Redigerer
Gjellebekkmarmor
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Wittekind (Julianehøj).JPG|thumb|''Gjellebækmarmor'' i form av søyler med innskrift til minne om sagnkonger. På den nærmeste leses ''Wittekind''. Fra monumentet [[Julianehøj]] i [[Jægerspris]] på [[Sjælland]].<ref>[http://www.kongfrederik.dk/main.asp?me=40&sc=2 Erlandsen, Eric: ''Mindelunden'', kongfrederik.dk. Besøkt 10. august 2015]</ref>]] [[Fil:The Marble Church in ruins c 1859 by Johan Frederik Busch.jpg|thumb|Første etappe av Frederiks Kirke – senere Marmorkirken – med sten fra Gjellebæk, ca 1859 av Johan Frederik Busch]] '''Gjellebekkmarmor''' (i samtiden '''Gjellebæk''') er en type marmor og kalksten fra [[Lier]] i [[Buskerud]]. Produksjonen av stenen begynte på begynnelsen av 1700-tallet, men tok først kraftig til under [[Jacob Fortling]] etter 1744.<ref name=lier>[https://runeberg.org/nomarmor/0310.html Vogt, Johan Herman Lie: ''Gjellebæk i Lier'', i ''Norsk marmor'', 1897. Besøkt 10. august 2015]</ref> I 1749 besøkte kong [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] marmorbruddet, og det ble reist en [[Frederik Vs obelisk|obelisk]] til minne om hendelsen. == Anvendelse == Den flerfargede marmoren har vært av skrøpelig karakter, men ble allikevel anvendt til bygninger, liksten, støtter og ornamentering.<ref name=lier/> Den ble ført over land enten til Bragernes eller til Leangen i Asker, og derfra som oftest skipet til [[København]]. I 1753 ble det besluttet at den planlagte [[Frederiks kirke|Frederiks Kirke]] ikke skulle oppføres i de sedvanlige byggematerialene tegl- og sandsten, men derimot i marmor fra Gjellebæk. Verkets glansperiode ble derfor årene 1750–60, da det ble eksportert adskillige kubikkfot. Fra 1772, da [[Struensee]] stoppet byggingen av Frederiks Kirke, gikk produksjonen kraftig ned slik at verket i 1805 bare hadde to arbeidere.<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/bergverksdrift_og_industri.htm ''Bergverksdrift og industri'', lier.kommune.no. Besøkt 10. august 2015]</ref> På kirkens byggeplass lå etter byggestansen i alt 53.000 kubikkfot marmor, som senere ble anvendt til utbedring av [[Christiansborg slott]]s portal, til [[Hirschholm slott]], til arkader ved [[Frederiksborg slott]] samt til arbeider ved [[Rundetårn]].<ref name=lier/> I ''Mindelunden'' ved [[Jægerspris slott]] på Sjælland står flere minnestøtter over berømte dansker, holstenere og nordmenn, som opprinnelig er hugget i marmor fra Gjellebæk.<ref>Kryger, Karin: ''Mindelunden ved Jægerspris Slot'', 2012</ref> I 1870-årene ble det igjen drevet litt marmor til bygninger og gravmonumenter i [[Drammen]], fra midten av 1880-årene primært til kjemisk bruk. == Referanser == <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bergarter]] [[Kategori:Buskeruds geologi]] [[Kategori:Liers geografi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon