Redigerer Gløshaugen

{{Infoboks strøk
| bilde = Hovedbygget ntnu.jpg
| bildetekst = [[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygningen]], som ble innviet i 1910 {{Byline|Alex Brasetvik}}
| navn = Gløshaugen
| bydel = [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]]
| kommune = Trondheim
| naboområder = [[Lerkendal]], [[Elgeseter]], [[Singsaker]], [[Berg (Trondheim)|Berg]]
| dato = 1886
| navnebakgrunn = Antagelig av ''gløse'', stirre eller speide.
}}
[[Fil:Høyskolebakken før NTH.png|300px|thumb|Høyskolebakken omkring 1900.]]
[[Fil:Ved Høiskolen.jpg|300px|thumb|Høyskolebakken omkring 1915.]]
[[Fil:Høyskolebakken NTNU 2010.png|300px|thumb|Høyskolebakken høsten 2010.]]
'''Gløshaugen''' er et område omtrent to&nbsp;km sørøst for [[Trondheim]] sentrum. I dag er Gløshaugen-platået best kjent som [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNUs]] største universitetsområde, campus NTNU Gløshaugen, med [[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygningen]] fra [[Norges tekniske høgskole]] (NTH) som et synlig landemerke fra flere steder i byen. Før NTH ble etablert, hadde området gjennom tidene vært brukt til både gårdsdrift, ekserserplass, landsteder og spesialskoler.

Etter at Stortinget i 1900 hadde vedtatt at det skulle opprettes en teknisk høyskole i Trondheim, og Gløshaugen var bestemt som tomt for skolen, ble det avholdt en arkitektkonkurranse om hovedbygning og tre laboratoriebygninger.<ref name="TU1901">«Indbydelse til konkurrance om tegninger til Den tekniske høiskole». I: ''[[Teknisk Ugeblad]]'', nr. 37, s. 524–528, 12.09.1901</ref>  Dette var de bygningene man mente det var behov for. Arkitekt [[Bredo Greve (arkitekt)|Bredo Greves]] prosjekt og plan for området ble valgt for utførelse. 

Senere er skolen utvidet mange ganger, ulike arkitekter har satt sitt preg på bebyggelsen, og flere arealplaner er tegnet gjennom årene for å utnytte platået best mulig. 

I 1996 ble [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) dannet, gjennom sammenslåingen av NTH og fem andre utdannings- og forskningsinstitusjoner.<ref>De fem institusjonene som sammen med NTH dannet NTNU, var: [[Den allmennvitenskapelige høgskole]] (AVH), [[Vitenskapsmuseet]] (VM), [[Det medisinske fakultet (NTNU)|Det medisinske fakultet]] (DMF), [[Kunstakademiet i Trondheim]] og [[Institutt for musikk (NTNU)|Musikkonservatoriet i Trondheim]]</ref> Campusutvikling er fortsatt et satsingsområde,<ref>NTNU har en egen stab som arbeider med campusutvikling</ref> men idealene har endret seg siden NTH ble etablert. Nå fokuseres det på [[bærekraftig utvikling]] og integrering av universitetet i byen, ikke så mye på en «fri og dominerende beliggenhet».<ref>Hoeger, Kerstin og Kees Christiaanse (2007) ''Campus and the city : urban design for the knowledge society''. Zürich, gta Verlag. ISBN 978-3-85676-218-6</ref>

== Gløshaugens historie ==
[[Fil:Clay_bowl.jpg|thumb|Leirkrukke funnet på Gløshaugen, antagelig fra yngre romersk jernalder. Høyde ca 18,2 cm; største bredde ca 16,3 cm. {{Byline|NTNU Vitenskapsmuseet}}]]
[[Fil:Elgeseter bridge between 1864 and 1884.jpg|thumb|[[Trondhjem–Størenbanen]] da den gikk over bro ved Elgeseter, Gløshaugen-platået bak]]
Områdets karakteristiske terrengform, et platå med skrånende sider på alle kanter, er rester av et [[elvedelta]] som ble avsatt av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] for vel 8000 år siden, da [[Havnivå|havnivået]] var omtrent 60&nbsp;m høyere enn i dag. Grunnen består i hovedsak av sand, med leire under.<ref>[http://www.ngu.no/no/tm/Vare-tjenester/Spor-en-geolog/Tidligere-stilte-sporsmal/geologi-gloshaugen/ Forklaring på Gløshaugens geologi fra Norges geologiske undersøkelse] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/no/tm/Vare-tjenester/Spor-en-geolog/Tidligere-stilte-sporsmal/geologi-gloshaugen/ |date=20101118061936 }}</ref>

De eldste spor etter mennesker på Gløshaugen stammer fra [[Romersk jernalder|yngre romersk jernalder]], ca. 1 – 400 e.Kr. eller [[Folkevandringstiden i Norge|eldre folkevandringstid]], ca. 400 – 600 e.Kr. Under graving og planering for [[NTHI]]s første idrettsplass, sørøst på platået, ble det i 1934 funnet brente bein og rester etter to [[Branngrav|branngraver]]; en beltestein<ref>Til å slå ild med</ref> av [[kvartsitt]] og en leirkrukke. Datering av beltesteinen tyder på at gravene og gjenstandene er fra romersk jernalder.<ref>NTNU Vitenskapsmuseet, arkivnr T 15700-01</ref> 

Området er blitt brukt til ulike formål opp gjennom tiden:
* På midten av 1600-tallet var det en husmannsplass på Gløshaugen.<ref name="jordebog"> ''Jordebog for Strinda fogderi og Selbu fogderi (1661)''. Trondheim: Samnemnda for lokalhistorisk granskning i Nidaros bispedøme. (Skrifter, b.&nbsp;8) 1977</ref>
* På slutten av 1600-årene bodde smeden Ole Israelson Strøm på Gløshaugen,<ref name="Horneman">Horneman, Jacob H. (1863–1885) ''Hornemans stamtavler'', b.&nbsp;11, s.&nbsp;48. (i Statsarkivet, Trondheim)</ref> der han også hadde sin smie.<ref>Schmidt (1958)</ref>
* På et kart fra omkring 1750 er Gløshaugen ekserserplass avmerket.<ref name="Støren">Støren, Wilhelm K. (1983) ''Sted og navn i Trondheim''. Trondheim, F. Bruns Bokhandels Forlag. ISBN 82-7028-471-8</ref>
* [[Gerhard Schøning]] beskriver også i 1773 hvordan han reiser over «… den saa kaldte Gløshaug, der tilforn har tient til Exercer- og Mønstrings-Plads, men er nu til Ager og Eng opryddet».<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031212001#&struct=DIV32 Schøning, Gerhard (1778) ''Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven af Gerhard Schøning''. Kiøbenhavn, Gyldendal] Gløshaugen er omtalt på s.&nbsp;15</ref>
* På slutten av 1790-tallet ble Gløshaugen utskilt fra Elgeseter som to selvstendige bruk.

Eiendommene på Gløshaugen var lenge parseller under Elgeseter gård i [[Strinda]] kommune. En kilde sier at deler av området lå under Nardo gård.<ref>Sandnes, Jørn (1971) «Fra Nidarnes til Gløshaugen». I: ''Årbok for Trøndelag''. 5, s.&nbsp;53–58</ref>
I 1893 ble Trondheim utvidet, og mesteparten av Gløshaugen ble liggende innenfor byens grenser. Senere byutvidelser har gjort at hele området nå ligger i Trondheim kommune.

Informasjonen nedenfor om Vestre og Østre Gløshaugen er i stor grad hentet fra samtidens panteregistre og matrikler og viser derfor stort sett til skifte av eiere og endring i gårdenes størrelse.

=== Vestre Gløshaugen ===
[[Fil:Internasjonalt hus 2.JPG|thumb|left|Hovedbygningen på Vestre Gløshaugen, bygget som landsted for løytnant Sissener og fru Walborg, f. Møllerop, omkring 1850. Ukjent arkitekt]]

* 1798: Den vestre parsellen av Gløshaugen, kalt «Hesthagen eller Gløshaugen», ble utskilt fra Elgeseter og solgt på auksjon til Trondhjems lektorat.<ref name="pant 1"> [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl10050909011411.jpg Realpanteregister (Statsarkivet i Trondheim)]</ref>
* 1808: Gården ble solgt på auksjon til handelsmann Johan Christian Vogelsang.<ref name="bygdebok"> Strinda bygdebok, b.&nbsp;1</ref> 
* 1808–1886: I privat eie. Flere ulike eiere. Blant annet apoteker Christian Fredrik Møllerop,<ref name="byleks" /> som overlot eierskapet til sin svigersønn løitnant Ulrik Sissener i 1848<ref name="pant 1" />. Sissener bygget opp «i stor Stiil Landstedet Gløshaugen».<ref name="Thaulow">Thaulow, Chr. (1919) ''Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af cirka 1 1/2 aarhundrede''. Trondhjem, i kommission hos A. Holbæk Eriksen & Co. [http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117621059 Les i fulltekst] {{Wayback|url=http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117621059 |date=20110622074235 }}</ref> Blant annet lot han oppføre den vestre hovedbygningen, som fortsatt eksisterer.
* 1886: Gården ble delt i to: En mindre parsell ble kjøpt av kandidat N.B.G. Stabell,<ref>Noen kilder (som blant andre [[Trondheim byleksikon]] ved [[Terje Bratberg]]) oppgir at Staten kjøpte Gløshaugen dette året, men ut fra primærkildene: Panteregister og Storthingsforhandlinger for 1886, stemmer ikke dette.</ref> som fikk lån av Statskassen til å starte en blindeskole der.<ref>''Storthingstidende 1886'', s.&nbsp;1212. Kristiania, 1886</ref> Forrige eier, borgermester [[Sivert Christensen Strøm]], beholdt hovedbruket «Hesthagen eller Gløshaugen».
* 1896: Stabell søkte om statsstøtte for å kunne fortsette med ''Arbeidshjem for blinde'' på Gløshaugen. Søknaden ble avslått, og i stedet kjøpte Staten eiendommen, på auksjon, for å etablere en «Døvstumskole» der.<ref>''Storthingstidende 1896'', s.&nbsp;372. Kristiania, 1896</ref> Staten kjøpte også Strøms del av Gløshaugen samme år.<ref name="pant 2"> [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl10051003030117.jpg Arkivverket.no]</ref>
* 1897–1917<ref>Avisen Ny tid fra 16.10.1918, skriver at skolens drift opphørte 1. juli 1918</ref>: Gløshaugen offentlige døvstuminstitut holdt til på Vestre Gløshaugen. 
* 1898: Bolig for overlæreren ble oppført. Arkitekter: ''Solberg & Christensen'' ([[Lars Solberg]] og [[Johan Christensen]]).<ref name="aarsberetn"> ''Aarsberetning for skoleaaret 1898/99''. Trondhjem, Skolen</ref>
* 1917: Trondhjems kommune overtok «to parceller av vestre Gløshaugen med samlet areal 420.50&nbsp;m²».<ref name="pant 2" />
* 1919: Eiendommen ble overtatt av NTH og har tjent som lokaler for Bergavdelingen og senere Institutt for teoretisk fysikk.<ref name="byleks">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 ''Trondheim byleksikon''.] 2008-utg. finnes i trykt form, ISBN 978-82-573-1762-1</ref>
* I dag er gårdens hovedbygning rehabilitert og brukes som «Internasjonalt hus» av NTNU Studieavdelingen, Internasjonal seksjon. Overlærerboligen er i dag NTNUs «Infohus». Begge husene er foreslått fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet, som er ute på høring i 2010.

=== Østre Gløshaugen ===
[[Fil:Østre Gløshaugen 2 NTNU.JPG|thumb|left|Hovedbygningen på Østre Gløshaugen, bygget som sommerhus for kjøpmann Halvor Jenssen i 1872.]]
* Husmannsplass under Elgeseter.<ref name="byleks" />
* 1799: Plassen ble solgt til kaptein A.J. von Müller.<ref name="byleks" />
* 1838: Müllers datter Bolette solgte gården til Ole Sommervold.<ref name="bygdebok" />
* 1863: Gården ble delt i to: En mindre del, «Sommervoll», som Sommervold beholdt selv og snart stykket ut til parseller – og hovedbruket «Gløshaugen», som han solgte, med husene, til Nils Ylvisaker.<ref name="bygdebok" /> Det er hovedbruket Gløshaugen som senere blir benevnt Østre Gløshaugen.
* 1872: Kjøpmann Halvor Jenssen (med forretning i [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] 14) kjøpte Gløshaugen av Ylvisaker<ref name="pant øst"> [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=28213&uid=ny&idx_side=-182 Trondheim realpanteregister 2A0024 folio 358]</ref><ref>Ifølge Trondheim byleksikon og Per R. Christiansens ''Hus med hedersmerke'' kjøpte Jenssen eiendommen allerede i 1863.</ref> og fikk bygget en sommerbolig (landsted) på eiendommen. Arkitekt er antagelig [[Heinrich Ernst Schirmer]]. Bygningen har likhetstrekk med andre småhus, med midtark og fremspringende tak, som han tegnet i samme periode.<ref name="hist"> Informasjonsplakett fra Trondheim historiske forening. (Christiansen, Per R: ''Hus med hedersmerke – historiske bygninger i Trondheim''.)</ref>
* 1901: Kommunen kjøpte eiendommen av Jenssen.<ref name="pant øst" /> 
* 1901–1957: Den tidligere sommerboligen ble brukt som kommunal bolig/tjenestebolig for bygartneren.<ref name="hist" /> Uthusene ble revet i 1950-årene.<ref name="byleks" />  
* 1960: NTH overtok eiendommen.<ref>Noen kilder bruker 1957 som overtagelsesår. Skjøtet ble tinglyst i 1960 iht. Trondheim byfogds ''Grunnbok'' for Gnr 405 bnr 181 (Statsarkivet i Trondheim)</ref>
* Østre Gløshaugen var ikke tegnet inn på kartgrunnlaget som fulgte konkurranseprogrammet i 1901. Bebyggelsen her var tydeligvis forutsatt revet.<ref name="Noach" /> I dag står bare hovedbygningen igjen. Den er restaurert og brukes blant annet som lokaler for [[Gløshaugen akademiske klubb]]. Bygningen er fredet. I Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet er fredningen foreslått opprettholdt.<ref name="Landsverneplanen" />

== Campus NTNU Gløshaugen ==
[[Fil:NTNU Trondheim 4.jpg|thumb|Rektorat og administrasjon holder til i den gamle Hovedbygningen.]]
NTNUs fakulteter og avdelinger<ref>[http://www.ntnu.no/om Oversikt over NTNUs enheter]</ref> er spredt over flere områder i og utenfor Trondheims sentrum,<ref>[http://www.ntnu.no/kart/ Kart over NTNUs områder]</ref> men både arkitekt- og sivilingeniørutdannelsen foregår i stor grad på Gløshaugen, som de gjorde i 1910 da NTH åpnet.
Da var det 103 studenter som ble immatrikulert – og dermed utgjorde hele studentmassen. Det var totalt 7 mulige studieretninger å velge blant: Arkitekt-, Berg-, Bygningsingeniør-, Elektroteknikk-, Kjemi-, Maskin- og Almenavdelingen.<ref>Brandt og Nordal (2010)</ref> I 2009 var det rundt 9300 studenter, av NTNUs totalt mer enn 18&nbsp;400, som hadde Gløshaugen som sin hovedcampus.<ref>{{Kilde www |url=http://dbh.nsd.uib.no/ |tittel=Database for statistikk for høgre utdanning |besøksdato=2010-11-25 |arkiv-dato=2010-12-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101205235531/http://dbh.nsd.uib.no/ |url-status=død }}</ref>

De fakultetene som i dag er lokalisert på NTNU Gløshaugen, er: 
* Arkitektur og billedkunst (fire av fem institutter)
* Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk
* Ingeniørvitenskap og teknologi (seks av ti institutter)
* Naturvitenskap og teknologi
* I tillegg ligger Institutt for økonomi- og teknologiledelse her. Dette instituttet hører inn under Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Resten av fakultetets institutter ligger på NTNUs campus på [[Dragvoll]].

Tre av de 15 bibliotekene under [[NTNU Universitetsbiblioteket]] holder til på Gløshaugen:
* Teknisk hovedbibliotek – i Hovedbygningen
* Biblioteket for arkitektur/bygg/design – i Sentralbygg I
* Realfagbiblioteket – i [[Realfagbygget (NTNU)|Realfagbygget]]

I tillegg har flere studentorganisasjoner, bokhandel, kantiner og andre serviceenheter sine lokaler her.

== Campusutvikling gjennom tidene ==
[[Fil:Kart over Gløshaugen 1904.jpg|300px|thumb|left|Utsnitt av Oversigtskart over Trondhjem fra 1904. De første NTH-bygningene er ennå ikke oppført. De er tegnet inn mellom de eksisterende bygningene på Gløshaugen, med stiplet linje]]
Gløshaugen omfattes i dag av gjeldende campusutviklingsplan for NTNU, som ble vedtatt i NTNUs styre i 2007.<ref name="styresak">[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/11.05.07web/070511%20endelig.pdf NTNU styresak 33/07. Vedtak om gjeldende campusutviklingsplan]</ref>

Siden etableringen av NTH i 1910 er det blitt utarbeidet nye arealplaner for Gløshaugen-området etter hvert som studenttall og antall linjer har økt, og fagenes utvikling har gjort det nødvendig med utvidelse av de eksisterende bygningene og planlegging av nye. Det skriftlige materialet som er knyttet til planene, viser at beliggenheten på Gløshaugen har vært sett på både som en styrke og en begrensning. I alle planene finnes et uttrykt ønske om å holde bebyggelsen oppe på selve platået – og beholde skråningene rundt som parkmessig behandlet område, selv om arealbehovet har økt voldsomt siden de første 103 studentene ble immatrikulert. 
Prinsippet med bebygget platå og grønne skråninger ble ikke brutt før konkurransen om Realfagbygget ble utlyst i 1994. Da ble skråningen mot sør valgt som område for det mer enn {{Nowrap|60 000 m²}} store anlegget.<ref>{{Kilde www |url=http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/593_realfag/index.html |tittel=Statsbyggs ferdigmelding for bygget, med beskrivelse, foto og tegninger |besøksdato=2010-11-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100706185331/http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/593_realfag/index.html |arkivdato=2010-07-06 |url-status=død }}</ref>

Ingen av arealplanene er blitt fulgt i detalj i utbyggingen av Gløshaugen, men de er historiske dokumenter som viser hvordan NTHs arkitekturprofessorer på 1900-tallet tok sin tids idealer fra byplanlegging inn i planleggingen av campus. Disse idealene, med sin strenge symmetri når det gjaldt plassdannelser og bygninger, lot seg ikke gjennomføre for en institusjon i kontinuerlig vekst og forandring. Planene ble derfor stadig revidert – og nye utviklet.<ref>Bakken (2006)</ref>

Nedenfor følger en oversikt over noen av de viktigste avgjørelsene og mest omfattende forslagene, fra tomtevalg til bebyggelse og beplantning.

=== 1900: Tomtevalg ===
Stortinget vedtok 31. mai 1900 «oprettelse av en teknisk høiskole i Trondhjem».<ref>Devik (1960)</ref> [[Kirke- og utdanningsdepartementet]] nedsatte deretter en plankomité, som blant annet skulle bistå ved valg av tomt for skolen. Komiteens medlemmer reiste til Trondheim for å se på kommunens tomteforslag til det som skulle bli NTH. Trondheim kommune hadde flere alternative forslag, men alle eiendommene lå inne i, eller svært nær, byens sentrum.<ref name="Sag">«Sag No. 121/1900 Angaaende Tomt for den tekniske Høiskole» I:''Sager behandlede af Trondhjems Kommunestyre i Aaret 1900'', s. 619-628</ref> Komiteens medlemmer mente at dette ville gi for liten mulighet for utvidelse. Da eieren av Østre Gløshaugen tilbød å selge sin eiendom som tomt for høyskolen, uttalte komiteen: «''Af de mulige Tomter, som man har undersøgt, har man enstemmig fæstet sig ved Gløshaugsletten som det Alternativ, man vilde være tilbøielig til at stille i Spidsen. Man vil imidlertid neppe kunne undgaa også at maatte disponere i hvert Fald over en mindre Del av Statens Eiendom Døvstumskolen.''»<ref name="Sag" />Formannskapet fulgte komiteens ønske. 

Gløshaugen ligger ca. 45 moh. Gløshaugenplatået har en karakteristisk terrengform som gjør at bygningene der oppe er godt synlige fra byens sentrum, samtidig som man fra området har en vid utsikt. Komiteen uttalte at dette var «''et areal som vilde bli særdeles tjenlig for et teknisk høiskoleanlegg. Bygningerne vilde her faa en fri og dominerende beliggenhet, hensigtsmæssig for deres bruk og værdig deres høie formaal''».<ref name="TU1910">«Den tekniske høiskole». I: ''Teknisk ukeblad'', 1910, årg.&nbsp;28, nr&nbsp;36, s.&nbsp;425–433</ref> Etter forhandlinger mellom eierne ble det bestemt at høyskolen skulle få disponere inntil {{Nowrap|30 000 m²}}. I mai 1901 kunne departementet informere om at ''den Tekniske Høiskole'' ville bli oppført på Gløshaugen.<ref name="TU1910" />

=== 1902: Bredo Greves plan ===
Da plankomitéen i 1901 utarbeidet programmet for en [[arkitektkonkurranse]] om NTHs hovedbygning og tre laboratoriebygninger, la de føringer for hvilken del av eiendommen som burde bebygges i første omgang. Arkitekt [[Bredo Greve (arkitekt)|Bredo Greve]], som ble valgt som utførende arkitekt etter arkitektkonkurransen i 1901/1902, plasserte bygningene rundt «et stort firkantet tun».<ref>Bredo Greve (1905) «Den tekniske høiskole». I: ''[[Teknisk Ugeblad]]'' nr&nbsp;45</ref> Laboratoriebygningene hadde sine hovedinnganger fra dette «tunet», mens Hovedbygningens inngang vendte ut mot byen. 
Byggearbeidene ble satt i gang etter Greves plan sommeren 1905.<ref name="Devik"> Devik (1960)</ref> NTH disponerte ikke hele platået på denne tiden.

=== 1913: Ny byplan med positive følger for NTH ===
Trondheim hadde en kraftig vekst fra 1900 og fremover. Det var behov for en plan for videre utbygging og utnyttelse av ubebygget areal. I 1910 utlyste kommunen en nordisk konkurranse om en ny byplan for Trondheim. Vinnerprosjektet var svensk, men ble bearbeidet av bl.a. avdelingsarkitekt ved Stadskonduktørkontoret, [[Sverre Pedersen]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810008 Omtale av byplanleggingen rundt 1910 i Trondheims historie 997–1997, b.&nbsp;4, s.&nbsp;271–276]</ref> Den bearbeidede planen ble vedtatt i bystyret i januar 1913. Professorrådet ved NTH var fornøyd med den plass høyskolen hadde fått i planen. Rektor skrev i november samme år følgende til Det kongelige kirke- og undervisningsdepartement: 
«Trondhjems by har igjennem bearbeidelsen av den avholdte reguleringskonkurranse i den av bystyret fremlagte og vedtagne reguleringsplan fastslaaet, at Gløshaugen skal forbeholdes for Den tekniske Høiskole og dens fremtidige utvidelser og for øvrig parklægges. Professorraadet slutter seg helt til denne plan.»<ref>mappe 140 NTNUs arkiv</ref>

=== 1913: J.Z.M. Kiellands plan ===
Allerede før [[første verdenskrig]] ble det klart at den opprinnelige planen for NTH var for begrenset. Landet var inne i en sterk industriell ekspansjon. Nå disponerte NTH dessuten hele Gløshaugen og det ble raskt utarbeidet planforslag for en høyskole med adskillig større dimensjoner enn man først hadde tenkt seg. Vedlagt rektors brev til departementet var en plan utarbeidet av arkitekturprofessor [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. Her hadde han forutsatt store utvidelser av Bredo Greves bygninger og flere nye bygninger lenger sør på platået.<ref name="Hanisch">Hanisch (1985)</ref> 

=== 1920: Olaf Nordhagens plan ===
I [[Jobbetid|«jobbetiden»]] under og etter første verdenskrig økte optimismen, og nok en gang ble det utarbeidet en plan over området, langt mer omfattende enn planen fra 1913. Professor Kielland var ikke lenger ved NTH. Nå var det professor [[Olaf Nordhagen]] som utarbeidet en «Reguleringsplan for Høiskoleplataaet». Han var opptatt av å ordne bebyggelsen, som «efter sin natur vil fremtræ med en viss monumentalitet», slik at man oppnådde «en fasthet og harmonisk sammenhæng».<ref name="Noach"> Noach, Kerstin Gjesdahl (1986) ''Vedr. «prosjekt Gløshaugen»''. Trondheim, upublisert hefte. (Klipparkiv ved UBiT; ARKBIB)</ref> Nordhagens plan var ambisiøst anlagt med betoning av aksen nord-sør og parkmessig beplantede veier. Det var planlagt tennisbaner, restaurant, idrettsplass med tribuner og en jernbanestasjon på sørsiden av Gløshaugen. Nesten alt dette måtte utsettes og oppgis under den økonomiske krisen som fulgte.<ref name="Hanisch" />

=== 1926: Sverre Pedersens plan ===
[[Fil:NTH flyfoto ca 1930.png|300px|thumb|Flyfoto av NTH, nå campus NTNU Gløshaugen, tatt fra nordvest omkring 1930 {{Byline|Fjellanger Widerøe/UBiT}}]]
[[Fil:Grevstads blokker fotomontasje.jpg|300px|thumb|Fotomontasje av Grevstads forslag til blokker for kontorer og auditorier omkring 1955{{Byline|Schrøder/TFM-SVB}} ]]
[[Fil:Campus NTNU Gløshaugen flyfoto.JPG|300px|thumb|Flyfoto av campus NTNU Gløshaugen tatt fra nordvest i 2009 {{Byline|Erik Børseth/NTNU Info}}]] Professor Nordhagen døde i 1925. I 1926 la professor Sverre Pedersen frem et nytt reguleringsforslag. Han så både på selve platået og omgivelsene rundt, med parkmessig behandling av området fra [[Elgeseter bru|Elgeseter bro]] opp mot Hovedbygningen. Aksen nord-sør er enda tydeligere understreket enn i 1920-planen gjennom bygningenes utforming og plassering. Parkområdet er foreslått behandlet etter barokk-klassisistiske retningslinjer.<ref name="Noach" /> Pedersens plan ble heller ikke realisert, men det var denne planen bygartner Trygstad brukte som underlag for sin plan for parklegging av området året etter.<ref name="Trygstad">Trygstad, E. (1927) ''Forslag til plan for parklegning av terrenget omkring Den tekniske høiskole''. Trondhjems bygartnerkontor. Kart i målestokk 1:1000 (kopi i Sverre Pedersens arkiv, UBiT)</ref>

=== 1945: Finn Berners plan ===
I 1936 ble [[Fredrik Vogt]] valgt til ny rektor. Han hadde klare tanker om behovet for flere nybygg på Gløshaugen.<ref name="Devik" /> Behovet ble tydelig da [[andre verdenskrig]] brøt ut og de norske ingeniørstudentene i utlandet søkte seg til NTH. Professorutvalget støttet Vogts krav om en utvidelse av høyskolen og departementet sluttet seg til det. Til tross for krig og stans i all sivil byggevirksomhet, fikk professor [[Finn Berner]] i oppgave å utarbeide en generalplan for høyskolens kommende utvidelse.<ref name="Devik" />  I 1945<ref name="Hanisch" /> kunne han legge frem en plan med hele 13 nye bygninger. Han hadde beholdt Bredo Greves «tun» som den sentrale plass. Området lengst sør på platået var heller ikke bebygget. Det skulle være «reservert fremtidens krav», et prinsipp som ble godkjent av professorutvalget i 1940–41.<ref name="Berner"> Berner, Finn (1947) «Generalplan for utvidelse av N.T.H.» ''Byggekunst'', nr. 1–2, s. 1–4</ref> Stortinget vedtok Berners plan, men Kjemiavdelingen var ikke fornøyd med plassen de var tildelt i planen. De ønsket å legge avdelingen lenger sør på Gløshaugen, i det området Berner hadde holdt fritt for bygninger i generalplanen. Dette krevde nye utredninger og mer planlegging. 

=== 1948–1949: Konkurranse om utvidelse av NTH ===
Berner døde i januar 1947, før det var avklart hvor Kjemiavdelingen skulle plasseres. Professorrådet bestemte da, med departementets samtykke, at det skulle utlyses en arkitektkonkurranse om plassering og utforming av ny bygning for avdelingen. I juni 1948 ble konkurransen utlyst. Den omfattet både generalplan for NTHs fremtidige utvidelse og ny bygning for Kjemiavdelingen.<ref name="Devik" />

24. april 1949 kom juryens uttalelse. Oslo-kontoret Pran & Torgersen vant 1. premie og fikk i oppdrag å foreta den videre bearbeidelse av generalplanen og være utførende arkitekt for kjemibygningene.<ref name="Devik" /> Et litt spesielt trekk ved Pran & Torgersens generalplan, var at de foreslo å rive Gamle kjemi, som i dag er foreslått fredet.<ref name="Landsverneplanen"> Landsverneplanens gjennomgang av Gløshaugen</ref> Dette ble altså ikke tatt til følge, men flere andre forslag, som deres opplegg med fem kjemiblokker pluss en forsøkshall, ble fulgt i de videre planene.

=== 1955: Karl Grevstads forslag === 
Arkitekturprofessor Karl Grevstad, som senere kom til å tegne de to høybyggene, Sentralbygg I og II, hadde et radikalt forslag til økning av kontor- og auditoriekapasiteten. Han foreslo to langsgående 9-etasjes blokker i retning nord-sør, midt på de sentrale åpne plassene. Den nordligste blokken var tenkt bygget på Greves tun, den andre, som var betydelig lengre enn Hovedbygningen, skulle ligge sør for Gamle kjemi. Planen ble senere revidert av Grevstad, i samarbeid med professor Bjarne Lous Mohr. Et trekk ved denne planen som ble gjennomført, var mateveien langs østsiden av platået, Høgskoleringen.<ref name="Noach" /> 

=== 1966: Andersson & Skjånes' plan ===
Midt på 1960-tallet var to store bygningskomplekser i ferd med å ferdigstilles: de høye sentralbyggene midt på campus – og kjemiblokkene sør for disse. [[Statsbygg|Statens bygge- og eiendomsdirektorat]] hadde overtatt statens administrasjon av høyskoleutbyggingen. De engasjerte Andersson & Skjånes til å utarbeide en disposisjonsplan for området, som nå begynte å fylles opp. Betydningen av å beholde hovedprinsippet fra tidligere planer understrekes også i denne: «Gløshaugens monumentale virkning må bevares og understøttes ved at bebyggelsen nedenfor platået i nord, vest og syd holdes lav, slik at grøntbeltet også i fjernvirkning danner skille mellom de ulike arter bebyggelse».<ref>Andersson & Skjånes (1966)</ref> Dette er den nyeste planen over Gløshaugen. Den er senere fulgt opp med en mer detaljert beplantningsplan.

=== 1985–86: Gløshaugen-prosjektet ===
I forbindelse med NTHs 75-årsjubileum, tok Arkitektavdelingens styrer, professor [[Jan Brockmann]], initiativ til at arkitektstudentene i 2.–4. årskurs skulle ha Gløshaugen som utgangspunkt for studentoppgaver i vårsemesteret. Hensikten var blant annet å markere Arkitektavdelingens interesse for det fysiske miljø på NTH og vise hvordan studentene som ressurs kunne gi ideer til utvikling av miljøet. Prosjektene ble deretter presentert i en utstilling og i et eget hefte. Professor Birgit Cold fremhevet i heftets forord at studentene hadde pekt på flere muligheter for fortetting på området.<ref name="Svare" />

=== 2002–2007: Samlokaliseringsplaner og -debatt ===
Da staten overtok ansvaret for Regionsykehuset i Trondheim i 2002 – nå [[St. Olavs hospital]] – og en større utvidelse skulle igangsettes, ble mulighetene for en flytting av sykehuset til Dragvollområdet i utkanten av byen vurdert.  En flytting av fagmiljøene fra campus Dragvoll til Øya, det mer sentrumsnære området der sykehuset holdt til, ble samtidig diskutert. Dette området ligger i gangavstand fra Gløshaugen. Det ble avgjort at Øya fortsatt skulle beholdes som sykehusområde. [[Trondheim kommune]] utredet da muligheten for å samlokalisere NTNU rundt Gløshaugen. NTNU informerte om utviklingen av dette prosjektet, og om en eventuell samlokalisering med [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] (HiST), på prosjektets egne nettsider.<ref>[http://www.ntnu.no/2020/ Nettsted for campusutviklingsprosjektet]</ref>  Utredningene og samlokaliseringsdebatten som fulgte, endte med at NTNUs styre gikk inn for en fortsatt to-campusløsning.<ref name="styresak" />

=== 2004: Studentprosjektet «2030» ===
Også studentene engasjerte seg i samlokaliseringsdebatten. Under ledelse av førsteamanuensis Ole J. Bryn, utviklet en gruppe arkitektstudenter en overordnet utbyggingsplan for Gløshaugen. De skisserte nybygg og ombygninger som ville gjøre det mulig å samle hele NTNU på og ved Gløshaugen.<ref>Bryn (2004)</ref> Humaniora og samfunnsvitenskapelige fag ble foreslått flyttet fra campus NTNU Dragvoll til et nybygg i «[[Dødens dal]]». Fra dette bygget foreslo studentene en ny hovedretning øst-vest for trafikk og bebyggelse på platået. Prosjektet ble publisert i et eget hefte og ble tatt mer alvorlig enn det som er vanlig for studentprosjekter. Det skapte mye diskusjon, blant annet i Universitetsavisa.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/ua_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=40f3cef1037b00.79581929 «Studentoppgave skaper storm»] {{Wayback|url=http://www.universitetsavisa.no/ua_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=40f3cef1037b00.79581929 |date=20050906204801 }} Omtale i Universitetsavisa 8. juli 2004</ref>

=== 2007– : Bærekraftig campusutvikling ===
NTNU har fortsatt en egen stab som arbeider med campusutvikling.<ref name="campusstatus">[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/06.05.10web/29.10.pdf Campusutvikling. Status per 27. april 10]</ref> Idéene om et universitet som skal ha en «fri og dominerende beliggenhet» med vekt på monumentale bygninger, er ikke lenger idealet, slik det var i NTHs første år. Sammen med Sasaki Associates og Trondheim kommune har NTNU arbeidet for å lage en levedyktig strategi og plan for et universitet som utvikler seg i samspill med byen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.sasaki.com/what/portfolio.cgi?fid=399 |tittel=Sasakis omtale av prosjektet |besøksdato=2010-11-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111126172201/http://www.sasaki.com/what/portfolio.cgi?fid=399 |arkivdato=2011-11-26 |url-status=død }}</ref>

Trondheim kommune skriver i sin Energi- og klimabehandlingsplan at de ønsker å invitere NTNU til mobilitetsplanlegging med sikte på parkeringssanering og økt tilrettelegging for miljøvennlig transport.<ref>[http://www.trondheim.kommune.no/attachment.ap?id=21107 Framtidens byer Handlingsprogram 2008–2014]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
{{-}}
<gallery class="center">
Fil:Tunet NTNU Gløshaugen.JPG|<small>«Tunet» <br />med Hovedbygningen</small>
Fil:Immatrikulering NTNU 2008.JPG|<small>Immatrikulering<br />«Tunet», 2008</small>

Fil:Ohma Electra II.JPG|<small>Ohma Electra. <br />I bakgrunnen: Gamle elektro</small>
</gallery>

== Parkanlegg og veier ==
[[Fil:Gloshaugen_1927.jpg|thumb|left|Bygartner Trygstads plan fra 1927 ]]
[[Fil:Løvraking i Høgskoleparken (ca. 1939).jpg|300px|thumb|Løvraking i Høgskoleparken (ca. 1939).]]
[[Fil:Landskapsplan NTNU Gløshaugen-1970.png|thumb|left|Bjarne Aasen: oppdatert illustrasjonsplan fra 2005]]
Beplantningen av Gløshaugen og områdene rundt startet allerede før Hovedbygningen var ferdig i 1910. Det første som ble plantet, i 1905, var trærne langs veien fra Elgeseter gate opp til området der Hovedbygningens hovedinngang skulle komme.<ref name="Fremstad">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060903023#&struct=DIV30 Fremstad, Eli (red) (1999) ''Planter i Trondheim gjennom tusen år. Trondheim, Norsk botanisk forening'' Kapitlet om Gløshaugen]</ref> Veien ble utvidet og oppgradert til en staselig adkomstvei, Høgskoleveien.<ref>I dagligtale kalles den Høyskolebakken</ref> Den fikk en bred kjørebane med en gangvei på hver side, flankert av alléer av platanlønn. Området foran Hovedbygningen ble planert og delvis terrassert ved hjelp av utgravningsmasser fra byggetomten.<ref name="Landsverneplanen" />

Parken på Gløshaugen har i dag en av de fineste tresamlingene i Trondheim.<ref name="Fremstad" /> De eldste trærne er de som står igjen etter gårdsanleggene Østre og Vestre Gløshaugen. Disse trærne er senere innpasset i planer for parkanlegget på platået. Arkitektene som sto bak de ulike arealplanene, hadde i varierende grad foreslått behandling av uterommene. Flere nøyde seg med å påpeke verdien av å beholde sentrale plasser og parklegge skråningene rundt platået. Kielland tegnet inn alléer langs ytterkantene av platået, Nordhagen foreslo alléer mellom bygningene og buskfuru i noen av skråningene. Sverre Pedersen tegnet inn geometriske bed og terrasser og foreslo også annen parklegning på og rundt Gløshaugen i sin plan fra 1926. Den første detaljerte planen for parkanlegget ble utarbeidet av bygartner E. Trygstad.<ref name="Trygstad" />

=== 1927: Trygstads parklegningsplan ===
Bygartner Trygstad tegnet i 1927, på oppdrag av en «nedsatt komité for ordning av spørsmålet om parklegging av Høiskolens omgivelser»,<ref>Faktainformasjon i dette avsnittet er hentet fra Sak nr. B 24/1927 ''Vedtagelse av plan for og bevilgning til parkanlegg omkring høiskolen i Trondhjem''. Trondhjem bystyres forhandlinger år 1927</ref> en omfattende plan med bassenger, stier, blomsterbed og annen beplantning. Borgermesteren støttet planen, blant annet fordi arbeidet kunne avhjelpe arbeidsløsheten,<ref>Grovplaneringen av terrenget foran Hovedbygningen pågikk allerede som nødarbeid</ref> men han foreslo en sterk reduksjon av planens omfang: «Der skal kun anlegges de nødvendige veier, gressplener og treplantninger». Det viktigste var å parklegge området mellom Christian Fredriks gate og Høiskoleveien – mellom høyskolen og byen. Midler til arbeidet skulle tas av «kinematografoverskuddet for tiden 1ste januar 1925 til 30. juni 1926 som er avsatt til anvendelse for jubilæumsåret 1930...» Den reduserte planen ble vedtatt i bystyret.

=== 1968/1969: Landskapsplan for NTH, Aasen & Lønrusten === 
Andersson & Skjånes’ disposisjonsplan fra 1966 var en overordnet plan og hadde ingen detaljerte planer for uterommene. Landskapsarkitektene Aasen & Lønrusten ble engasjert for å utarbeide en landskapsplan. De samarbeidet med Andersson & Skjånes om planen for selve platået og med arkitekt Nils H. Eggen om området sør for dette. Første utgave av planen, «N.T.H. landskapsplan», ble presentert i 1968. Året etter kom en revidert utgave.<ref>Aase (1969)</ref> Landskapsarkitekt Bjarne Aasen arbeidet helt til 2002 med videreutvikling av planen, som har vært retningsgivende for alle utendørsarbeider på Gløshaugen.<ref>Haukeland, Alf (2005) «Søndager i hverdagen». ''Byggekunst'', årg. 87, nr. 9, s. 62–71</ref>

=== 1973: Kunstnerisk utforming av «Torvet» på Gløshaugen – NTH ===
Den opprinnelige hovedplassen på NTNU Gløshaugen, Bredo Greves «tun» sør for Hovedbygningen, brukes både til utstillinger, spill og sosialt samvær. De siste årene har den også vært brukt som arena for immatrikulering av de nye studentene. Plassen har også vært utgangspunkt for flere arkitektstudentprosjekter,<ref name="Svare"> Svare (1987)</ref> og i desember 1972 arrangerte NTH, med støtte fra [[Norsk kulturråd]], en konkurranse om kunstnerisk utforming av plassen. Innleveringsfrist var satt til 1. oktober 1973. Ingen av de 19 utkastene tilfredsstilte kravene til en førstepremie.<ref>«Kunstnerisk utforming av «Torvet» på Gløshaugen» – NTH. I: ''Norske arkitektkonkurranser'' 1974, nr. 195</ref> Konkurransen førte til at det ble holdt et to dagers seminar for å belyse samarbeidet mellom arkitekter og kunstnere.<ref>«Torvet på Gløshaugen». I: ''Arkitektnytt''1974, nr. 8</ref>

=== Kunst og andre objekter ===
På plassene mellom bygningene på Gløshaugen finnes det både kunstverk og eksempler på tidligere tiders ingeniørkunst, som lokomotiv og turbinhjul.
Kunstverkene er utformet i ulike tiår og har svært forskjellig formspråk:<ref>Faktainformasjonen i denne seksjonen er hentet fra denne boka, der ikke annet er spesielt angitt: Grønli, Anne og G.B. Fredriksen (2001) ''Skulpturguiden for Trondheim''. Trondheim, Tapir. ISBN 82-519-1665-8</ref>
* «Hårpynt»<ref>[http://www.ntnu.no/info/nthbok/006-017kvaal.html Et lite foto av skulpturen er gjengitt på denne NTNU-siden]</ref> av [[Kristofer Leirdal]] er en kvinneskulptur  fra 1954. Den er nå oppstilt sør for Hovedbygningens vestfløy, men var opprinnelig plassert innendørs. Bronseskulpturen ble gitt av Trondheim kommune som en gave til NTHs 50-årsjubileum i 1960.
* «Bergmannen», en skulptur av Sigurd Nome fra 1960, var en gave fra Bergverkenes landssammenslutning til NTHs 50-årsjubileum. Den er utført i bronse og sto oppstilt utenfor Institutt for geologi og bergteknikk til oktober 2019. Da ble det nye Berglaboratoriet på 2600 kvadratmeter åpnet på Valgrinda, og skulpturen ble flyttet dit.<ref>{{Kilde www|url=https://pet.geo.ntnu.no/wordpress/igp/nb/2019/10/07/bergmannen-har-fatt-nytt-hjem/|tittel=Bergmannen har fått nytt hjem – Institutt for geovitenskap og petroleum|besøksdato=2022-06-15|språk=nb-NO|arkiv-dato=2022-06-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220615063401/https://pet.geo.ntnu.no/wordpress/igp/nb/2019/10/07/bergmannen-har-fatt-nytt-hjem/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://pet.geo.ntnu.no/wordpress/igp/nb/2019/10/07/berglaboratoriet-apnet/|tittel=Berglaboratoriet åpnet – Institutt for geovitenskap og petroleum|besøksdato=2022-06-15|språk=nb-NO|arkiv-dato=2022-06-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220615063416/https://pet.geo.ntnu.no/wordpress/igp/nb/2019/10/07/berglaboratoriet-apnet/|url-status=yes}}</ref>
* «Integrasjon» av [[Arnold Haukeland]] er en abstrakt stålskulptur, der en motor sørger for at to elementer beveger seg med ulik hastighet om en felles akse. En større utgave av skulpturen står i [[Freiaparken]] i Oslo. «Integrasjon» var en gave fra A/S [[Freia]] til NTH i 1974.
* «Speiling»<ref>[http://www.ntnu.no/info/nthbok/212-217tallfakta.html Et detaljfoto av de geometriske grunnformene som speiler seg i vannet, er gjengitt på denne NTNU-siden]</ref> er en vannskulptur utformet av arkitekt Knud Larsen (omkring 1983–1984). Skulpturen er en del av parkanlegget sør for [[Skiboli]] og er utformet av Larsen og landskapsarkitekt Bjarne Aasen. 
* «Fossen» av [[Carl Nesjar]] var en gave fra [[Norsk kjøleteknisk forening]] til professor [[Gustav Fredrik Lorentzen]] til hans 70-årsdag i 1985. Lorentzen var stifter av Institutt for kjøleteknikk ved NTH. Skulpturen, som i prinsippet er en varmepumpe, er montert på ytterveggen ved inngangen til instituttet. Uttesting og eksperimentering for å få dannet den riktige mengde rim på utsiden av skulpturen tok tid. Først i desember 1994 kunne kunstverket høytidelig innvies.<ref>[http://www.ntnu.no/ntnu/old/glos/glos_nr.6_1994/Fossen.html ÅD (1994) «Kald foss på veggen». ''Gløs'', årg. 8, nr. 6]</ref>
* «Magisk tårn» av [[Paul Brand]] ble gitt av SINTEF til NTNU i forbindelse med Verdens matematikkår i 2000. Brand arbeider ofte med matematikk som et element i sine skulpturer. Skulpturen er utført av galvanisert stål og glass. Den ble opprinnelig kalt «Okkulte kvadrater» og hadde i 2000 en midlertidig plassering ved nordenden av Elgeseter bro. I 2001 ble den flyttet til sin nåværende plassering, øst for Nordre lavblokk ved Sentralbygg II.<ref>[http://www.ntnu.no/universitetsavisa/0300/kvadrat.html Universitetsavisas presentasjon av verket i 2000]</ref>
* «Solprosjekt» av Gunnar H. Gundersen er også fra 2000, det året Realfagbygget åpnet. Kunstverket gjør bruk av brennglass og metaller med lavt smeltepunkt og består av en del inne i – og en utenfor Realfagbygget.<ref>[http://www.ntnu.no/nt/realart090909/-/asset_publisher/2sR3/content/solprosjekt#131039 Solprosjekt er omtalt – og deler av det avbildet – på denne NTNU-siden om kunstprosjektet REALart]</ref> 

De to lokomotivene som står på hver sin side av «tunet», er [[Ohma Electra]], et vekselstrømlokomotiv fra 1908 som tilhører linjeforeningen [[Sanctus Omega Broderskab]], og [[Bjørkelangen (lokomotiv)|Bjørkelangen]], et damplokomotiv fra 1924 som eies av linjeforeningen [[AF Smørekoppen|Smørekoppen]].

=== Veier ===
[[Fil:Før_Høiskolebroen._ca_1910-12.PNG|thumb|left|Vei fra Gløshaugen til Øvre allé, anlagt på utgravningsmasse fra de første NTH-bygningene]]
[[Fil:Høiskolebroen m trikk.PNG|thumb|Høyskolebrua omkring 1927]]
På kartet fra 1904 er det antydet en mulig vei østover fra Hovedbygningen til [[Øvre allé]]. Sommeren 1905 startet utgravingen for de første NTH-bygningene og veien ble trolig anlagt på en fylling av utgravningsmasse fra disse.
I 1927 ble mesteparten av fyllingen erstattet med en bro, «[[Høgskolebrua|Høiskolebroen]]», for å gi plass til vei og trikk fra sentrum til bydelen [[Singsaker]]. Broen ble tegnet av Trondhjems stadskonduktørkontor og var på den tiden byens eneste [[viadukt]].<ref>Solberg, Helge (red.) (2009) Arkitektur i 1000 år. Trondheim, Trondhjems arkitektforening. ISBN 978-82-995433-1-6</ref>

Veiene på Gløshaugenplatået ble anlagt etter hvert som man trengte adkomst til nye bygninger, men de fikk ikke offisielle navn før i 1973. 

Etter forslag fra NTHs administrasjonssjef<ref>Trondheim bystyres forhandlinger år 1973. Sak B nr. 67/1973</ref> fikk de navn etter de fire første NTH-rektorene:
* [[Sem Sælands vei (Trondheim)|Sem Sælands vei]]
* [[Alfred Getz' vei]]
* [[Kolbjørn Hejes vei]]
* [[Richard Birkelands vei]]
 
Plassen foran elektrobyggene fikk navnet O.S. Bragstads plass, etter professor i elektroteknikk [[Ole Sivert Bragstad]]. Han var formann i høyskolens professorråd fra konstitueringen i 1909 til høsten 1910, da NTH ble offisielt åpnet og undervisningen begynte, med professor Sem Sæland som rektor. Av andre veier som fører inn til Gløshaugen-området er [[Høgskoleveien]] og [[Høgskoleringen]].

== Idrettsplass for NTHI ==
[[Fil:NTHi idrettsplass Gløshaugen 06.jpg|miniatyr|left|Idrettsplassens beliggenhet{{byline|J.C.F. Hilfling-Rasmussen/NTNU UB}}]]
[[Fil:NTHi idrettsplass Gløshaugen 04.jpg|miniatyr|Konkurranse på idrettsplassen i 1935{{byline|J.C.F. Hilfling-Rasmussen/NTNU UB}}]]
Først i 1934 kom arbeidet med den lenge ønskede idrettsplassen i gang, sørøst på platået. Arbeidet ble utført som kommunalt nødarbeid. Planeringen var ferdig sommeren 1934, og ifølge boken ''Utdrag av N.T.H.I.'s historie : 1910-1970'', var den «brukbar» sommeren etter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Norges tekniske høgskoles idrettsforening|utgivelsesår=1970|tittel=Utdrag av N.T.H.I.'s historie : 1910-1970|forlag=|utgivelsessted=Trondheim|side=24}}</ref>  Bilder fra 1935 viser at standarden var meget enkel. 

Etter [[andre verdenskrig]] var det stort behov for vedlikehold av plassen. NTH hadde ikke midler til dette, og ønsket heller ikke å bruke penger på det, da det ville bli behov for dette arealet til senere utbygging av skolen. I 1951 ble det vedtatt å ikke vedlikeholde plassen, men heller se på mulighetene i Høyskoledalen, «[[Dødens dal]]». I løpet av perioden 1960–1965 ble det anlagt en treningsbane i Dødens dal.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Norges tekniske høgskoles idrettsforening|utgivelsesår=1970|tittel=Utdrag av N.T.H.I.'s historie : 1910-1970|forlag=|utgivelsessted=Trondheim|side=27, 31 og 32}}</ref> 
{{-}}

== Bebyggelse ==
{{Se også|Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen}}

Det sto fortsatt bygninger knyttet til gårdsdrift og skolevirksomhet på Gløshaugen da NTH ble opprettet. Tre av disse står ennå og brukes av NTNU.

De første bygningene som ble oppført for NTH på Gløshaugenplatået, var Hovedbygningen, Gamle kjemi og Gamle elektro. De var ennå ikke ferdigstilt da første årskull NTH-studenter ble immatrikulert i september 1910. Av Hovedbygningen var bare hovedfløyen mot nord og trappehusene på baksiden ferdige.<ref name="Devik" />

Mellom 1924, da Gamle fysikk ble tatt i bruk, og 1948, da Teknisk hovedbibliotek ble utvidet, var det nesten ingen byggevirksomhet på Gløshaugen, men i 1950- og -60-årene var det igjen stor aktivitet. En stortingsmelding fra 1956 gikk i detalj gjennom den store vekst NTH var forventet å få fremover og hvilke bygninger det dermed ville være behov for.<ref>St.meld. nr 11 (1956) ''Om den videre utbygging av Norges tekniske høgskole''</ref> Utbyggingen fra den gang er blitt kritisert for sin «nødtørftige og skjematiske arkitektur og offentlige romdannelser uten den karakterfullhet og monumentale kvalitet som preger det eldre anlegget».<ref name="Svare" /> 

<div style="text-align:center">'''De fire første NTH-bygningene, alle tegnet av arkitekt Bredo Greve''':</div>
<gallery class="center">
NTNU Trondheim 4.jpg|<small>Hovedbygningen.<br />Tatt i bruk i 1910</small>
Gamle kjemi.JPG|<small>Gamle kjemi<br />Tatt i bruk i 1910</small>
Gamle elektro NTNU.JPG|<small>Gamle elektro<br />Tatt i bruk i 1910</small>
NTH tunet 1948.jpg|<small>Varmekraftlaboratoriet t.v.<br />Tatt i bruk i 1912</small>
</gallery>
<div style="text-align:center">'''Eksempler på NTH-bygninger fra 1950- og 1960-tallet''':</div>
<gallery class="center">
Kjemihallen NTNU.JPG|<small>Kjemihallen<br />Pran & Torgersen, 1959</small>
Elektro B og C NTNU.JPG|<small>Elektro B og C<br />K. Bergersen, 1959 og -60</small>
Geologi NTNU.JPG|<small>Geologi<br />K. Bergersen, 1960</small>
IT-bygget NTNU.JPG|<small>IT-bygget <br />[[Herman Krag|H. Krag]], 1965</small>
</gallery>
<div style="text-align:center">'''Fra 1980-tallet og fremover har hver bygning større særpreg ''':</div>
<gallery class="center">
Elektro E.JPG|<small>Elektro E<br />P. Knudsen, 1986</small>
Produktdesign-bygget.JPG|<small>Produktdesign<br />Voll arkitekter, 1996</small>
Realfagbygget.jpg|<small>Realfagbygget; [[Narud-Stokke-Wiig]] i samarbeid med HUS arkitekter, 2000</small>
Høgskoleringen 3 NTNU.png|<small>Høgskoleringen 3.<br />Hus arkitekter, 2002</small>
</gallery>

I 2000 åpnet Realfagbygget, det største bygget på campus og det første NTNU-bygget. Realfagbygget danner Gløshaugens fasade mot sør, slik den nitti år eldre Hovedbygningen danner fasaden mot nord.

== Ikke realiserte byggeprosjekter ==
I tillegg til de planene og arkitektkonkurransene som har ført til nye bygninger, har både studentprosjekter, private initiativ og  konkurranser gitt innspill og vist muligheter som ikke er blitt realisert. Noen av de mest omfattende er nevnt nedenfor:

=== 1959: Arkitektkonkurranse om ny aula ===
I 1959 stilte en anonym giver kr 60&nbsp;000 til disposisjon til konkurranse om ny aula. Den skulle bygges inntil Hovedbygningen, på sørsiden mot «tunet». Ved fristens utløp var det kommet inn 26 utkast, men juryen uttalte at «bare enkelte av utkastene viste en utforming av festsalen med det rette preg av akademisk høytidelighet og festivitas».<ref>«Ny aula, NTH» ''Norske arkitektkonkurranser'', 1960, nr. 62.</ref> Cappelen & Rodahl vant 1. premie, men aulaen ble aldri oppført.

[[Fil:Esdailes bibliotek.JPG|300px|thumb|Robert Esdailes prosjekt for universitetsbibliotek og svømmehall i «Dødens dal».  Datert 1987. Ikke realisert]] 
=== 1986: Esdailes bibliotek- og svømmehallprosjekt ===
I desember 1986 presenterte Adresseavisen et forslag til utnyttelse av «Dødens dal» øst for Gløshaugenplatået.<ref>Thanem, Rolf W. «Slik kan «Dødens dal» bli» I: ''Adresseavisen'', 3. desember 1986</ref> Forslaget kom fra professor Robert Esdaile ved Arkitektavdelingen på NTH. Han foreslo å bruke dalsøkket til en bygning som kunne huse både nytt universitetsbibliotek og 50 meters svømmebasseng. «Dette er praktfulle naboer, ånden og kroppen» uttalte Esdaile i avisintervjuet. I tillegg til bygningen fikk han plass til hardt tiltrengte parkeringsplasser for NTH. Allerede i 1983 hadde Esdaile presentert idéen for høyskoledirektøren, den gang som del av en visjon om å lage halvklimatiserte soner mellom bygningene på campus. Disse områdene skulle kles inn i glass, «thus creating a kind of large winter garden».<ref>oversatt: «for slik å skape en slags stor vinterhage» Fra korrespondanse mellom Esdaile og hovedbibliotekar R. Gjersvik 1986/-87. Finnes ved UBiT</ref> Ingen av disse prosjektene er gjennomført.

=== 1991: Senter for informasjon, kommunikasjon og kultur ved NTH ===
I 1990 sto nytt bibliotekbygg på Gløshaugen som nr 2 på NTHs liste over prioriterte byggeprosjekter.  Rektor mente det var viktig å «ha planene for et nybygg klare i fall pengene plutselig skulle dukke opp».<ref>Kjærvik, Atle (1990) «Nytt NTUB under planlegging». I: ''Gløs'', årg. 1, nr 6., s. 4</ref> Det ble derfor avholdt et planleggingsseminar i november samme år. Flere muligheter ble belyst og Høgskolestyret oppnevnte i februar 1991 en komité for å utrede bibliotekets fremtidige oppgaver og bygningsmessige behov.<ref>Overskriften viser det motto komitéen valgte for et nytt bibliotekbygg</ref> Komitéen så på flere lokaliseringsalternativer, både oppe på platået og øst for dette, blant annet der Esdaile foreslo sitt bygg i 1986. Innstillingen ble at biblioteket burde plasseres sør for Hovedbygningen, med 2–3 etasjer over bakkeplan og 1–2 etasjer under.<ref>''NTUBs FREMTIDIGE OPPGAVER OG BYGNINGSMESSIGE BEHOV – Innstilling fra komité oppnevnt av Høgskolestyret 7. februar 1991''(i NTNUs arkiv)</ref> Utviklingen gjorde at andre bygninger fikk høyere prioritet og biblioteket rykket ned på listen.

=== 2002: Visjon for nytt læringssenter og bibliotek ved NTNU Gløshaugen ===
I 2002 sto et nytt Teknisk hovedbibliotek igjen som nr 2 på NTNUs liste over ønskede byggetiltak. Det ble nedsatt en komité med medlemmer fra biblioteket og ulike fagmiljøer for å se på hva [[kvalitetsreformen]] og endrede undervisningsstrategier ville bety for arealbehov og romprogram. Komitéen leverte sin anbefaling til bibliotekdirektøren i 2002.<ref>[http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-1201 Selberg, Hans (red) (2002) ''Visjon for nytt læringssenter og bibliotek ved NTNU – Gløshaugen''. Trondheim, Universitetsbiblioteket i Trondheim]</ref> Da to-campusløsningen ble valgt, ble også planene om ett sentralt bibliotek og læringssenter på Gløshaugen uaktuelle.

=== 2010: «Campusplanens resterende prosjekter» ===
NTNU har meldt inn flere byggeprosjekter til Kunnskapsdepartementet; deriblant «Solbygg» for solenergiforskningsmiljøet. De holder i dag til i Metallurgi-bygget fra 1951. BARK arkitekter har utviklet et skisseprosjekt som omfatter renovering og nybygg.
Et annet prosjekt som er meldt inn til departementet, er nytt bygg for arkitektur-, kunst- og musikkmiljøene. Det er et sterkt ønske om samlokalisering av miljøene for å hente ut [[synergieffekt]]er. Det nye bygget er foreslått plassert nord for Gløshaugen, nær Studentersamfundet. Disse og andre prosjekter er omtalt i Notat fra NTNUs styre, 27. april 2010.<ref name="campusstatus" />

== Andre forskningsinstitutter på Gløshaugen ==
I tillegg til NTNU er enkelte frittstående forskningsinstitutter lokalisert på og ved Gløshaugen. Disse har et tett samarbeid med NTNU og hverandre på flere områder innen forskning og utvikling. 

[[SINTEF]] har siden etableringen i 1950 hatt sitt hovedkontor på Gløshaugen. SINTEF ble opprinnelig stiftet av NTH, men har siden 1980 vært en selvstendig forskningsstiftelse. 

I 1998 flyttet [[Papir- og fiberinstituttet]] (PFI), som er et uavhengig forskningsinstitutt, inn i et nybygg på Gløshaugen, etter 75 år i hovedstaden. Det nye bygget på Gløshaugen ble tegnet av [[4B Arkitekter]].

I april 2013 flyttet [[Norsk institutt for naturforskning]] (NINA) inn i et nytt bygg sør for Realfagbygget. Første spadestikk ble tatt i september 2010. Bygget er tegnet av PIR II Arkitekter, og arkitektene vant en internasjonal pris for anlegget.<ref>[beste utnyttelse av tre i arkitekturen i 2013 Arkitektens informasjon om pristildelingen]</ref> NINA har mye samarbeid med SINTEF og NTNU.<ref>[http://www.nina.no/Aktuelt/Artikkel/tabid/945/ArticleId/885/-Gleder-oss-til-Gloshaugen.aspx NINAs nyhetssak om flytting til Gløshaugen]</ref>

== Gløshaugen-navnet ==
[[Fil:Panoramic view of Trondheim, Gloshaugen University.jpg|300 px|thumb|Utsikt fra Gløshaugen mot Trondheim sentrum, [[Nidarosdomen]] og [[Fosen]] {{Byline|Nukles}}]]
Gløshaugen-navnet har vært tolket ulikt gjennom tidene, men i det nyeste og mest omfattende standardverket innen norsk forskning på stedsnavn, [[Norsk stadnamnleksikon]] (4. utg. 1997), skriver historikeren [[Jørn Sandnes]] at førsteleddet i navnet, ''Gløs'', sikkert har samme opprinnelse som det nynorske verbet ''gløse'' («stire, speide»).<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704022#&struct=DIV178 Norsk stadnamnleksikons tolkning av Gløshaugen-navnet]</ref> Både Gløshaugen i Trondheim og [[Gløshaug kirke|Gløshaugen]] i Grong kommune er høyder med vidt utsyn.

I [[Norske gaardnavne]] (b.&nbsp;14, 1901) hevdet [[Oluf Rygh]] at navnet kom av mannsnavnet ''Glæðir''.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS235795%4052386=on Norske gaardnavnes tolkning av Gløshaugen-navnet]</ref>
I 1983 utkom ''Sted og navn i Trondheim'' av [[Wilhelm K. Støren]]. Han avviste Ryghs teori, med den begrunnelsen at det aldri hadde vært noe selvstendig bruk ved navn Gløshaugen på høyden.<ref name="Støren" /> Støren mente navnet kunne komme av verbet ''gløsa'' i betydningen «lyse». Han antok at det kunne ha stått igjen trestubber etter hogst på området, og at stubbene på grunn av soppvekst hadde gitt fra seg et lysskimmer i mørket. Ifølge botanikkprofessor [[Olav Gjærevoll]] kunne dette ha vært honningsopp.<ref>Hallan (1959)</ref>

Også andre historikere har engasjert seg i navnespørsmålet. I 1937 skrev [[O. Ryssdal]] en lengre artikkel i Adresseavisen,<ref>Ryssdal (1937)</ref> der han utledet en teori om at Gløshaugen kunne ha betydningen Solegladshaugen. 

Den første kjente dokumentasjon av navnet Gløshaugen, eller Glasshauge,<ref>Norsk stadnamnleksikon nevner denne skrivemåten</ref> er fra 1661.<ref name="jordebog" /> 
 
Ved [[Matrikulering#Matrikkelen_av_1886|matrikuleringen i 1886]] ble navnet Gløshaugen offisielt.

== Referanser og fotnoter ==
<references />

== Litteratur ==
* Andersson & Skjånes A/S (1966) ''NTH : forslag til disposisjonsplan juni 1966''. Trondheim, firmaet.
* Bakken, Marie Cecilie (2006) ''Arkitektur og identitet : Gløshaugen campus som uttrykk for NTNUs identitet''. (Masteroppgave NTNU), Trondheim, M.C. Bakken
* Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) ''Turbulens og tankekraft, historien om NTNU''. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
* Bratberg, Terje T.V. (2008) ''Trondheim byleksikon''. Oslo, Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1762-1
* Bryn, Ole J. (2004) ''2030''. Trondheim, Fakultet for arkitektur og billedkunst.
* Christiansen, Per R. (2009) ''Hus med hedersmerke – historiske bygninger i Trondheim''. Trondheim, Tapir Akademisk forlag. ISBN 978-82-519-2475-7
* Devik, Olaf (1960) ''N.T.H. femti år''. Oslo, Teknisk ukeblad.
* ''Gløshaugen + Dragvoll? : NTNU 2020 – eventuell samlokalisering''. (2004) Trondheim, NTNU
* Hallan, Nils (1959) «Gløshaugen» I: ''Trondhjemske samlinger'', s. 224–230. Trondheim, Foreningen
* Hanisch, Tore Jørgen og Even Lange (1985) ''Vitenskap for industrien''. Oslo, Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07507-9
* Osnes, H. (1939) ''Strinda bygdebok'', b.&nbsp;1, s. 353–354. Trondheim, Bygdebokkomitéen.
* Ryssdal, Olav. «Gløshaugen» I: ''Adresseavisen'', 09.01.1937
* Schmidt, Olaus. «Gløshaugen – hesthage og utmark i fordums tid» I: ''Adresseavisen'', 29. november 1958, s.&nbsp;11
* Statsbygg (2010) ''Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet. Høringsutkast. Tekstdel pr. 22. februar 2010.'' [http://www.regjeringen.no/upload/KD/Hoeringsdok/2010/201001140/Landsverneplan_for_Kunnskapsdepartementet_Tekstdel_korrigert_versjon.pdf Les i fulltekst]
* [http://www.regjeringen.no/upload/KD/Hoeringsdok/2010/201001140/NTNU_Gloeshaugen.pdf Landsverneplanens (høringsutkastet) gjennomgang av Gløshaugen-bygningene]
* Svare, Jo (1987) ''Gløshaugen-prosjektet''. Trondheim, NTH, Arkitektavdelingen.
* Trondhjems Arkitektforening (2009) ''Arkitektur i 1000 år – Arkitekturguide for Trondheim''. Trondheim, Tapir. ISBN 978-82-995433-1-6
* Aasen, Bjarne, Toralf Lønrusten og Johan M. Staff (1969) ''Norges tekniske høgskole : revidert forslag til landskapsplan''. Oslo.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ntnu.no/kart/kart-over-ntnu/gloeshaugen/ Kart over Gløshaugen]
* [http://www.ntnu.no/kart/ Kart over alle NTNUs områder]

{{NTNU}}

{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gløshaugen| ]]
[[Kategori:NTNUs campuser]]
[[Kategori:Midtbyen (bydel)]]
[[Kategori:Strøk i Trondheim]]
[[Kategori:Kulturmiljøer av nasjonal interesse]]

[[sv:Norges teknisk-naturvetenskapliga universitet#Gløshaugen]]