Redigerer Gjeldsfengsel

[[Fil:St Briavels Castle Debtors Prison.jpg|thumb|upright=1.1|Fra innsiden av et gjeldsfengsel på 1800-tallet i Storbritannia]]
'''Gjeldsfengsel'''<ref>[https://naob.no/ordbok/gjeldsfengsel «gjeldsfengsel»], ''NAOB''</ref> var et [[fengsel]] for mennesker som ikke klarte å betale gjelda si, som var vanlig inntil midten av [[1800-tallet]]. Gjeldsfengsel var en vanlig måte å håndtere ubetalt gjeld i mange land i Vest-Europa og Amerika, tidvis i form som låste arbeidshus.<ref name="Cory">Cory, Lucinda (2000): [https://web.archive.org/web/20080228083132/http://www.rib.uscourts.gov/ONTHEDOCKET/vol2%2C%20iss2.PDF «A Historical Perspective on Bankruptcy»] (PDF), On the Docket, '''2'''(2), U.S. Bankruptcy Court, District of Rhode Island, Arkivert fra [https://www.rib.uscourts.gov/ONTHEDOCKET/vol2,%20iss2.PDF origianlen] (PDF) 28. februar 2008</ref> 

Nødlidende  mennesker som ikke var i stand til å betale en rettsbestemt dom, ville bli fengslet i disse fengslene inntil de hadde jobbet ned gjelden sin via arbeidskraft eller sikret seg eksterne midler til å betale gjelden. Produktet av deres arbeid gikk til både kostnadene ved fengslingen og deres påløpte gjeld. Økende tilgang og mildhet gjennom lover om [[konkurs]] har gjort fengselsstraffer for gjeld foreldet og avskaffet over det meste av verden.<ref>[https://www.thegazette.co.uk/all-notices/content/100938 «In debt and incarcerated: the tyranny of debtors' prisons»], ''The Gazette''</ref><ref>Hager, Eli (24. februar 2015): [https://www.justice.gov/usao-sdal/page/file/918356/download Debtors' Prisons, Then and Now: FAQ] (PDF), ''Department of Justice'' (.gov)</ref> Graden av frihet fangene fikk i gjeldsfengsler var varierende. Om en fange hadde tilgang til litt penger, kunne han kjøpe seg enkelte goder. Noen steder var det lov å gjøre forretninger i fengsel, og ha besøkende over flere timer. 

I praksis fungerte gjeldsfengsel som et pressmiddel for å tvinge en som skyldte penger og var dømt for dette, til å etterkomme dommen og gjøre opp for seg. Trusselen om gjeldsfengsel var i seg selv et sterkt pressmiddel på skyldneren og hans kausjonister. For en debitor som var dømt til å betale sin gjeld, kunne gjeldsfengsel også virke som straff.<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Gjeldsfengsel «Leksikon:Gjeldsfengsel»], ''Lokalhistoriewiki.no''</ref> I Norge ble gjeldsfengsel formelt avskaffet eller sterkt begrenset ved lov 3. juni 1874.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1687-04-15 «Kong Christian Den Femtis Norske Lov»], ''Lovdata''</ref> Selv om det offisielle gjeldsfengsel ble avskaffet i Norge, eksisterer det i en forståelse for at man er nødt til å sone i fengsel dersom man ikke har penger til å betale en bot. Derimot er samfunnsstraff et alternativ til bot eller fengsel.<ref>Gomnæs, Heidi; Erlingsen, Hilde (19.oktober 2013): [https://www.nrk.no/ostfold/--gjeldsfengselet-bor-avskaffes-1.11306771 Kan bli slutt på fengsel for ubetalte bøter], ''NRK''</ref><ref>Odland, Anne Myklebust (25. mars 2019): [https://fontene.no/nyheter/na-blir-det-slutt-pa-gjeldsfengsel-6.47.619457.5ebb40b89d Nå blir det slutt på gjeldsfengsel], ''Fontene''</ref>

Faren til den [[England|engelske]] forfatteren [[Charles Dickens]] satt i gjeldsfengsel, og Dickens både skildret og kjempet mot denne fengselsstraffen i sine tekster.<ref>Andrews, Arlene B. (October 2012): «Charles Dickens, Social Worker in His Time», ''Social Work'' '''57''' (4): 297–307. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23285830 23285830]. doi:[https://dx.doi.org/10.1093%2Fsw%2Fsws010 10.1093/sw/sws010].</ref> Den kjente engelske [[tyveri|tyven]] [[Jonathan Wild]] begynte sin karriere fra et slikt fengsel.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Wild,_Jonathan «Wild, Jonathan»]. ''Encyclopædia Britannica'', bind 28. 1911. Via ''Wikisource''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* * [https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/RxV578/gjeldsfengsel-for-de-fattige «Gjeldsfengsel for de fattige»], av Eirin Eikefjord 27. februar 2019 i ''Bergens Tidende''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Frihetsberøvelse]]
[[Kategori:Rettshistorie]]
[[Kategori:Namsmyndigheter]]