andel'' av matinntaket og kan dermed referere til [[overvekt]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Malnutrition and Undernutrition|publikasjon=Medicine|doi=10.1383/medc.31.4.18.27958|url=https://www.medicinejournal.co.uk/article/S1357-3039(06)00478-6/abstract|dato=2003-04-01|fornavn=Prakash|etternavn=Shetty|serie=4|språk=engelsk|bind=31|sider=18–22|issn=1357-3039|besøksdato=2019-09-17}}</ref>) [[Underernæring]] svekker immunforsvaret, øker hyppigheten, alvorlighetsgraden og varigheten av infeksjoner (inkludert [[meslinger]], [[lungebetennelse]] og [[diaré]] ). Smitte kan videre bidra til underernæring. Mangel på mikronæringsstoff, for eksempel [[vitamin A]], [[jern]], [[jod]] og [[sink]], er vanlige over hele verden og kan svekke intellektuelt potensial, vekst, utvikling og produktivitet for voksne.<ref>{{Kilde www|url=http://www.who.int/vaccines/en/vitamina.shtml|tittel=Vitamin A Supplementation|besøksdato=2019-09-17|dato=2013-01-25|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2013-01-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130125025617/http://www.who.int/vaccines/en/vitamina.shtml|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Critical Review of Strategies to Prevent and Control Iron Deficiency in Children|publikasjon=Food and Nutrition Bulletin|doi=10.1177/15648265070284s413|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/15648265070284S413|dato=2007–2012|fornavn=Sean|etternavn=Lynch|etternavn2=Stoltzfus|fornavn2=Rebecca|etternavn3=Rawat|fornavn3=Rahul|serie=4_suppl4|språk=en-US|bind=28|sider=S610–S620|issn=0379-5721|besøksdato=2019-09-17}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Child development: risk factors for adverse outcomes in developing countries|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(07)60076-2|url=https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(07)60076-2/abstract|dato=2007-01-13|fornavn=Julie A.|etternavn=Carter|etternavn2=Pollitt|fornavn2=Ernesto|etternavn3=Wasserman|fornavn3=Gail A.|etternavn4=Lozoff|fornavn4=Betsy|etternavn5=Gardner|fornavn5=Julie Meeks|etternavn6=Wachs|fornavn6=Theodore D.|etternavn7=Walker|fornavn7=Susan P.|serie=9556|språk=engelsk|bind=369|sider=145–157|issn=0140-6736|pmid=17223478|besøksdato=2019-09-17}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Effect of zinc supplementation on child mortality|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(07)61524-4|url=https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(07)61524-4/abstract|dato=2007-10-06|fornavn=Marzia|etternavn=Lazzerini|serie=9594|språk=engelsk|bind=370|sider=1194–1195|issn=0140-6736|pmid=17920908|besøksdato=2019-09-17}}</ref> Inngrep for å forhindre underernæring inkluderer mikronæringsstofftilskudd, forsterkning av grunnleggende matvarer, spredning av kostholdet, hygieniske tiltak for å redusere spredning av infeksjoner og fremme [[amming]].

=== Vold mot kvinner ===
''Hovedartikkel: [[Vold i hjemmet]]''

Vold mot kvinner har blitt definert som: "fysisk, seksuell og psykologisk vold som forekommer i familien og i det generelle samfunnet, inkludert vold, seksuelle overgrep mot barn, med gift relatert vold, voldtekt, kjønnslemlestelse og annen tradisjonell praksis som er skadelig for kvinner, vold og ikke-spousal vold relatert til utnyttelse, seksuell trakassering og trusler på jobben, i utdanningsinstitusjoner og andre steder, handel med kvinner, tvungen prostitusjon og vold begått eller godtatt av staten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.unfpa.org/publications/state-world-population-2005|tittel=State of World Population 2005|besøksdato=2019-09-17|språk=en|verk=www.unfpa.org}}</ref> «I tillegg til å forårsake skade, kan vold øke "kvinners langsiktige risiko for en rekke andre helseproblemer, inkludert kroniske smerter, fysisk [[funksjonshemning]], [[rus]]- og [[alkoholmisbruk]] og [[depresjon]]».

Selv om statistikk kan være vanskelig å få tak i så mange saker som ikke rapporteres, anslås det at en av femte kvinner står overfor en form for vold i løpet av hennes levetid, i noen tilfeller som fører til alvorlig skade eller til og med død <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Violence against women, vulnerabilities and disempowerment: Multiple and interrelated impacts on achieving the Millennium Development Goals in  South Africa|publikasjon=Agenda|doi=10.1080/10130950.2012.674280|url=http://dx.doi.org/10.1080/10130950.2012.674280|dato=mars 2012|fornavn=Edwin C|etternavn=Perry|etternavn2=Jaggernath|fornavn2=Jyoti|serie=1|bind=26|sider=20–32|issn=1013-0950|besøksdato=2019-09-17}}</ref> Risikofaktorer for å være en gjerningsmann inkluderer lav utdanning, tidligere eksponering for mishandling av barn eller å være vitne til vold mellom foreldre, skadelig bruk av alkohol, holdninger som aksepterer vold og ulikhet i kjønn <ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/violence-against-women|tittel=Violence against women|besøksdato=2019-09-17|språk=en|verk=www.who.int}}</ref>.Likestilling av kvinner har blitt adressert i tusenårsmålene

=== Kronisk sykdom ===
''Hovedartikkel: [[Kronisk sykdom]]''

Omtrent 80 % av dødsfallene knyttet til ikke-smittsomme sykdommer forekommer i utviklingsland <ref>{{Kilde www|url=http://www.who.int/nmh/publications/ncd_report2010/en/|tittel=WHO {{!}} Global status report on noncommunicable diseases 2010|besøksdato=2019-09-17|verk=WHO}}</ref>. For eksempel har urbanisering og aldring ført til økende dårlige helsemessige forhold relatert til ikke-smittsomme sykdommer i [[India]]. De raskest voksende årsakene til sykdomsbyrde de siste 26 årene var [[diabetes]] (frekvensen økte med 80 %) og iskemisk hjertesykdom (opp 34 %). Over 60 % av dødsfallene, omtrent 6,1 millioner, i 2016 skyldtes NCD-er, opp fra om lag 38 % i 1990 <ref>{{Kilde www|url=http://www.healthdata.org/news-release/comprehensive-health-study-india-finds-rise-non-communicable-diseases|tittel=Comprehensive health study in India finds rise of non-communicable diseases|besøksdato=2019-09-17|dato=2017-11-13|språk=en|verk=Institute for Health Metrics and Evaluation|arkiv-dato=2023-02-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230209235129/https://www.healthdata.org/news-release/comprehensive-health-study-india-finds-rise-non-communicable-diseases|url-status=yes}}</ref>. Økninger i flyktning urbanisering, har ført til et økende antall personer som har diagnosen kroniske ikke-kommunikasjonssykdommer <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Noncommunicable diseases among urban refugees and asylum-seekers in developing countries: a neglected health care need|publikasjon=Globalization and Health|doi=10.1186/1744-8603-10-24|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3978000/|dato=2014-04-03|fornavn=Ahmed Hassan|etternavn=Amara|etternavn2=Aljunid|fornavn2=Syed Mohamed|bind=10|sider=24|issn=1744-8603|pmc=3978000|pmid=24708876|besøksdato=2019-09-17}}</ref>.

I september 2011 arrangerer [[De forente nasjoner|FN]] sitt første spesielle toppmøte for [[generalforsamling]]en om spørsmålet om ikke-smittsomme sykdommer. Når det merkes at ikke-smittsomme sykdommer er årsaken til rundt 35 millioner dødsfall hvert år, blir det internasjonale samfunnet i økende grad oppfordret til å iverksette tiltak for å forebygge og kontrollere kroniske sykdommer og dempe deres innvirkning på verdensbefolkningen, spesielt på kvinner, som vanligvis er de primære omsorgspersonene.

For eksempel har frekvensen av [[diabetes type 2]], assosiert med overvekt, økt i land som tidligere har vært plaget av sult. I land med lav inntekt forventes antallet personer med [[diabetes]] å øke fra 84 millioner til 228 millioner innen 2030 <ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Obesity and Diabetes in the Developing World — A Growing Challenge|publikasjon=New England Journal of Medicine|doi=10.1056/NEJMp068177|url=https://doi.org/10.1056/NEJMp068177|dato=2007-01-18|fornavn=Parvez|etternavn=Hossain|etternavn2=Kawar|fornavn2=Bisher|etternavn3=El Nahas|fornavn3=Meguid|serie=3|bind=356|sider=213–215|issn=0028-4793|pmid=17229948|besøksdato=2019-09-17}}</ref>. Fedme, en forebyggbar tilstand, er assosiert med mange kroniske sykdommer, inkludert [[hjerte- og karsykdommer]], [[hjerneslag]], visse [[kreft]]former, og luftveissykdom. Rundt 16 % av den globale sykdomsbyrden, målt som DALYs, er blitt stått for av overvekt<ref name=":2" />.

=== Forsømte tropiske sykdommer ===
''Hovedartikkel: [[Forsømte tropiske sykdommer]]''

Mer enn en milliard mennesker ble behandlet for minst en forsømt tropisk sykdom i 2015<ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/news-room/detail/19-04-2017-unprecedented-progress-against-neglected-tropical-diseases-who-reports|tittel=Unprecedented progress against neglected tropical diseases, WHO reports|besøksdato=2019-09-17|språk=en|verk=www.who.int}}</ref>. Forsømte tropiske sykdommer er en mangfoldig gruppe smittsomme sykdommer som er endemiske i tropiske og subtropiske regioner i 149 land, og som primært påvirker lav- og mellominntektsbestander i [[Afrika]], [[Asia]] og [[Latin-Amerika]]. De er forårsaket av bakterier (Trachoma, [[spedalskhet]]), virus (Dengue<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Reviewing Dengue: Still a Neglected Tropical Disease?|publikasjon=PLoS Neglected Tropical Diseases|doi=10.1371/journal.pntd.0003632|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4415787/|dato=2015-04-30|fornavn=Olaf|etternavn=Horstick|etternavn2=Tozan|fornavn2=Yesim|etternavn3=Wilder-Smith|fornavn3=Annelies|serie=4|bind=9|issn=1935-2727|pmc=4415787|pmid=25928673|besøksdato=2019-09-17}}</ref>, [[Rabies]]), protosoer (human afrikansk trypanosomiasis, [[Chagas sykdom|Chagas]]), og helminths (Schistosomiasis, Onchocerciasis, jordoverførte helminths) <ref>{{Kilde www|url=https://www.cdc.gov/globalhealth/ntd/diseases/index.html|tittel=CDC - Neglected Tropical Diseases - Diseases|besøksdato=2019-09-17|dato=2019-06-25|språk=en-us|verk=www.cdc.gov}}</ref>. Global Burden of Disease studie konkluderte med at forsømte tropiske sykdommer omfattende bidro til om lag 26,06 millioner uførejusterte leveår i 2010, samt betydelige skadelige økonomiske effekter <ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Global Burden of Disease Study 2010: Interpretation and Implications for the Neglected Tropical Diseases|publikasjon=PLoS Neglected Tropical Diseases|doi=10.1371/journal.pntd.0002865|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4109880/|dato=2014-07-24|fornavn=Peter J.|etternavn=Hotez|etternavn2=Alvarado|fornavn2=Miriam|etternavn3=Basáñez|fornavn3=María-Gloria|etternavn4=Bolliger|fornavn4=Ian|etternavn5=Bourne|fornavn5=Rupert|etternavn6=Boussinesq|fornavn6=Michel|etternavn7=Brooker|fornavn7=Simon J.|etternavn8=Brown|fornavn8=Ami Shah|etternavn9=Buckle|fornavn9=Geoffrey|serie=7|bind=8|issn=1935-2727|pmc=4109880|pmid=25058013|besøksdato=2019-09-17}}</ref>. I 2011 lanserte [[Verdens helseorganisasjon]] et 2020-veikart for forsømte tropiske sykdommer, med sikte på kontroll eller eliminering av 10 vanlige sykdommer <ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/843200358|tittel=Sustaining the Drive to Overcome the Global Impact of Neglected Tropical Diseases : Second WHO Report on Neglected Tropical Diseases.|etternavn=Organization, World Health.|dato=2013|utgiver=World Health Organization|isbn=9789240690660|oclc=843200358}}</ref>. The 2012 [[London-erklæringen for global fred og motstand mot ekstremisme|London-erklæringen]] bygger på dette initiativet, og oppfordret endemiske land og det internasjonale samfunnet for å bedre tilgangen til rent vann og grunnleggende sanitære forhold, bedre levekår, vektor kontroll, og helseopplysning, å nå 2020-målene <ref>{{Kilde www|url=http://dx.doi.org/10.1163/2210-7975_hrd-9834-0005|tittel=london-declaration-on-neglected-tropical-diseases|besøksdato=2019-09-17|verk=Human Rights Documents online}}</ref>. I 2017 siterte en WHO-rapport "enestående fremgang" mot forsømte tropiske sykdommer siden 2007, spesielt på grunn av administrering av [[medikamenter]] som ble gitt av farmasøytiske selskaper<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The Global Politics of Neglected Tropical Diseases|url=http://dx.doi.org/10.1093/oxfordhb/9780190456818.013.41|utgiver=Oxford University Press|oppslagsverk=The Oxford Handbook of Global Health Politics|dato=2019-08-12|besøksdato=2019-09-17|isbn=9780190456818|fornavn=Obijiofor|etternavn=Aginam}}</ref>.

== FNs bærekraftige mål ==
[[FNs mål for bærekraftig utvikling|FNs bærekraftsmål]] er verdens felles arbeidsplan for å utrydde [[fattigdom]], bekjempe ulikhet og stoppe [[klimaendring]]ene innen 2030<ref name="fn.no">{{Kilde www|url=https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal|tittel=FNs bærekraftsmål|besøksdato=2019-09-17|språk=no-NO|verk=www.fn.no}}</ref>. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål og skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.
* Mål 1: Utrydde [[fattigdom]]
* Mål 2: Utrydde [[sult]]
* Mål 3: God helse
* Mål 4: God utdanning
* Mål 5: [[Likestilling]] mellom kjønnene
* Mål 6: Rent vann og gode sanitærforhold
* Mål 7: Ren energi for alle
* Mål 8: Anstendig arbeid og [[økonomisk vekst]]
* Mål 9: [[Innovasjon]] og [[infrastruktur]]
* Mål 10: Mindre ulikhet
* Mål 11: Bærekraftige byer og produksjon
* Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon
* Mål 13: Stoppe [[klimaendring]]ene
* Mål 14: Undersjøisk liv
* Mål 15: Liv på land
* Mål 16: [[Fred]] og [[rettferdighet]]
* Mål 17: Samarbeid for å nå målene

[[Bærekraftig utvikling]] handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge for den neste generasjonens behov.<ref name="fn.no"/> Disse målene reflekterer tre dimensjoner i [[bærekraftig utvikling]]: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Helse]]
[[Kategori:Globale utfordringer]]