Redigerer Gjenvinningsindustrien

'''Gjenvinningsindustrien''' er en viktig leverandør til annen prosessindustri av råvarer og brensler foredlet fra avfall. Viktige råvarer som videreforedles fra avfall er metaller (jern, stål, kobber, aluminium, sink, bly, tinn, nikkel, krom og legeringer), papir og papp (aviser og emballasje), våtorganisk avfall (produksjon av biogass og jordforbedringsmiddel), plast, glass, oljeprodukter, kjemikalier og avfallsbrensler.

== Avfall er råvarer ==
Råvarene som gjenvinningsindustrien produserer konkurrerer med råvarer produsert fra jomfruelig vare som for eksempel malm til produksjon av jern og metaller, olje til plast eller tre til papirproduksjon. Flere og flere industrielle aktører ser nytten av å bruke råvarer fra avfall som erstatning til jomfruelige råvarer:
* [[Glava]] produsere isolasjon fra glassavfall<ref>{{Kilde www|url=http://www.glava.no/aktuelt/slik-blir-glass-til-isolasjon/|tittel=Glass fra bilruter, vinduer og husholdning knuses og gjenvinnes til glassull|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
* [[Hydro]] bruker aluminiumbokser og annet aluminiumavfall på nytt<ref>{{Kilde www|url=http://www.hydro.com/no/hydro-i-norge/Om-aluminium/Aluminiumens-livssyklus/Resirkulering/|tittel=Hydro - Resirkulering|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170404220002/http://www.hydro.com/no/hydro-i-norge/Om-aluminium/Aluminiumens-livssyklus/Resirkulering/|arkivdato=2017-04-04|url-status=død}}</ref>
Andre norske bedrifter som bruker gjenvunnet råvare i sin produksjon er [[Norske Skog]], [[Norcem]], Celsa Steel Service, jernverk og støperier, [[Jøtul (selskap)|Jøtul]], Norfolier Green Tec, Glomma papp, Smurfit Kappa Norpapp, Peterson Packaging, Glasopor, Scandinavian Business Seating og Statens vegvesen.

Når industrien bruker råstoff basert på avfall gir det en "vinn-vinn" situasjon, både bedriftsøkonomisk og miljømessig. Industrien bruker færre ressurser og mindre energi enn ved bruk av nytt råstoff. Miljøpåvirkningen blir dermed kraftig redusert og det blir mindre press på begrensede råstoffreserver globalt.

Prisene for gjenvunnet råvare følger til dels prisene på jomfruelig råvare. For eksempel settes prisene på returmetall gjerne som en prosentsats av metallprisene på [http://www.lme.com/ London Metal Exchange].

== Produksjon av råvarer fra avfall ==
Norsk gjenvinningsindustri består av alt fra logistikkselskaper, til store behandlingsanlegg med industrielle prosesser som for eksempel:  
* Fragmentering av metaller (vrakbiler, jernkonstruksjoner, annet metallavfall) 
* Produksjon av brensel fra restavfall 
* Produksjon av biogass og biogjødsel fra matavfall 
* Kverning av treverk til flis 
* Sortering og pressing av papir, papp og plast 
* Rensing av prosess- og oljeholdig vann 
* Håndtering av kjemikalier, avfall fra olje- og gassnæringen og [[farlig avfall]]

For avfall med innhold av helse- og miljøfarlige stoffer finnes det spesialiserte behandlingsanlegg som destruerer stoffene, samtidig som avfallsressursene utnyttes i størst mulig grad, for eksempel til energiformål.<ref>[http://www.norskindustri.no/getfile.php/Dokumenter/PDF/Gjenvinningsindustrien%20-%20et%20milj%F8lokomotiv%20-%20brosjyre%202013.pdf Norsk Industri: Fakta om gjenvinningsindustrien i Norge]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==Antall ansatte==
Gjenvinningsindustrien i Norge består av over 8 000 arbeidsplasser. Ca. 70 prosent av omsetningen skjer i privat sektor, og 2 av 3 personer jobber i den private delen av bransjen. Gjenvinningsindustrien bidrar også til at det skapes arbeidsplasser hos underleverandører og annen tjenesteyting. Veksten skyldes både økende avfallsmengder og bedre ressursutnyttelse av avfallet som oppstår. Store mengder avfall som tidligere gikk til deponi bearbeides i dag til industrielt råstoff eller foredlet avfallsbrensel. Det gir bedre utnyttelse av ressursene i avfallet, økt lønnsomhet og flere arbeidsplasser.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.norskindustri.no/bransjer/gjenvinning/om-gjenvinningsindustrien/|tittel=Fakta om gjenvinningsindustrien|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.norskindustri.no/siteassets/dokumenter/annet/gjenvinning_nokkeltall-for-gjenvinningsbransjen.pdf|tittel=NØKKELTALL FOR GJENVINNINGINDUSTRIEN|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-04-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170404220415/https://www.norskindustri.no/siteassets/dokumenter/annet/gjenvinning_nokkeltall-for-gjenvinningsbransjen.pdf|url-status=yes}}</ref>

Antall ansatte i gjenvinningsindustrien i Europa (EU27) var ca. 720 200 i 2009. I EU-kommisjonens [http://ec.europa.eu/resource-efficient-europe/ flaggskip for ressurseffektivitet] anslås det at 500 000 nye arbeidsplasser kan skapes dersom 70 % av alt avfall i EU gjenvinnes. [http://www.eea.europa.eu/highlights/recycling-industry-can-boost-the/ European Environment Agency] anslår at veksten i arbeidsplasser innen gjenvinning har økt med 45 % fra 2000 til 2007. Potensialet for videre vekst i gjenvinningsindustrien er høyt, særlig dersom mer avfall materialgjenvinnes.

I 2005 anslo [http://www.eea.europa.eu/highlights/recycling-industry-can-boost-the/ EU-kommisjonen] at en ved behandling av 10 000 tonn avfall ved materialgjenvinning skaper 250 arbeidsplasser, ved forbrenning 20-40 arbeidsplasser og ved deponering 10 arbeidsplasser.

==Omsetning==
Norsk gjenvinningsindustri har opplevd sterk vekst i omsetning og verdiskaping de siste årene. Omsetning i avfalls- og gjenvinningsindustrien var om lag 23 milliarder kroner i 2015, 21,1 milliard kroner i 2010 og ca. 17,8 milliard kroner i 2009. Veksten skyldes både økende avfallsmengder og bedre ressursutnyttelse av avfallet som oppstår. Store mengder avfall som tidligere gikk til deponi bearbeides i dag til industrielt råstoff eller foredlet avfallsbrensel. Det gir bedre utnyttelse av ressursene i avfallet, økt lønnsomhet og flere arbeidsplasser.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

Omsetningen i den privat sektor var ca. 14,6 milliard kroner (ca. 11,8 milliard kroner i 2009). Omsetning i gjenvinningsindustrien i Europa (EU27) var ca. 108 milliard euro i 2009 og ca. 130 milliard euro i 2010.

==Tonnasjer==
Årlig avfallsmengde i Norge har økt med over 30 % fra 1995 til 2010. Samlet avfallsmengde i Norge i 2010 var på 9,5 millioner tonn.<ref>[http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfregno SSB: Avfallsregnskap]</ref>
*Næringsavfall: 7,3 millioner tonn
*Husholdningsavfall: 2,2 millioner tonn
*Næringsavfallets andel av totalen: 77 %
*Total mengde farlig avfall i 2010 var 1,2 millioner tonn
Ifølge [http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfregno Statistisk sentralbyrå] kan det forventes en økning i mengden ordinært avfall på over 30 % fra 2010 til 2020, dersom ikke nye virkemidler iverksettes.

==Norsk Industris utvalg for gjenvinning==
[http://www.norskindustri.no/ Norsk Industri] organiserer store deler av gjenvinningsindustrien. [http://www.norskindustri.no/gjenvinning/ Utvalg for gjenvinning] er et rådgivende utvalg som skal bidra til at medlemsbedriftenes interesser blir best mulig ivaretatt i Norsk Industris arbeid.

===== Medlemmer av utvalget 2017<ref>{{Kilde www|url=https://www.norskindustri.no/om-norsk-industri/fagutvalg/utvalg-for-gjenvinning/|tittel=Utvalg for gjenvinning|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> =====
* Cecilie Lind, [[Ragn-Sells]] AS (leder og medlem i arbeidsutvalget)
* Hans Fredrik Wittusen, [[Norsk Gjenvinning]] Norge AS (medlem i arbeidsutvalget)
* Astrid Drake, [[Franzefoss]] AS (medlem i arbeidsutvalget)
* Frederik Eide Aass, Stena Recycling AS (medlem i arbeidsutvalget)
* Egil Lorentzen, [[Norsk Gjenvinning]] AS
* Trond Sørensen, [[Franzefoss]] AS
* Bjørn Hoel, [[Ragn-Sells]] AS
* Max Trandem, Stena Recycling AS
* Carl Hartmann, NOAH AS
* Are Lorentsen, Perpetuum AS
* Jarle Haugedal, Renor AS,
* Per Kristian Nagell, SAR AS
* Anders Mjaaland, Østbø AS
* Bjørn Rabo, Hellik Teigen AS
'''Medlemmer av utvalget 2013:'''
* Runa Opdal Kerr, [[Norsk Gjenvinning]]-konsernet (leder og medlem i arbeidsutvalget)
* Astrid Drake, Franzefoss Gjenvinning AS (medlem i arbeidsutvalget)
* Jon Lille-Schulstad, [[Ragn-Sells]] AS (medlem i arbeidsutvalget)
* Øyvind Lund, [[Norsk Gjenvinning]]-konsernet
* Halvard Markussen, Franzefoss Gjenvinning AS
* Bjørn Hoel, [[Ragn-Sells]] AS
* Frederik Eide Aass, Stena Recycling AS
* Carl Hartmann, [[Norsk Avfallshandtering]] (NOAH) AS
* Are Lorentzen, Perpetuum AS
* Per Brevik, Renor AS
* Per Kristian Nagell, SAR AS

Gunnar Grini er bransjesjef i [[Norsk Industri (NHO)|Norsk Industri]].

===== Arbeidsutvalget =====
Arbeidsutvalget er etablert for å bistå administrasjonen ved forberedelse av saksdokumenter til utvalget. I tillegg skal arbeidsutvalget fungere som en faglig og politisk støtte for administrasjonen i Norsk Industri i saker som berører gjenvinningsbransjen, dersom det er unødig omfattende å involvere hele utvalget. Arbeidsutvalget vil normalt fungere som referansegruppe i utredninger og prosjekter mht. avfall og gjenvinning som iverksettes av Norsk Industri. Det er naturligvis åpent også for andre medlemsbedrifter å delta i slike referansegrupper, løpende arbeid, etc. Leder for utvalg for gjenvinning skal delta i arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget vil kunne delta på møter med politikere og embetsverk når dette er mulig og hensiktsmessig.

==Ressurspolitikk==
Avfall- og gjenvinningspolitikken styres i stadig større grad fra EU. Gjenvinning av avfallsressurser og bruk av gjenvunnet materiale som råvare er høyt prioritert. Avfallshierarkiet (avfallsforebygging, ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling i prioritert rekkefølge), utgjør et rammeverk for regelverksutviklingen. [http://europalov.no/rettsakt/avfallsdirektivet/id-180 Avfallsdirektivet] stiller krav til 70 % ombruk eller materialgjenvinning av byggavfall og 50 % ombruk eller materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2020. [http://europalov.no/rettsakt/weee-direktivet-revisjon-kassering-av-elektriske-og-elektroniske-produkter/id-2072 WEEE-direktivet] og [http://europalov.no/rettsakt/elv-direktivet-om-utrangerte-kjoretoy/id-3878 ELV-direktivet] {{Wayback|url=http://europalov.no/rettsakt/elv-direktivet-om-utrangerte-kjoretoy/id-3878 |date=20131203074320 }} inneholder minstekrav til materialgjenvinning av avfall fra henholdsvis elektriske og elektroniske produkter og kasserte kjøretøy.

En god avfalls- og gjenvinningspolitikk utvikles i skjæringspunktet mellom miljøpolitikk og næringspolitikk. Virkemidlene må forene hensynene til miljø, verdiskaping, i hele verdikjeden fra avfall til ny råvare, og en markedsmessig håndtering av avfallsressurser. Det er viktig med rammevilkår som gjør det attraktivt å utvikle bedrifter, skape arbeidsplasser og få til verdiskaping som gir miljønytte. Virkemiddelbruken må ta hensyn til at gjenvinning er avhengig av, og foregår i, et internasjonalt marked. For gjenvinningsindustrien er det svært viktig at konkurranse om oppdrag skjer på like vilkår, slik at effektive og miljømessig gode behandlingsløsninger for avfall fremmes.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gjenvinning]]