Redigerer Glimmerskifer

{{Bergart|
navn= Glimmerskifer |
bilde= SchistUSGOV.jpg |
hoved= [[kvarts]] og [[glimmer]]|
gruppe=  [[metamorf bergart|metamorf]]|
tetthet= |
bruk= kvernstein, bygningsstein, gulvflis, terrassedekke, trapper m.m. |
annet= svært kløv god i ''liggeplanet'' |
}}
'''Glimmerskifer''' er en sammensatt [[metamorf bergart]] av hovedsakelig av [[glimmer]] og [[kvarts]].<ref>[https://naob.no/ordbok/glimmerskifer «glimmerskifer»], ''NAOB''</ref> Glimmerskifer er lagdelt og har gode [[Ord og uttrykk i steinindustrien#Oppdeling|kløvegenskaper]] (milli- til centimeter tykke flak).

Den består av lagvise mineraler. Hovedmaterialene er [[kvarts]] og [[glimmer]]. Men også noe [[feltspat]], [[kloritt]], [[apatitt]] og andre mineraler. Glimmer er dannet av mørk [[biotitt]], [[paragonitt]] og lys [[muskovitt]]. 

Den kan også inneholde [[granat (mineral)|granat]], [[kyanitt]], [[staurolitt]] eller [[sillimanitt]]. Dersom innholdet av ett av disse er dominerende, kalles den for ''granatglimmerskifer'', ''kyanittglimmerskifer'' osv.

Den danner godt jordsmonn. 

Glimmerskifer har lange tradisjoner i [[Norge]], særlig for [[kvernstein]]. Vekslingen mellom harde og myke mineraler gjorde at glimmerskifer ble den mest brukte bergart til kvernstein i Norge, helt fra [[700-tallet]] og fram til begynnelsen av [[1900-tallet]].<ref>[https://www.geocaching.com/geocache/GC9FWXD_kalkholdig-glimmerskifer-d-leslie-a Kalkholdig glimmerskifer], ''Geocaching'' 9. februar 2021</ref>

==Dannelse==
Glimmerskifer er dannet ved avsetning (sedimentering) av [[leire]], på bunnen av vann (innsjøer eller hav) fra [[Kambrium|kambro]] til [[silur]] perioden.

Leiren er avsatt i intervaller eller sykluser, derfor er skifer lagdelt. Senere er disse brakt ned i jordskorpen. Ved høy [[temperatur]] på omtrent 600&nbsp;°C og [[trykk]] opptil 5&nbsp;kB, har sedimentlagene blitt omdannet (metamorfose) fra leire til skifer. 

Graden av omdanning (metamorfose) fra leire gir ulike kvaliteter av skifer. [[Leirskifer]] er ikke omdannet og er en ganske myk skifer. [[Fyllitt]] er hardere og mer omdannet, mens glimmerskifer og [[kvartsittskifer]] er hardest og de mest omdannede.

== Norske glimmerskiferbrudd ==
I Norge finnes glimmerskifer generelt langs hele [[den kaledonske fjellkjede]]. Store steinbruddsland finnes i [[Hyllestad]], [[Selbu]], [[Saltdal]] og [[Vågå]].<ref>[https://www.ngu.no/om-geologi/granatglimmerskifer «Granatglimmerskifer»], ''NGU, Norges geologiske undersøkelse''</ref> Den er vanlig i [[Gudbrandsdalen]], [[Trøndelag]], [[Nordland]], [[Troms]] og [[Hyllestad]]. 

* I [[Otta]] brukes glimmerskifer som bygningsstein både ute og inne. Gulv- og veggflis, trapper, taktekking, terrasser. Det er flere typer glimmerskifer fra Otta. Fargene varierer fra rustrød til svart og mer sølvfarget grå. Skiferen har handelsnavn etter utseende: 
**''Otta-skifer'' – en mørk litt glinsende skifer, med fin overflate. 
**''Otta-skifer, rust'' – en litt blek okerfarget skifer.
**''Otta-Pillarguri'' – en mørk litt glinsende skifer, med mer grov overflate.
**''Otta-Pillarguri, rust'' – en brunrød skifer, med halvfin, litt grov overflate.
* [[Sel (kommune)|Sel]] – en mørk litt glinsende skifer. Skiferen har handelsnavnet ''Sel-royal''.
* [[Kvænangen]] – brukes som innvendig bygningsstein. Gulv- og veggflis, trapper. Skiferen har handelsnavnet ''Kvænangen-sølv'', en lys grå sølvfarget, litt glinsende skifer, med fin overflate.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://njg.geologi.no/images/NJG_articles/NGT_34_2-4_123-137.pdf «Trandhjemsskifrene ved Molde»] (PDF), artikkel i ''Norsk geologisk tidsskrift'' '''34''', 1954
* [https://issuu.com/ngu_/docs/bergarter_poster_screen «Norske bergarter poster»], NGU

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Bergarter]]
[[Kategori:Metamorfe bergarter]]