Redigerer Gjallarhorn

[[Fil:Processed_SAM_heimdallr.jpg|thumb|[[Heimdall]] med Gjallarhornet, fra et [[Island|islandsk]] manuskript fra 1700-tallet]]
'''Gjallarhorn''' er, ifølge [[Snorre Sturlason]]s eddadikt [[Gylfaginning]], hornet til guden [[Heimdall]] i [[Norrøn mytologi|den norrøne mytologien]]<ref>Snorre Sturlasson, ''Gylfaginning'' ([[Den yngre Edda]]), Det norske samlaget (1973), s 47</ref>.

Dette hornet kunne høres i både menneskenes verden og gudenes verden, og til og med i underverdenen, og brukes til å vekke gudene dersom det er fare på ferde, særlig dersom noen forsøker å komme seg over [[Bifrost]], broen mellom [[Åsgard]] og [[Midgard]], som Heimdall vokter. Dette hornet skal også markere starten på [[Ragnarok]], verdens undergang<ref>Snorre, s 87</ref>.

Navnet Gjallarhorn brukes også om det (drikke-)hornet som [[Mime]] drikker av fra [[Mimes brønn]] for å få visdom<ref>Snorre, s 34</ref>. Også [[Den eldre Edda|eddadiktet]] [[Grimnismål]] antas å referere til Heimdalls horn som et drikkehorn<ref>Grimnismål, vers 13</ref>. Den doble bruken av hornet - som blåseinstrument og som drikkehorn - har vært allment kjent også i den «menneskelige» verden fra tidlig jernalder<ref>[[Rudolf Simek]], ''Dictionary of northern mythology'', Stuttgart (1984), s 110-111</ref>. Hornet som varsling i strid er også kjent fra andre land, jf. den frankiske sagnhelten [[Roland]]s [[olifant (blåseinstrument)|olifant]] - et blåseinstrument laget av elfenben.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Gjallarhorn Store norske leksikon, Gjallarhorn]

== Litteratur ==
* Anders Bæksted, ''Nordiske guder og helte'', København (1984), s 142-145

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn mytologi]]