Redigerer Gjerd

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Gjerd''' var en [[skatt]]eytelse som [[styresmakt|statsmakten]] påla [[bonde|bøndene]]. Gjerden var hjemlet i det gammelnorske lovverket og kunne anta spesifikke former, som smørgjerd (skatt betalt med [[smør]] eller verdien av smør) og gjengjerd.

== Gjengjerd ==
Gjengjerden (også kalt ''veitslegjerd'' og ''sølvskatt'') var en avløsning av [[konge]]ns [[veitsle]]rett, altså kongens rett til underhold for seg selv og sitt følge når han drog i gjestebud gjennom landet. Den avløste også den såkalte [[bordleidang]]en, en [[leidang]]sskatt til mat for kongens bord.

Gjengjerden oppsto i [[senmiddelalderen|norsk senmiddelalder]] ([[1400]]&ndash;[[1536]]). I [[1405]] ble det blant annet gitt gjengjerd da [[Erik av Pommern]] kom til [[Norge]], likeledes da [[Christian II]] kom hit i [[1514]]. Likeledes ble det gitt gjengjerd til [[kroning]]en av [[Frederik I]] i [[1528]] og til hyllingen av kronprins Frederik, den senere [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]], i [[1548]].

Fra oppkrevingen av gjengjerden på [[Østlandet]] er det bevart [[skatt]]elister som er en viktig kilde til bosetningshistorien i denne delen av landet. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.

== Se også ==
* [[Leidang]]
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Norske skatter]]
[[Kategori:Norsk økonomisk historie]]