Redigerer Glass

{{andre betydninger}}
[[Fil:Stemmed Glass with Cut Decoration 02.jpg|thumb|Drikkeglass]]
'''Glass''' er et materiale som vanligvis er [[gjennomsiktig]], sterkt og ikke spesielt reaktivt, og på grunn av dette har mange bruksområder. Glass brukes for eksempel i [[vindu]]er, til å drikke av, til oppbevaring av væsker og matvarer, og innen [[kjemi]]. Glass har alltid vært betraktet som et vakkert materiale og derfor vært mye brukt til [[kunsthåndverk]] og [[kunst]]. Fremstilling av glass var begynt allerede i [[Mesopotamia]] i [[bronsealderen]] for snart fem tusen år siden, men da mest som fargede glassperler. [[Romerriket|Romerne]] hadde en betydelig glassproduksjon, spesielt av drikkekar og prydgjenstander, men ennå ikke glass til vitenskap, briller eller teleskoper. Romerske glassvarer er funnet i mange graver fra [[romersk jernalder]] i [[Norge]].

Vanlig glass består av [[silisiumdioksid]] (SiO<sub>2</sub>) som også bygger opp [[kvarts]] og sand. Kiseloksidet smelter ved 2&nbsp;000 ℃. Normalt skjelner vi mellom faste og flytende stoffer, men glass er faktisk begge deler, både – og. Vanlig vindusglass blir lagd av [[sand]], [[Natriumkarbonat|soda]] og [[kalk]] som smeltes sammen ved cirka 1500 ℃. Etter at den flytende glassmassen er avkjølt, størkner den, men i motsetning til mange andre materialer skjer det uten at molekylene i glasset blir låst fast i et krystallgitter. Vi kan derfor godt betrakte glass som en underavkjølt væske.<ref>[http://illvit.no/spor-oss/er-glass-i-virkeligheten-en-vaske "Er glass i virkeligheten en væske?"] [[Illustrert Vitenskap]]</ref> Men det er en meget stabil væske, for selv om molekylene ligger hulter til bulter, endres strukturen i glasset praktisk talt ikke.

== Vindusglass ==
[[Fil:Lerchendal gård Window.jpg|thumb|Vindu fra [[Lerchendal gård]] {{Byline|Kjersti Lie (2011)}}]]
Glass til [[vindu]]er ble tidligere fremstilt på to måter, enten som [[taffelglass]] eller [[kronglass]]. Taffelglass lages ved at glassblåseren former en klump av smeltet glass til en lukket sylinder. Deretter skjæres begge endestykker av, og sylinderen skjæres opp på langs og brettes ut til en plan plate på et underlag av sand. Taffelglass eller sylinderglass har en karakteristisk småbuklet overflate. Første trinn i fremstillingen av kronglass er den samme som for taffelglass, men glassblåseren former glassmassen til en kule. Deretter blir kulen åpnet, og mens glasskulen stadig er myk blir den rotert så raskt at sentrifugalkraften får den til å folde seg ut til en sirkulær skive. Kronglass-skiven får en overflate med tydelige sirkulære bølger omkring den uregelmessige midten eller «gallen». Begge typer glass kan deretter skjæres til ruter av ønsket format. Kronglassets galle var egentlig et mindreverdig restprodukt, men ble mye brukt til lykteglass og til overlys over dører.

Navnet ''kronglass'' er et lån fra [[engelsk (språk)|engelsk]] ''crown glass'', innført til Norge sammen med metoden. I [[England]] ble kronglass først fremstilt i 1678 ved [[glassverk]]et i [[Southwark]] i [[London]], som tilhørte ''George Villiers'' (1628–1687), [[hertug]] av [[Buckingham]]. Hver skive ble merket med hans hertugkrone og derfor kalt «crown glass». Fremstilling av kronglass ble først utviklet i [[Frankrike]] på 1300-tallet.

Fra omkring 1920 ble det også produsert ''maskinglass'' eller ''trukket glass'' Metoden innebar at smeltet glassmasse ble presset gjennom en bred dyse og trukket ut ved hjelp av valser til et bånd. Maskinglass er tilnærmet plant, men kjennes ved sine karakteristiske bølger på tvers av båndets retning.

[[Float glass]] ble utviklet av ''Pilkington'' i England omkring 1950. Det lages ved å la glassmassen flyte på et underlag av smeltet [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], slik at man får et nesten perfekt ''planglass''. Det meste av verdens vindusglass lages nå på denne måten.

=== Glassproduksjon i Norge ===
Før norsk produksjon kom i gang i 1755, ble alt vindusglass importert, vesentlig fra [[Hansaforbundet|hansabyene]] [[Gdańsk|Danzig]] og [[Lübeck]], senere også fra England.

De første norske glassverkene [[Ås glasshytte]] i [[Sandsvær]] og [[Nøstetangen glassverk|Nøstetangen]] i [[Eiker]] ble anlagt i 1740-årene for produksjon av drikkeglass. [[Hurdal Glassverk]] ble anlagt i 1755 for å lage ''[[kronglass]]'' for det danske og norske marked. [[Hadeland Glassverk]] ble etablert i 1762 og produksjonen besto i hovedsak av flasker, apotekerglass, medisinglass og glass til husholdningsbruk fra oppstarten i 1765 og fram til 1850-årene, da driften ble lagt om til fremstilling av «småglass», altså drikkeglass, boller, fat, blomsterglass og vaser med videre. I 1766 kom fremstillingen av billigere ''[[taffelglass]]'' i gang ved [[Biri glassverk]], og verket var i drift til 1844. Taffelglass av bedre kvalitet ble produsert ved [[Jevne Glassverk]] på [[Fåberg]] fra 1793 til 1824. Også Hurdals glassverk gikk over til å produsere taffelglass omkring 1850. Fra 1895 ble [[Drammen Glassverk]] den eneste leverandør av vindusglass i Norge.

Fremstillingsmetoden var omtrent uforandret gjennom de første 150 år, men omkring 1900 ble produksjonen av [[sylinderglass]] mekanisert, og ved hjelp av trykkluft og former kunne verket lage stadig større ruter. I 1928 gikk verket over til å lage trukket glass. Norsk produksjon av vindusglass opphørte da Drammen glassverk ble nedlagt i 1977.
<!-- 
== Tidlig glassproduksjon og glassmestre i Stavanger-området ==
[[File:Anders Rosenov.JPG|thumb|Glassmaleri fra [[Utstein kloster]] fra ca. 1624<ref>[[Einar Lexow]]: Norske glassmalerier fra laugstiden, Oslo, 1938.</ref> med våpenskjoldet til borgeren Anders Rosenov i Stavanger. Foto: Arne Kvitrud, 2012]]
Det er bevart et udatert brev etter kansler [[Kristian Friis]] (død 1639) der en hollender i [[Rotterdam]] ba om å få anlegge et [[glassbrenneri]] på en plass ved [[Stavanger]]. Om det ble noe av det er ukjent.<ref>C. Nyrup: Danmarks Glasindustri indtil 1750, Dansk Historisk Tidsskrift, rekke 5 bind 1, København, 1879, side 500.</ref>

I 1556<ref>Norske Regnskaper og Jordebøger, bind V side 333, 335, 340 og 341.</ref> fikk Adam glassmester betalt for glassvinduer som han satte inn i [[Stavanger domkirke]]. I 1602-1620 bodde en Mikkel glassmester i Stavanger.<ref>[[Stavanger Byarkiv]], Axel Kiellands avskrift i Axel Kiellands samlinger pakke 3 og Riksarkivet, Rentekammeret, Byregnskap, Stavanger, pakke 01, 1602-1639. </ref>, 1620-1624 var Vendel glarmester eller glassmester<ref>Riksarkivet, Rentekammeret, Byregnskap, Stavanger, pakke 01, 1602-1639. </ref> og fra 1627 til 1662 var Carsten Lytke glassmester<ref>[[Axel Kielland]]: Stavanger borgerbog 1436-1850, Stavanger, 1935, side 26.</ref>.
 -->

== Se også ==
* [[Glasspest]]
* [[Glassflaske]]
* [[Krystallglass]]
* [[Liste over norske glassverk]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070927220431/http://www.nam.org/hidden/podcast/glass.mp4 Video av hvordan en lager glass (mp4-fil med engelsk tale)]
* [https://runeberg.org/nfbi/0657.html Oppslagsordet «Glas» i ''Nordisk familjebok'' fra begynnelsen av 1900-tallet (på svensk)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Glass| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]