Redigerer
Gjest Bårdsen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
:''For den norske filmen fra 1939, se [[Gjest Baardsen (film)|Gjest Baardsen]]'' {{Infoboks forfatter | bilde = Gjest Bårdsen.png | bildetekst = Forbryteren Gjest Bårdsen (1791-1849) som straffange på [[Akershus festning]] i Oslo. Illustrasjon fra 1877-utgaven av selvbiografien ''Gjest Baardsen Sogndalsfjærns Levnetsløb''. }} '''Gjest Bårdsen''' (født 1791, døpt [[13. april]] [[1791]], død [[13. mai]] [[1849]]) var en norsk forbryter og [[forfatter]] fra [[Sogndalsfjøra]] i [[Sogndal]]. Han er kjent for sine mange rømninger fra arresten. Det verserer mange historier, [[myte]]r og fortellinger om Bårdsen, om hans reiser og gjerninger. Han var en samtidig av [[Ole Høiland]]. == Et liv på rømmen == 11. mars 1822 satt Gjest Baardsen i arrest sammen med Sven Olsen Brekke<ref>[https://byhistoriskforening.org/wp-content/uploads/2022/01/Stavangeren-3-2004.pdf Gunnar Skadberg: «Rådstuen på 1700- og 1800-tallet», ''Stavangeren'' 3/2004 (s. 27)]</ref> fra [[Rennebu]] hos [[lensmann]]en på [[Byrknesøy]] i [[Gulen]], da det brøt ut en [[orkan]] som ga dagen navnet [[galnemåndagen]]. Nesten bare kvinner, barn og eldre menn var igjen på land denne dagen, fordi [[sildefiske]]t pågikk. Men seks av barna hadde samme morgen rodd ut til holmene for å sanke [[dyrefôr]] i [[vårknipe|vårknipa]]. Heller ikke barna rakk hjem før orkanen var over dem med kulde, snø og sludd. Panikkslagne mødre tryglet Baardsen og Brekke om hjelp til å få barna trygt tilbake. Gjest Baardsen var da også båtvant og kjent for sine dristige seilaser. Hans egen far var blitt borte på sjøen. Utpå dagen fikk han og Brekke – skriver Baardsen i sin [[selvbiografi]] – overtalt noen av de mest brukbare karene til å bli med ut og redde barna før de frøs i hjel. De tok to av de beste båtene og lot det stå til. Etter to timers kamp med storm og bølger nådde de ut til den første holmen, der noen vettskremte barn krøp forfrosne sammen i en bergsprekk. På den neste holmen fant de resten av barna, fikk dem i båtene og helskinnet hjem.<ref>[https://klassekampen.no/utgave/2022-03-11/den-galne-stormen Karoline Henanger: «Den galne stormen»,] ''[[Klassekampen]]'' 11. mars 2022</ref> Baardsen var imidlertid en uforbederlig lovbryter, og i 1827 ble han idømt livsvarig straffarbeid og innsatt i [[Akershus festning|Akershus slott]]. I fangenskapet forfattet han blant annet [[selvbiografi]]en ''Gjest Baardsen Sogndalsfjærns Levnetsløb'' (1835, tre bind), hvor han i stor grad konstruerte en versjon av sitt eget liv som romantisk og ridderlig rettferdig [[gentleman]]styv. Han skrev også en bok om [[rodi]] (fantespråket) og en utredning om fangelivet. Han ble benådet i 1845. Resten av livet reiste han omkring og solgte bøkene sine. Under [[Kolerapandemien i 1826–1837|kolera]]epidemien i [[Christiania]] i [[1833]] ble han smittet,<ref>[http://home.online.no/~fndbred/kol.htm#hov Koleraen rammer hovedstaden] {{Wayback|url=http://home.online.no/~fndbred/kol.htm |date=20100114004616 }}</ref> men døde først i [[Bergen]] i 1849. Han ble da titulert som «Boghandler». Om hans utseende gis ifølge «Protokoll over uærlige slaver paa livstid ved Agershuus Fæstnings Slaverie» følgende beskrivelse: ''«Signalement: 62 [[tomme]]r (161-163,5 cm) høi, mørkebruun af haar, blaa af øine, sortsmudsket af ansikt med enkelte kopar, mørkladen af hud, maadelig og noget undersat af bygning. Særkjende: På høire forarm 2de hjerter hvori 2de pile, nedenunder I.S.G., og på venstre arm en saakaldet havfrue. Et ar på venstre kindbeen. Det vises paa ryggen at han har været [[Kakstryking|kagstrøgen]].»'' Første gang den selvlærte Bårdsen rømte fra arresten på Bergenhus, sørget han for å få med seg sin franske [[grammatikk]] og en [[komedie]] av [[Ludvig Holberg]]. Han oppgir at det alltid var bøndene som var ute etter ham, alltid fire i følge, bevæpnet med stokker. De fattige tok ham inn, og han betalte dem alltid for dette (av det han hadde stjålet fra andre).<ref>[[Ole Robert Sunde]]: «Fengslende fra fangenskapet», ''[[Dagbladet]]'' 18. november 2017</ref> Han skildrer sin [[fredløshet|fredløse]] tilværelse med realisme: «Da jeg hadde lagt byporten bak meg, var jeg så svak at jeg måtte hvile for hver hundre meter. Jeg fortsatte likevel å gå hele natten, og kjente hele tiden uhyggen fra tukthuset. Det ble sikkert satt inn mange mann i jakten på meg, og uten mat, penger og i tukthusklær syntes jeg det så mørkt ut.» I 1939 regisserte [[Tancred Ibsen]] en romantisk fremstilling av ham i filmen ''[[Gjest Baardsen (film)|Gjest Baardsen]]''. == Tradisjonen om Gjest Baardsen == Norsk Folkeminnegransking har dokumentert en tradisjon om Gjest som må ha vokst fram i årene etter at han ble satt på festningen. Her fremstår han som en folkets mann som ligger i stadig konflikt med øvrigheten. Når vi ser folketradisjonen fra [[dansketiden]] samlet, finner vi ofte et bilde av griske [[fut]]er og lensmenn som legger tunge skatter på småkårsfolk. I [[novelle]]eventyrene og småstubbene hos [[Asbjørnsen og Moe]] er dette trekket fremtredende. Gjest ble raskt et [[symbol]] på vanlige folks kamp mot urettferdig [[skatt]]legging, og vant et rykte i folketradisjonen som en norsk [[Robin Hood]]. Mange av fortellingene om ham handler dermed om hvordan han lurte lensmenn og futer for pengene, og gav dem tilbake til dem som trengte dem. For øvrig finnes det en rekke historier om hvordan han greide å slippe fra arresten. Gjest Baardsen levde og virket i en oppbruddstid for Norge, og kan ha samlet opp i seg [[sagn]]trekk som passer godt i samtiden. De største bragdene hans forekommer i årene rett etter [[1814]], mens de folkelige forestillingene om det danske embedsveldet fremdeles satt godt igjen på norske bygder. [[Tancred Ibsen]]s film bruker disse fortellingene i rikt monn. [[Erling Gjelsvik]] problematiserer i høy grad denne tradisjonen med sin Bårdsen-biografi fra 2002. Her framstår «mestertyven» som en forholdsvis tradisjonell vinningsforbryter som stjal der han kom til, uansett ofrenes sosiale status. I 2001 ble [[skulptur]]en av Gjest Baardsen avduket i Sogndal sentrum. Skulpturen er laget av kunstneren Stig Eikaas.<ref>Kilde skulptur av Gjest Baardsen: Fylkesleksikon, Sogn og Fjordane.</ref> == Referanser == <references /> == Litteratur == * [[Erling Gjelsvik|Erling T. Gjelsvik]]: ''Jakten på Gjest Baardsen: en biografi'' (2000) * «Gjest Baardsen – meistertjuv og utbrytarkonge». ''Årbok for Sogn 1991'', ISBN 82-991374-6-2 == Se også == * [[Ole Høiland]] * [[Gjest Baardsen (film)]] == Eksterne lenker == * [https://web.archive.org/web/20050828015805/http://home.online.no/~fndbred/gjestb.htm «Offisiell hjemmeside»] * [https://web.archive.org/web/20060726232247/http://digitalarkivet.uib.no/miniutstilling/gjest.htm Fyldig digitalarkiv om Gjest Baardsen] * [https://web.archive.org/web/20101109093312/http://www.skaanevik.no/kultur/gjest_baardsens_son.htm «Gjest Baardsens sønn i Skånevik»] * [https://web.archive.org/web/20051215190338/http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase#ovre Gjest Baardsen (Gjæst Baars.) i Digitalarkivets ''Gravlagde i Bergen 1816–1886''] * [https://nbl.snl.no/Gjest_Baardsen Erichsen, Bodil Chr.: ''Gjest Baardsen''] i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Bårdsen, Gjest}} [[Kategori:Nordmenn dømt for økonomisk kriminalitet]] [[Kategori:Personer fra Sogndal kommune]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Gjest Bårdsen
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks forfatter
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Filmperson
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon