Redigerer Gjeldsgrad

'''Gjeldsgrad''' er et økonomisk begrep som beskriver forholdet mellom [[gjeld]] og [[egenkapital]]. Mer spesifikt viser tallet hvilken andel av egenkapitalen som er knyttet opp i både kortsiktig og langsiktig gjeld.

For eksempel vil et firma med totale eiendeler verdt 5 millioner kroner og en total gjeld på 1 million kroner ha en gjeldsgrad på 25%. Med totale eiendeler på 5 millioner kroner og en total gjeld på 1 million kroner, får vi 4 millioner kroner i egenkapital. Sum gjeld på 1 dividert med sum egenkapital på 4 gir oss en gjeldsgrad på 25%.

<math>\mbox{Gjeldsgrad} = \frac {\mbox{Sum gjeld}} {\mbox{Sum egenkapital}}</math>

<math>\mbox{Gjeldsandel} = \frac {\mbox{Sum forpliktelser}} {\mbox{Sum eiendeler}}</math>

Begrepet forbindes ofte med økonomiske risikoanalyser der man forsøker å tallfeste kredittverdigheten til et individ eller selskap som søker om lån. Gjeldsgraden benyttes også ved analyse av [[samfunnsøkonomi]]ske forhold på både mikro og makronivå.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kun 11 land med AAA-rating: – Verden har historisk høy     gjeldsgrad|avis=E24|url=http://e24.no/makro-og-politikk/oekonomi/kun-11-land-med-aaa-rating-verden-har-historisk-hoey-gjeldsgrad/23922024|besøksdato=2017-09-16|språk=nb}}</ref>

En høy gjeldsgrad medfører at en større andel av [[kontantstrøm]]men knyttes opp til nedbetaling av [[renter]], fremfor [[avdrag]]. Det gir en selvforsterkende negativ effekt ved økonomiske nedgangstider, men kan være et viktig hjelpemiddel for de som velger å [[Giring|gire]] investeringer.

I flere tilfeller benyttes begrepene gjeldsgrad 1 og gjeldsgrad 2. Gjeldsgrad 1 definerer forholdet mellom total gjeld og brutto årsinntekt. Gjeldsgrad 2 gir informasjon om månedlige kostnader tilknyttet gjeld, sett i forhold til månedlig bruttoinntekt. <ref>{{Kilde www|url=https://www.finansio.no/gjeldsgrad/|tittel=Gjeldsgrad 1 og gjeldsgrad 2: Vi forklarer {{!}} Finansio|besøksdato=2024-08-10|dato=2024-06-04|språk=nb-NO}}</ref>

Ved risikoanalyser, eksempelvis i forbindelse med boliglån, er det i høyeste grad gjeldsgrad 1 som benyttes.<ref>{{Kilde www|url=https://www.finanstilsynet.no/|tittel=Gjeldsgrad|besøksdato=2024-08-10|dato=2023-10-19|språk=no|verk=Finanstilsynet}}</ref>

== Regjeringens boliglånforskrifter og betydning av gjeldsgrad i praksis ==
Boliglånsforskrifter sier at en låntakers samlede gjeld ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt. Det vil si at hvis man tjener 500 000 kr. i året, kan man ha en samlet gjeld opp mot 2 500 000 kr., noe som tilsvarer en gjeldsgrad 5. I tillegg stilles kravet til 15% egenkapital, noe som tilsier at man ikke kan låne mer enn 85% av en boligs markedsverdi, og dette tilsvarer også en gjeldsgrad på rundt 5. I praksis betyr dette at hvis man tjener 500 000 kr. i året, kan man låne rundt 3 000 000 kr. men det er uten at noe annen gjeld er inkludert. <ref>{{Kilde www|url=https://www.sambla.no/sambla-forklarer/gjeldsgrad/|tittel=Hva betyr gjeldsgrad? - Sambla guider deg|besøksdato=2023-09-07|språk=no|verk=www.sambla.no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bedriftsøkonomiske nøkkeltall]]