Redigerer Glødehodemotor

[[Fil:Tändkulemotor.svg|thumb|Snitt gjennom en [[Totaktsmotor|totakts]] glødehodemotor <br />
1. Glødehode <br />
2. Sylinder <br />
3. Stempel <br />
4. Veivhus.]]
'''Glødehodemotor''' også omtalt som '''opptenningsmotor''' eller '''semidiesel''' er en [[Forbrenningsmotor|stempelmotorer med innvendig forbrenning]], med direkteinnsprøyting av [[drivstoff]]et og overflatetenning. Denne motortypen er ikke lenger i bruk, men var tidligere i bruk både som båtmotor og stasjonær motor, men også i [[Traktor|traktorer.]] Fordelen med glødehodemotorer var at den kan benytte billig [[råolje]] som drivstoff. Det er derfor en råoljemotor.

== Arbeidsprinsipp ==
[[Fil:Atlas_sylindertopp.JPG|thumb|Sylindertoppen på en «Atlas» motor]]
Sylindertoppen på motoren fungerte best ved et bestemt turtall, så turtallet ble ofte holdt mer eller mindre konstant, regulert av en sentrifugalregulator. Men tenningstidspunktet kunne likevel variere når belastningen og dermed temperaturen på glødehodet varierte. Om belastningen var for stor, kunne motoren stanse, og den startet igjen i feil rotasjonsretning. Dette hendte av og til om en kvelte motoren i en oppoverbakke. Om en hadde tilhenger på slep, kunne dette bevirke problemer om føreren ikke reagerte raskt nok, eller om bremsene var dårlige.

Glødehodemotorer arbeider etter Seiliger-Sabathé-syklusen og har etter måten lavt [[kompresjonsforhold]] (fra 3:1 til 7:1 var vanlig), så den termodynamiske virkningsgraden var ikke bedre enn på forgassermotorer. Høyere kompresjon kunne ikke benyttes, ettersom dette bevirket motorbank. Ufullstendig forbrenning førte ofte til lav [[virkningsgrad]].

De aller første glødehodemotorene  var [[firetaktsmotor]]er, men senere ble de fleste [[Totaktsmotor|totaktsmotorer.]]

Glødehodemotorerer kunne rotere i begge retninger, og denne egenskapen ble av og til benyttet for å spare reversgir. Lanz sine traktorer, for eksempel, hadde ikke reversgir, så for å reversere måtte en stoppe motoren og starte den i motsatt rotasjonsretning. Dette var også vanlig på båtmotorer. Det var også tilfellet for mange Lanz-etterlikninger.

== Drivstoff ==
Glødehodemotorene kunne benytte mange ulike typer drivstoff, og de ble ofte kjørt på billig råolje. Men de gikk også på drivstoff som [[parafin]], lampeolje, [[Hvalolje|tran]] og ulike typer [[Vegetabilsk olje|planteolje]]. Til og med smøreolje og [[tjære]] (om den ble varmet opp til den ble flytende) kunne benyttes. [[Bolinder-Munktell]], som produserte traktorer med glødehodemotorer til tidlig på 1950-tallet, leverte under [[andre verdenskrig]] [[knottgenerator|vedgassaggregat]] til [[traktor]]ene sine.<ref name="Hedell">Hedell, O., ''Från Munktells till Valtra - en 75-årig traktorepok'', LRF Media, 2000.</ref> Ettersom motorene deres var totaktsmotorer, var dette mer komplisert enn for firetaktsmotorer.

== Startprosedyre ==
[[Fil:Blowtorch.jpg|left|thumb|Blåselampe av typen som ble benyttet for å «varme opp» glødehodet.]]
[[Fil:LANZ_HM.jpg|thumb|Oppfyring av en Lanz Bullog. Glødehodet ligger rett over flammen, som på dette bildet ikke brenner som den skal (flammen skal være blåglødnde).]]
For å starte motoren er det nødvendig å varme opp glødehodet eller «glødekula» med en blåselampe. Det kunne ta en 10 til 15 min før toppen var varm nok til at motoren startet, noe avhengig av hvor kraftig blåselampe en benyttet.<ref name="tändkulansvänner">[http://www.tandkulan.com/tandkulan.htm ''Tändkulans vänner''] {{Wayback|url=http://www.tandkulan.com/tandkulan.htm |date=20160304233313 }}</ref> Det er denne operasjonen som ligger til grunn for navnet «opptenningsmotor». Noen produsenter, som for eksempel Bolinder-Munktell, utstyrte motorene sine med «hurtigglamper» som benyttet trykkluft.<ref name="Hedell"/>

Det var ikke uvanlig at glødehodemotorer startet i feil rotasjonsretning. Dette kunne skje på grunn av at kammeret var fylt med oksygenrik friskluft, slik at luft-olje-blandingen ble tent for tidlig. Da måtte en stanse motoren og starte den på nytt. En erfaren operatør kunne endre rotasjonsretning på motoren ved å kjøre den på svært lavt turtall, og manuelt sprøyte inn drivstoff.

På grunn av den omstendelige startprosedyren ble det ofte til at en lot motoren gå når en selv tok en pause. Motorbåter med glødehodemotorer lå ofte ved [[Kai (sjøfart)|kai]] med motoren i gang, og traktor- og stasjonære motorer ble ikke stoppet når en tok en matpause. Men når motorene gikk lenge på tomgang, ble sylindertoppen avkjølt slik at motoren stoppet. Eventuelt kunne en ettervarme glødekula.

== Historie ==
Glødehodemotoren ble oppfunnet av Herbert Akroyd Stuart. Han fikk det første ideen i 1885 da han sølte [[parafin]] i et beger med smeltet [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og parafinet tok fyr. Han begynte da å tenke på at det kanskje kunne la seg gjøre å benytte en varm overflate til å tenne [[tungolje]] i en forbrenningsmotor. I 1890 tok han, sammen med Charles Richard Binney (som finansierte eksperimentene), ut et patent som beskrev en glødehodemotor hvor oljen blir sprøytet inn i et glødende kammer med en trang passasje til hoveddelen av forbrenningskammret.<ref>Akroyd-Stuart, H. og Binney, R., British patent No 15994, okt. 1990.</ref><ref name="Cummins">, Cummins, C.L., ''Internal fire'', 3. utg., Carnot Press, 2000.</ref><ref name="Hooley">Hooley, R., [http://www.oldengine.org/members/ruston/History6.htm ''Ruston-Hornsby - Engine Pages'']   {{Wayback|url=http://www.oldengine.org/members/ruston/History6.htm |date=20110524213717 }}. (2/10-2009)</ref>  . Flere prototyper ble laget i [[Bletchley (Milton Keynes)|Bletchley]], men kvaliteten viste seg å ikke holde mål, så fire nye prototyper ble laget av George Wailes & Co. i [[London]].<ref name="Hooley"/> Dette var [[firetaktsmotor]]er.

Akroyd Stuart hadde ikke midler til å produsere motorene selv, og i 1891 inngikk han en avtale med Richard Hornsby & Sønn i [[Grantham]], som startet produksjon av motorene. I 1896 installerte Hornsby en av disse råoljemotorene i et [[lokomotiv]].<ref name="Hooley"/> Det ble i alt produsert {{formatnum:32417}} Hornsby-Akroyd-motorer.

=== Overgangen til totaktsprinsippet ===
I 1898 konstruerte den [[Tyskland|tyske]] USA-emigranten [[Carl W. Weiss]]  den første [[Totaktsmotor|totakts]] glødehodemotor, som han satte i produksjon sammen med en annen tysk-amerikaner, August Mietz, som hadde en passende fabrikk.<ref name="Cummins"/> Den første versjonen hadde en effekt på 0,74&nbsp;kW (1 HK) ved et turtall på 500 o/min, men etter hvert ble det utviklet større motorer og i 1915 produserte de en firesylindret [[rekkemotor]] på 147&nbsp;kW (200 h/k).<ref name="Cummins"/>. Totakts glødehodemotorer trengte ikke ventiler og var derfor enklere å produsere enn de firetakts Hornsby-Akroyd-motorene, og de fleste glødehodemotorene som ble konstruert etter dette, var totaktsmotorer.

=== Flere produsenter ===
I 1900 tok Svensons Motorfabrik i Augustendal i Solna i [[Stockholms län]] til å produsere en totakts glødehodemotor som var svært like motoren til Weiss og Mietz .<ref name="Hedell"/> Den første Svenson-motoren hadde en effekt på 4,4&nbsp;kW (6 h/k) og en [[masse]] på 1&nbsp;350&nbsp;kg. I 1902 konstruerte svensken Erik Rundlöf en totakts glødehodemotor og solgte rettighetene til Bolinders Mekaniska Verkstads på [[Kungsholmen (øy i Mälaren)|Kungholmen]] i Stockholm. Den [[Russland|russiske]] bedriften Mamin tok til å produsere glødehodemotorer i 1903.

== Glødehodemotorer som båtmotorer ==
Glødehodemotorer  ble tidlig tatt i bruk som båtmotorer. Bolinders Mekaniska Verkstads tok tidlig ledelsen og på 1920-tallet hadde de rundt 80 % av verdensmarkedet. På 1930-tallet tok norske fiskebåtredere til å bytte ut [[dampmaskin]]ene i båtene sine med [[forbrenningsmotor]]er<ref>Ottesen, J., ''Frå damp til motor'', Fotoarkivet, 2005.</ref> og mange av disse var glødehodemotorer. Noen kjente norske produsenter av glødehodemotorer er [[Sabb Motor|Sabb]], [[Wichmann motorfabrikk|Wichmann]], Finnøy, Volda, [[Brunvoll]], Heimdal, Rapp, Union, [[Hjelset Motorfabrikk|Hjelset]], Normo, Trygg og Tenfjord.

== Glødehodemotorer som stasjonære motorer ==
På grunn av at de benyttet billig råolje var glødehodemotorer  populære som stasjonære motorer, både innen [[landbruk]] og industri. At motorene hadde stor masse spilte ikke så stor rolle når de sto på en fast plass. Mange mindre stasjonære motorer var utstyrt med hjul eller meier, slik at de kunne flyttes med hest. Samme motoren kunne da benyttes til å drive [[treskeverk]], [[Sagbruk|sag]] mv.

== Glødehodemotorer i [[traktor]]er ==
===Skandinavia===
[[Fil:Hornsby.jpg|thumb|Hornsby Acroyd beltetraktor fra 1905.]]
[[Fil:Bundesarchiv_Bild183-R0210-336,_Rügen,_Ernte_von_Getreide.jpg|thumb|En Lanz Bulldog med selvbinner.]]
[[Fil:BM_10_Sigdal_2009_1.JPG|thumb|En [[Bolinder-Munktell]] BM10 (i produksjon fra 1947 til 1953) under noregsmeisterskapet i veteranpløying i [[Sigdal]] den 26. september 2009.]]
På grunn av at de gikk på ulike typer billig drivstoff, som råolje, ble glødehodemotorene i [[Europa]] populære som  traktormotorer.

Den første traktoren med glødehodemotor ble produsert av Hornsby i 1896.<ref name="Hooley"/> I 1905 produserte Hornsby en beltetraktor med råoljemotor på 15 [[Kilowatt|kW]] (20 HK).<ref name="Hooley"/>

I 1912 startet Svensons Motorfabrik produksjon av en motorplog med en ensylindret  glødehodemotor på 14&nbsp;kW (19 HK).<ref name="Hedell"/> Dette var den første svenskproduserte [[Traktor|traktoren.]] Den [[Russland|russiske]] bedriften Mamin tok også til å produsere traktorer med glødehodemotorer i 1912.

I 1913 tok Munktells Mekaniska Verkstads AB i [[Eskilstuna]] til med å produsere traktorer med tosylindrede glødehodemotorer med en effekt på 22&nbsp;kW (30 HK).<ref name="Hedell"/> Bolinders Mekaniska Verkstads på Kungholmen i Stockholm utviklet en traktor med glødehodemotor mot slutten av 1920-tallet, med en effekt på 29&nbsp;kW (40 h/k). Det er ikke kjent at det ble produsert mer enn en prototype av denne traktoren. I 1932 gikk Bolinders Mekaniska Verkstads og Munktells Mekaniska Verkstads sammen til Bolinder-Munktell og den nye bedriften vedvarte med å produsere traktorer med glødehodemotorer helt frem til 1953.

I 1922 startete Heinrch Lanz Manheim AG produksjon av en traktor med en ensylindret glødehodemotor på 9&nbsp;kW (12 HK), konstruert av Fritz Huber. I 1926 kom en større modell, «Großbulldog», med en effekt på 16&nbsp;kW (22 HK). På grunn av at de gikk på billig råolje ble disse traktorene svært populære
og Lanz vedvarer med å produsere stasjonærmotorar og traktorer med glødehodemotor helt frem  til 1950-tallet.

===Europa===
Mange [[Europa|europeiske]] fabrikker tok til å lage traktorer med ensylindrede glødehodemotorer som var tydelig inspirert av Lanz Bulldog. Blant disse var Ursus i [[Polen]], HSCS i [[Ungarn]], Société français de matérial agricole  Industriel Vierzon (SVF) i [[Frankrike]]<ref>Cherouvrier, J. og Noulin, J., ''Société français de matérial agricole et Industriel Vierzon'', ETAI, 2006.</ref>, Breda, Bubba, Deganello, Gambino, Landini, Officine Meccaniche (OM), Oreglia og Orsi i [[Italia]].<ref name="Dozza">Dozza, W., ''Trattori testacalda italiani'', Giorgio Nada Editiore, 2000.</ref> Mange av disse produserte både hjul- og beltetraktorer.<ref name="Dozza"/>

Den danske båtmotorfabrikken [[Aabenraa Motorfabrik]], i [[Aabenraa|Åbenrå]] i [[Danmark]], produserte rundt 1920 en traktor med en glødehodemotor på 18&nbsp;kW (24 HK). [[Sovjetunionen]] produserte også på 1920-tallet en traktor kalt Krasnay Progress Zaporozhec som hadde en ensylindret glødehodemotor på 9&nbsp;kW (12 HK).

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20160304232344/http://www.tandkulan.com/ljud.htm Motorljud] !! (Tändkulans vänner)
* Davidson, Thomas: ''Hur tänkulemotorn blev till'', [http://www.veteranmotorer.se/TK-motornsTillkomst/TK-motornsTillkomst.htm Göteborgs veteranmotorsamling]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Forbrenningsmotorer]]
[[Kategori:Skipsutrustning]]