Redigerer Gjesvål

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Orkdal kirke (bilde01) (21. juli 2018).jpg|miniatyr|Kulturlandskapet gården inngår i (2018). Gjesvål til venstre for midten. Orkdal kirke i forgrunnen{{byline|Kjetil Ree}}]]
'''Gjesvål''' (også brukt: '''Gisvold''') er en gård på [[Fannrem]] i [[Orkland|Orkland kommune]], omtrent 50 km sørvest for Trondheim. Gården har en lang og mangfoldig historie. Gårdsanlegget ligger omkring 150 meter øst for [[Orkdal kirke]], på samme platå som denne og [[Orkdal prestegård|prestegården]], og det kan ha vært bebyggelse og bosetning på platået langt tilbake i førkristen tid.

Gjesvål har tilhørt [[Erkebispedømme|erkebispesetet]] i [[Nidaros]]. Etter [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] ble gården [[krongods]], og fra 1600-tallet har den blant annet vært [[fogd]]-, [[kapellan]]- og [[lensmann]]sgård. Eierne var i lang tid eiere av halve, en tid også hele, middelalderkirken som lå vest for gården. Familien til dagens eier (2022) overtok halve gården i 1833 – og den andre halvdelen i 1838.

Sagbruksdrift har i perioder, fra 1600-tallet og fremover, vært viktig for Gjesvål.

Hovedbygningen fra 1773, med det spesielle [[seteritak]]et, er [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]]. Bygningen har mange trekk til felles med trepaleene og lystgårdene i Trondheim, og det er mulig at både arkitekt og bygningsarbeidere ble hentet derfra. 

== Gårdsnavnet ==
Gårdsnavnets betydning er ikke entydig forklart. Navneforskeren [[Oluf Rygh]] brukte formen Gjesvaal som hovedinnførsel i ''Norske Gaardnavne'' (1901).<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011612001 Rygh, Oluf (1901) ''Norske Gaardnavne (...) : Søndre Trondhjems amt''], s. 128–129. Kristiania, Fabritius.</ref> Han mente at Gjesvål-navnet kom fra Geitisváll, der siste ledd, -váll, betyr jord ryddet ved brenning, og at dette senere, som i flere andre gårdsnavn, er forvekslet med -voll. Første ledd kan komme fra mannsnavnet Geitir. Rygh fant det sannsynlig at formen Geitaswale, som finnes i ''[[Aslak Bolts jordebok]]'' fra 1430-årene,<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304091 Bolt, Aslak (1430-årene/ny utg. 1997) ''Aslak Bolts jordebok'', s. 87 A. Oslo, Riksarkivet. ISBN 8254800529]</ref> er en feilskriving for Geitiswale, Geitirs váll. Rygh gjengir flere skrivemåter: Gidtzuoldt (1590), Gisuold (1624), Giesuoll (1626), Gißuold (1664) og Gisvold (1723).

Slektsnavnet for eierne har vært skrevet Gisvold i flere generasjoner, men gårdsnavnet skrives fortsatt på flere vis, også innen forvaltningen. Både Gjesvål, Gjesvold og Gisvold er i bruk. Den offisielle skrivemåten (siden 1. januar 1968) er ''Gjesvål'', ifølge Statens kartverks base.<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/498728 Gjesvål i Statens kartverks base]</ref> 

Gårdsnavnets alder er heller ikke kjent, men i ''Orkdalshistoria'' har historikeren [[Torgeir Ekerholt Sæveraas|T.E. Sæveraas]] kategorisert gårdsnavnene i Orkdal slik: kategori 1: svært gamle navn; kategori 2: navn fra eldre jernalder; kategori 3: navn fra yngre jernalder og kategori 4: navn fra kristen middelalder. Gjesvål er plassert i kategori 1. Sæveraas skriver blant annet: «Til de eldste gardsnavna hører dessuten de navna som ikke lar seg forklare ut fra kjent nordisk språktilfang. Disse gardsnavna kan gå tilbake til den eldste gardsbebyggelsen i Norge, det vil si langt tilbake i førkristen tid».<ref>Sæveraas, Torgeir Ekerholt (2010) «Gardsnavna i Orkdal kommune», ''Orkdalshistoria'', bind 1, s. 146. Orkdal: Orkdal kommune. ISBN 9788299838115</ref>

== Historie ==
Gjesvål, [[gårdsnummer]] 31/[[bruksnummer]] 7, er ifølge ''[[Grunnboken]] på'' 1106,3 [[Dekar|daa]]. Med noen tilleggsparseller som er kjøpt tilbake, er totalarealet (2022) rundt 1300 daa.<ref>''Grunnboken''</ref> Gården var opprinnelig større, men gjennom årene har størrelsen variert, parseller er utskilt ved bygsling eller salg – og noen er blitt kjøpt tilbake.<ref>Skrondal (1966), s. 137 og flere andre steder i boken</ref>

Sagbruksdrift har i perioder vært viktig for bygda – og for Gjesvål. Dette var det første eksemplet på moderne næring i jord- og skogbruksbygda Orkdal. De eldste konkrete opplysningene om sagbruksdrift i Orkdal er fra 1610. Da var Knut Gjesvål en av fem bønder med sagbruk – og svarte [[Tiende|tiendeskatt]] av produksjonen til kongen. Senere har sagbruksdriften tilknyttet Gjesvål variert, blant annet på grunn av tidvis forbud mot hugging i kongens skog; uår og uthugget skog; skattlegging og konjunkturer.<ref>Pedersen (2011), s. 37–53</ref> I 1936 ble Martin Gisvolds sagbruk slått sammen med Orkdal sag og høvleri, med Gisvold som en av tre eiere.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724015|tittel=Det norske næringsliv : Sør-Trøndelag Fylkesleksikon|etternavn=Sætherskar|fornavn=Johs. (red.)|utgiver=Det norske næringslivs forlag|år=1949|side=952}}</ref> 

=== Området i forhistorisk tid og sagatid ===
Platået der [[Orkdal prestegård|prestegården Grøtte gård]], Orkdal kirke og Gjesvål er lokalisert, ligger rundt 10,5 m høyere enn sletten nedenfor. Gjesvål ligger på 25,7 [[Meter over havet|m.o.h.]], mens for eksempel Fannremsgården på sletten ligger på 15,2 m.o.h. Begge tall er fremkommet ved interpolering, ifølge Norgeskart.no.<ref>{{Kilde www|url=https://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&zoom=12&lat=7023742.52&lon=241139.21&markerLat=7025417.281001265&markerLon=240160.87993691364&panel=Seeiendom&showSelection=true&p=searchOptionsPanel&layers=1002,1013,1014,1015&sok=Gjesv%C3%A5l|tittel=Norgeskart|besøksdato=2022-05-28|verk=norgeskart.no}}</ref> 
<blockquote>«Så høgt Gjesvål og prestegardsplatået ligg over kyrkje-sletta, kan denne flata ha vore busett i hundreår, ja, kan hende i halve årtusen før sletta var tørlagt og kunne takast i bruk av menneske.»<ref name=":5">Skrondal (1966), s. 131</ref></blockquote>Landskapsplatået lå antagelig ikke langt unna fjorden og dermed ikke langt over datidens havnivå da det ble dannet. En maksimumsdatering anslår 2900 [[Kristi fødsel|før Kristi fødsel]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Fra istid til 1600|etternavn=Fretheim|fornavn=Silje Elisabeth|etternavn2=Sveian|fornavn2=Harald|verk=Orkdalshistoria|utgiver=Orkdal kommune|år=2010|isbn=9788299838115|bind=1|side=30|kapittel=Orkdalslandskapet|sitat=Kirkeflata har neppe ligget særlig langt unna fjorden, og dermed ikke langt over datidas havnivå, da den ble danna. Ei maksimumsdatering blir dermed 2900 f.Kr.}}</ref> I forbindelse med utvidelse av kirkegården i 2005, ble det funnet flere spor som viser at det i [[jernalderen]] har vært aktivitet, kanskje også bosetning, like vest for hovedbygningen på Gjesvål. Det ble blant annet funnet [[Kokegrop|kokegroper]], [[stolpehull]] og mulige ildsteder. Under et 35–40 cm matjordlag, veksler grunnen mellom grov grus, finere grus, sand og [[silt]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Kart - Kulturminnesøk|url=https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=63.26509890684803,9.814138412475586,63.26267348493189,9.818810820579529&zoom=18&id=848bd987-57a1-11eb-818d-005056bf3d73|avis=Kulturminnesøk|besøksdato=2022-05-28|språk=nb-NO}}</ref> 

Området på landskapsplatået var et naturlig samlingssted lenge før Gjesvål og kirken ble bygd. Grjotar, som lå på omtrent samme sted som Grøtte, er nevnt i [[Olav den helliges saga|''Olav den helliges saga'']]. Kongen dro gjennom Orkdal i 1015, og møtte en bondehær på 900 mann på Grjotar.<ref>{{Kilde www|url=http://heimskringla.no/wiki/Olav_den_helliges_saga#cite_ref-63|tittel=Olav den helliges saga|besøksdato=2022-05-29|forfattere=Snorre Sturlason}}</ref>

=== Noen hendelser i Gjesvåls historie frem til 1843 ===
Ifølge [[Henry Røsoch]] finnes det sparsomt med historiske opplysninger om Gjesvål,<ref>Røsoch (1924), s. 70–73</ref> men gården er nevnt i blant annet tingbøker, [[Matrikkel|matrikler]], [[Skatteliste|skattelister]] og branntakster fra 1600-tallet og fremover. Den har vært lensmanns-, [[fogd]]-, kapellan- og offisergård. I det femtende og sekstende århundre, frem til [[Reformasjonen#Reformasjonen i Danmark, Norge og Holstein|reformasjonen]], tilhørte gården [[Nidaros erkebispedømme|erkebiskopen i Nidaros]], og bøndene var [[Leilending|leilendinger]] under denne. Etter [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] ble Gjesvål [[krongods]]. Først frem mot 1700-tallet kom gården i privat eie.<ref name="Skrondal III 131">Skrondal (1966), s. 131</ref> 

Flere detaljer om gårdens historie, basert på matrikler, befaringsrapporter og andre historiske dokumenter, finnes i prest og lokalhistoriker [[Anders Skrondal]]s verk utgitt i perioden 1958–1964: ''Orkdalsboka, bind 1–3''. 

Skrivemåter for navn og årstall for hendelsene i tidslinjen nedenfor varierer i de ulike skriftlige kildene. 
* 1430-årene: Erkebiskop [[Aslak Bolt]] fikk utarbeidet en oversikt over jordeiendommer som hørte inn under erkebiskopen. Gjesvål er en av de mer enn 3000 gårdene i Bolts oversikt.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304091 Jørgensen, Jon Gunnar (1997) Aslak Bolts jordebok, s. 87B. Oslo : Riksarkivet] (e-bok fra bokhylla.no)</ref>
* 1520: «Oluff» er den første leilending på Gjesvål som det finnes dokumentasjon om. Han ser ut til å ha vært Orkdals rikeste mann på denne tiden. Han betalte 15 lodd sølv da tiendepenningskatten ble innkrevet. Dette var en formuesskatt på 10 % som ble skrevet ut i 1519 og skulle finansiere krigføringen til den dansk-norske kongen [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Fra istid til 1600|etternavn=Fretheim|fornavn=Silje Elisabeth|etternavn2=Sæveraas|fornavn2=Torgeir Ekerholt|verk=Orkdalshistoria|utgiver=Orkdal kommune|år=2010|isbn=9788299838115|sider=268–271|kapittel=Svartedauden}}</ref>
* 1610: Eldste konkrete opplysning om sagbruk knyttet til Gjesvål. Knut Gjesvål, lensmann i bygda, svarte da tiendeskatt av gårdens sag til kongen.<ref>Pedersen (2011), s. 37</ref>
* 1610–1627: Lensmann Knut Gjesvål bodde på gården i denne perioden.<ref name=":5" />
* 1620: Gjesvål etablerte en av de mellomstore bondesagene i dalen. Kongen hadde i 1618 opphevet forbudet mot sagbruksdrift på kongens grunn.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Eigarforhold i trøndersk sagbruksnæring 1610–1663|publikasjon=Heimen|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1894-3195-2019-04-05|dato=2019-12-12|forfattere=Forfang, Folke|via=Idunn|sider=296–311}}</ref> I 1620 var Knut Gjesvold, Niels Kongsbach og Anders Vold registrert som eiere av sagen.<ref>Pedersen (2011), s. 48</ref>
* 1631: Gjesvål ble første gang registrert som fogdegård i [[Lensregnskap|lensregnskapet]] for 1631. Til fogdegården kom folk for å søke lov og rett og betale kongelige skatter og avgifter – og her ble lovbrytere holdt i forvaring til de kunne sendes til Trondheim.<ref name=":6">Skrondal (1966), s. 132</ref>
* 1633: Morten Lauridzen ble fogd i Orkdal og eneeier av sagbruket på Gjesvål. I årene 1630–1633 hadde det vært delt eierskap mellom ham og Tore Gjesvål, bonden på Gjesvål.<ref name=":0" /> Selv bodde Lauridzen på gården Nervika nede ved fjorden. Fra 1652 eide han denne gården.<ref>Skrondal (1966), s. 11</ref>
*1648–1661: Gjesvål var fogdegård. Fire fogder etterfulgte hverandre i denne perioden: Morten Lauridzen Lerche (1633–); Anders Christoffersen (1648–1651); Nils Klaaby (1657–1658) og Christian Jonassen (1660)<ref name=":6" />
*1650–1657: Lauridzen var eneeier av sagen, til den måtte slutte da Løkkenverket fikk privilegium i 1657 og stanset all privat sagbruksvirksomhet i distriktet.<ref>Skrondal (1966), s. 207</ref>
*1661: Sagbruket ble nedlagt.<ref name=":6" />
*1690: Kirsten, enke etter sogneprest Claus Parelius, står som eier av Gjesvål.<ref name=":6" />
*1709–1741: Hans Ibsen<ref>{{Kilde www|url=http://www.hemneslekt.net/getperson.php?personID=I76008&tree=Hemne|tittel=Hans Ibsen f. Ca 1690 d. 1748 ST, Orkdal: Hemneslekt|besøksdato=2022-07-14|verk=www.hemneslekt.net}}</ref> var fogd i Orkdal.<ref>Pedersen (2011), s. 213</ref>
*1710: Ibsen kjøpte gården av Parelius’ enke.<ref>Skrondal (1958), s. 221</ref> 
*1740-årene var vanskelige år i hele bygda, med uår, naturkatastrofer og forordninger fra Danmark om monopol for danskene på all korninnførsel i Norge. Fogden på Gjesvål hadde plikt til å sende rapport om tilstanden til [[Rentekammeret]], altså statsadministrasjonen i København. Han skrev at folket intet annet hadde enn halm å høste. Han sendte inn en prøve av julebaksten i 1742, antagelig fra Gjesvål. Prøven, som ligger i [[Riksarkivet]] i Oslo, er svart som jord. Mesteparten av prøven antas å være mel av gran- og furubark.<ref>Skrondal (1961), s. 46</ref> 
*1741–1750:<ref name=":13">Pedersen (2011), s. 214</ref> Edvard Meyer Ibsen, sønn av Hans, skulle overta som fogd etter sin far, men han var en dårlig forretningsmann. I 1744 giftet han seg med den rike Bolette Angell Dass, datter av [[Petter Dass|Petter Dass’]] sønn [[Anders Dass|Anders]]. Hun kom til Gjesvål med så mange tusen [[riksdaler]] at [[Stiftamtmann|stiftsamtmannen]] trodde det nå skulle rette seg med økonomien til Orkdalsfogden. Dét gjorde det ikke. Underskuddet i kongens kasse bare økte. Edvard Meyer Ibsen ble avsatt, og flyttet til gården Ljåmo, der han bodde til sin død.<ref name=":4">Skrondal (1966), s. 134</ref>
*1748: Hans Ibsen døde, og det ble holdt auksjon etter ham på Gjesvål. Svigersønnen, kaptein Hans Bull, kjøpte gården. Fredrik Ibsen ble konstituert som fogd etter broren Edvard.<ref>Skrondal (1966), s. 133–134</ref>
*1754: Storbrann på Gjesvål. Christopher Ruus, som var fogd i perioden 1751–1766,<ref name=":13" /> berget såvidt livet.<ref>Skrondal (1966), s. 135–136</ref>
*1765: Fredrik Ibsen døde. Enken, Johanna Sofie Randulf Ibsen satt igjen på Gjesvål. Samme år giftet hun seg med den tyske [[Bartskjær|regimentfeltskjær]] [[Georg Heinrich Ulrich Wasmuth]].<ref>I Skrondal (1961), s. 239, er årstallet oppgitt til 1762</ref>
*1766: Wasmuth var kjent for sitt uregjerlige temperament. Da han en gang overfalt en ubevæpnet slektning med [[sabel]], ble han fradømt [[embete]]t som feltskjær. Han ble også dømt til to års tvangsarbeid på [[Munkholmen]] for egen regning. Han måtte selge Gjesvål og komme seg bort fra dalen.<ref>Skrondal (1966), s. 135</ref>
*1772: Gården, med to husmannsplasser, ble solgt til trondheimskjøpmannen Henrich Schiødt. Schiødt satte i gang med restaurering og nybygging på restene av den brannskadede hovedbygningen. Forbildet var paleene og lystgårdene i Trondheim. De storslåtte bygningsarbeidene ble kostbare for Schiødt, som måtte låne 1000 [[riksdaler]] for å fullføre dem. Befaringen i 1807 viste at Schiødt hadde satt i stand flere bygninger på gården. Istedenfor å låne mer og pantsette eiendommen, begynte han å selge unna mindre parseller.<ref name=":1">Skrondal (1966), s. 136</ref>
*1797: Schiødt solgte en stor del (1 [[spann]] 6 merker) av Gjesvål til lensmann Ole Jacobsen Mæhlum.<ref name=":10" />
*1800. Dette året ble det bestemt, ved kongelig resolusjon, at halve Gjesvål skulle kjøpes til kapellangård. Kapellanen bodde deretter på Gjesvål til 1814.<ref name=":2">Skrondal (1961) s. 182</ref>
*1801: Fem familier bodde på Gjesvål, totalt 32 mennesker. Schiødt var før denne tid flyttet tilbake til Trondheim. Ifølge [[Folketellingen 1801|folketellingen fra 1801]] levde han der av «renter og bergparter».<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058434001778|tittel=Folketelling 1801. Person 001: Hendrich Schiødt|besøksdato=2022-06-02|forfattere=N.N.|forlag=Digitalarkivet}}</ref> Han døde i 1802. I en befaringsrapport fra 1807 vises det at Schiødt hadde satt i stand flere hus på gården, ikke bare hovedbygningen. Han hadde blant annet fått gravd ut kjellere under noen av bygningene.<ref name=":10">Skrondal (1966), s. 137</ref>
*1801: Schiødts svigersønner, [[assessor]] Fredrik H. Nannestad<ref>{{Kilde www|url=https://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/60_storfosna/eiere/e_001_fredrik_nannestad.htm|tittel=Eiere og slekter på matrikkelgården Storfosna, gnr 60.|besøksdato=2022-07-14|språk=no|verk=www.yrjarheimbygdslag.no|arkiv-dato=2022-07-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220714091542/https://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/60_storfosna/eiere/e_001_fredrik_nannestad.htm|url-status=yes}}</ref> og kjøpmann Otto Beyer i Trondheim, truet med å ta Gjesvål tilbake på odel. Mæhlum måtte betale 999 riksdaler for å innløse odelsretten.<ref name=":7" />
*1803: Lensmann Mæhlum hadde økonomiske problemer og måtte selge deler av gården til kapellan Hans Holst Lund.<ref name=":7" />
*1804: Mæhlum solgte resten av gården til Anders Pedersen Solhus og Erik Andersen Kleven. Samme år pantsatte han «sin nye stuebygning» på Gjesvål.<ref name=":7">Skrondal (1966), s. 138</ref> Dette må ha vært sidebygningen, «litjstuggu» (=lillestua)(Se avsnitt om «[[Gjesvål#Sidebygningen|Sidebygningen]]»). Den eneste andre stuebygning på gården, hovedbygningen, var oppført 31 år tidligere, i 1773.
*1814: Kapellaniet i Orkdal ble nedlagt og kapellangården ble solgt på auksjon for å skaffe midler til innkjøp av prestegård i det fradelte Børsa sogn.<ref name="Hegard 211">Hegard (1986), s. 211</ref>
*1818: Oberst og [[Riksforsamlingen|eidsvollsmann]] [[Ole Krabbe]] kjøpte Gjesvål.<ref>Pedersen (2011), s. 251</ref>
*1826: Krabbe døde på Gjesvål.<ref>Pedersen (2011), s. 250</ref> Enken, Dorothea Vauvert Angell, bodde på gården til hun døde i 1862.<ref>{{Kilde www|url=https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/2746302117/|tittel=Dorothea Marie Krabbe f. Angell (1780-1862)|besøksdato=2022-07-11|dato=2008-07-31|fornavn=Municipal Archives of|etternavn=Trondheim}}</ref>
*1833: Lars Sivertsen Øien kjøpte den ene halvdelen av gården (19 1/2 merker). Han og kona Marit Andersdatter var foreldrene til Martha (1822–1856).<ref name=":11">Skrondal (1966), s. 140</ref><ref>{{Kilde www|url=http://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I112393&tree=Hemne|tittel=Martha Larsdtr. Gisvold f. 1822 ST, Orkdal d. 1856 ST, Orkdal: Hemneslekt|besøksdato=2022-07-13|verk=hemneslekt.net}}</ref>
*1838: Peder Olsen Evjen<ref>{{Kilde www|url=http://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I112394&tree=Hemne|tittel=Peder Olsen Evjen f. 1774 ST, Orkdal: Hemneslekt|besøksdato=2022-07-11|verk=hemneslekt.net}}</ref> kjøpte den andre halvdelen (1 øre 15 merker) Han og kona Marit Ericsdatter var foreldrene til Rasmus (1812–1894).<ref name=":11" /><ref>{{Kilde www|url=http://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I112388&tree=Hemne|tittel=Rasmus Pedersen Gisvold f. 25 Des 1812 ST, Orkdal d. 1894 ST, Orkdal: Hemneslekt|besøksdato=2022-07-13|verk=hemneslekt.net}}</ref>
*1843: Martha og Rasmus giftet seg. De to delene av gården ble dermed slått sammen igjen. Disse to ble tippoldeforeldre til den nåværende eieren av Gjesvål (pr. 2022).<ref name=":11" />

=== Gjesvål og Orkdal kirke ===
[[Fil:Orkdal medieval church.jpg|miniatyr|upright|Middelalderkirken på Grøtte i 1773. Tegning: [[Gerhard Schøning]]]][[Orkdal kirke#Historie|Middelalderkirken]] som tidligere sto på Grøtte, tilhørte Gjesvål fra rundt 1750 til 1794.

I 1640 var Gjesvål fogdegård, og fogden Morten Lauridzen ble, ved [[kongebrev]], ombudsmann for kirken og skulle ha «kirkens indkomst»: kirketienden, landskyld for kirkens jordegods og leie av rundt 30 kyr.<ref>Skrondal (1966), s. 12</ref>

I 1707 bestemte kanselliet at den pengeløse danskekongen kunne selge visse av kirkenes inntekter for tre år av gangen, og i 1712 var det fogden på Gjesvål, Hans Ibsen, som hadde rettighetene til disse inntektene for kirken på Grøtte.<ref>Skrondal (1958), s. 183</ref>

Rundt 1720 ble kong [[Fredrik IV]] rådet av sine finanseksperter til å selge unna kirker og prestegårder. Etter ønske fra kongen ble salget avgrenset til kirkene. På landsbasis ble 620 kirker solgt de nærmeste årene. Orkdal kirke ble solgt til de første private eierne i 1725. Den var på den tiden svært forfallen etter mange år med ulike forpaktere. 500 takstein var borte, inventar var tapt eller ødelagt, mye av treverket var råttent. I 1750-årene kjøpte Fredrik Ibsen og svogeren, Hans Bull, kirken. Da Ibsen døde, og enken giftet seg med den tyske feltskjær Wasmuth, ble han eier av en halvpart av kirken.<ref>Skrondal (1961), s. 183</ref> 

I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, Henrich Schiødt<ref>Tradisjonen sier at Schiødt var en dansk adelsmann, men det er ikke funnet noen dokumentasjon for dette. Ifølge kirkeboken fra Vår Frue kirke i Trondheim, ble han døpt der 28. september 1741: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=full&info=ingen&hode=nei&show=31&uid=297275&js=j Digitalisert utgave av kirkeboken fra Vår Frue] Familien kom fra Slesvig til Trondheim på 1700-tallet. Der slo de seg ned som kjøpmenn. I 1794 er Henrik Schiødt omtalt som kjøpmann. Kilde: Hegard (1986), s. 211</ref>, begge kirkepartene. Kirken hadde ikke store eiendommer, men korntienden var en sikker, årviss inntektskilde.<ref>Skrondal (1961), s. 184</ref> 

I visitasalmanakken etter [[Bispevisitas|bispevisitasen]] i 1780, ble Schiødt omtalt som «en blandt de rosværdige kirkeeiere der aarlig har ladet denne kirke tilse og vedligeholde».<ref>Skrondal (1961), s. 186</ref> 

Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urimelig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket i Orkdal selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, [[landskyld]], stolpenger og alle de tilhørende [[Ornament (arkitektur)|ornamenter]]».<ref>Skrondal (1961), s. 186–187</ref>

== Hovedbygningen ==
[[Fil:Gjesvold main building from NW.jpg|miniatyr|Hovedbygningens fasade mot vest {{Byline|T.M. Hetland}}]][[File:Gjesvål main door.jpg|thumb|upright|Inngangsdør. 1773 er årstallet da bygningen sto ferdig. Initialene H.S. og A.S.: Henrich Schiødt og Anne Cathrine Schiødt. {{Byline|T.M. Hetland}}]]I 1920 trådte ''bygningsfredningsloven'' i kraft. Dette var den første loven for det offentlige [[Bygningsvern|bygningsvernet]] i Norge. Bygningsarven skulle sikres gjennom fredning. «I løpet av 1920-årene ble en stor mengde bygninger fredet. Kriteriene var alder, sjeldenhet og det beste landet hadde frembragt av estetisk og håndverksmessig kvalitet.»<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.miljolare.no/tema/kulturminner/artikler/bygningsarven.php|tittel=Bygningsarven|besøksdato=2022-07-05|verk=www.miljolare.no}}</ref> Disse tidlige fredningene omfattet som oftest enkeltbygninger. På en gård kunne for eksempel én eller to bygninger være fredet, mens de andre bygningene som utgjorde tunet ikke var det. Senere er disse i mange tilfeller blitt revet og erstattet med nye. Helheten som den fredete bygningen var en del av, er dermed gått tapt.<ref name=":8" /> Slik er det ikke på Gjesvål. Bare hovedbygningen fra 1773 ble [[Kulturminnevern|fredet]] i 1923,<ref name=":9">Hegard (1986), s. 210</ref> men to stabbur og en sidebygning fra 1800-tallet er også bevart.

Hovedbygningen er et eksempel på den velhavende handelsstandens byggerier i siste halvdel av 1700-tallet. Bygningen sto ferdig i sin nåværende form i 1773. Dette årstallet finnes både i [[vindfløy]]ene og på overstykket over inngangsdøren. I boken ''Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven'' beskrev historiker [[Gerhard Schøning]]s en reise han foretok gjennom Orkdal 8. oktober 1773. Der omtalte han flere av de store gårdene i dalføret, også nabogården til Gjesvål, [[Orkdal prestegård|Grøtte prestegård]], men han nevnte overhodet ikke Gjesvål.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081606022|tittel=Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven. 1. bind|etternavn=Schøning|fornavn=Gerhard|dato=1979|isbn=82-519-0346-7|oclc=}}</ref> Henry Røsoch skrev i en artikkel i ''Adresseavisen'' i 1923 at Gjesvål besto av flere parseller på den tiden Schøning reiste gjennom dalen, og at ingen av dem var store nok til å nevnes i reiseskildringen.<ref>{{Kilde avis | dato = 1923-02-24 |forfatter=Røsoch, Henry| tittel = Trønderske storgaarde|publikasjon=Trondhjems Adresseavis|utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19230224_157_47_1 | side =5 }}</ref> En imponerende hovedbygning var ikke tilstrekkelig. 

Da Schiødt overtok gården i 1772, ble det holdt befaring, slik skikken var. Det var da 18 hus på gården, de fleste forfalne. I rapporten etter befaringen står det om hovedbygningen at andre etasje var ganske forfallen og måtte «rives til bjelkerne». Andre etasje, slik den fremstår i dag, ble i sin helhet oppført i Schiødts tid. I tillegg gjennomgikk huset store ombygninger, slik at det i dag fremstår som en bygning fra [[Barokken|senbarokken]], med visse trekk fra [[rokokko]]stilen.<ref>Røsoch (1924), s. 70</ref> 

=== Forutsetninger og forbilder ===
Byggherren, Henrich Schiødt, var en kjøpmann fra Trondheim, men han er ikke nevnt i oversikter eller andre dokumenter der det såkalte «[[Handelspatrisiatet i Søgaden|søgadepatrisiatet]]» er omtalt. Søgadepatrisiatet besto av de mest velhavende og innflytelsesrike handelsslektene i byen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|år=1998|tittel=De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet. Slekt, hushold og forretning|serie=Skriftserie fra Historisk institutt|bind=26|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Historisk institutt ved NTNU|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018073105017|isbn=82-7765-027-2|ref=Bull1998}}</ref><ref> {{Kilde bok|forfatter=Bratberg, Terje|år=1996|tittel=Trondheim byleksikon|andre=Hovedredaktør Jon Gunnar Arntzen|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041|isbn=82-573-0642-8|ref=Bratberg1996}}</ref><ref> {{Kilde bok|forfatter=Thaulow, Christian|år=1919|tittel=Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede|utgivelsessted=Trondhjem|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040904012|ref=Thaulow1919}}</ref><ref>* {{Kilde bok|forfatter=Støren, Wilhelm K.|år=1964|tittel=Bryggene i Trondheim. Et blad av byens handelshistorie|serie=Trondhjemske samlinger, rekke 3, bind 2, hefte 3|utgiver=Trondhjems Historiske Forening|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011706091|ref=Støren1964}}</ref> Disse borgerne bygde i siste halvdel av 1700-tallet sine paleer og byhus inne i byen – og lystgårder i byens nærhet, men da Schiødt ønsket å bygge som de rike og mektige, skjedde det på Fannrem, 50 km sørvest for Trondheim, der eiendommene var billigere enn inne i byen.<ref>Schiøtt betalte 3000 riksdaler for gården i 1772. Kilde: Skrondal (1966), s. 136</ref> Gjesvål hadde dessuten skogsameie med flere bruk, så det var kort vei til tømmer.<ref>Skrondal, omtale av skogsameie flere steder i Orkdalsboka</ref>

Gjesvåls hovedbygning viser at inspirasjonen har vært de store bypaleene,<ref>{{Kilde www|url=https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/bitstream/handle/11250/176459/Fredningsgjennomgangen_Faktaark_SoerTroendelag.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Faktaark: Fredningsgjennomgangen i Sør-Trøndelag|besøksdato=2022-06-02|forfattere=N.N.|dato=|forlag=Riksantikvaren}}</ref> blant annet Mølmanns palé «[[Harmonien (bygning)|Harmonien]]», som ble bygget like før, og hadde samme arkitektoniske uttrykk og samme takutforming, [[seteritak]], som var høyeste mote blant velhavende byggherrer i Trondheim på 1700-tallet.<ref name=":9" /> 

Seteritak er en «brukket» takform som var vanlig i Sverige under [[stormaktstiden]] (1611–1718). Et seteritak er et [[valmtak]] eller et [[saltak]] der takflaten er brutt av et vertikalt veggparti som løper rundt hele bygningen. I Sverige ble takformen blant annet brukt på hovedbygningene på adelens [[Setegård|setegårder]], derav navnet. Setegårder som var «standsmessig bygd» var fritatt for skatt, og seteritaket ble bygd for å oppnå skattefrihet.<ref>Kavli (1966), s. 11</ref> Til Norge kom denne takformen på midten av 1700-tallet. Her kunne man ikke oppnå skattefrihet ved å utstyre sine paleer med seteritak, men bygningene fikk ekstra høyde og et staselig uttrykk.

Paleene i Trondheim var ambisiøse anlegg bygd etter europeiske forbilder, oppført av tømmer med panel, der de europeiske forbildene var bygd i stein og mur. Ifølge arkitekturhistorikeren [[Guthorm Kavli]] har den provinsielle tolkningen av stil og bygningselementer tilført trønderpaleene en særpreget frodighet. Impulsene fra disse bygningene, som var på moten i få tiår rundt 1750, spredde seg til andre geografiske områder, både i Trøndelag og andre deler av landet. Som Kavli skriver: «Lokalsentret Trondheim er det som sprer praktisk byggeskikk og plastisk skjønnhet ut til dette sentrums periferi.»<ref>Kavli (1966), s. 310</ref>

=== Bygningskonstruksjon og arkitektur ===
Hovedbygningen er en laftet trebygning. Bygningskroppen er rektangulær, uten fløyer, og har en grunnflate på rundt 7 x 27 m, i to og en halv etasje, kledd med stående panel. Ingen av de langsgående veggene i første etasje er bærende. Bæring av dekket over første etasje er ivaretatt av kraftige bjelker mellom tverrveggene. [[Seteritak]]et er kledd med [[Skifertak|skiferheller]]. Inngangsdøren er tofløyet, av [[Barokken|barokk]] karakter.<ref name="Hegard 211" />

Basert på den spesielle takformen og utformingen av portalen over hovedinngangen, antok Kavli at trondheimsbyggmesteren [[Heinrich Kühnemann]] kan ha vært arkitekten bak bygningen, og at noen av Trondheims dyktigste håndverkere har stått for oppføringen.<ref>Kavli (1966), s. 229</ref> En annen arkitekt, professor [[Odd Brochmann]] var ikke enig i dette. Han omtalte bygningens utforming som «en blanding av det pompøse og det noe troskyldige, som om de stedlige håndverkere ikke riktig har kunnet følge byggherrens intensjoner». Han mente dette kom spesielt godt til uttrykk i «de primitivt utformede gavler» over førsteetasjens vinduer, og «den rokokko-pregede, svulstige bekroning av inngangsdøren».<ref name="Brochmann">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070406026 Brochmann, Odd (1979)''Bygget i Norge : en arkitekturhistorisk beretning. B. 1'', s. 260. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205114943] (e-bok fra bokhylla.no)</ref>

<gallery class="center" mode="packed" heights="140px" caption="Overstykker over inngangsdører på tre trønderske bygninger fra slutten av 1700-tallet.{{break}}{{nobold|Antatt arkitekt: Heinrich Kühnemann}}">
Lerchendal detail garden door restored.jpg|Hagedør, [[Lerchendal gård]]{{Byline|Kj. Lie}}
Gjesvål overstykke.jpg|Hoveddør, Gjesvål{{Byline|T.M. Hetland}}
Bakke gård Trondheim detail main door.jpg|Hoveddør, [[Bakke gård]].{{Byline|Kj. Lie}}
</gallery>

Bygningen har en stor midtark sentralt plassert på begge langsidene. Fasaden mot vest er strengt symmetrisk om bygningens midtparti. På hovedfasaden mot tunet (mot øst) er symmetrien brutt. Der er det tilføyd et inngangsparti, sannsynligvis mot slutten av 1800-tallet.<ref name="Hegard 211" /> Brochmann har i sitt verk ''Bygget i Norge'' tegnet østfasaden slik han antar den så ut i sin opprinnelige form, med gjennomført symmetri også her.<ref name="Brochmann" /> 

På hver side av ytterdøren er vinduene plassert symmetrisk, dels i par, dels enkeltvis, mellom novkassene (novkassene er de innkledde endene av de laftede skilleveggene inne i huset).

Vinduene i første etasje har konsollformede understykker og trekantgavler, slik flere av trondheimsbyggene har, mens vindusrammene i andre etasje har rokokkokurver. Novkassene er malt i en annen farge enn resten av veggen. Dette gir fasadene liv og rytme, slik det også ble etterstrebet i «trondheimspaleene».<ref>Kavli (1966), bl.a. s. 127, 141 & 246</ref> 

Fasadenes kledning, detaljer og utsmykning har hatt ulike farger gjennom tidene. Den okergule fargen ble påført i samråd med Riksantikvaren i forbindelse med rehabilitering i 1960/1961. Et [[Prospekt (topografisk bilde)|prospekt]] fra midten av 1800-tallet viser at huset hadde samme farge den gang. Sidebygningen var da fortsatt rød, etter at begge våningshusene tidligere hadde vært røde. Dette er omtalt i en branntakst fra 1814 og vist på et prospekt fra tidlig 1800-tall. Fotografier og et maleri fra 1900-tallet viser at både hoved- og sidebygning var hvite før bygningene ble malt okergule igjen. (Se bildegalleri under seksjonen [[Gjesvål#Sidebygningen|Sidebygningen]]).

=== Interiør ===
Førsteetasjen hadde opprinnelig en gjennomgående midtgang på tvers av bygningen. Kunsthistorikeren Tonte Hegard mente det var sannsynlig at alle værelsene i denne etasjen opprinnelig var i full bredde.<ref name=":16">Hegard (1986), s. 212</ref> Gjennom årene er det foretatt flere bygningsmessige endringer inne i huset. Rundt 1875 ble det for eksempel foretatt ombygginger og ominnredninger.<ref>Røsoch (1924), s. 71</ref>

Brochmann mente i 1979 at de ombyggingene som er foretatt gjennom årene gjør at man ikke kan vite hvordan huset opprinnelig var innredet og hvordan rommene ble anvendt.<ref name="Brochmann" />

<gallery class="center" mode="packed" heights="150" caption="Oppmålingstegninger fra 1943">
Gjesvold longitudinal section.tif|Lengdesnitt
Gjesvål cross section.jpg|Tverrsnitt
Gjesvål ground floor plan.jpg|Plan, første etasje
Gjesvål first floor plan.tif|alt=|Plan, andre etasje
</gallery>

I andre etasje er det værelser i dobbel rekke, med unntak av et langkammers i den søndre delen. «Seterietasjen» er brukt som et vanlig loft, en oppbevaringsetasje. I 1960 fjernet konservator [[Ola Seter]] maling i et felt over hver dør i «bestestua», og dørstykker, [[Supraporta|supraporter]], kom for dagen. Disse var malt av [[J.C.C. Michaelsen]] tidlig i 1770-årene. Dagens eiere kjente til maleriene, men hadde aldri sett dem.<ref>enten Sør-Trøndelag-kilden eller en annen</ref> Seter malte selv en supraport over døren inn til dagligstuen. 

<gallery class="center" mode="packed" caption="Supraporter i bestestua">
Gjesvål supraporta 2.jpg|Over gjenkledd dør mot nord, malt av J.C.C. Michaelsen, rundt 1772 {{Byline|T.M. Hetland}}
Gjesvål supraporta 1.jpg|Over dør mot sør, malt av J.C.C. Michaelsen, rundt 1772 {{Byline|T.M. Hetland}}
Gjesvål door with supraporta 4.jpg|Over dør mot nord, malt av Ola Seter i 1961 {{Byline|T.M. Hetland}}
</gallery>

Michaelsen utførte også andre utsmykninger i bygningen, blant annet to store veggmalerier i den søndre salen i første etasje. Disse var antagelig malt på lerret eller strie, slik Michaelsen hadde gjort i andre bygninger, blant annet [[Hornemansgården]] i Trondheim.<ref>{{Kilde www|url=https://trondhjemshistoriske.no/plaketter/plaketteroppsatte/hornemannsgarden/|tittel=Hornemannsgården|besøksdato=2022-07-14|dato=2017-04-12|språk=nb-NO|verk=Trondhjems Historiske Forening|arkiv-dato=2022-07-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220714124226/https://trondhjemshistoriske.no/plaketter/plaketteroppsatte/hornemannsgarden/|url-status=yes}}</ref> Maling av veggmalerier, eller tapeter, på papp ble ikke vanlig før i siste halvdel av 1800-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Drange, Tore | utgivelsesår = 2000 | tittel = Gamle trehus | isbn = 8200213897 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031606034 | side = 420}}</ref> Veggmaleriene på Gjesvål gikk tapt tidlig på 1900-tallet, da de ble skåret ned og solgt til en oppkjøper.<ref name=":16" /> Det er ikke kjent om de fortsatt eksisterer, og i så fall hvor. Såvidt vites finnes det heller ingen fotografier av dem.<ref>Røsoch (1924), s. 71</ref>

=== Gjesvål og trønderlåna ===
[[Fil:Molåna.JPG|miniatyr|Molåna, Verdal (1700-tallet)]]

De eldste eksemplene på [[Trønderlån|trønderlåner]] skriver seg fra siste del av 1700-tallet. De utviklet seg ut fra behov, økonomi og tradisjon – og ut fra en urban byggeskikk, som hovedbygningen på Gjesvål er et eksempel på. I motsetning til de urbane overklassebygningene som ofte ble bygd under ett, utviklet de vanligste lånene seg i lengderetningen gjennom sammenbygging av eksisterende hus og nye rom.<ref>Dahle, Grytli og Nilsen (2017), s. 78–79</ref> 

Det klassiske inngangspartiet er gjerne blitt regnet som en del av selve definisjonen av ei trønderlån.<ref name=":14" /> Fasaden har ofte en enkel og streng utforming, mens ytterdørene med omramming er rikt utsmykket. Brochmann, som uærbødig hadde omtalt overstykket over inngangsdøren på Gjesvål som «svulstig» og gavlmotivet over vinduene som «primitivt utformet», skrev videre at «Begge motiver skulle finne vei til en og annen bondes hus.»<ref name="Brochmann" /> De fleste trønderlånene er bygget senere enn Gjesvåls våningshus, så forbildene er i større grad preget av [[Klassisistisk arkitektur#Klassisisme%20i%20Norden|klassisistisk arkitektur]] enn av [[barokken|barokk]] og [[rokokko]], men understrekingen og fremhevingen av bygningens inngangsportal er like tydelig.<ref>Dahle, Grytli og Nilsen (2017), flere steder</ref> Omramningen hadde til dels en praktisk funksjon som overgang mellom vegg og dørkarm, men det dekorative var like viktig som det funksjonelle.<ref name=":14">Dahle, Grytli, Nilsen</ref> 

Utformingen av vinduene i bypaleene varierte, men både hovedbygningen på Gjesvål og de eldste trønderlånene har vinduer med to fag og åtte ruter i faget i første etasje og seks ruter i faget i andre etasje. Ytterveggene er kledd med vekselpanel, med varierende grad av profilering.

=== Tidligere våningshus ===
Bygningene på Gjesvål brant ned i en storbrann i 1754. 11 hus brant ned til grunnen. Et tingsvitne sa at hele gården ble lagt i aske,<ref name=":4" /> men da det ble holdt befaring av bygninger og gjerder i 1766, ser det ut til at hovedbygningen, ihvertfall delvis, hadde unnsluppet brannen. Bygningen ble spesielt nevnt i befaringsrapporten, som meget forfallen. Vinduer og dører var i svært dårlig stand og «Sengekammers bygd til den store lån på den østre side forfaldent og forraadned».<ref name=":1" />

Det finnes ikke bilder som viser hvordan det forrige hovedbygningen så ut, men i branntakster og befaringsrapporter er det beskrevet som en stor, toetasjes bygning. Dersom det stemmer at Schiødt fikk oppført en annenetasje på en eksisterende førsteetasje, hadde denne en grunnflate med målene 7 x 27 m.

== De andre bygningene rundt tunet ==
[[Fil:Gjesvål site plan.jpg|miniatyr|Situasjonsplan. Skisse basert på norgeskart.no]]
Tunet på Gjesvål er ikke et typisk trøndersk ''lukket'' firkanttun, selv om de eksisterende bygningene ligger rundt et tun, vinkelrett i forhold til hverandre. Det er heller ikke kjent om gården hadde et lukket firkanttun før storbrannen i 1754. Hovedbygningen utgjør en av sidene i tunet. Dette var karakteristisk for byggeskikken på gårdene i Orkdal, slik den utviklet seg fra slutten av 1700-tallet.<ref>Pedersen (2011), s. 210</ref> Sidebygningen, stabburene og driftsbygningen er alle nyere enn hovedbygningen fra 1773. 

=== Sidebygningen ===
Sidebygningen, «litjstuggu» (=lillestua), som ligger øst for hovedbygningen, er i flere kilder, som for eksempel ''Orkdalsboka'', omtalt som fredet. Denne fredningen ble aldri tinglyst, så den regnes ikke lenger som gyldig. I Riksantikvarens base over fredede kulturminner er den omtalt som «ikke fredet».<ref name="kultsok">[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F87493 Informasjon om Gjesvål på kulturminnesok.no]Besøkt 30. april 2017</ref> 

Bygningen har vært brukt som «bårstu». I Trøndelag har begrepet borgestue, eller bårstu, tradisjonelt vært brukt om hus for tjenerskap eller arbeidsfolk.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304141 Definisjon av «borgestue» i ''Norsk historisk leksikon''(1981), s. 48] (e-bok fra bokhylla.no)</ref> Denne bruken er beskrevet i en branntakst for Gjesvål fra 1814.<ref name=":15">Skrondal (1966), s. 139</ref> 

Litjstuggu representerer en vanlig hustype fra Trøndelag på 1800-tallet. Den er laftet i to etasjer. Den har stående panel som hovedbygningen og saltak tekket med skiferheller. Det assymetrisk plasserte, toetasjes trappehuset ble bygd til rundt 1950. Den gamle portalen med inngangsdør ble da flyttet til utsiden av det nye tilbygget.<ref>Hegard (1986), s. 212–213</ref> 

Planen er av [[Midtkammerbygning|midtkammerstypen]], nå med spisestuen plassert bak en grunn gang. Denne har såkalt «svampdekor med skru» på veggene og i himlingen.<ref name="Hegard 213" /> Andre etasje har tilsvarende planløsning, med soveværelse midt i, langkammersloft mot øst og sal mot vest. Salen har riflede [[Pilaster|pilastre]] som deler inn veggen i felter over en slett brystning. Bygningen har hel kjeller under stuene. Mot vest er det et lite tilbygg med nedgang til denne.<ref name="kultsok" />

Oppføringsåret er ukjent, men basert på kjente dokumenter og bilder fra 1700- og 1800-tallet, kan den være fra rundt 1800. Ut fra materialbruk og utforming har Hegard antatt at den er bygget rundt 1850,<ref>Hegard (), s. </ref> men dette ser ut til å være for sent:

Befaringsrapporten fra 1772 omtalte en bårstue som var «aldeles ruinered» og «at den bare er til brændeved», så den ble nok revet.<ref>Skrondal (1966), s. 136</ref> At den «er til brændeved» bare omtrent 15 år etter den store brannen, tyder på den ikke var gjenoppbygd etter denne, men at heller ikke bårstua brant helt ned i 1750-årene.

I 1801 pantsatte daværende eier, lensmann Mæhlum, «sin nye stuebygning» for 603 riksdaler.<ref name=":15" /> Ettersom hovedbygningen ble ferdigstilt i 1773, kan denne ''nye'' stuebygningen være en ny bårstue. Noen andre stuebygninger finnes, eller fantes, ikke på gården.

I 1814 ble det igjen holdt befaring i forbindelse med salg. I befaringen er det nevnt en bårstue med 12 vindusfag, slik den nåværende sidebygningen har. Den sidebygningen som er vist på to prospekter fra tidlig 1800-tall ser også ut til å ha 12 vindusfag; seks av dem er synlige på fasaden mot nord:

<gallery widths="150" heights="150" class="center" caption="Litjstuggu">
Gjesvål prospect I.jpg|Fra nord. Ifølge en takst fra 1814 var både hovedlån og sidebygning røde
Gjesvål prospect II.jpg|Fra nord. Rundt 1830 var hovedlåna [[oker]]gul, mens sidebygningen fortsatt var rød
Gjesvål 1938.jpg|alt=|Fra nord. Gårdens sagbruk nederst t.v. Maleri av [[Karl Ouren]], 1938
Gjesvål litjstu mot sør.jpg|alt=«Litjstuggu» fra sør i 2015. Sidebygningen ble malt okergul ved restaureringen i ...|«Litjstuggu» fra sør i 2015. Sidebygningen ble malt okergul ved restaureringen i 1960/1961
Gjesvold 1.jpg|alt=|Overstykket over inngangsdøren
</gallery>

=== Stabbur og driftsbygning/låve ===
Det finnes to stabbur på gården, «storburet» og «litjburet» (=lilleburet). Oppføringsår er ukjent også her, men i branntaksten fra 1814 er det bare nevnt ett bur, en «stolpebu». Arkitekt og antikvar [[Halvor Vreim]] nevner også bare ett stabbur i sin bok ''Lade i Trondheim og glimt av andre storgårdsanlegg i Trøndelag,'' publisert i 1964,<ref name=":3">Vreim (1964), s. 17</ref> men dette må være en uteglemmelse. Begge burene eksisterte og ble flyttet til sin nåværende plassering i forbindelse med utvidelsen av driftsbygningen i 1909.<ref>Hegard (1986), s. 211</ref>

Begge burene er laftet med ett rom i hver etasje. Litjburet har to etasjer, storburet har to etasjer pluss en halvetasje, et loft. Bygningene er utvendig bordkledd, bortsett fra den delen av veggene som vender mot det andre buret, det vil si litjburets nordvegg og deler av storburets sørvegg, der tømmerveggene er synlig. Saltakene er i hovedsak tekket med tegl, men litjburets tak har skifer på nordsiden.<ref name="Hegard 213">Hegard (1986), s. 213</ref> Ingen av stabburene er nevnt i [[Riksantikvaren]]s database over kulturminner.<ref name="kultsok" />

I 1769 satte daværende eier, Wasmuth, opp en ny låve. Den omtales slik i befaringsrapporten tre år senere: «forhuggen og ganske utjenlig formedelst den underlige facon der forefandtes paa samme, saa det er umuligt at avlingen kan konserveres derudi og maa ganske nedrives.» Stall og fjøs var dårlig vedlikeholdt og tildels råtne, slik de var ti år tidligere.<ref>Skrondal (1961), s. 243</ref>

Fra 1850-årene foregikk det som er kalt [[det store hamskiftet]] i norsk landbruk. Da kom mekaniske maskiner inn i landbruket, og næringen ble betydelig effektivisert. En viktig endring på gårdene i denne tiden, var at funksjoner som tidligere hadde vært spredt på flere bygninger, ble samlet i én stor driftsbygning: låven, eller enhetslåven, med plass til dyr, fôr, avling og maskiner under samme tak.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Temahefte om enhetslåven|publikasjon=NIKU Temahefte|url=http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/nnFakta/2001_3.pdf|dato=2001|forfattere=|via=NINA * NIKU|bind=|hefte=3|sider=|sitat=}}</ref> 

Driftsbygningen som står på Gjesvål i dag (2022) er en trefløyet bygning i to etasjer. Den eldste delen, låvedelen mot vest, ble oppført rundt 1900. Bygningen er senere utvidet i flere omganger. Fjøsdelen mot nord ble satt opp i 1909, og i 1960 ble det oppført en ny fjøs- og låvedel mot øst.<ref>Informasjon tilgjengelig fra Orkland kommune</ref> Konstruksjonen er bindingsverk med låvepanel. Bygningen ble reist den gangen det ennå var dyr på gården, og inneholder fjøs, stall, hønsehus, korn- og høylåve.<ref name="Hegard 213" />

<gallery class="center" mode="packed" heights="150px">
Gjesvold storehouses on pillars.jpg|Stabburene sett fra vest.{{Byline|T.M. Hetland}}
Gjesvål outbuilding II.JPG|Driftsbygningens sørvegg med låvebru{{Byline|Kj. Lie}}
Gjesvål outbuilding I.JPG|Driftsbygningen sett fra hovedbygningen{{Byline|Kj. Lie}}
</gallery>

== Hage ==
[[Fil:Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0011 (cropped).jpg|thumb|left|150px|Hagen i 1938{{Byline|H. Vreim}}]]
[[Fil:Gjesvål hop garden II.JPG|miniatyr|Rester av humlehagen (2014){{Byline|A. Stokka}}]]Det var vanlig å anlegge forseggjorte hage- eller parkanlegg i tilknytning til de store [[Lystgård|lystgårdene]] og paleene på 1700-tallet. På Gjesvål lå forholdene godt til rette for en hage, med det store flate området vest for hovedbygningen.

Vreim skrev at hovedbygningen opprinnelig hadde hatt en dør mot vest, og at dette tydet på at det hadde ligget en hage på vestsiden av hovedlåna.<ref name=":3" /> Han viser ikke til noen kilde for disse opplysningene, og verken en slik dør eller hage er omtalt i samtidige rapporter eller vist på eksisterende [[Prospekt (topografisk bilde)|prospekter]] fra 1800-tallet.

Ettersom Schiødt måtte forlate gården få år etter byggingen på grunn av økonomiske problemer, er det ikke trolig at han kom så langt som til utforming av noe hageanlegg. Etter hans tid var det ulike eiere til hele eller deler av gården. Lensmann Mæhlum hadde ikke midler til å anlegge en stor hage, (se tidslinjen under avsnittet [[Gjesvål#Noen hendelser i Gjesvåls historie frem til 1843|Historie]]), og da han solgte i 1803/1807 var 1700-tallets mote med store, symmetriske barokkhager over.

På fotografier fra 1938 vises en liten hage med stakitt rundt, mellom hovedbygningen og en kornåker, som tilhørte kirken.
=== Humlehagen ===
Den eneste «hagen» det finnes rester av i dag (2022) er en gammel humlehage sør for hovedbygningen. [[Humle (plante)|Humle]] hadde helt fra middelalderen vært ansett som et utmerket ølkrydder, og husbrygging av øl var alminnelig. På 1400-tallet, mens Gjesvål hørte inn under erkebiskopen, var hver [[leilending]] pliktig å rydde jord og hvert år plante ti humleplanter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/nytteplanter-i-norge/utvalgte-kulturminneplanter/nytteplanter-fra-naturen/humle-til-olbrygging-i-1000-ar|tittel=Humle - til ølbrygging i 1000 år|besøksdato=2022-07-12|etternavn=Publisert: 28.08.2020|språk=no|verk=Nibio|arkiv-dato=2022-07-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220712133528/https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/nytteplanter-i-norge/utvalgte-kulturminneplanter/nytteplanter-fra-naturen/humle-til-olbrygging-i-1000-ar|url-status=yes}}</ref> Bakgrunnen kan både ha vært ønske om høyere [[Tiende|tiende-inntekter]] og tanken om å gjøre landet selvforsynt med humle.<ref name=":12" />

[[Landkommisjonen av 1661]] som skulle registrere alt jordegods i Norge, kunne også gi påbud om at det skulle plantes «humelhauge».<ref>{{Kilde bok|tittel=Eigedomsavhending i norsk rettshistorie|etternavn=Sandnes Nygård|fornavn=Mons|utgiver=Universitetsforlaget|år=1977|isbn=8200016064|side=94|kapittel=Landkommisjonen 1661}}</ref><ref name=":12">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Humle|tittel=Leksikon:Humle – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2022-07-12|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref> Det ble dyrket stadig mer humle utover 1700-tallet. Humlehagen på Gjesvål er nevnt i befaringsrapportene fra 1766 og 1772.<ref name=":1" /> Utover 1800-tallet gikk humledyrkingen tilbake, etter hvert som kommersielle bryggerier ble etablert, og mange humlehager forfalt.<ref name=":12" /><ref>Skrondal (1966), flere steder i omtale av gårdene</ref>

== Referanser og fotnoter ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|tittel=Trønderlåna : hus, heim, identitet og kultur|etternavn=Dahle|fornavn=Kolbein|etternavn2=Grytli|fornavn2=Eir Ragna|etternavn3=Nilsen|fornavn3=Dag|utgiver=Embla Forlag|år=2017|isbn=9788283820010|utgivelsessted=Steinkjer}}
* {{Kilde bok|forfatter=Fasting, Lars|utgivelsesår=|tittel=Trondheim - gullalder 1760-1860 = : The golden age of Trondheim |forlag=ARFO|utgivelsessted=Oslo|side=|språk=|isbn=8291399050 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060803027}} (e-bok fra nb.no)
* {{Kilde bok|forfatter=ei nemnd|utgivelsesår=1980|tittel=Gardtales i Orkdal. Bind 1|forlag=|utgivelsessted=Orkdal|side=|språk=|isbn=|url=}}
* {{Kilde bok|forfatter=Hegard, Tonte|utgivelsesår=1986|tittel=Sør-Trøndelag|serie=Fredede hus og anlegg 4|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|side=210–213|språk=|isbn=8200071340 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062006133|kommentar=Tonte refererer til enkelte relevante utrykte [[arkivalier]] og dokumenter, i tillegg til kilder som også er brukt i Wikipedia-artikkelen om Gjesvål}} (e-bok fra nb.no) 
* {{Kilde bok|forfatter=Kavli, Guthorm|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204002|utgivelsesår=1966|tittel=Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells |forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=|språk=|isbn=|kommentar=e-bok fra nb.no}}
* {{Kilde bok|tittel=Fra 1600 til 1837|etternavn=Pedersen|fornavn=Svein Henrik|verk=Orkdalshistoria|utgiver=Orkdal kommune|år=2011|isbn=9788299838122|bind=2}}
* {{Kilde bok|forfatter=Røsoch, Henry|kapittel=Et gammelt bygdecentrum i Orkladalen|utgivelsesår=1924|tittel=Dovre, Opdal og Orkladalen : naturforhold, historie, kulturminder og næringsliv|forlag=Kjenn ditt land|utgivelsessted=Kristiania|side=70–73|språk=|isbn=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120600007}} (e-bok fra nb.no)
* {{Kilde bok|forfatter=Skrondal, Anders|utgivelsesår=1958|tittel=Orkdalsboka. 1|utgivelsessted=Orkanger|side=|språk=|isbn=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022308085}} (e-bok fra nb.no)
* {{Kilde bok|forfatter=Skrondal, Anders|utgivelsesår=1961|tittel=Orkdalsboka. 2|utgivelsessted=Orkanger|språk=|isbn=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120608109}} (e-bok fra nb.no)
* {{Kilde bok|forfatter=Skrondal, Anders|utgivelsesår=1966|tittel=Orkdalsboka. 3.1 : Gardssoga |utgivelsessted=Orkanger|side=|språk=|isbn=|url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048120|kommentar=e-bok fra nb.no}}
* {{Bok|tittel=Lade i Trondheim og glimt av andre storgårdsanlegg i Trøndelag|etternavn=Vreim|fornavn=Halvor|utgiver=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring|år=1964|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070205111|kommentar=Særtrykk av artikkel i foreningens årbok fra 1963, e-bok fra nb.no}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|87493}}
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20150520013742/http://www.kreativetrondelag.no/kulturminna/Fra-kommunene/Orkdal-kommune/Freda-hus-og-anlegg/Gjesval/ Gjesvål på Sør-Trøndelag fylkeskommunes nettsted for kulturminner i fylket]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kulturminner i Orkland]]
[[Kategori:Heinrich Kühnemann]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1773]]
[[Kategori:Gårder i Trøndelag]]
[[Kategori:Bosetninger i Orkland]]
{{utmerket}}